Dere andre som sliter med å bli gravid...

[Ulrikke]

Vi har ikke startet prøvingen enda, men kommer til å kaste pillene om en 4 mnd'ers tid...

Tviler sterkt på at noen får vite det, for jeg har en følelse av at ting kan ta tid (har vært uten prevensjon i 6 mnd en gang uten at det skjedde noe - riktignok med en annen mann, men jeg vet at jeg får laaaaaange sykluser når jeg slutter med pillen...)

Foreløpig svarer jeg at vi har nok (han har tre fra før), og at vi får se hva som skjer etter hvert.

Men det er utrolig hvordan folk kan finne på å mase og spørre og grave... Skulle ikke forundre meg om jeg slenger ut at "ja, vi prøver, men vi får det visst ikke til" når vi har prøvd en stund - for å få folk til å holde munn

[Gjest Lykketrollet]

Vi har brukt laaaaang tid på å finne ut om vi ville ha barn i det hele tatt (nå har vi funnet ut at vi gjerne vil, hvis vi kan, og skal begynne prøvingen om et par måneder), så jeg tror folk rundt oss har 'gitt opp'. Til å begynne med (har vært gift i fem år) var det masse mas, særlig fra besteforeldre som ville ha oldebarn. Men nå har de skjønt at vi slett ikke ser på det å få barn som noe selvsagt - noen velger å få, andre velger å ikke få, og atter andre kan ikke. Så nå har de sluttet å mase. Fint, så slipper vi de spørsmålene hvis det tar litt tid...

[Emma3]

I begynnelsen av prøvinga var det ingen som viste at vi ønska barn, og når nokon spurde, svara eg berre at "når vi er klar for det!"

Ettersom vi har prøvd ei stund, har vi sagt det til familie og nokon nære venna, og fått kjempe god tilbakemelding. Har ei bestemor som helst vil at eg skal bli ferdig med utdannelsen først, og egentlig er ei kritisk dame som seier ting rett ut. Sa det til ho for litt sia, og ho var overraskande positiv!!

Når eg treffer folk som ikkje er så veldig nære, svare eg berre det eg kjem på, dei får berre tru ka dei vil, dei har ikkje noko med det!! Synast egentlig ikkje at alle og ein kvar mann skal spørje om noko slikt, det er jo ganske personlig!! :evil:

[Mossa]

Synes ikke du skal ha dårlig samvittighet jeg! Hun spurte og du svarte som sant er! Spør man må man tåle svarene, eller så får man la være! Klart hun ble paff, og helt sikkert lei seg på din vegne, men det er jo helt naturlig å reagere litt sånn da! Men for all del ikke ha dårlig samvittighet!

Fryktelig enig!!

Det er jo en av farene ved å stille personlige spørsmål...at man faktisk kan få ett ærlig og personlig svar!!

[KalloRilla]

"Det ligger nok i fanget på meg også skal du se, når det er ment at det skal skje" er den faste kommentaren min.

Jeg har heller ikke vært i en "prøve fase", men lysten har jo vært der. Prøvingen starter nå den