Dere andre som sliter med å bli gravid...

[@shygirl@]

...hva svarer dere når folk stadig vekk spør om dere ikke skal få smått snart....?

Jeg synes det er så vanskelig... Svaret blir som regel at vi ikke vil ha barn ennå, mens jeg egentlig har lyst til å hyle ut at vi prøver og prøver men det skjer ingen verdens ting.... Vil bare ikke at alle skal vite om det...

[Gjest Anonymous]

Jeg svarer at "det ikke er alle som kan få barn" dersom jeg synes det blir litt for slitsomt med spørsmålene. Prøver å få sagt det med litt glimt i øyet slik at stemningen ikke blir trykket, men samtidig sier jeg det såpass bestemt at det ikke kommer flere spørsmål. Men jeg sier ingenting om det gjelder oss eller ei. Det pleier i hvert fall å sette en stopper på de fleste.

Hilsen Lille meg

[Gjest Anonymous]

Jeg får også mange spørsmål om dette, men det henger nok sammen med at vi giftet oss i sommer og at de aller fleste vennene våre er gravide eller nettopp fått barn. Heldigvis så er mannen min student fram til våren så vi sier vi vil vente til han ferdige med studiene......noe som alle aksepterer.

Men vi prøver for fullt å bli gravide nå :D

[Nightgrl]

Vi er ikke gift, så vi har ikke det helt store presset på oss. Men jeg var faktisk føre var og fortalte de nærmeste at vi skulle prøve å få barn nesten med en gang (og det er nå over 2 år siden).. Men jeg er en ganske åpen person, og synes det er greit å snakke med venner og familie (da spesielt mamma og bror) om dette.

[14062003]

Standardsvaret mitt er blitt litt sarkastisk: "dersom det hadde vært så enkelt".

Så kan folk få gruble på hva det faktisk betyr og om de har såret meg/oss ved å spørre.

Det er mer enn bare egg, sædceller og sex som skal til før man kan få barn - i alle fall om man ønsker å planlegge barna...

Kanskje prøver vi å bli gravide nå, kanskje ikke.

Kanskje vil vi bli gravide nå, kanskje ikke.

Kanskje kan vi bli gravide nå, kanskje ikke.

Kanskje er vi gravide nå, kanskje ikke.

[tammi]

I begynnelsen sa jeg om et par år - så ble det jeg håper.

Nå sier jeg bare det er ikke alltid ting blir slik som man planlegger.

Må bare si at det er 6 års prøvetid dette.

[Chiquita]

Jeg sier;

-Etter at jeg er ferdig utdannet

-En gang etter bryllupet

- Vet ikke

- Vi har snakket om det

osv...

Førstnevnte er mest brukt

[murmeldyret]

Sist vi var prøvere holdt vi på i nesten 2 år før det klaffet.

Det var en periode nesten alle maste på oss. Det var utrolig slitsomt! Først var vi unnvikende, men etter en stund sa jeg rett ut at vi hadde prøvd lenge uten å få det til. Ganske mange ble temmelig paffe da, og noen litt flaue.

Etterhvert visste de fleste at vi prøvde, og de sluttet å mase. Da jeg endelig ble gravid hadde vel folk gitt opp. Det ble ikke noe problem å holde det hemmelig en stund :blunke:

[Kaktus]

Mannen min pleide å svare "Når alle slutter å mase" hver gang noen spurte oss om vi ikke skulle gifte oss, eller om vi ikke skulle ha barn.

[Gjest Cuddly]

Hmm...

det var lurt, "når alle slutter å spørre!" Tror jeg kanskje adopterer den i enkelt sammenhenger. Det kan bli utrolig slitsomt, og ikke minst sårt å skulle svare på dette...

Har vært veldig selektiv med hvem som får vite hva vi holder på med.

Kun de jeg stoler på at kan håndtere det på en ok måte i en vanskelig tid.

[Gjest Madden]

Velkjent problem!

Vi hadde bestemt oss for å ikke si noe til noen..har egentlig prøvd i snart to år! (hvis du leser dette Cilla...no offense!!!ville bare ikke ha en masse sp.mål...) men for å unngå det meste av maset har jeg/vi vært en smule på offensiven..."har ikke så lyst på barn egentlig" "når jeg er ferdig med studiene" "etter bryllupet" "når vi begge har full jobb"..har snart brukt opp alle unnskyldningene!!

Har endelig bestemt oss for å informere våre aller aller nærmeste..og det tok av endel for trykket! det er så utrolig frustrerende å ikke kunne snakke om det til noen! spesielt når vi strever så fælt!

Opplevde å finne flere i samme situasjon som oss når vi var litt mer åpne om situasjonen og det har vært veldig nyttig på mange måter!

