Marte Michelet

[AnonymBruker]

Synes Marte Michelet stadig gjør seg bemerket med totalt idiotiske utspill angående det hun kaller islamofobi, stigmatisering etc etc.

Ethvert forsøk på å ta en offentlig debatt om innvandring og eventuelle negative konsekvenser blir møtt av komplett unyanserte, subjektive kronikker fra denne dama. Husker spesielt da hun hang ut Steinar Lem fordi han poengterte at norsk kultur er like verneverdig som alle andre kulturer.

Hun fremstiller konsekvent ikke-vestlige innvandrere som en gruppe ansvarsløse, stakkarslige mennesker og bidrar til å umyndiggjøre dem, hvilket virker minst like stigmatiserende som FRPs muslimsyn.

Siste utspill kom for noen dager siden i Dagbladet: Heretter er det personlig

Det er den samme regla om og om igjen. Har latt meg provosere i flere år.

Hva tenker du om utspillene hennes? (Jeg mener ikke å starte en persondebatt, dette handler om utspill og meninger, ikke henne som privatperson!)

[kat-e]

Jeg synes hun var så ufin i mot Steinar Lem (Fremtiden i våre hender). Etter at han fikk vite at han var dødssyk, snudde han og advarte Norge i mot at vår kultur og egenart raskt kan gå til grunne.

http://www.rights.no/publisher/publisher.asp?id=45&tekstid=2818

Som forside hadde Dagbladet overskriften Steinar Lem ser på muslimske barn som ugress. Rent oppspinn, i beste propaganda stil. Steinar Lems advarsel til Norge var så bra skrevet at Dagbladet ikke viste hvordan de skulle argumentere i mot.

[Genesis]

La nå kommunisten holde på. Ingen oppegående mennesker som lytter til sånt vissvass uansett.

[Gjest Vampen]

Jeg må si at jeg syntes hun hadde noen gode poeng i sitt siste utspill, utena t jeg har fulgt henne så mye at jeg kan si noe om tidligere bedrifter.

[Gjest Gjest]

Jeg må si at jeg syntes hun hadde noen gode poeng i sitt siste utspill, utena t jeg har fulgt henne så mye at jeg kan si noe om tidligere bedrifter.

Hvilke er de gode poengene?

[Gjest Mann21]

MArte er dattera til Jon Michelet, kongen over alle konger. Jeg saluterer Jon, og stiller meg bak hans avkom, uten å mukke.

[Gjest Vampen]

Hvilke er de gode poengene?

Slik jeg forstår kronikken er vel hovedpoenget at innvandringsdebatten har tatt en slik vending at menneskene blir borte i larmen av statestikker, produktivitet, økonomi og fandens oldemor. Jeg syntes også det er flott hun trekker frem mennesker hun kjenner, sin mann og svigerforeldre, og forteller litt om deres situasjon.

Skjønner de ikke, disse økonomene på Frisch-senteret, hvor mye det koster fysisk og psykisk å være arbeidsløs og utenfor i år etter år? Fatter de virkelig ikke at det å ta de hardeste strøjobbene, samtidig som man møter den hardeste mistenksomheten, sakte men sikkert etser bort et menneskes arbeidsevne?

Dette sitatet er også noe jeg helhjertet kan skrive under på og kjenne meg igjen i. Jeg har en arabisk samboer og jeg tror mange hadde vært sjokkert om de visste hvor mye og hvor hardt vi har måttet kjempe, og fortsatt kjemper, for å skaffe ham en plass i samfunnet og en jobb. Det til tross for at han er både godt integrert, arbeidsvillig, snakker norsk og er en mann som er lett å like. Jeg tror heller ikke at alle skjønner hvor tøft det er, med tanke på f. eks psykisk helse. Følelsen av å sitte utenfor og ikke få en sjanse. Slik jeg ser det er dette en av de største truslene mot integrering og samfunnet. Nå har min samboer den fordelen at han har en norsk partner, som kjenner systemet og fortsetter å pushe på. Men i tunge perioder har han vært fristet til å gi opp og melde seg helt ut av samfunnet. Det er begrenset hvor lenge man orker å kjempe for å få være en del av noe, når man bare møter lukkede dører og mistenksomhet. Det går på selvfølelsen løs. Det er noe jeg syntes vi alle bør ta inn over oss, om vi ønsker et samfunn som fungerer, med integrerte innvandrere, som "ikke snylter på staten" og er en belastning som syntes vårt samfunn er noe "dritt", så må vi sette døra på gløtt og gi dem den sjansen de trenger. Det som er skremmende er at dette forvinner i larmen av alt annet.

