Gå til innhold

Ikke verdsatt av mine venner..


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Gjest Tirkes

For meg var internet redningen. Siste året på VGS var plagsomt da mine beste venner (gode venner) gikk yrkesfag og rømte til større byer for å gå lærling og jeg var "alene" med greie venner, mange av typen du beskriver gjennom siste året og russetiden. Jeg er utadvent, ikke usikker, men litt konfliktsky og jeg er ikke typen til å rope ut "HEY! Gi meg noe cred også da, jeg er her jeg også!" dersom jeg blir oversett. Men det er vondt i lengden. Så tro meg, forstår den pinen.

Men jo, lugubre chatrooms og nettsamfunn ble redningen min. Nettet er så fint. Selv om det er stappfullt av ondskapsfulle mennesker (Anonymitet lenge leve, der dukker mobbementaliteten opp - ikke alltid men ofte) og stappfullt av fordommer, så oppleves det litt mer fordomsfritt, fordi man ikke plages av noe annet enn det bilde man selv gir av seg selv.

Vet du hva du skal studere videre og hvor? Du trenger ikke svare annet enn ja eller nei:P Tenkte at du kanskje hadde hatt morro av samme som jeg.. Jeg visste jeg skulle gå 3 år på Blindern, og kommer fra langt fra Oslo, jeg "søkte" etter venner i området året før, og hadde tre bekjente som jeg festet litt med det første halvåret. Det sa ikke HELT klikk desverre, men jeg fikk masse masse tips om nye byen min, indirekte hjalp meg til første leiligheten min, og jeg fikk noen bekjentskaper og bittelitt nettverk. Kanskje det kan være et mål med det kommende året? :-)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

For meg var internet redningen. Siste året på VGS var plagsomt da mine beste venner (gode venner) gikk yrkesfag og rømte til større byer for å gå lærling og jeg var "alene" med greie venner, mange av typen du beskriver gjennom siste året og russetiden. Jeg er utadvent, ikke usikker, men litt konfliktsky og jeg er ikke typen til å rope ut "HEY! Gi meg noe cred også da, jeg er her jeg også!" dersom jeg blir oversett. Men det er vondt i lengden. Så tro meg, forstår den pinen.

Ja og hvordan kan man kreve det om man ville ha krevet det er også vanskelig. Ja det er ikke enkelt, blir godt å få seg nye venner! Fælt som det høres ut egentlig, virker som om de andre vennskapene blir lagt til side. Nei det kommer nok ikke til å skje :)

Men jo, lugubre chatrooms og nettsamfunn ble redningen min. Nettet er så fint. Selv om det er stappfullt av ondskapsfulle mennesker (Anonymitet lenge leve, der dukker mobbementaliteten opp - ikke alltid men ofte) og stappfullt av fordommer, så oppleves det litt mer fordomsfritt, fordi man ikke plages av noe annet enn det bilde man selv gir av seg selv.

Det er veldig sant, jeg føler meg ikke så ensom lenger siden jeg kom til KG, føler at jeg har fått meg nettvenner, det er jo kjempe koselig! :klemmer: Ja jeg har lært at jeg kan diskutere, men om det utvikler seg til syrlige kommentarer og drittslenging så går jeg videre. Det blir for barnslig å sitte og krangle med hverandre.

Vet du hva du skal studere videre og hvor? Du trenger ikke svare annet enn ja eller nei:P Tenkte at du kanskje hadde hatt morro av samme som jeg.. Jeg visste jeg skulle gå 3 år på Blindern, og kommer fra langt fra Oslo, jeg "søkte" etter venner i området året før, og hadde tre bekjente som jeg festet litt med det første halvåret. Det sa ikke HELT klikk desverre, men jeg fikk masse masse tips om nye byen min, indirekte hjalp meg til første leiligheten min, og jeg fikk noen bekjentskaper og bittelitt nettverk. Kanskje det kan være et mål med det kommende året? :-)

Jeg er ikke fest typen, det er en av grunnene til at jeg synes det er vanskelig å bli kjent med nye ansikter også. :sjenert:

Min drøm er å bli psykolog, vet ikke hvor jeg kommer til å studere, men drar der jeg kommer inn. Er så uskker på om jeg kan klare det, føler at universitet er kjempe vanskelig, gruer meg huff.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tirkes

:klemmer:

Universitetet finnes ikke skummelt.

Det VGS er stappfull av mennesker i alle variasjoner og store deler av den populære gjengen er mennesker som gir F i skole, skulker mest mulig uten å stryke i faget osv osv - så er de fleste på uni motiverte og flinke til å hjelpe hverandre.

Det er også fadderuker på de større universitetene, der andreårsstudenter - eller tredjeår - går sammen med en gjeng nye for å vise frem studentkafeer, bibliotek, lære bort triks og tips.. Der er kollokviegrupper (studiegrupper) og mange andre ting å delta på enn fester.

Husk at når du kommer til et nytt studiested for å starte ett nytt år så er der MANGE i samme båt som deg, som kjenner ingen, som er litt "lost" - så dere er flere i samme båt.

Tror du klarer deg fint jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...