Grenser

[Steinar40]

Når man er singel så kan man gjøre akkurat det man selv vil uavhengig av andre.

Som har sine fordeler

Men hva er det IKKE greit at en kjæreste kan få gjøre, etter din mening?

[Gjest KateW]

Så lenge forholdet er basert på tillit og kjærlighet har ikke jeg interesse av at man skal ha regler og grenser i forholdet.

Det eneste jeg ber om er at han er trofast, med mindre noe annet er avtalt.

[AnonymBruker]

At han ikke har en stor bagasje som han sleper på, hvor han forteller meg sine grenser pga bagasjen sin.

Jeg vil ha en moden mann som har tatt tak i bagasjen sin, og reist seg opp ikke slept den etter seg! Menn med masse bagasje som de prøver å få deg tilpasset opp i, er over og ut!

[Tabris]

Vi har felles grenser, som går på hensyn til hverandre. Utroskap er selvsagt en grense, men det sier seg jo selv. Jeg kommer vel ikke på noen andre uttalte grenser som vi har, fordi det har ikke vært behov for dem.

[Tears.of.the.Sun]

Vi har ingen fastsatte grenser. Jeg har mine inviduelle grenser for hva jeg mener er akseptabelt for han å gjøre, og samme har han sikkert for meg. Men vi snakker aldri om disse grensene. Vi bare slenger oss litt utpå glattisen på en måte og ser hvordan reaksjoner det får. Det har gått fantastisk bra så langt, men det har noe med det å gjøre at vi begge stoler på hverandre og ikke gjør ting som går utover de inviduelle grensene vi sitter på. I et forhold er jo forskjellige ting logiske. Jeg går ikke ut på byen, drikker meg dritings og sprader rundt sammen med gutter jeg vet har vist interesse for meg før. Samme gjelder han.

[Gjest LonelyAngel]

HAN FÅR IKKE SETTE GRENSER!!! ->

Skjønneru?

[Jellybean78]

Uansett bør en ha en samtale med vedkommende om slikt i starten.

Da slipper du få en lei overraskelse senere.

God kommunikasjon er alfa omega for et vellykket forhold

syns jeg.

[Facepainter]

Jeg skjønner ikke helt utgangspunktet for spørsmålet. De fleste er vel enige om at man kan gjøre stort sett som man vil, utenom på det seksuelle området.

[Fanderay]

Alle har vel sine grenser, det er en del ting det ikke hadde vært greit for meg at partneren min hadde gjort. Stort sett går det ut på å ta hensyn til og respektere hverandre, så blir det en balansegang innad i paret for å finne akkurat de grensene som passer best.

Men jeg tror de fleste grensene er underforstått; man ligger ikke med andre, man behandler partneren bra, man bidrar begge to - den ene flyter ikke på den andre, den ene bruker ikke betydelige deler av felles-penger på å kjøpe noe til seg selv uten å bli enig med den andre om det. Og så lenge forholdet fungerer fint er det vel ikke noe behov for å spesifisere grensene.

[Steinar40]

Og så lenge forholdet fungerer fint er det vel ikke noe behov for å spesifisere grensene.

Men når forholdet ikke fungerer lenger så er det jo kanskje allerede for sent.

Derfor er det mye bedre å vite hvor grensene går på forhånd.

Og det er ingen som dør av å vite dette

[Jellybean78]

Utrohet innbefatter mer enn kun det rent fysiske,

utlevering av partner til veninner/venner/foreldre kommer

også innunder her.

Dette er noe som en bør ta opp på et tidlig stadium.

[Steinar40]

Utrohet innbefatter mer enn kun det rent fysiske,

utlevering av partner til veninner/venner/foreldre kommer

også innunder her.

Dette er noe som en bør ta opp på et tidlig stadium.

Jeg er helt enig med deg. Under normale omstendigheter selvfølgelig.

Paret skal ordne opp privat og seg imellom. På kammerset.

Men å få kvinnfolk til å forstå dette tror jeg vi bare kan gi opp

Det beste vi kan håpe på er nok å finne ei som respekterer det.

[Bankai L]

Men når forholdet ikke fungerer lenger så er det jo kanskje allerede for sent.

Derfor er det mye bedre å vite hvor grensene går på forhånd.

Og det er ingen som dør av å vite dette

Er veldig enig i dette. Spørmsålet er jo egentlig hva er det man egentlig bør ta opp? Og hva er commen sence at man ikkje gjør når man er i et forhold. Det eg mener er helt naturlig at man feks ikkje gjør kan være unaturlig for hun eg er sammen med. Da er jo det mitt ansvar å kommunisere hva eg føler sån at hun i det minste har sjangsen til å ta hensyn til meg og ka eg føler rundt saken det gjelder.