[AnonymBruker]

"For det eneste jeg vil er å skrike. Det er sikkert fordi jeg er gravid."

- Marte Michelet

Nei, Marte Michelet, det er ikke fordi du er gravid. Det er fordi du er Marte Michelet.

[Gjest Vampen]

"For det eneste jeg vil er å skrike. Det er sikkert fordi jeg er gravid."

- Marte Michelet

Nei, Marte Michelet, det er ikke fordi du er gravid. Det er fordi du er Marte Michelet.

Eventuelt fordi hun har "gleden" av å oppleve mye av den mistenksomheten, frustrasjonen og problemene som nordmenn flest slipper å bumpe borti. Jeg har hatt lyst til å skrike mange ganger de siste årene og jeg er verken gravid eller Marte Michelet.

[kat-e]

Slik jeg forstår kronikken er vel hovedpoenget at innvandringsdebatten har tatt en slik vending at menneskene blir borte i larmen av statestikker, produktivitet, økonomi og fandens oldemor. Jeg syntes også det er flott hun trekker frem mennesker hun kjenner, sin mann og svigerforeldre, og forteller litt om deres situasjon.

Dette sitatet er også noe jeg helhjertet kan skrive under på og kjenne meg igjen i. Jeg har en arabisk samboer og jeg tror mange hadde vært sjokkert om de visste hvor mye og hvor hardt vi har måttet kjempe, og fortsatt kjemper, for å skaffe ham en plass i samfunnet og en jobb. Det til tross for at han er både godt integrert, arbeidsvillig, snakker norsk og er en mann som er lett å like. Jeg tror heller ikke at alle skjønner hvor tøft det er, med tanke på f. eks psykisk helse. Følelsen av å sitte utenfor og ikke få en sjanse. Slik jeg ser det er dette en av de største truslene mot integrering og samfunnet. Nå har min samboer den fordelen at han har en norsk partner, som kjenner systemet og fortsetter å pushe på. Men i tunge perioder har han vært fristet til å gi opp og melde seg helt ut av samfunnet. Det er begrenset hvor lenge man orker å kjempe for å få være en del av noe, når man bare møter lukkede dører og mistenksomhet. Det går på selvfølelsen løs. Det er noe jeg syntes vi alle bør ta inn over oss, om vi ønsker et samfunn som fungerer, med integrerte innvandrere, som "ikke snylter på staten" og er en belastning som syntes vårt samfunn er noe "dritt", så må vi sette døra på gløtt og gi dem den sjansen de trenger. Det som er skremmende er at dette forvinner i larmen av alt annet.

Men kan du ikke se at du og Marthe blir så følsesmessig innvolverte at dere automatisk går i forsvarsposisjon? Jeg vil si at 98% av norges befolkning forstår at de fleste ikke undergraver samfunnet. Samtidig så må ikke dette legge lokk på debatten om den største historiske endringen som skjer med Norge og Europa. Tror du ville følt det lettere om du også prøver se det som også er negativt. Jeg tror nemlig at de som alerede er i Norge er de som tjener mest på at en del problemstillinger blir diskutert og kanskje løst.

Selv har jeg hatt noen friske debatter med ei venninne som etter min mening har vært over-tolerant på grensen til det naive. Så for noen årsiden ble hun samboer med en mann fra Frankrike med Senegalesisk opprinnelse og muslimsk oppdragelse. Da tenkte jeg at nå må jeg la være å diskutere noe i den retningen.

Selvsagt greide jeg ikke å holde kjeft, men det som var morsomt var at hennes mann egentlig har samme synspunkter som meg, og kanskje enda mer ekstremt. Han er veldig skeptisk til somaliere og misliker politisk Islam. Vil også utvise krimminelle. Nå har vi snart ikke noe å diskutere for vi er alle stort sett enige. Ingen kan vel heller anklage ham for å være rasist.

Jeg synes det største problemet med innvandring er at alt for mange innvandrere inntar offer rollen, gjerne i litt kombinasjon med forakt i mot vesten. Om de ser ei full jente oppføre seg idiotisk, eller et klipp i fra Paradise, så elsker de å stemple alle norske jenter som horer. I stedet så burde de forstå at dette er en bivirkning av frihet og demokrati.

