Barn med tette mellomrom

[myself30]

Hei. Jeg har planer om å få 2 barn med tette mellomrom.

Noen av dere som har erfaring med barn på 1 og 2 år - og blir gravide på nytt?

Økonomisk sett skulle jeg blitt gravid igjen innen 4mnd - så jeg får fortsette med samme permisjonspengene. Dette fordi jeg kanskje ikke har den samme faste jobben lenger ved denne permisjonsslutten. Jeg må jo jobbe minst 6 av de 10 siste månedene - så jeg tenker at 6 mnd av permisjonen er da ok, og så evt ta permisjon uten lønn i 4mnd.. da har jeg vel fortsatt krav på samme lønn som nå. Men om jeg venter et år til og ikke får ny jobb sliter jeg vel økonomisk?

Tar gjerne imot tips både på regler mht Nav og nr 2 - og høre hvordan hverdagene til dere som har små barn så tette er...

[AnonymBruker]

Høres ikke helt ut som du vil ha barn for de rette grunene?

[myself30]

Høres ikke helt ut som du vil ha barn for de rette grunene?

Det er dårlig gjort å si!

Jeg elsker min lille - og har lyst på flere barn uansett - men kom til å tenke på økonomien itillegg til det ønsket mitt bare! Er vel lov å tenke på det også når man planlegger å øke familien... Og lurer på om jeg skal slutte med prevensjonen enten når den lille er 4mnd feks eller om jeg skal vente til han er et halvt år feks...

[Gjest Ruccola]

Noen av oss begynner jo sent på barna, og jeg har hatt akkurat de samme tankene som TS selv

Betyr ikke at man får barn på feil grunnlag, betyr bare at man vil sikre seg selv best mulig økonomisk mens man holder på

Jeg har aldri hatt et ønske om å vere spebarnsmamma som 40-åring, og har lyst å "blir ferdig med" barna forholdsvis raskt.

Jeg er 31 og blir mamma for første gang om knappe to mnd.

Tenker at det er supert om vi får nr to innen 2 år, men vi strevde litt med å lage den første også, så vi må jo bare vente og se

TS: Jeg er dessverre ikke inne i dette regelverket så jeg kan ikke hjelpe deg der. Jeg har en jobb jeg liker og vil beholde, så har ikke satt meg inn i problemstillingen.

[AnonymBruker]

Hvor gammelt er barnet du har nå da?

Jeg vil anbefale deg å vente minst seks mnd. etter fødsel, spesielt om du ammer. For det første er det mange barn som nekter å spise mm etter mor er gravid, og for det andre er det ofte hormonelt betinget at man ønsker en til når man nettopp har fått en. Jeg var helt skråsikker på at jeg skulle ha en til så fort som mulig, men nå er barnet mitt seks mnd. og lysten på en til nå har forsvunnet fullstendig. Har snakket med både venninner og de i barselgruppen min om dette, og mange har samme erfaring.

[AnonymBruker]

for det andre er det ofte hormonelt betinget at man ønsker en til når man nettopp har fått en. Jeg var helt skråsikker på at jeg skulle ha en til så fort som mulig, men nå er barnet mitt seks mnd. og lysten på en til nå har forsvunnet fullstendig. Har snakket med både venninner og de i barselgruppen min om dette, og mange har samme erfaring.

Sånn har det vært etter begge mine. Har hatt kjempelyst på en til kort tid etter fødsel, men når de blir 6 mnd, og man begynner å bli litt seg selv igjen og sånn, så er ny graviditet litt fjernt igjen.

[myself30]

Hvor gammelt er barnet du har nå da?

Jeg vil anbefale deg å vente minst seks mnd. etter fødsel, spesielt om du ammer. For det første er det mange barn som nekter å spise mm etter mor er gravid, og for det andre er det ofte hormonelt betinget at man ønsker en til når man nettopp har fått en. Jeg var helt skråsikker på at jeg skulle ha en til så fort som mulig, men nå er barnet mitt seks mnd. og lysten på en til nå har forsvunnet fullstendig. Har snakket med både venninner og de i barselgruppen min om dette, og mange har samme erfaring.

Han er bare 7 uker ennå da. Så jeg skal ikke bli gravid NÅ, men tenkte på om evt om 4 måneder ca... Da blir han jo 6mnd. Dette er min første - så det er mulig at jeg om 4 mnd sier det samme som deg - det vet jeg ikke. Derfor takker jeg for tips er det tungt å ha 2 på under 2 år samtidig? Vet jo de krever en del begge to da liksom...

