Gå til innhold

Når andre tror de vet hva som er "best" for din hund.


Gjest Sevastra

Anbefalte innlegg

Gjest Sevastra

For en god stund siden ble jeg sammen med en gutt. Han hadde en stor hund fra før av og vi flyttet sammen. Nå har vi fått en liten hund sammen. Så vi har en stor og en liten.

Noe jeg har lagt merke til og irritert meg grenseløst over er at andre folk tror at de vet best hvordan jeg og han skal dressere og oppdra våre hunder. Når vi skal gå tur, hvordan vi skal gå tur og hvordan vi skal straffe og belønne.

Naboen vår kom faktisk bort til oss og fortalte at vi måtte være forsiktig slik at den store hunden ikke skadet den lille. Herregud, vi er da klar over dette selv.

Til hundeeiere,

Får dere høre slike ting ofte, eller er det bare fordi vi er unge at folk prøver å belære oss hele tiden?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Spinell

Jeg er ikke ung, men har erfart litt belæring fra andre. Jevnt over synes jeg de mest belærende er de som har hunder selv. Da er det sikkert ikke vondt ment, men mer et ønske om å dele erfaringer, så jeg ser ikke bort fra at jeg kan oppleves på samme måte, jeg også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest uAnonymBruker

Jeg får tips og forslag over alt jeg, de jeg syns høres fornuftige ut takker jeg for og de som er høl i hue glemmer jeg. Noen har en ekkel måte å komme med tipsene sine på, men de mener det sjeldent vondt og tipset kan jo være godt alltikevel:)

Endret av uAnonymBruker
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel med hunder som med barn, man kommer lett i forsvarsposisjon når andre kommer med synsinger og råd man ikke har bedt om, det føles ofte ikke bra, selv om rådene kanskje er både gode og velmenende. Selv blir jeg i allefall lett irritert når jeg får svar på problemstillinger jeg ikke ante jeg selv hadde...

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er det vel gjerne når folk har dyr selv, og mener de har funnet veien og lyset. Opplevd det mye med hest. Utstyret jeg bruker er feil, det at jeg har sko på henne er feil, at hun står alene er feil (når de så får forklart at hun hater og banker dritten ut av alle hester hun har møtt virker det som de ikke tror meg), at jeg ikke er interessert i å starte konkurranser er feil...

Ja, selv hvordan jeg renser ut av høvene er visst feil. Uten at jeg helt skjønner hvordan det er mulig. Jeg har eid hesten min i 14 år, og har en liten følelse av at jeg har lært meg til hva som er best for henne bedre enn hva noen som ikke kjenner henne har.

Man må nesten bare sile informasjonen og ikke høre etter. Selvsagt kan noen komme med vettuge råd, men når de er bastante og skal lære dere noe dere vet fra før, eller direkte sier at deres metode er sååå mye bedre, uten å ha noen egentlig grunn, pleier jeg å enten forklare hvorfor jeg gjør som jeg gjør eller bare nikke og smile og deretter ignorere forslagene.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Spinell

at hun står alene er feil (når de så får forklart at hun hater og banker dritten ut av alle hester hun har møtt virker det som de ikke tror meg),

Liten avsporing, men akkurat dette kan jeg forstå at du har fått tilbakemelding på en del ganger. De fleste av oss har sikkert "lært" at hester er svært sosiale og blir stresset hvis de er alene uten andre dyr rundt seg. Men de som kommenterer slikt tenker helt sikkert ikke på at det er individuelle forskjeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

man vil alltids treffe på andre mennesker som vet bedre/tror en vet best i forhold til en selv, og tips og triks kan være veldig nyttig det, men det kommer litt ann på hvordan det sies.

husker veldig godt når naboen våres der vi bodde før skulle belære meg om valpeoppdragelse.

hunden min slet en del med seperasjonsangs i begynnelsen når jeg dro fra henne, og holdt på slik en stund. det er jo helt normalt for en valp, og de må gjennom den perioden. gikk gjennom prosessen slik jeg mener det er best, først noen minutter hvor jeg gikk på utsiden, så etterhvert på butikken 5 min nedi gata når hun godtok at jeg var på utsiden uten å hyle osv.