Kanskje kan man rette noe kritikk i mot Norge og Europa for å være intolenate, ikke tilrettelegge nok eller akseptere alle varianter av Islam. Vi er jo mennesker og er ikke alltid perfekte. Likevel så vil jeg påstå at Norge og mange andre europeiske land er mer tolerante en noe annet sted i verden. Personlig synes jeg ikke at at det er rart at man på ett eller annent tidspunkt diskuterer innvandring og velferdsstaten, rart det ikke har skjedd før nå. Sorry, it's as good as it gets.

[HerrNelson2]

Alltid like morsomt når kommunister skal moralisere, men sett bort fra de politiske synspunktene hennes, så er jo ikke noe av det hun skriver hverken nytt eller spesielt bra skrevet. Det er appell til følelser og stråmannsargumentasjon hele veien, men Dagbladets definisjon av "sterke meninger" har jo i lang tid nå vist seg å være "ekstremt politisk korrekte og konforme meninger om innvandring og flerkultur".

[Gjest Vampen]

Men kan du ikke se at du og Marthe blir så følsesmessig innvolverte at dere automatisk går i forsvarsposisjon? Jeg vil si at 98% av norges befolkning forstår at de fleste ikke undergraver samfunnet. Samtidig så må ikke dette legge lokk på debatten om den største historiske endringen som skjer med Norge og Europa. Tror du ville følt det lettere om du også prøver se det som også er negativt. Jeg tror nemlig at de som alerede er i Norge er de som tjener mest på at en del problemstillinger blir diskutert og kanskje løst.

Selv har jeg hatt noen friske debatter med ei venninne som etter min mening har vært over-tolerant på grensen til det naive. Så for noen årsiden ble hun samboer med en mann fra Frankrike med Senegalesisk opprinnelse og muslimsk oppdragelse. Da tenkte jeg at nå må jeg la være å diskutere noe i den retningen.

Selvsagt greide jeg ikke å holde kjeft, men det som var morsomt var at hennes mann egentlig har samme synspunkter som meg, og kanskje enda mer ekstremt. Han er veldig skeptisk til somaliere og misliker politisk Islam. Vil også utvise krimminelle. Nå har vi snart ikke noe å diskutere for vi er alle stort sett enige. Ingen kan vel heller anklage ham for å være rasist.

Jeg synes det største problemet med innvandring er at alt for mange innvandrere inntar offer rollen, gjerne i litt kombinasjon med forakt i mot vesten. Om de ser ei full jente oppføre seg idiotisk, eller et klipp i fra Paradise, så elsker de å stemple alle norske jenter som horer. I stedet så burde de forstå at dette er en bivirkning av frihet og demokrati.

Kanskje kan man rette noe kritikk i mot Norge og Europa for å være intolenate, ikke tilrettelegge nok eller akseptere alle varianter av Islam. Vi er jo mennesker og er ikke alltid perfekte. Likevel så vil jeg påstå at Norge og mange andre europeiske land er mer tolerante en noe annet sted i verden. Personlig synes jeg ikke at at det er rart at man på ett eller annent tidspunkt diskuterer innvandring og velferdsstaten, rart det ikke har skjedd før nå. Sorry, it's as good as it gets.

Dette med at man er for følelsesmessig involvert til å skjønne noe er en hersketeknikk som forsøker å undergrave andres meninger. Jeg kan ikke snakke for MM, men for min del, så hadde jeg de samme holdningene og verdiene før jeg møtte min bedre halvdel, som tilfeldigvis er arabisk muslim.

Jeg føler heller ikke at jeg er forsvarposisjon, men jeg er i en posisjon hvor jeg kan observere en del av disse tingene som hun tar op, f. eks dette med effekten stengte dører har på fysisk og psykisk helse over tid. At det er en observasjon som avfeies som subjektivt føleri og forsvar er en holdning som bekymrer meg.

Jeg skjønner heller ikke helt resten av innlegget ditt.. Din venninnes sengegalesiske mann liker ikke somaliere? Det kan ikke kalles rasisme? Selvfølgelig kan det det. Jeg kjenner mange afrikanere, også senegalesere, og rasismen blomstrer som bare det.. særlig mot andre grupper av afrikanere. Min samboer er også skeptisk til veldig mange grupper, mange av de muslimer, men han er da ikke mer eller mindre rasist fordi han er brunere i huden enn nordmenn flest? Han vil forøvrig også sende ut kriminelle utlendinger, men hva det med temaet å gjøre? Har det noen betydning for at menneskene blir borte i debatten? Blir det lettere for innvandrere flest å bli en del av samfunnet av den grunn?