Det er en terskel å komme over for min del å faktisk innrømme for omverdenen at ja, vi har lyst på barn og vi prøver som bare det! så tungt at vi ikke får det til bare...ser store mager overalt jo!!!

Personlig sak dette, men det hjelper å dele frustrasjonen!

[Lilletrollet]

Jeg prøver å svare så "lystig"som mulig at vi tar det som det kommer. Men jeg har også lyst til å skrike ut noen ganger at vi har prøvd lenge! Men jeg gjør ikke det altså....Det er noen få som vet at vi prøver,og de spør ikke så mye,fordi at de vet at vi sliter litt. Ellers så er folk flest greie.

Lilletrollet

[Anki1971]

Jeg pleier å si at vi prøver. Har veldig lyst til å svare at det ikke er like enkelt for alle å få det til.

[Gjest Madden]

Et lite hjertesukk i så henseende... synes folk burde tenke seg litt om før de spør...så opplyste som vi er i dagens samfunn..de fleste burde vite at svært mange sliter med å bli gravide..

Hvorfor må en nødvendigvis spørre om akkurat dette?! Når folk ser at vi ikke har barn eller er gravide, kan de vel la være å fokusere på temaet..la oss heller få ta det opp selv om vi føler for det!!!

*sukk*

[Tinka]

Mannen min pleide å svare "Når alle slutter å mase" hver gang noen spurte oss om vi ikke skulle gifte oss, eller om vi ikke skulle ha barn.

He he he, den var egentlig helt genial

Jeg pleide bare å avfeie det med "Alt til sin tid" eller "Kanskje etterhvert" i begynnelsen. Senere mistet jeg mer tålmodigheten (nygifte, så vi fikk maaange spørsmål) og freste et par ganger "Du vet at det ikke er alle som kan få barn, ikke sant?" Og dermed begynnte spørsmålene og forsvinne.....

Og nå gleder jeg meg til å fortelle det når jeg har kommet meg trygt over 12 uker, føler at det blir litt mer overaskelse og nå, siden det har gått en stund også.

Men ellers er jeg helt enig med Madden, folk burde tenke seg litt mer om før de spør om slikt fordi det kan være et sårt tema. Husker jeg fikk noen sånne spørsmål rett etter at jeg mistet sist og da var det ekstra vondt å høre. De som spurte ante jo selvfølgelig ikke noe om det, og var sånn sett uskyldige, men netopp fordi man ikke vet så mye om andre burde man være forsiktig med å spørre om så personlige ting.

[Snuppelure]

Jeg sier det som det er jeg. At jo takk vi jobber med saken, men det er jo ikke bare bare å få det til. Da blir det slutt på maset. Om folk blir brydd eller synes det blir litt vanskelig når jeg svarer slik bryr meg faktisk ikke i det hele tatt. Det er ikke jeg som har stilt det uhøflige spørsmålet.

For det er faktisk ganske uhøffelig å stille slike spørsmål.

[Gjest gjest1]

Uff, jeg hadde en helt forferdelig episode i dag. Jeg snakket med en tidligere kollega, som jeg ikke har snakket med på ca 2 år. Jeg spurte hvordan det gikk med datteren hennes, og fikk da returspørsmålet "når skal dere få barn da?" Da glapp det bare ut av meg at jeg fødte en liten jente for 5 uker siden, men hun døde.

Gøsj, det ble stille da. Og jeg fikk så dårlig samvittighet. Det er klart at man får jo svar som man spør. Men jeg skulle kanskje ikke ha kastet akkurat den der i ansiktet på henne. Jeg synes det er vanskelig å skulle svare folk som spør, nå som vi i halvannet år har prøvd å få barn og har opplevd den ene katastrofen etter den andre i prosessen.

[Gjest agurk]

Synes ikke du skal ha dårlig samvittighet jeg! Hun spurte og du svarte som sant er! Spør man må man tåle svarene, eller så får man la være! Klart hun ble paff, og helt sikkert lei seg på din vegne, men det er jo helt naturlig å reagere litt sånn da! Men for all del ikke ha dårlig samvittighet!

[Gjest MrsL]

Er helt enig i at folk bør slutte å spørre om slikt.

Jeg svare: Det er ikke alle som faktisk kan få barn heller da. Og da blir det stopp på spørsmålene.

En gammel kollega klappet meg på magen og spurte; Jasså, har du noe inni der nå?

Ble helt paff jeg og svarte: Nei, lagt på meg litt........... :o

[Gjest Cuddly]

OH MY GOD!!! :hår:

Det kan da ikke være så vanskelig å tenke seg om!