Hjelp meg

[Gjest Hilde]

Skal prøve å forklare situasjonen så godt det lar seg gjøre.

Jeg har tre barn, den eldste skal begynne på vgs nå, den midterste er 11 og den yngste er 2.5 år. Det eldste barnet har stort sett vokst opp hos besteforeldrene sine siden han begynte på skolen. Jeg har bodd noen timers kjøring fra her sammen med de to andre barna og det yngste barnets far.

For to år siden fant jeg ut at jeg måtte flytte tilbake igjen, i utgangspunktet til eldtste var ferdig med grunnskolen. Pappaen til min yngste ble med. Men han reiste fra oss etter et halvt år. Jeg ble alene med omsorgen for alle sammen. Det var tøft, men det gikk bedre og bedre. Han kom plutselig tilbake like før jul. Vi ble enige om å prøve igjen og ble enige om at vi skal flytte tilbake igjen dit i sommer. Det eldtste barnet blir igjen hos besteforeldrene igjen. Vi har avtalt å ta over et hus og alt er egentlig i orden-. Men..nå har jeg fått kalde føtter.. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

På det nye stedet har jeg fått jobb og barnehageplass osv, her har jeg sagt opp jobben og leiligheten. Men på et vis skal jeg da klare den biten uansett. men hvem prioriterer jeg? Pappaen til den yngste vil ikke, under noen omstendigheter komme hit.

[AnonymBruker]

Hva var årsaken til at pappaen dro?

[AnonymBruker]

Hva er årsaken til at du i utgangspunktet flyttet fra ditt eldste barn? Og nå gjør det igjen...? Hva tenker h*n om det?

[~white lady~]

Skal prøve å forklare situasjonen så godt det lar seg gjøre.

Jeg har tre barn, den eldste skal begynne på vgs nå, den midterste er 11 og den yngste er 2.5 år. Det eldste barnet har stort sett vokst opp hos besteforeldrene sine siden han begynte på skolen. Jeg har bodd noen timers kjøring fra her sammen med de to andre barna og det yngste barnets far.

For to år siden fant jeg ut at jeg måtte flytte tilbake igjen, i utgangspunktet til eldtste var ferdig med grunnskolen. Pappaen til min yngste ble med. Men han reiste fra oss etter et halvt år. Jeg ble alene med omsorgen for alle sammen. Det var tøft, men det gikk bedre og bedre. Han kom plutselig tilbake like før jul. Vi ble enige om å prøve igjen og ble enige om at vi skal flytte tilbake igjen dit i sommer. Det eldtste barnet blir igjen hos besteforeldrene igjen. Vi har avtalt å ta over et hus og alt er egentlig i orden-. Men..nå har jeg fått kalde føtter.. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

På det nye stedet har jeg fått jobb og barnehageplass osv, her har jeg sagt opp jobben og leiligheten. Men på et vis skal jeg da klare den biten uansett. men hvem prioriterer jeg? Pappaen til den yngste vil ikke, under noen omstendigheter komme hit.

Jeg stiller spørsmålstegn ved dette. Din avgjørelse bør vel egentlige veie tyngst siden du har et barn boende på dette stedet?

Hvis mannen din ikke under noen omstendighet vil flytte med deg til dette stedet kan man jo lure på hvor interessert han er i å få forholdet til å fungere?

[Gjest Hilde]

Grunnen til at jeg dro i første omgang var for å få meg en utdannelse. Da hadde han allerede begynt på barneskolen og ville fortsette der.

Pappaen dro fordi han ikke trivdes her oppe, pluss at vi ikke fikk forholdet til å fungere den gangen. Mye krangling om husarbeid økonomi osv.

tingen er at han nå må ta over denne gården og kommer da til med å slite med å klare å betale lånet alene.. Svigerfar er også fly forbannet på meg pga dette.