Og offer-rollen.. gjør du deg noen tanker om hvordan de havner der? Min erfaring er nemlig at det har fint lite med Paradise hotel å gjøre og desto mer med frustrasjon og problemer. Noe som igjen er litt av hovedpoenget mitt.. Vi må skape et samfunn som gir folk en reell mulighet til å være en del av samfunnet, ta utdanning, få seg en jobb og forsørge og klare seg selv. Det handler ikke om å være tolerant eller å legge til rette for andre, men også om hva som er best for samfunnet og velferdsstaten.

[Gjest Gjest]

Og offer-rollen.. gjør du deg noen tanker om hvordan de havner der? Min erfaring er nemlig at det har fint lite med Paradise hotel å gjøre og desto mer med frustrasjon og problemer. Noe som igjen er litt av hovedpoenget mitt.. Vi må skape et samfunn som gir folk en reell mulighet til å være en del av samfunnet, ta utdanning, få seg en jobb og forsørge og klare seg selv. Det handler ikke om å være tolerant eller å legge til rette for andre, men også om hva som er best for samfunnet og velferdsstaten.

Så det koker ned til den seige forestillingen om at samfunnet og de etnisk norske utelater innvandrerne fra samfunnet, nekter de utdanning (hvordan foregår det i praksis? kaster de søknadene, nekter domstolene å behandle klager fra søkere som oppfyller inntaktskravene, men hvor søker avvises fordi han er innvandrer?), og ikke lar de få jobb.

Jeg mener vi kan knuse forestillingen om innvandreren som nektes jobb. Det er mangel på arbeidskraft i Norge, likevel er det noen som aldri får jobb. Jeg ser og møter mange innvandrere i arbeid, alt fra vaskehjelper, butikkmedarbeidere, farmasøyter, leger, forretningsfolk og politikere. Hvordan kom de dit, ved en glipp?

Ofte er en forutsetning at de snakker og skriver flytende norsk med riktig ordstilling, setningsoppbygging og uten for gebrokken uttale. Presis kommmunikasjon er ofte viktig, misforståelser kan være fatale. Jeg mener vi er alt for romslige overfor dårlig norsk, ta en test i helsevesenet i Oslo, og du vil oppdage utrolig mye språkproblemer, leger og helsearbeidere som ikke klarer å gjøre seg forstått overfor kundene.

Vi burde heller fokusere på hvor mange innvandrere som ikke er i jobb, men som er storforbukere av velferdstjenester, en stadig større del av trygdemidlene tilflyter uføre tilflyttere fra Pakistan og MENA-landene. Hvordor er de så syke og arbeidsuføre? Ja, ditt svar er nok at vi psyker dem ned ved å behandle dem dårlig og nekte dem arbeid og utdannelse. Jeg tror ikke noe på det.

[AnonymBruker]

[...]

Jeg skjønner heller ikke helt resten av innlegget ditt.. Din venninnes sengegalesiske mann liker ikke somaliere? Det kan ikke kalles rasisme? Selvfølgelig kan det det. Jeg kjenner mange afrikanere, også senegalesere, og rasismen blomstrer som bare det.. særlig mot andre grupper av afrikanere. Min samboer er også skeptisk til veldig mange grupper, mange av de muslimer, men han er da ikke mer eller mindre rasist fordi han er brunere i huden enn nordmenn flest? Han vil forøvrig også sende ut kriminelle utlendinger, men hva det med temaet å gjøre? Har det noen betydning for at menneskene blir borte i debatten? Blir det lettere for innvandrere flest å bli en del av samfunnet av den grunn?[....]

..so what's your point? Vil du kalle begge rasister?

[Rayanne]

Vi burde heller fokusere på hvor mange innvandrere som ikke er i jobb, men som er storforbukere av velferdstjenester, en stadig større del av trygdemidlene tilflyter uføre tilflyttere fra Pakistan og MENA-landene. Hvordor er de så syke og arbeidsuføre? Ja, ditt svar er nok at vi psyker dem ned ved å behandle dem dårlig og nekte dem arbeid og utdannelse. Jeg tror ikke noe på det.