[Gjest Eurodice]

Jeg var 20 år da jeg fikk mitt første barn. Han er født den 21. oktober (året sier jeg ikke ), nr. 2 er født 16. oktober året etter, nr. 3 er født 9. oktober året etter der igjen. Det vil med andre ord si at den eldste ikke hadde fylt 2 år og den andre ikke 1 år da den tredje kom. Etter 2 år og 5 måneder fikk jeg nr. 4, og 3 år og 9 måneder deretter ble nummer 5 født. Etter det steriliserte jeg meg.

Man kan trygt si at det gikk i ett i mange år, ikke å anbefale akkurat

[ViljaH]

Uten praktisk erfaring så vil jeg si at perioden fra minste er født til 18 mnd er en veldig slitsom periode, hvor man kanskje angrer litt på hva man har begitt seg ut på. Og kanskje ikke husker alle ukene man har bak seg like klart.. Men etter 18 mnd og i årene etterpå, er man bare glad for at man fikk dem tett, og barna har stor glede av hverandre.

Da babyen var 15 mnd, kunne jeg overhodet ikke tenke meg å bli gravid igjen enda. Kroppen var fortsatt litt i ulage, jeg følte meg litt sliten og med lite tid til meg selv. Ved 18 mnd rundet vi en milepæl hvor det ble mye greiere å ha barn. Og da kunne jeg godt ha tenkt meg å vært 3 mnd gravid. Og jeg kunne godt tenkt meg å fått nytt barn nå i sommer. (jeg ville ikke bli gravid da gutten var 18 mnd fordi jeg orker ikke styret med dagmamma for et barn som er født i okt-nov..)

[SummerJoy]

Uten praktisk erfaring så vil jeg si at perioden fra minste er født til 18 mnd er en veldig slitsom periode, hvor man kanskje angrer litt på hva man har begitt seg ut på.

Jeg syns det er ti ganger mer slitsomt nå som ungen er 2 og midt i trassalderen, enn hva det var da hun var yngre.

Endret 14. juni 2011 av SummerJoy

[helenaa]

Jeg ble gravid igjen da den eldste var 16 mnd. Det var kjipt å være sengeliggende med en så liten... Så om du har vært i dårlig form i graviditeten nå, er det noe å tenke over.

Jeg tror det for vår del ville vært mye mer komplisert å ha barna tettere enn dette, fordi vi hadde en del problemer med den eldste rett før hun ble 2. Alt ble bedre når hun klarte å formidle hva hun ønsket. Hvor tidlig de begynner å snakke, og hvor viktig det er for humøret, vil vel variere fra barn til barn. Det var i alle fall ganske kjipt å være høygravid med et sånt misfornøyd barn. Heldigvis var perioden over når den nye babyen kom, og for oss har 2 år mellom vært helt perfekt. Det går supert i det daglige nå (dette kan selvsagt endre seg, men det har vært 5 gode måneder så langt).

Slik jeg ser det, ville det også vært fint å bli gravid når den største er 2 år. Men noen sier at det kan bli mer problemer med sjalusi når den største er rundt 3 år, og dessuten tror jeg barna får mer glede av hverandre når de er tettere i alder. For min del er jeg glad for at det ble som det ble med oss, men jeg vil egentlig ikke anbefale noen som har hatt svangerskapskvalme eller andre plager å bli gravid for tidlig.

[AnonymBruker]

Men det er vel ikke sikkert at kroppen din er klar for å bli gravid om 4 mnd. Det er jo fysiske årsaker også, for mange kan jo ikke bli gravide før flere måneder etter en fødsel. (i alle fall hvis man ammer, noe jeg ikke vet om TS gjør.)

[TheaH]

Jeg ble gravid med nr. 2 da førstemann var 7 mnd. Nr. 2 er nå bare 2 mnd så jeg har ikke allverden med erfaring med to tette, men jeg anbefaler iallefall å få barnehageplass/dagmamma til førstemann før du blir høygravid. Førstemann begynte hos dagmamma for bare en uke siden, og det har fram til det vært veeeldig slitsomt å være høygravid og ha en nyfødt hjemme samtidig som man har en vilter 1-åring. Det blir lite søvn siden man må opp når eldste våkner om morgenen. Det er litt tidlig å stå opp kl 7 når man har vært våken flere ganger i løpet av natten å ammet.

I tillegg har vi merket at førstemann har blitt veldig sutrete etter lillebror kom. Ho var tidligere verdens blideste, men nå som jeg har vært hjemme med begge to og lillebror har vært oppe i hendene mine stort sett hele dagen (amming, sover bare i hendene mine) kjeder storesøster seg og blir lei av at jeg ikke kan leke med henne. Det har vært sårt å se henne så lei seg som ho til tider har vært. Etter mye leting etter dagmamma klarte vi heldigvis å få tak i en dagmamma som kan ha henne frem til ho begynner i barnehage til høsten!