en dag når jeg skulle på butikken, og når jeg hjem igjen, bar det ut på tur. da møtte jeg naboen på veien, og fikk nærmest en beskyldning om å være dyreplager fordi hun hadde begynt å ule mens jeg var vekk. :( prøvde å forklare henne litt ang valper og seperasjonsangs, men det ville hun ikke høre noe av. hun hadde selv to katter, så hun visste meget godt hvordan det var med dyr (for det første kan jo ikke katter og hunder sammenlignes her, for det andre har jeg kun levd bokstavelig talt to uker i hele mitt liv uten hund, så er jo ikke helt fjern selv).

uansett, jeg prøvde så godt jeg kunne å forklare, men til ingen nytte. så jeg gikk bare vidre på turen min.

dagen etterpå, når vi skulle ut på kveldstur, møtte jeg på henne igjen. fikk atter en gang høre hvor synd det var på hunden min, som hadde ula i hele dag mens jeg var på skolen... for at jeg gikk på allmen visste hun, siden vi hadde småsnakket om det tidligere.. det hun derimot ikke visste, var hvilken skole jeg gikk på.. nemlig sonans privatgymnas, som kan taes via nett!

så jeg sa det som det var, at jeg syntes det var meeeget rart at hun hadde hørt min hund sitte å ule i hele dag mens jeg var på skolen, i og med skolen min er en skjerm i stua, for det har ikke jeg hørt... skal si hun ble rød i ansiktet, og stille, bare en kjapp forklaring at da var det sikkert en annen hund hun hørte :P ikke fått en eneste klage siden. :P

så mange av disse tipsene/irettesettelsene du opplever fra andre som vet bedre enn deg, skal du bare ta med en klype salt. ;) mye er nok velment, men i dette tilfellet, virket det bare som om det var for å skape litt drama. du må bare huske på at det er du som kjenner hunden din best, og de gode tipsene kan du ta med deg videre, de andre hiver du på sjøen! :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sevastra

Når jeg fikk den lille hunden var det mange som mente at jeg skulle ta hardt i han når han gjorde noe galt. En slektning av meg løftet han til og meg opp og ristet han da han lekebet i henne. Vi brukte heller en sprayflaske med vann og sprayet han når han gjorde noe galt. Funka som bare det.

Tror folk glemmer at dyr er individer også, og selv om de har oppdratt en hund tidligere så trenger ikke deres råd fungere når det gjelder en annen rase. Blir så irritert av folk som hele tiden skal belære... meh.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner hva du prøver å si. Likevel er en hund en hund, akkurat som en katt er en katt. Ja, de har for oss som lever med dem en personlighet. Likevel er de ikke som barn og voksne. De har ikke rasjonell tankegang, det går på instinkter etc.

Selv om det er din hund, så betyr jo heller ikke det at du vet hva som er absolutt best for den. Det vet ingen, vi kan bare bruke det vi har lært til å prøve å guide oss på riktig vei.

Om noen foreslår noe kan du jo bare si ; nei, det gjør jeg ikke osv. Og så d? Ikke ta det så ille opp. Mesteparten av tiden er det sikkert bare for å komme med råd, men nordmenn har jo så vanskelig for å ta imot slikt og ser alt som kritikk.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest SelvesteTerese

Jeg treffer ofte hundefolk som har sine formeninger om hvordan jeg skal oppdra min hund. Men synes det er en klar forskjell på å kritisere og komme med råd og anbefalinger. De fleste jeg har truffet har vært svært hjelsomme og greie, men det er alltid noen som skal være ekle, de velger jeg å bare glemme:)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, historien om dama som ikke visste at skolen din faktisk var en dataskjerm var morsom! Hørtes ut som hun bare var ute etter å ta deg for noe, uten å faktisk ha noe som helst grunnlag for det.

Til den lille hesteavsporingen min og Spinell: Ja, jeg skjønner godt at folk syns det er rart hun står alene, men det pleier å komme ganske mange argumenter, og nærmest beskyldninger om dyreplageri før jeg forklarer i detalj hvordan hun oppfører seg sammen med andre hester og hvordan hun er alene.

Når jeg i tillegg forteller at vi har prøvd å gi henne stallkamerater med flere forskjellige hester, og at det kun har ført til biting, jaging, stressmage og en veldig frustert hest, mens hun nå er rolig, blid og avslappa blir de litt som hun dama nevnt over her...mumler og skjønner at det faktisk finnes forskjeller.