Her må du ta høyde for at vi ikke har reell arbeidsinnvandring, men kun importerer flyktninger, som skal ha opplevd tortur, forfølgelse, krig osv, for å få lov til å være her. Selvsagt vil mennesker som er blitt traumatisert på denne måten ha en høyere trygdeandel enn vi som er født og oppvokst i den trygge bobla vi har her i Norge.

Dersom du først skal sammenligne må de innvandrerne som er flyktninger sammenlignes med nordmenn som har opplevd lignende traumer, i form av vold, overgrep og rusmisbruk, og som også er de største forbrukerne av sosiale tjenester.

Det vi kan diskutere er om det er riktig å prioritere asylsøkere fremfor arbeidsinnvandrere, og hvor mange traumatiserte flyktninger Norge har mulighet til å ta vare på, men hvorfor flyktninger i stor grad er syke og uføre er faktisk ganske åpenbart.

[julia83]

At innvandrere skal yte det samme som nordmenn når de kommer hit, er litt naivt. Det er selvsagt viktig at de alle i størrst mulig grad prøver å få en eller annen form for jobb. Samtidig så trenger man ikke å presse alle feks kvinner hvor ektemannen er i jobb, det er ikke naturlig alle steder og var slik vi levde fram til 80-tallet.

[Gjest Vampen]

Så det koker ned til den seige forestillingen om at samfunnet og de etnisk norske utelater innvandrerne fra samfunnet, nekter de utdanning (hvordan foregår det i praksis? kaster de søknadene, nekter domstolene å behandle klager fra søkere som oppfyller inntaktskravene, men hvor søker avvises fordi han er innvandrer?), og ikke lar de få jobb.

Jeg mener vi kan knuse forestillingen om innvandreren som nektes jobb. Det er mangel på arbeidskraft i Norge, likevel er det noen som aldri får jobb. Jeg ser og møter mange innvandrere i arbeid, alt fra vaskehjelper, butikkmedarbeidere, farmasøyter, leger, forretningsfolk og politikere. Hvordan kom de dit, ved en glipp?

Ofte er en forutsetning at de snakker og skriver flytende norsk med riktig ordstilling, setningsoppbygging og uten for gebrokken uttale. Presis kommmunikasjon er ofte viktig, misforståelser kan være fatale. Jeg mener vi er alt for romslige overfor dårlig norsk, ta en test i helsevesenet i Oslo, og du vil oppdage utrolig mye språkproblemer, leger og helsearbeidere som ikke klarer å gjøre seg forstått overfor kundene.

Vi burde heller fokusere på hvor mange innvandrere som ikke er i jobb, men som er storforbukere av velferdstjenester, en stadig større del av trygdemidlene tilflyter uføre tilflyttere fra Pakistan og MENA-landene. Hvordor er de så syke og arbeidsuføre? Ja, ditt svar er nok at vi psyker dem ned ved å behandle dem dårlig og nekte dem arbeid og utdannelse. Jeg tror ikke noe på det.

Vi gjør oss litt dummere enn vi egentlig er, eller?

For det første utdanning. Selvfølgelig nektes ikke innvandrere utdanning. De får gå på skolen på lik linje med alle andre. La oss ta utgangspunkt i barn og unge, siden skole og utdanning er en nøkkel for hvordan de klarer seg videre i samfunnet. De har rett til å gå på skole på lik linje med alle andre, noe de også gjør. Spørsmålet som er interessant er altså ikke om de får en utdanning, men om de har den samme muligheten til å få et godt utbytte av utdanningen. I mange tilfeller er dessverre svaret nei, noe man bla ser på det store frafallet av elever med minoritesbakgrunn i VGS. Noe av årsaken er så enkel, og så vanskelig, som språk. Det norske utdanningssystemet er mange steder ikke godt nok på dette området. Det er en mangel på sentrale rettningslinjer, som gjør at kommunene selv må finne ut av ting, noe som fører til store forskjeller i tilbudet man får. Østberg utvalget ga ut en rapport om dette i fjor, så du kan google deg frem til deres funn. Men for å nevne noen ting, innføringsklasser kan være et godt tiltak for elever som kommer til Norge i skolealder. Noe av problemet i dag er at mange steder blir elever uten eller med mangelfull norsk, satt inn i ordinær undervisning fra dag 1. Det gjør at det faktum at de må bruke mye tid på å finne ut av språket, gjør at de blir hengende etter faglig. Noe som har en tendens til å forplante seg videre. Mange elever som er født og/eller oppvokst i Norge, støter også på problemer etter 4.-5. klasse, noe som kommer av at språket på dette tidspunktet begynner å gå mer over til et fagspråk, ikke hverdagslig overflatespråk. I Norge har vi noen skoler som er veldig gode på dette. Asker kommune er f. eks glimrende, men mange steder får disse elevene dårlig oppfølging. Det er mye forskning på dette, både norsk og internasjonal, og det er også gitt ut internasjonale rapporter som peker på det underlige i at Norge har både ressurser og kunnskap til å få til dette, men at det av en eller annen grunn ikke skjer. Jeg tror det må nytenking til, hvor man bla klarerå legge av seg en del av fordommene som er knyttet til bruk av morsmål som et verktøy. Dette har nemlig mye positivt for seg, men har en tendens til å få mange til å g rett inn i en ryggmargsrefleks uten mål og mening.

