Om drømmen, og veien dit

[Go'jenten]

Jeg er veldig glad i å skrive og uttrykke meg, samtidig som jeg alltid har hatt et behov for å få utløpt for følelser og frustrasjon. Som min kjære sambo ofte sier: det finnes ingen mellomting med meg. Jeg er enten hundre prosent engasjert, eller ufattelig uinteressert. Går jeg inn for noe, så klarer jeg det, men hvis jeg tviler litt kan jeg bare glemme det. Jeg kan være veldig lykkelig, men også forferdelig trist. Mellomtingen finnes rett og slett ikke, noe som kan være slitsomt både for meg og de rundt meg. En dagbok kan også være med på å ta vekk alle tankene som surrer rundt i hodet mitt hver dag. Og når den er her på kvinneguiden får jeg gjerne tanker og meninger og innspill. Så slipper min kjære og lytte til alt! For jeg har en tendens til å være ørlite granne mer dramatisk enn jeg burde.

Jeg er en 22 år gammel jente, med fast jobb som sosionom. Jeg bor sammen med min samboer på vestlandet. Jeg holder på å ta sertifikatet. Har tatt traffikalt grunnkurs, mørkekjøringsdemonstrasjon, og teorien. Øvekjører både privat og med kjørelærer. Har kjørt to dobbeltimer med kjørelærer. Personlig mål er å få lappen innen utgangen av september, ser av en eller annen grunn for meg 1 september. Om det er oppnåelig vet jeg ikke.

Jeg og samboer har vært sammen i halvannet år, samboere i ett. Vi har nylig bestemt oss for at vi vil ha et barn. Droppet pillen 8 mai og fikk mensen tilbake i går. Jeg er meg selv lik, og synes allerede det har gått lang tid før det klaffer Ivrig, kan man si.

Ellers drømmer jeg om å eie et hus ved sjøen, ha min egen bil og en skokk med unger. Jeg vil videreutdanne meg innen psykisk helse, jeg vil reise masse, jeg vil jeg vil og jeg skal få det til

Tanken om å skrive dagbok ble til igår, da jeg ble litt trist og lei. Alle rundt meg er enten gravid, skal gifte seg eller pusser opp det nye huset sitt. Jeg er yngstemann i flokken, og har som alltid dårlig tid

[Go'jenten]

Nettopp kommet hjem fra middag med jobben Koselig kveld, med veldig god mat. Sliten nå, har lyst å sove.. Men gubben har gått på byen, selv om han skal på jobb i morgen tidlig Og det skjønner jeg jo forsåvidt at han har lyst til, ferdig med eksamen og har ferie. Men samtidig blir jeg stresset fordi han har en tendens til å glemme tid og sted, så jeg har ikke store forhåpninger om at han rekker siste buss hjem. Hvilket vil si masse utgifter i taxi og et stk sliten mannfolk i morgen tidlig.. Ikke synes jeg han burde gå på jobb sånn heller.. Frøken snusfornuftig kanskje, men dog..

Jo, også har mensen vært kjemperar nå.. Pittelite, og nå er det borte :S På to dager? Aldri vært sånn før, skjønner ingenting. Kjenner at jeg håper på at det kan ha vært en festeblødning, men har jo ingen symptomer på det så..

Endret 8. juni 2011 av Go'jenten

[Go'jenten]

Go'gutten kom hjem som bestilt, men han var nok litt kvalm på morgenen ja. Men gikk på jobb og det gikk visst bra, så

Igår var jeg å øvekjørte med mamma, og det gikk kjempebra egentlig. Eneste er at jeg tuller litt i rundkjøringene, må begynne å planlegge bedre ( og ikke bli så redd for de store,stygge bussene ) Hehe. Etterpå var vi innom et vennepar med blomst, da mannen i huset hadde gått ned på et kne Så koselig å gjøre noe ekstra for de Og ringen var utrolig fin! Må si at jeg gleder meg til det er min tur. Hun har jo i tillegg en baby i magen, så kjenner misunnelsen pittelitt. Men hun fortjener det

[Go'jenten]

Huff, jeg er virkelig en trassig treåring for tiden.. Er så sliten, mye vondt i hodet og veldig svimmel. Har en stressende periode på jobben, da en kollega er sykemeldt og jeg må ta over mye av hennes jobb. I tillegg har vi en relativt ny avdelingsleder som jeg rett og slett er litt hissig på, noe jeg ALDRI har blitt på andre. Vi er nok ikke match made in heaven, men likner ikke meg å bli synlig irritert på en kollega/sjef. Kjører i tillegg mye bil for tiden, og det tar mye av konsentrasjonen min..Gleder meg til å ta sertifikatet altså! Blir så sliten av å konsentrere meg så fælt på ettermiddagene :gjeiper: Og idag da jeg kom hjem fikk Go'gutten høre det, helt til jeg så at han ble skikkelig trist og jeg innser hvor utrolig idiotisk jeg er.. Stakkars mannen min Men, jeg ba oppriktig om unnskyldning, lovde å vaske huset til han kom hjem fra jobb i morgen og kjøpte den nye Jo Nesbø boken som "ferdig-med-eksamens"gave.. Håper han tilgir meg..

[Gjest Tirkes]

Synes dette er litt artig å lese. Jeg er yngstemann i søskenflokken selv, og har det litt som deg. Men jeg har kommet to miniskritt lengre på veien enn deg. :-)

Han tilgir deg nok, humørsyke er vi alle i blant!

[Go'jenten]

Hei, og velkommen til deg! Mulig jeg skrev det litt rart, men mente altså minstemann i venneflokken, ikke søskenflokken! Hihi, jeg er nest eldst i søskenflokken på fire Men begynte et år for tidlig på skolen, og har derfor mange eldre venner, som naturlig nok har kommet lenger enn meg i forhold til visse ting!