Så det er litt mer måten folk reagerer på enn det at de gjør det, egentlig. Det er lov å synes noe er rart, men å være veldig bestemt på at man selv har rett er ikke nødvendigvis bra det heller, i alle fall ikke uten å ha sett på mulighetene for at man kanskje tar feil! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får høre jævla ofte at jeg må være strengere og korrigere mer på den svære schæferen jeg har. Greit nok at han er stor, men hallo? Schæfere er utrolig usikre hundevalper, og om man skal drive å korrigere, kjefte og smelle hele tiden så oppfører de seg kun bra fordi dem er redde. Og til slutt så vil det smelle, VOLDSOMT. Ja, trening uten korrigering tar lengre tid, men jeg vil heller ha en selvsikker bikkje som trives godt i stedet for en tikkende bombe altså.

Blir så irritert når folk ber meg om å ta bikkja hardt fordi han bjeffet litt på en fugl mens han lekte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med de som har gamle sure tisper, som sikler etter å filleriste valper.

Og eierene sier " Det er sunt at valpen får juling av min (krakilske) tispe! Sånn er hundeverden..." ????

Jeg hatet det når disse idiotene kom.

Jeg spurte faktisk hun ene om det var greit at jeg tok med 4-åringen hennes etter barnehagen og banket han litt, siden han sikkert var frekk og ufordragelig til tider. Da ble hun sur gitt...

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

jeg har faktisk frabedt en venninne å kjøpe en hund, det fordi jeg kjenner henne godt. Hun har ofte såkallt "bruk og kast" mentalitet, som da hun for eksempel avlivde kattungen hun hadde skaffet etter en uke ca fordi den var så vill.

Og i tillegg skulle begynne skole og har en sønn alene og det var mest fordi hun falt for den da hun besøkte de med valpene, og ikke godt gjennomtenkt men mest på spontan.

Og siden jeg har hund selv og tar hundehold seriøst selv så prøvde jeg å forklare alt som innebærer å ha en valp og at det ikke er så lett.

Jeg tror hun tok det litt som kritikk og ble litt fornærmet, men jeg er redd for at det ville endt med at hun hadde plassert valpen bort etter noen uker/måneder fordi det ble for tøft.

Jeg synes det var ekkelt og skulle si det, men det var for hunden sin del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nordmenn har jo så vanskelig for å ta imot slikt og ser alt som kritikk.

Nordmenn har også for vane å komme med "gode råd" når ingen ber om dem. Jeg tar gjerne imot råd hvis jeg har et problem, og har bedt om hjelp. Har jeg null problemer blir jeg mest provosert av at folk går ut fra at jeg trenger hjelp. Uansett hvor "snill" de prøveer å være. Det er et hint av hersketeknikk involvert i denne rådgivningen. Ble kanskje litt kvasst dette, men jeg er og rimelig lei av å få "gode råd" på problemer jeg ikke har ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lottiplott

Har vært borti det selv ja! Mamma fortalte om en gang hun var ute og luftet hunden. Nå skal det sies at den er fra omplassering, og ikka hadde fått all den oppfølging og sosialisering som den trengte i det forrige hjemmet, men at hun var blitt MYE bedre etter ett års tid hos oss. (Jeg bodde hjemme da vi adopterte henne).

Anyways, mamma og hunden var på tur. Hunden så en annen hund på andre siden av veien, og dro litt i båndet av iver for å hilse på. Mamma korrigerte ved å nappe lett i båndet, og da gikk hun pent igjen. Men så kom jammen hun som gikk med den andre hunden rett bort, nappet båndet ut av hendene på mamma og sa: Nå skal jeg vise deg hvordan du skal få hunden din til å høre! Sånn skikkelig strengt.

Needless to say - omplasseringshunder er ofte sky og redde, og det er vår også (det tok laaang tid å få henne til å stole på oss i den nærmeste familien). Da hun damen dro og styret og kjeftet på hunden, sa mamma klart i fra at dette er min hund, og hun er veldig redd av seg, så det kommer ikke til å funke med kjeft. Dama kikka bare frekt på mamma, og gikk litt unna for å fortsette "korrigeringen". Hunden begynte å klynke og dra seg mot mamma, mens mamma prøvde å få tak i båndet. Det endte med at hun omtrent måtte true med å få hunden tilbake.

Den stakkars hunden var helt skjelven i mange timer etterpå. Noen mennesker skulle ikke hatt lov til å ha hund. Det er greit at hennes hund responderer på slik korrigering, men når du ser noen gå forbi med en hund som ivrer etter å hilse på, er det da virkelig ikke normalt å strene bort og røske båndet ut av hendene på vedkommende.

Makan.

EDT: Skriveleif.

Endret av Lottiplott
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...