Det samme kan sies om norskopplæring for voksne innvandrere. Her burde man også få inn sentrale retningslinjer og midler, for i dag er det mye som avhenger av kommuner og deres, ofte, haltende økonomi. Mange steder er disse kursene delt i to, en type for analfabeter og en type for de med utdanning og mer forståelse for språk. Vel og bra. Men så kommer problemene, her i kommunen, har man pga økonomi, bare kurset for analfabeter. Det vil si at man i det store og det hele sitter og pugger fraser og diverse, som "Hvor mye er klokken? Klokken er 12.". Det gir altså ingen dypere forståelse for norsk grammatikk ect., for de som har mulighet til å dra nytte av og bruke slik kunnskap. I nabokommunen har de begge modellene, men tror du det er mulig å søke seg over? Nei. For kommunen får betalt for "sin innvandrer". Nabokommunen får altså ikke betalt om de gir plass til en fra andre kommuner, og hjemkommunen er ikke så hypp på å betale andre kommuner. Du nevner dette med syntaks og ordstilling, noe som ofte krever en dypere forståelse enn å pugge fraser. Ordstilling VET vi at er en av de vanskeligste feilene å rette opp, spesielt for de med morsmål som er helt annerledes enn norsk. Samtidig er det en av de feilene vi legger best merke til. Derfor er det trist at opplæringstilbudet mange steder er så dårlig.

Når det gjelder jobb, så er det heller ingen tvil om at det å ha et annerledes navn, ikke er en fordel som jobbsøker. La meg bruke min samboer som eksempel igjen, siden han er den jeg kjenner best. I starten av vårt forhold hjalp jeg ham å søke på jobber. Mange jobber. Han fikk ikke svar. Han fikk ikke avslag, han fikk ikke svar i det hele tatt. Etter en stund begynte jeg å sende ut 2 søknader, et i hans navn og et i mitt. Søknadene var mer eller mindre identiske, med tanke på språk, relevant erfaring ect. JEG fikk tilbud om samtaler, interjuv osv., han fikk fortsatt ikke svar. Den eneste forskjellen jeg kan se er norsk navn, kontra utenlandsk navn.Og da blir mitt spørsmål til deg, hvordan kan f. eks en arbeidsgiver konkludere med at en søker ikke har tilfredsstillende ferdigheter i norsk eller hva det måtte være, uten å møte vedkommende? Er det innvandrere i jobb? Selvfølgelig er det det. Men det betyr ikke at det ikke er vanskeligere for mange å komme inn på arbeidsmarkedet, finne relevante jobber eller i det hele tatt få mulighet til å vise hva man kan. NAV legger ikke skjul på at de har erfaring med at ikke-norsk navn er en faktor som gjør det vanskelig å få jobb.

Det som blir frustrerende for både min samboer, og meg, er at vi begge vet at han er en utrolig dyktig mann. Han er arbeidsom, han krever ikke noen form for særbehandling og han er flink. Alle tilbakemeldinger fra jobber han har hatt har vært strålende. Han er blid, hyggelig, pliktoppfyllende og gjør jobben han blir satt til glimrende. Allikevel er dette et problem som dukker opp med jevne mellomrom. Han sliter med å få jobb, han har blitt mye "misbrukt" når han først har jobb og det er dårlig med sjanser for å vise hva han kan. Det er ikke bare min subjektive observasjon, men noe NAV og de som er jobber med å følge ham opp, også opplever. I hans siste jobb var det hans arbeidsinnsats som gjorde at en liten bedrift gikk fra å være ukjent, til å bli en av de beste i sitt felt, i området her. At han ikke får jobber er ikke bare trist for ham, det er også trist for de arbeidsgivere som faktisk går glipp av en glimrende arbeidstaker. Og det er trist for samfunnet som helhet, når folk som KAN og VIL, ikke får jobbet og forsørget seg selv, men stadig ender tilbake hos NAV.

