Tenker du på smitte?

[pantora]

Jeg er veldig redd for bakterier, og for å bli smittet av omgangssyke.. Kunne feks aldri tenke meg å kline med noen når jeg er ute på byen, men har jo gjort det noen ganger, og de få gangene jeg har gjort det så har jeg dagen/e etter gått rundt med angst for å være smittet med noe, og stresset over det til det er gått 48 timer (som vel er den vanligste inkubasjonstiden). Personen trenger jo ikke være syk den kvelden, men kan ha smitten i seg..

Samme gjelder å dele glass/flaske, det gjør jeg rett og slett ikke!

Lurer på hva "normale" folk tenker om det, eller om det er noe man tenker på i det hele tatt?

(trenger ikke høre at "det er jo ikke noe farlig å spy, det går jo over" osv, det hjelper ikke på angsten, og ja, jeg går til psykolog )

[Benedicte22]

Jeg er ganske likegyldig til bakterier og smittsomme småsykdommer som omgangssyke og forkjølelse.

Skjønner ikke hvorfor enkelte er så hysteriske rundt dette.

[Gjest Fable]

Joda, tenker på slikt jeg også.

Som sex uten kondom er uaktuelt. Kysse fremmede er også uaktuelt, ikke risikerer man bare å bli forkjøla, men man kan også få munnherpes. (som så fint heter forkjølelses sår, men vi vet alle hva det egentlig er =D)

Drikker ikke av andres glass, spiser ikke andres mat.

Eneste jeg bryter disse reglene med er mannen, så heeeelt nazi på det er jeg ikke. Men litt.

Men om det skulle skje, så går jeg ikke rundt i to dager og har noia for det.

[AnonymBruker]

Jeg er ganske likegyldig til bakterier og smittsomme småsykdommer som omgangssyke og forkjølelse.

Skjønner ikke hvorfor enkelte er så hysteriske rundt dette.

Ååh, det er jo ikke snakk om å være "hystersk", men omå ha en faktisk angst for det! Sliter du kanskje også med å skjønne hvorfor enkelte folk er så "hysterisk" for å fly, eller "hysterisk" for høyder, eller "hysterisk" for slanger??

[AnonymBruker]

Kline er jeg ikke redd for. Har gjerne hatt noen runder med omgangsyke med kjæreste fordi man har klina. Men pytt-pytt. De man omgåes med i det daglige, er jeg ikke redd for.

Jeg er mer skeptisk til å skulle ta på ting andre skitne mennesker tar på. Etter å ha sett en mann klø seg i rumpa (ikke helt i vater den fyren der) og så ta tak i et dørhåndtak, så får jeg ikke så veldig lyst til å ta på dørhåndtaker, rekkverk ol. Der er det mye skit... og det er skit fra fremmede.

[AnonymBruker]

Det er ikke akkurat noe jeg går rundt og tenker på, så jeg har ikke store problemer med å dele glass/flask og lignende med folk jeg kjenner. Men jeg tar aldri på kranen på offentlige toalett etter at jeg har vasket hendene, og ikke på dørhåndtaket når jeg går ut heller. Da det gikk omgangssyke på barnehagen hvor jeg jobbet før jul var jeg veldig nøye med å både sprite og vaske hendene mine godt og ofte.

[Benedicte22]

Ååh, det er jo ikke snakk om å være "hystersk", men omå ha en faktisk angst for det! Sliter du kanskje også med å skjønne hvorfor enkelte folk er så "hysterisk" for å fly, eller "hysterisk" for høyder, eller "hysterisk" for slanger??

Jeg er selv redd for å fly, så ja. Men det betyr ikke at jeg lar være å gjøre det selvom. Flyr 12 ganger i året tross flyskrekken.

Skal man holde seg unna alt man er redd for? For et spennende liv det hadde vært gitt.

[AnonymBruker]

Jeg tenker på det i den form at jeg unngår å ta på ting som "alle" tar på, og går gjerne en ektra sving og holder pusten forbi noen som hoster og nyser. Men det er vel egentlig alt.

[pantora]

Jeg er selv redd for å fly, så ja. Men det betyr ikke at jeg lar være å gjøre det selvom. Flyr 12 ganger i året tross flyskrekken.