[Steinar40]

Så lenge forholdet er basert på tillit og kjærlighet har ikke jeg interesse av at man skal ha regler og grenser i forholdet.

Det eneste jeg ber om er at han er trofast, med mindre noe annet er avtalt.

Har ikke kvinnfolk egne tanker og meninger?

Eller er dette noe som først kommer frem når man har blitt et par og det er for sent?

Veldig dum strategi isåfall.

Om man ikke skal være trofast så er dette noe man MÅ VITE OM FØR man blir et par!

Dvs. på første date - eller helst lenge før det også.

For de fleste er dette en grense som ikke kan overskrides. Og da blir det veldig dumt hvis den ene egentlig ønsker seg noe helt annet.

[Fønix]

Jeg synes dere er oppsiktsvekkende liberale i denne tråden. Selv har jeg masse grenser for kjæresten min.

Hun får ikke feste kasseroller til halen til katten min.

Hun får ikke barbere hodet mitt mens jeg sover.

Hun får ikke klippe over bremsewirene på sykkelen min.

Hun får ikke tenne bål på stuegulvet.

Hun får ikke spille Ricky Martin.

Hun får ikke tisse oppi potteplantene mine.

Hun får ikke suge ut den lille, røde biten som sitter i midten av noen olivener, og spytte den ut i fanget mitt.

Hun får ikke tulleringe til faren min og si at jeg er død.

Jeg har mange andre grenser også. Men dette er nok de viktigste.

[Jellybean78]

I et forhold hvor begge er voksne oppegående individer

bør en jo kunne ta opp saker en har på hjertet uten at den

andre begynner å påberope seg frihetsinnskrenkelse syns jeg.

Hvis det den andre foreslår er en umulighet for deg,passer

dere kanskje ikke sammen da.

Skjønner jo at det som er godt i teorien ofte blir bare rot

i praksis,men jeg mener at innenfor rimelighetens grenser

bør dette være gjennomførbart.

Problemet for mange er jo at en tar seg sammen kraftig i ca.

1-2 måneder etter samtalen også sklir det ut og en er tilbake

på gamle synder igjen.(fordeling av husarbeid er jo en klassiker)

Evnen og viljen til å følge ting opp må være på plass fra begge

for at en skal komme noen vei.

[Gjest Heloise]

Jeg og kjæresten min har mer eller mindre de samme grensene for hva som er greit og hva som er galt, både fra vår egen side og fra den andres side. Det er jeg veldig glad for, for det er sjeldent man finner noen med samme verdier og grenser.

Det er viktig med tillit og respekt, men det hjelper lite hvis en mener det er 100% OK å ha tilfeldig sex hver helg, mens den andre mener det er helt galt.

[Sulosi]

At han ikke har en stor bagasje som han sleper på, hvor han forteller meg sine grenser pga bagasjen sin.

Jeg vil ha en moden mann som har tatt tak i bagasjen sin, og reist seg opp ikke slept den etter seg! Menn med masse bagasje som de prøver å få deg tilpasset opp i, er over og ut!

Jeg synes dere er oppsiktsvekkende liberale i denne tråden. Selv har jeg masse grenser for kjæresten min.

Hun får ikke feste kasseroller til halen til katten min.

Hun får ikke barbere hodet mitt mens jeg sover.

Hun får ikke klippe over bremsewirene på sykkelen min.

Hun får ikke tenne bål på stuegulvet.

Hun får ikke spille Ricky Martin.

Hun får ikke tisse oppi potteplantene mine.

Hun får ikke suge ut den lille, røde biten som sitter i midten av noen olivener, og spytte den ut i fanget mitt.

Hun får ikke tulleringe til faren min og si at jeg er død.

Jeg har mange andre grenser også. Men dette er nok de viktigste.

[Gjest Anjelika]

Han får ikke sette urimelige grenser for meg.

Og så får han ikke lov å skrape av smørrester fra kniven i smørboksen sånn at det kommer brødsmuler i smøret.

[Inx]

1. Maximal utetid til kl 23

2. Bukser og annen reaksjonær bekledning forbudt

3. Middag må være klar senest 10 minutter etter min ankomst etter arbeid

4. Biling må avklares med meg før hun får lov

5. Ingen invitasjon av svigemor hjem til oss uten at jeg har fått 3 dagers varsel

6. Kaffen skal være klar når jeg kommer ut av dusjen om morran

... Det er de 6 hovedreglene i ethvert godt og sunt forhold