Når det gjelder språk, så er jeg enig i at det er viktig. Noe som fører oss tilbake til bedre opplæring. Men det er heller ikke alle som skal bli leger, det er ikke alle jobber hvor man er ubrukelig om man noen ganger stokker om på rekkefølgen av ord i en setning. I en del jobber er det nok å forstå og gjøre seg forstått. Det er da nordmenn som skriver som kråker også, uten at de er arbeidsudyktige av den grunn. Jeg mener at man må vurdere kunnskapene opp i mot jobben som skal gjøres. Det er som sagt enkelte feil, som dette med ordstilling, som er vanskeligere å kvitte seg med enn andre. Det betyr ikke at man ikke kan ganske mye norsk. Man kan ha både god forståelse, flyt og ordforråd, til tross for slike "skjønnhetsfeil".

Utover det, så kan du egentlig tro hva du vil. Jeg håper bare ikke det er mange som tror det samme som deg, for da tror jeg ikke det er mye håp om at samfunnet blir bedre med det første.

[Gjest Vampen]

Her må du ta høyde for at vi ikke har reell arbeidsinnvandring, men kun importerer flyktninger, som skal ha opplevd tortur, forfølgelse, krig osv, for å få lov til å være her. Selvsagt vil mennesker som er blitt traumatisert på denne måten ha en høyere trygdeandel enn vi som er født og oppvokst i den trygge bobla vi har her i Norge.

Dersom du først skal sammenligne må de innvandrerne som er flyktninger sammenlignes med nordmenn som har opplevd lignende traumer, i form av vold, overgrep og rusmisbruk, og som også er de største forbrukerne av sosiale tjenester.

Det vi kan diskutere er om det er riktig å prioritere asylsøkere fremfor arbeidsinnvandrere, og hvor mange traumatiserte flyktninger Norge har mulighet til å ta vare på, men hvorfor flyktninger i stor grad er syke og uføre er faktisk ganske åpenbart.

Jeg er enig. Men jeg vil også skyte inn at mange av de som ER traumatiserte, også har behov for å være i jobb. Min samboer er fra Libya og kom hit etter 5 år i politisk fengsel med tortur og traumer som den jevne nordmann ikke klarer å forestille seg. I tillegg til en diagnose på PTSD og diverse, så har han også noen fysiske skader. Både NAV og legen hans ville i utgangspunktet avskrive ham som arbeidsudyktig og la ham leve på diverse trygder. Min erfaring, som også NAV fant frem til til slutt, er at det å sitte slik, utenfor, uten noe å gjøre og mulighet for å delta og bygge seg et liv, gjorde ham SVÆRT syk. Han har drømmer som alle andre, han vil ha mulighet til å jobbe, forsørge seg selv, kjøpe seg bil, hus ect. Å ikke ha mulighet til å delta i det samfunnet han lever i, sitte på siden og se livet fare forbi, var et helvete. Så her er det en balansegang.

[Gjest Vampen]

..so what's your point? Vil du kalle begge rasister?

Poenget er det at man ikke er norsk, eller mørkere i huden, ikke gjør at en umulig kan være rasist. Rasisme er rasisme, og den finnes i mange utgaver og former. Utover det har jeg ikke noe behov for å dele ut merkelapper.

[Gjest Cosette]