Skal man holde seg unna alt man er redd for? For et spennende liv det hadde vært gitt.

Det er stor forskjell på å være "redd for" noe, og å ha en reel angst.

[Gjest Raindrops]

Jeg tenker ikke på det sånn til daglig, men generelt så passer jeg jo på på offentlige toaletter, og jeg drikker ikke av fremmede folks flasker eller slike ting. Det er ikke fordi jeg tenker at jeg blir syk av å ikke gjøre det, men fordi det rett og slett er litt ekkelt å foreksempel ikke vaske hendene etter at man har vært ute i det offentlige rom, før man lager mat hjemme.

[Gjest Lebewesen93]

Jeg er redd bakterier, på en måte. Jeg lar ingen drikke av flasken / glasset mitt, jeg må alltid forsikre meg om at folk er rene på hendene om de kan komme nært det jeg skal spise, skal noen ha godt av meg skal de ta opp EN og En ting ikke komme nær det andre. Men jeg er ikke redd for å bli syk, for jeg ALDRI syk. Og de helt få gangene jeg er syk sover jeg det av meg på en dag. Men jeg vil bare ikke ha "møkk" på det jeg spiser. Men har ikke noen problem med det sånn egentlig. Men kan forstå at andre har det så klart, sikkert ikke gøy !

[Havtorn]

Stoler på immunforsvaret mitt og har fått igjen for tilliten så langt. Aldri vært noen forbruker av antibac, vasker kun hender etter dobesøk, før middag samt når jeg blir skitten.. smasker på gubben uavhengig av om han er dårlig eller ikke og har ingen problemer med det. Forrige gang jeg var syk var vel på barneskolen en gang - er 20 år nå.

[Kristina]

Jeg er ikke spesielt redd for bakterier og smuss i det offentlig rom, spesielt ikke forkjølelse og denslags, men jeg skal innrømme at jeg får litt panikk av tanken på omgangssyke! Jeg hater å kaste opp og når jeg hører at det går omgangssyke på kontoret eller i byen generelt blir jeg alltid ganske stressa. Da vasker jeg hendene oftere, for eksempel, og prøver å ikke komme altfor nærme folk. Ellers er jeg mer avslappet, jeg vasker hendene når jeg kommer hjem, når jeg skal spise osv. men kan godt spise noe på farten uten å vaske hendene først.

Endret 5. juni 2011 av Aranciata

[AnonymBruker]

Som sykepleier så er jeg redd for å "ta med jobben hjem" når det går omgangssyke. Det er den eneste sykdommen jeg virkelig jobber hardt for for å unngå. Og da er håndhygiene alfa og omega.

Ellers så er jeg ikke redd for å bli syk, men prøver jo selvfølgelig å unngå det.

[Brunhilde]

Jeg er selv redd for å fly, så ja. Men det betyr ikke at jeg lar være å gjøre det selvom. Flyr 12 ganger i året tross flyskrekken.

Skal man holde seg unna alt man er redd for? For et spennende liv det hadde vært gitt.

Da er du ikke redd for å fly, tror jeg. Kanskje du ikke liker å fly, men at du har angst for det og gjør det 12 ganger i året? Nei, det tror jeg ikke mye på. Det er sånn typisk "guuuud, jeg er såååååå redd, altså"-utsagn som ikke henger på greip!

Det er stor forskjell på å være "redd for" noe, og å ha en reel angst.

Det har du helt rett i, derfor er det viktig å ikke misbruke angstbegrepet!

For å svar på spørsmålet ditt, så nei, jeg er ikke veldig redd for smitte. Jeg har et rimelig godt immunforsvar, og kan ikke huske sist jeg hadde omgangssyke, men det er sikkert 15 år siden.

[kaprifolen]

Spriter alltid hendene før jeg skal spise, ta en tyggis eller lignende hvis jeg er i byen.

Vasker hendene jevnlig, og alltid når jeg kommer hjem etter å ha vært ute.

Ser på dette som normal hygiene, men kanskje i det øverste sjiktet av kategorien (der mange andre "normale" glemmer seg). Antibac er min venn!

Da jeg var singel og fant en jeg ville kline med på byen, var smitte sjelden det som streifet meg! Munnsår var uansett en dealbreaker og turnoff.....