[Gjest Hilde]

Sønnen min har nok hatt det bedre her enn det han noen gang kunne fått hos meg. Jeg vet han har hatt det godt, så jeg kan ikke ha dårlig samvittighet for det heller, selv om jeg selvfølgelig på en måte angrer på avgjørelsen min..

[AnonymBruker]

Hvorfor tror du dere skal få forholdet til å fungere bedre denne gangen? Økonomi og husarbeid er ganske grunnleggende ting i et forhold, og klarer man ikke å bli enige der så sliter man litt ja.

Svigerfaren din er sint på deg? Fordi?

Du kan uansett ikke la andre bestemme hva du bør gjøre. Du høres litt ut som en som svever dit vinden blåser. Du må ta egne og voksne avgjørelser. Hva er best for deg og dine barn? Svigerfar og andre har ingenting med dette å gjøre.

[Gjest Hilde]

Han er sint fordi han har brukt mye tid og penger på isolere det huset vi skal ta over. Så jeg forstår jo at han er sint.

Ja, men hvem skal jeg prioritere? Den minste så hun får vokse opp med begge foreldrene eller så den eldste bo sammen med oss?

[AnonymBruker]

Han er sint fordi han har brukt mye tid og penger på isolere det huset vi skal ta over. Så jeg forstår jo at han er sint.

Ja, men hvem skal jeg prioritere? Den minste så hun får vokse opp med begge foreldrene eller så den eldste bo sammen med oss?

Har du TRO på dette forholdet? Ønsker du å være sammen med mannen? Tror du at du og mannen kan klare å skape en god tilværelse for barna? Jeg vet jo ikke svaret på noe av dette, men jeg tenker at dere allerede har et brudd bak dere som sikkert var opprivende for alle parter, både voksne og barn. Vil dere ta sjansen på å gå gjennom dette en gang til? I dine sko ville jeg i hvertfall vært 99,9% sikker på at forholdet ville fungert før jeg hadde begynt på samme runddans en gang til. Garantier finnes jo ikke, men man kan jo sannsynlighetsberegne litt.

Det virker litt som om du lar deg styre av de feile tingene. Og svigerfaren din får bare være så sint han vil. Om du og mannen vil gå fra hverandre så kan dere jo ikke ombestemme dere pga et hus. Enten får mannen ta over huset alene eller så får man selge huset. Prisen ved salg blir sikkert høyere pga jobben svigerfaren din har gjort, så det er jo ikke bortkadtet arbeid uansett.

[Gjest hilde]

Det jeg tenker mest på er barna, skal jeg dra fra den eldste igjen slik at den yngste får vokse opp med pappaen sin? Jeg får sjansen til å besøke ham en helg i mnd pluss ferier. Jeg jobber i skoleverket så jeg har en del ferier. Eller skal jeg bli her jeg er?

[AnonymBruker]

Det jeg tenker mest på er barna, skal jeg dra fra den eldste igjen slik at den yngste får vokse opp med pappaen sin? Jeg får sjansen til å besøke ham en helg i mnd pluss ferier. Jeg jobber i skoleverket så jeg har en del ferier. Eller skal jeg bli her jeg er?

Jeg vet ikke om jeg tolker deg feil, men slik jeg tolker det du skriver så har du et i beste fall ustabilt forhold til minstebarnets far. Hadde jeg vært i den situasjonen hadde jeg aldri flyttet sammen med ham igjen. Barna trenger ikke den berg- og dalbanen det er å være vitne til at foreldrene går inn og ut av forhold, flytter fram og tilbake. Det skaper usikkerhet. Gi barna ro. Jeg ville valgt å bli der eldstemann går på skole.

[Gjest Hilde]

Ja, du har muligens rett, jeg vet ikke.. Jeg vil så gjerne gjøre det som er riktig for barna. Om det er å flytte eller ikke, vet jeg ikke. Ingen flere som kan hjelpe meg å sette tingene i perspektiv?

[AnonymBruker]

Hei.