[Redlady]

Vi mistet noen ganger før vi fikk hjelp av medisiner til å beholde. Det var en tøff periode, hard start på et svangerskap med daglig sprøyte i 7 uker og jeg som har sprøyteskrekk.

Vi bestemte oss for at om vi ble gravid igjen fort og det kom til å gå bra, så skulle vi bare kjøre på. Og nå er vi passert 12 uker, har vært på UL og alt står bra til og vi har klart det helt på egenhånd. Det blir ca 13,5 måned mellom de.

For oss så fungerte ikke fullamming som prevansjon, (og ja, jeg ammet på natt også).

Det kommer til å bli en tøff periode med to små, men da blir vi ferdige med småbarnsperioden og barna får gode forutsetninger for å bli gode lekekamerater.

Og vi er heldige som har besteforeldre like i nærheten som mer enn gjerne hjelper til med pass

Til TS spørsmål om det økonomiske, så er jeg allerede begynt litt i jobb igjen. Jobber nesten 50 % og så deler jeg og pappaen på å ha 50 % permisjon. På den måten tjener vi opp retten til nye foreldrepenger til neste mann. Sannsynligvis måtte jeg ha vært hjemme lenger uansett, da vi ikke har rett på barnehageplass før august til neste år fordi småen er født i november. Mens nå kan vi kanskje løse det med at jeg likevel er hjemme og når permisjonen er ferdig med nr 2, så kan en søke om søskenprioritering å kanskje få plass rundt juletider når h*n er 1 år gammel.

[Concertina]

Jeg har 20 mnd mellom mine og føler at jeg rett og slett mista det andre leveåret til eldste. Jeg har ganske tunge svangerskap, fikk bekkenløsning med en gang og i tillegg så hadde jeg forhøyet blodtrykk slik at jeg tilbragte de siste 5-6 ukene på sofaen... Jeg hadde konstant dårlig samvittig for at jeg ikke kunne bære henne, løfte henne, være sammen med henne, være mamman hennes på samme måte som jeg hadde vært før jeg ble gravid igjen. Og de første månedene etter at lillebror kom gikk bort i amming og nattevåk og jeg hadde fremdeles bekkenløsning og kunne knapt gå. Heldigvis var/er jenta vår språklig sterk, hun forstod mye og kunne sette ord på endel ting, men likevel så ser jeg at det hadde vært enklere om det var nå (hun er 2,5 år) jeg ble gravid. Joda, hun trasser og er "vanskelig", men hun er større, klarer mer selv og er langt mer selvgående enn en 1-åring.

Hvis man har hatt ett enkelt svangerskap så har man likevel ingen garanti for at svangerskap nummer to er like enkelt, spesielt ikke dersom man velger å få de tett, kroppen trenger faktisk etpar år på å komme seg til hektene igjen.

Så jeg synes (fremdeles, vår nummer to var ikke planlagt) at det å planlegge mindre enn 2 år (og hvertfall mindre enn 1,5 år) mellom ungene er galskap. (misforstå meg rett, jeg elsker begge ungene mine og er selvsagt glad de begge er her, men hadde jeg fått velge så hadde vi ventet).

[Chiquita]

Barn født tett er selvfølgelig slitsomt i perioder, men jeg tror den intensive perioden er ganske kort.

Vi har 2,5 år mellom nr 1 og nr 3 og vi angrer absolutt ikke!

Såvist var spedbarnstiden tøff, men nå når minste er 4 år er alt glemt, for å si det slik...

Vi har hatt 3 bleiebarn samtidig, og jeg skjønner ikke helt at det skal være så slitsomt. (Det er et argument for mange om å slippe to bleiebarn)

Selv om jeg under svangerskapene var sterkt plagget med bekkenløsning og måtte kjøre 20 mil t/r 2-3 ganger i uka for å få behandling, så ville jeg ikke gjort det anderledes om jeg skulle gjort det på nytt igjen...

Tilbake til manges 'bleieargument' så har vi bare hatt under 6 år med bleieskift. - selv om ingen sv dem sluttet spesielt tidlig. ;-)

Barna er på tilnærmet likt stadie i livet, og det gjør det enklere ifht fritidsaktiviteter og ferieønsker, f.eks...

Små barn med små søsken lærer også en del sosiale koder tidligere enn de som er enebarn frem til 3+ alder, f.eks å dele, vente på tur osv...

-bare for å få frem noen av de mange positive sidene-