Trygg sex er derimot en fanesak, der skjønner jeg ikke hvorfor så mange slurver!?!?

[Gjest Tjoms]

TS, jeg er ikke redd for bakterier og det å bli smittet med omgangssyke, forkjølelse, o.l. Hovedårsaken til det er at jeg har god håndhygiene (uten å være febrilsk), og jeg har et veldig sterkt immunforsvar som følge av godt kosthold. Og hva er det verste som kan skje med å bli smittet? Jo man blir forkjøla. Det er virkelig ikke verdens undergang.

Det høres ut som du har en reell angst for dette med bakterier, jeg vil anbefale deg å oppsøke en EFT terapeut for å få hjelp med dette. 2-5 behandlinger er det som skal til for å få bukt med angst (uansett hva) for de fleste. Jeg hadde svært angst for å fly (fikk panikk bare jeg så et fly ta av), 2 timer med EFT så satte jeg meg fly til Los Angeles, tilnærmet problemfritt.

[Lunivere]

Jeg er sliter også med angst når det gjelder bakterier. Før tenkte jeg ikke over smitte i det hele tatt, men i det siste er jeg blitt helt fanatiker.

Jeg grøsser bare ved tanken på å dele mat/drikke med andre, og antibac er min faste følgesvenn. Har jeg "skeiet ut", og drukket av en annens drink på byen, eller ikke sprita henda etter å ha tatt på dørhåndtak, går jeg med en grusom angstfølelse i hele kroppen til inkubasjonstiden er over og jeg kan puste lettet ut.

Denne angsten preger livet mitt noe helt enormt, og hemmer meg veldig. Burde nok gå til psykolog asap, men har ikke råd for øyeblikket.

[Bobeline]

Som sykepleier så er jeg redd for å "ta med jobben hjem" når det går omgangssyke. Det er den eneste sykdommen jeg virkelig jobber hardt for for å unngå. Og da er håndhygiene alfa og omega.

Ellers så er jeg ikke redd for å bli syk, men prøver jo selvfølgelig å unngå det.

Jeg er riktignok ikke sykepleier, men jeg er også nøye på å ikke ta med jobben min utenfor helseinstitusjonen. Jeg tar også forholdsregler mot omgangssyke, siden dette smitter så lett mellom mennesker. Ellers er jeg også nøye når jeg må arbeide med pasienter som er smittet av MRSA eller "tropesykdommer" som er sjeldne i Norge. Og her har jeg ofte (dessverre) blitt overrasket over hvor sløve enkelte sykepleiere og annet personell er med å informere samarbeidende medisinere og annet helsepersonell om pasienters smittestatus. Egentlig burde vi arbeide like godt med hygiene uavhengig av bakeriefloraen rundt oss, for det er en kjent sak helseinstitusjoner har en større konsentrasjon av smittestoffer sammenlignet med andre steder. Her tenker jeg spesielt på god håndhygiene, samt det å følge departementets retningslinjer angående arbeid med kroppsvæsker.

Ellers i det daglige liv er jeg nøye på håndvask før og etter toalettbesøk, og matlaging. Jeg tror at det å bli utsatt for de vanlige bakteriene i bakteriefloraen er godt for oss og immunforsvaret når dette ikke er svekket, så jeg lever deretter.

Endret 5. juni 2011 av Bobeline

[Bobeline]

(...) Skal man holde seg unna alt man er redd for? For et spennende liv det hadde vært gitt.

Nå kan det være at noen reagerer på bruken av ordet "hysterisk" for å skildre redsel og/eller angst. Hysteria var jo et stempel som mange kvinner fikk, og til dels også får den dag i dag. Det gir ordet en noe negativ klang, selv om det kanskje ikke var slik ment fra din side.

Ellers tror jeg også at vi bør gjøre noe som skremmer oss litt en gang i blant. Men jeg tror også at for mennesker som lever med en slik angst at de opplever pusteproblemer eller får problemer med å forlate sin trygghetssone ikke har like lett for å stille seg ansikt til ansikt med det som gir dem angstfølelsen. Videre mener jeg også at det er viktig at andre mennesker viser storsinn nok til å ikke gi dem stempelet hysterisk.