Føler med deg, vanskelig situasjon...

Skal ditt eldste barn gå på vgs der dere bor nå? Og er det dette h*n ønsker, å fortsette å bo der han alltid har bodd, eller er det mulig at h*n kan begynne på vgs der dere evt flytter?

Men dere har alle fire bodd sammen disse siste par årene?

Hva med den midterste ungen, hva ønsker h*n?

Hvor bor h*ns far?

Hvorfor "må" det yngste barnets far ta over gården?

Kan han ikke utsette dette, eller er det rett og slett noe han ønsker veldig sterkt?

Ønsker han dette mer enn han ønsker å ta hensyn til dere andre?

Hvis du ikke flytter til han, kommer han til å evt flytte til dere da, eller er dette "out of the question"?

[AnonymBruker]

Hei.

Hva ville du gjort hvis du sto helt fritt til å velge, dvs hvis du kun tok hensyn til deg og barna dine?

[AnonymBruker]

Hei.

Hva ønsker barna dine?

[AnonymBruker]

Hei, bare noen spm: Hvor bor faren til de to eldste, har de kontakt med han, og hvordan blir denne kontakten hvis dere flytter, bedre el verre?

[Gjest hilde]

Den eldste vil ikke være med. Pappaen til den midterste har ikke kontakt med dette barnet, så det spiller ingen rolle. Hva jeg hadde gjort var å kjøpe meg et hus der jeg bor nå, men det har jeg ikke penger til. Pappaen til yngste vil ikke flytte hit, han ønsker å ta over gården. Jeg og barna har bodd sammen alene, de siste ett og et halvt året.

[AnonymBruker]

Skjønner det med økonomien din, ift å kjøpe bolig alene, men er det noen muligheter for at det kunne latt seg ordne; startlån i kommunen, dine foreldre,mm.?

Skjønner også at han ønsker å ta over gården, og at han ønsker at dere skal komme dit. Da blir jo alt mye enklere for han, og han får oppfylt sine ønsker.

Men hva med dine og dine barns ønsker???

Synes det er mye mer som taler for at dere burde fått vært der dere bor nå, enn at dere skulle flytte.

Det synes jeg han burde tatt stort hensyn til.

På den ene siden står hans ønske om å ta over gården og være der han er, på den andre siden står faktisk en hel familie med barn.

Men hvis du viser deg villig til å flytte, er saken lett for han...

[Gjest Hilde]

Ja, startlån fra kommunen får jeg nok, inntil 300 000 i hvertfall. Eller jeg er jo arbeidsledig fra høsten, så gud vet..Da får man vel ikke huslån.

Eldstemann vil ikke flytte, han blir her uansett. Siste 1.5 årene har jeg og barna bodd alene. For 1.5 år siden dro pappaen til den yngste.

Den mellomste vil også bo her, men jeg tror også hun ville klart seg fint dit vi skal flytte, men vi har jo ikke noe nettverk der enda.

Jeg har også et ønske om at den yngste som nå er 2.5 år skal få vokse opp med begge foreldrene. Og ja, jeg er glad i pappaen.

[Sissan9]

Jeg ville aldri flyttet fra barnet mitt. Ikke for noen.

Får litt vondt i magen av 11-åringen din som har hatt mamma en liten stund, men nå blir valgt bort. Igjen.

At han har det fint hos besteforeldre er jo flott, men uansett har han en pappa som er uinteressert og en mamma som velger en kjæreste over ham.

Når det er sagt, ville ikke mine barn hatt noe reelt valg. Dersom jeg skulle flyttet, skulle de blitt med. Om de ikke ønsket å bytte skole, ville vi håndtert det underveis.

Det med svigerfar skal du ikke bry det om i allefall. Og på det du skriver virker det som om kjæresten din vil ha deg flyttende til seg fordi han ikke har råd til å ta over gården på egen hånd. Høres ikke så bra ut det der.