Jeg tror en forklaring på det uforholdsmessige høye antallet av ikke-vestlige innvandrere på trygdeytelser er at mange av disse har en helt annen holdning til stat og offentlige midler enn hva de fleste vestlige har. Mange innvandrere kommer fra korrupte stater, og tar med seg innstillingen om at det offentlige er noe som kan utnyttes og tilgrafses. Jeg sier ikke at de bevisst mener å være "slemme", men resultatet er uansett det samme - misbruk av velferdsordninger og økende skepsis blant nordmenn. En slik skepsis er farlig, og da tenker jeg ikke først og fremst på eventuelle konflikter mellom innfødte og innvandrere, men på virkningen denne skepsisen kan ha på folks skattemoral. Skattemoral er essensielt for at et velferdssystem skal kunne fungere. Utvikler det seg over tid en generell misnøye og mistillit til systemet, så kan resultatet bli en dramatisk endring. Jeg har stor forståelse for at det kjennes frustrerende å tilbringe 37,5 timer av uka på jobb og betale tredve prosent av inntekten i skatt, når man samtidig føler man betaler for snyltere. Jeg føler på det selv iblant. Det hjelper liksom ikke på følelsen av indignasjon at disse snylterne har hatt et tøft liv. Og ensidige og stakkarsliggjørende fremstillinger som Marte Michelets kronikker renner over av, hjelper ihvertfall ikke. Man får ren avsmak av naiviteten og forenklingen - for ikke å snakke om subjektiviseringen.

Det snakkes mye om at en av grunnene til lav arbeidsdeltakelse og således ikke-vestlig innvandring som et "tapsprosjekt" er vanskeligheter med å få jobb og fordommer i samfunnet. Joda, det kan nok hende, det tror jeg også. Men når det gjelder løsningen på dette problemet, er jeg veldig uenig med Michelet og hennes likesinnede. Det skrikes opp om at nordmenn må overkomme fordommene sine, at vi må slutte å velge Stian over Mohammad ved ansettelser. Men for meg er fordommer en naturlig konsekvens av hvordan situasjonen har vært i mange år. Fordommer er en naturlig "forsvarsmekanisme" i den menneskelige psyke som gjør at vi instinktivt avgjør hvorvidt noe er en fare eller ikke. For en arbeidsgiver er en ansettelse en viktig greie. Hvem som blir ansatt, kan ha store følger for bedriften. Har man fått et inntrykk gjennom statistikker, media og egenopplevde erfaringer at mange somaliske menn i aldersgruppen 20-40 er aggressive, lett antennelige og har lettere for å ty til vold enn andre, er det veldig lett (og etter min mening, forståelig) å skyve disse søknadene nederst i bunken til fordel for søknader fra vestlige menn i samme aldersgruppe, som stort sett er kjent for å oppføre seg fredelig. Behandler man søknader som gjelder et serviceyrke eller et yrke med mye samarbeid, dropper man gjerne å innkalle pakistanske menn til intervju, da man vet at mange av disse har størstedelen av sin sosiale omgang innenfor det pakistanske miljøet, og gjerne også har problemer med å skulle omgås norske kvinner som likeverdige. Opplever man at somaliske kvinner knapt kan et ord norsk etter flere år i landet, virker det slitsomt å skulle instruere henne i et renholdsyrke slik at hun forstår hvor og hvordan hun skal rengjøre. Ja, det er kjipt og urettferdig for de som ikke er aggressive eller kvinnehatende, men som snarere er godt integrerte, anser det norske miljøet som sitt eget og snakker norsk flytende, og med disse har jeg stor sympati. Men løsningen er ikke å be nordmenn skjerpe seg.

Det er her jeg mener Michelet og andre bommer fullstendig når de inntar en nærmest umyndiggjørende holdning til ikke-vestlige innvandrere. Det hjelper dem ikke, det fører snarere til flere problemer og er utmerket tennstoff for den allerede ulmende innvandrerskepsisen. Ansvaret må rettes til det hører hjemme. Man må forvente mer, ikke mindre av disse som kommer. At man har smerte i bagasjen kan ikke stå i veien for at det skal forventes at man lærer seg skikkelig norsk raskt, eller at man må integreres og ta del i samfunnet på lik linje med nordmenn. Det har lenge vært en holdning som sier at innvandrere "må få bevare sin kultur". Hvorfor det? Det må gå an å si at noen kulturer er faktisk verre enn andre, og visse kulturer har ingen plass i Norge eller mulighet til å flyte harmonisk sammen med den norske kulturen. Innvandrerkultur skal ikke gå på bekostning av den som tilhører den allerede eksisterende befolkningen i landet. Det må stilles krav til at innvandrere som gjør at det ikke lenger er mulig å knote seg sammen i ikke-integrerte miljøer som ødelegger ryktet til dem som oppfører seg fint og assimilerer seg. I den sammenheng vil jeg trekke fram et glimrende eksempel på innvandrere som selv tar grep og gjør noe aktivt for å bedre sine landsmenns rykte: Afghanere sporet opp voldtekssiktet.

Puh, langt innlegg :gjeiper: