Grenser

[Gjest KateW]

Har ikke kvinnfolk egne tanker og meninger?

Eller er dette noe som først kommer frem når man har blitt et par og det er for sent?

Veldig dum strategi isåfall.

Om man ikke skal være trofast så er dette noe man MÅ VITE OM FØR man blir et par!

Dvs. på første date - eller helst lenge før det også.

For de fleste er dette en grense som ikke kan overskrides. Og da blir det veldig dumt hvis den ene egentlig ønsker seg noe helt annet.

Hvorfor siterer du meg på dette?

[Steinar40]

Han får ikke sette urimelige grenser for meg.

Dette er spesielt interessant.

Fordi hva er egentlig urimelige grenser.

Det betyr nemlig en ting for deg og muligens noe (helt) annet for meg.

Problemet er at alle har mer eller mindre ulike (urimelige) grenser.

Og hvordan skal man kunne vite om dette hvis det ikke kommuniseres skikkelig?

[Steinar40]

Hvorfor siterer du meg på dette?

Du kan jo lese originalinnlegget ditt om igjen, og så tenke litt til.

[Kosemose]

Når man er singel så kan man gjøre akkurat det man selv vil uavhengig av andre.

Som har sine fordeler

Men hva er det IKKE greit at en kjæreste kan få gjøre, etter din mening?

Jeg syns det ikke er greit hvis en kjæreste behandler andre dårlig, hvis han er brautende og ekkel, fornærmer folk eller ikke respekterer andre (og meg, og seg selv). En kjæreste uten integritet er ikke greit.

[Gjest Anjelika]

Dette er spesielt interessant.

Fordi hva er egentlig urimelige grenser.

Det betyr nemlig en ting for deg og muligens noe (helt) annet for meg.

Problemet er at alle har mer eller mindre ulike (urimelige) grenser.

Og hvordan skal man kunne vite om dette hvis det ikke kommuniseres skikkelig?

Ja, det stemmer det Steinar. Og jeg kommuniserer da også med de jeg innleder et forhold med.

Du er svært unormal når det kommer til regler i forhold da, så jeg skjønner at du må være mer obs på denne kommunikasjonen enn andre. Det er forsåvidt jeg også, bare i andre retningen - jeg har unormalt få regler. Vi to må nok kommunisere dette, helst på et tidlig stadie. Si ordrett hva vi forventer for å finne ut om partneren er lik eller om vi kanskje er for forskjellige til at det kan fungere.

Men to mennesker på normalt nivå vil som oftest kunne leve i fred og fordragelighet og gjensidig forståelse for hvor grenser går uten å sette opp en punktvis liste for de felles reglene.

For det finnes faktisk en ganske bred enighet om hva som er rimelig/urimelig, eneste grunnen til at du ikke tror det er fordi du avviker sterkt fra denne og vil derfor ofte være i uenighet med de du treffer.

[Steinar40]

Ja, det stemmer det Steinar. Og jeg kommuniserer da også med de jeg innleder et forhold med.

Du er svært unormal når det kommer til regler i forhold da, så jeg skjønner at du må være mer obs på denne kommunikasjonen enn andre. Det er forsåvidt jeg også, bare i andre retningen - jeg har unormalt få regler. Vi to må nok kommunisere dette, helst på et tidlig stadie. Si ordrett hva vi forventer for å finne ut om partneren er lik eller om vi kanskje er for forskjellige til at det kan fungere.

Men to mennesker på normalt nivå vil som oftest kunne leve i fred og fordragelighet og gjensidig forståelse for hvor grenser går uten å sette opp en punktvis liste for de felles reglene.

For det finnes faktisk en ganske bred enighet om hva som er rimelig/urimelig, eneste grunnen til at du ikke tror det er fordi du avviker sterkt fra denne og vil derfor ofte være i uenighet med de du treffer.

Vel, jeg er nok ikke fullt så unormal som du tror.

Men det som kunne være interessant er jo å få vite nøyaktig hva dine ufravikelige regler og grenser er når du er i et parforhold?

Det burde jo da være lett gjort ettersom du etter eget utsagn har unormalt få regler.

[Gjest Cosette]

Tja, spørs hva du mener med grenser. Jeg har ingen illusjon om at jeg har rett til å bestemme over et annet menneske, men jeg har grenser for hva jeg aksepterer før jeg ikke vil være i et forhold med vedkommende lenger.

Dette er ikke greit for meg:

*Narkotikabruk og overdreven alkoholbruk

*Å ikke ta vare på egen kropp og helse, dvs. aldri mosjonere, gi blanke i kosthold etc

*Å drive med ekstremsport som har stor skaderisiko

*Seksuell omgang med andre

*Å sette seg selv i situasjoner som er åpenbart "på kanten", som å overnatte på nach naken og beruset i samme seng som en annen kvinne

*Voldsbruk

*Dårlige manerer, usympatisk oppførsel overfor andre

*Skjødesløshet med penger

*Å utsette seg selv eller andre for fare ved f.eks. bilkjøring

*Generell kriminell oppførsel

*Utlevering av meg og mitt privatliv til andre

*Forsøk på snylting av mine penger

*Dårlig arbeidsmoral

*Å rømme eller å bryte kontakten ved konflikter, snarere enn å ordne opp

*Å konsekvent forvente at jeg skal gjøre mesteparten av husarbeid

*Å forvente at jeg skal innrette med etter grunnløs sjalusi, som f.eks. be meg bryte kontakten med mannlige venner

Jeg tror ikke kjærlighet og tillit alene er nok til å få et forhold til å fungere over tid. Jeg tror klare grenser som ikke er urimelige (nå er dette selvsagt subjektivt, men dog) er viktige å ha. Mitt liv er verdifullt, og jeg deler det ikke hvem som helst. Å være en del av en tosomhet er noe annet enn å være singel, og det er naturlig at man er underlagt visse forventninger til oppførsel og fremtreden som man slapp å ta hensyn til da man var alene.

Endret 4. juni 2011 av Cosette

[Tabris]

Cosette: Jeg lurer litt på hvordan du ser på "regelbrudd". Hvis din mann kjører uforsvarlig en gang eller to, eller kommer til å utlevere til andre noe av ditt privatliv du ikke ønsker og beklager dette etterpå - er det nok til at du går? Eller er det hvis han gjør dette konsekvent over lengre tid uten å ta hensyn til hva du mener om det?

[Gjest Cosette]

Cosette: Jeg lurer litt på hvordan du ser på "regelbrudd". Hvis din mann kjører uforsvarlig en gang eller to, eller kommer til å utlevere til andre noe av ditt privatliv du ikke ønsker og beklager dette etterpå - er det nok til at du går? Eller er det hvis han gjør dette konsekvent over lengre tid uten å ta hensyn til hva du mener om det?

Sistnevnte, selvsagt. Eller, det spørs jo hvor alvorlig "overtredelsen" er.

Alle mennesker gjør feil, jeg også, og jeg slår ikke opp om en partner skulle glemme seg og kjøre i 70 km/t i 60-sone. Dette kommer jeg jo i skade for å gjøre selv også iblant. Men hvis det er en generell holdning at fartsgrenser og trygg framferd i trafikken ikke er spesielt viktig, så er det for meg en holdning som viser mangel på respekt for andre menneskeliv, hvilket er skremmende. Jeg ville jo aldri klart å slappe av den dagen vi fikk barn som skulle kjøres av pappa.

Men visse "regelbrudd" hadde vært avgjørende bare etter én gang. Om han skulle hevne seg etter en krangel og utleverte sensitiv informasjon om meg eller private familieanliggender til andre slik at det ble en kjent sak "på bygda", så hadde det for meg vært meget alvorlig. Om jeg f.eks. hadde betrodd en kjæreste at jeg hadde blitt seksuelt misbrukt av min onkel i barndommen (tilfeldig eksempel) og han hadde fortalt det til kamerater, så hadde det vært kroken på døra.

[Gjest Anjelika]

Vel, jeg er nok ikke fullt så unormal som du tror.

Men det som kunne være interessant er jo å få vite nøyaktig hva dine ufravikelige regler og grenser er når du er i et parforhold?

Det burde jo da være lett gjort ettersom du etter eget utsagn har unormalt få regler.

Nå ser jeg bort fra grunnleggende ting som at han må elske meg og respektere meg og ikke slå og sånt. Ei heller skal han være nazist eller like å drepe kattunger, men jeg regner med du mente grenser som er spesifikke for kjærlighetsforhold og som da egentlig går mest på disse tingene med tillit og sjalusi og hvordan oppføre seg for å balansere dette og leve i harmoni.

Mine grenser er som sagt få og tøyelige. Det som blir vanskelig er jo da hans grenser, de bør ideelt sett ligge nær mine for at vi skal passe sammen. Som sagt: "han bør ikke sette urimelige grenser for meg". Det er der det ufravikelige ligger for min del, og som jeg er veldig klar på.

[Gjest KateW]

Du kan jo lese originalinnlegget ditt om igjen, og så tenke litt til.

Mhm, jeg skrev at kjærlighet og tillitt er grunnleggende for et godt forhold. Du skrev nnoe om at jeg var dum. Jeg forstår ikke sammenhengen her.

Jeg tar det for gitt at jeg ikke inngår forhold med en som har helt ulikt verdisyn enn meg. I det ligger også grunnlaget for relasjonen oss i mellom. Da trenger ikke jeg å si til ham hva han ikke får lov til, da han er et voksent menneske som selv har sine grenser og regler for hva som gjør ham til et godt menneske.

Jeg sitter ikke på første date og sier til et oppegående og voksent menneske at han ikke får lov til å reise på guttetur, eller at han må ringe meg hver kveld, for det forventer jeg i et forhold. Da skal jeg love deg at jeg bare hadde sett ryggen på mannen. Det er nemlig ikke slik medmennesklige relasjoner fungerer.

[Gjest Heloise]

Jeg tror TS er en veldig bitter mann.

Jeg beklager om kvinner ikke svarer til dine ønsker, Steinar. Kanskje du skal prøve noe nytt?

[Sunchild]

Jeg har vært lykkelig samboer i flere år, og den eneste grensen vi noengang har diskutert, er at det ikke er greit for meg at han kysser/beføler en annen jente. Alle andre grenser vi måtte ha i forholdet vårt, er grenser som har kommet helt automatisk og uten å tenke over det, fordi de for oss er helt normal folkeskikk og sånn vi ønsker å oppføre oss når vi er i et forhold, uavhengig av hvem partneren er.

Jeg tror en stor del av cluet til å få et godt og velfungerende forhold er å finne en person som har de samme grensene som deg, for å sette grenser som partneren føler er ubehagelige eller ulogiske eller urettferdige, vil bare føre til bitterhet i det lange løp, og være med på å bryte ned forholdet.

[frkmammatil3]

Jeg vil tro at det å respektere hverandre er viktigst i ett forhold. Og selvsagt dette med å være trofast, og ha god kommunikasjon. Men så bærer vi jo med oss erfaringer, og formes av det. Jeg ville feks ikke godtatt at en evt kjæreste måtte drikke alkohol hver helg, mens for noen er det helt okej. Akkurat dette er ikke så greit å sette en grense for heller, da jeg tenker at voksne menn må jo få bestemme dette selv, ergo kan ikke jeg være en del av det.

[Steinar40]

Mhm, jeg skrev at kjærlighet og tillitt er grunnleggende for et godt forhold. Du skrev nnoe om at jeg var dum. Jeg forstår ikke sammenhengen her.

Jeg tar det for gitt at jeg ikke inngår forhold med en som har helt ulikt verdisyn enn meg. I det ligger også grunnlaget for relasjonen oss i mellom. Da trenger ikke jeg å si til ham hva han ikke får lov til, da han er et voksent menneske som selv har sine grenser og regler for hva som gjør ham til et godt menneske.

Jeg sitter ikke på første date og sier til et oppegående og voksent menneske at han ikke får lov til å reise på guttetur, eller at han må ringe meg hver kveld, for det forventer jeg i et forhold. Da skal jeg love deg at jeg bare hadde sett ryggen på mannen. Det er nemlig ikke slik medmennesklige relasjoner fungerer.

Hvor skrev jeg at du var dum?

Det jeg pekte på var det du skrev om at du ønsker (ber om) at han skal være trofast, hvis ikke noe annet er avtalt.

Det kaller jeg å gi inntrykket av å ikke vite hva man selv vil.

Og hvis du ikke vet hva du vil, så kan ikke andre få vite det heller.

[Steinar40]

Jeg tror TS er en veldig bitter mann.

Jeg beklager om kvinner ikke svarer til dine ønsker, Steinar. Kanskje du skal prøve noe nytt?

Det finnes helt sikkert mange bra kvinner.

Problemet er bare å få det til å stemme i tid og rom.

[Jellybean78]

Det finnes helt sikkert mange bra kvinner.

Problemet er bare å få det til å stemme i tid og rom.

True enough...

[HiCog]

Cosette hadde en ganske grei liste. En kjæreste bør som alle andre føye seg etter moralske regler for rett og galt i alle situasjoner. Når det gjelder meg fins det knapt noe som ikke kan tilgis, jeg er åpen for å gi flere kjangser så lenge det er forbedringspotensialet. Kanskje den viktigste reglen er å konsistent beholde den viktigste kvaliteten et menneske kan ha, aktiv forbedring. Så lenge en person er villig til å aktivt forbedre seg og gjennomfører forbedringene er personen en verdig partner.

[Gjest KateW]

Hvor skrev jeg at du var dum?

Det jeg pekte på var det du skrev om at du ønsker (ber om) at han skal være trofast, hvis ikke noe annet er avtalt.

Det kaller jeg å gi inntrykket av å ikke vite hva man selv vil.

Og hvis du ikke vet hva du vil, så kan ikke andre få vite det heller.

Med teskje, dersom man har avtalt å ha et åpent forhold utgår løftet om trofasthet. Ellers sier trofasthet seg selv.

[Steinar40]

Med teskje, dersom man har avtalt å ha et åpent forhold utgår løftet om trofasthet. Ellers sier trofasthet seg selv.

Ja, men dette er ikke multiple choice.

Altså, enten har man et monogamt parforhold, eller så har man et åpent forhold.

Dermed trenger man ikke å ta med ulike alternativer - som ikke finnes.