Eneforsørgere

[AnonymBruker]

Åh, jeg er så lei!

Har ei i klassen (som liksom er min "partner" i klassen), hun snakker ikke om annet enn hvor synd det er på henne siden hun er eneforsørger, hvor lite hun får i overgangasstønad og at hun måtte utdanne seg videre siden staten ikke bare automatisk ga henne en 8-16 jobb fordi "hun har jo tross alt et lite barn". Hun bor generasjonsbolig med sin mor, og virker som moren hennes alltid passer ungen.

..Og her sitter jeg, og klarer ikke ønsker meg noe annet i verden enn et lite barn. Hun har vært så ufatterlig heldig å få livets største gave i fanget, også bare syter hun! Synes bare det er så urettferdig at ikke vi skal få til når sånne bare får.

Hun vet at jeg har et høyt ønske om barn også, synes det er så vondt å høre på den sytingen, og hele tiden bli minnet om hva jeg ikke har

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt hva du mener. Er i "samme situasjon". Jeg kan ikke få barn på den "enkle måten", mens folk rundt meg ser ut til å få unger som "obs, jeg er gravid". Selv er ønsket om et eget barn sterkt, det bare er vanskelig å få det til.

Jeg unngår som regel de menneskene. Slutter å være med dem om jeg føler det er ubehagelig eller trist. En periode klarte jeg ikke å logge meg på facebook fordi en eller anna statusoppdatering om graviditet var der, og jeg følte det som nederlag. Det er et problem når man ikke kan glede seg på andres vegne, og man føler seg egoistisk.

Jeg synes det er rart at hun som eneforsørger klager. NAV har da gode stødnader for eneforsørgere? Jeg gikk også i klasse med en eneforsørger, som fortalte meg at hun fikk såpass med stønad at det ikke lønte seg for henne å verken ta ekstra jobb eller sommerjobb mens hun studerte. (regler om at hun ikke får stønadene ved jobbing selv = fri + penger)Så jeg forstår ikke at det skulle by på så mye problemer? Annet enn hvis forbruket er stort da:P

Ingen får automatisk en 8 - 16 jobb. De aller fleste må søke seg til det. Også om man mottar penger fra NAV. Det er jo masse jobber som er 8 - 16/dagtid. Om hun bor i generasjonsbolig med mora si, så klarer jeg ikke se det at hun ikke kan ha jobb med andre arbeidstider, siden hun tydeligvis (?) har god tilgang på hjelp med barnet.

Jeg skjønner godt at du reagerer, men kanskje hun ikke har tenkt så godt på sin situasjon og sine muligheter før hun faktisk syter og klager til deg? rådet mitt er kanskje å vurdere hvor vidt du "orker" vennskapet og enten kutte henne ut eller godta at hun er sånn.

[Gjest imli]

Ærleg talt, du greier ikkje ha sympati for eineforsørgerar fordi du kjenner ei åleinemor som klagar? Seier vel meir om evnene dine til empati enn om noko anna.

Nei, det er ikkje slik at eineforsørgarar får masse pengar "kasta etter seg". Mange lev i fattigdom, og dei aller fleste har det svært slitsomt ift dei som er to om jobben. Slutt og døm andre mennesker, så får du det sikkert betre med seg sjølv.

[Gjest Gjest_Michelet]

Snakk om dra alle under en kam....

jeg forstår at det er kjempesårt å være i din situasjon,ts. Men alle aleneforeldre er vitterlig ikke like.

[Pinkee]

Forstår det er sårt for deg, hun har lykken i livet(din mening) å eneste hun gjøre er å syte. Man kan bli gal av mindre.

Har du prøvd å snu sytingen hennes? Kanskje hun ikke tenker så over hvor godt hun har det? Bare kommet inn i en ond sirkel? Har tatt litt for hardt innover seg at alenefosørgere har det ille?

Har ei slik syte-dame på jobb, uansett så syter hun, mye å gjøre så er det ille, lite å gjøre er og ille. Jobbe tidlig er ille, jobbe seint er ille osvosvosv...

Så jeg har bevisst begynt å stoppe sytinga, så fort hun skal igang så sier jeg "så synd da, jeg liker xxxxx, det er jo så "ettellerannet"

Feks lite å gjøre=jeg digger å sitte på rumpa å tjene penger.

PS! Alle aleneforsørgere er ikke slik! jeg er veldig glad for ungene mine

[AnonymBruker]

Takk til dere som forstår, og svarer ordentlig

Også var det dere andre da.. KG i et nøtteskall Ja, så var kanskje overskiften litt upresis, men nå var nå problemet mitt hovedsaklig hun i klassen som syter over at hun har det jeg ønsker meg mest i verden (skal også være sagt at hun lagde barnet sammen med en kompis fordi hun ville ha barn, og var jo da klar over at hun ville bli alene med barnet). Synes bare det er så slitsom tå sitte å høre på hele tiden, og hadde håpet på litt sympati her inne på prøverforumet, fra andre prøvere som kanskje har vært i samme, vanskelige situasjon.

Det å ikke få til, og ikke vite om man noen gang vil få til er faktisk fryktelig hardt, og fryktelig vondt. Jeg skjønner at mange eneforsørgere har det vanskelig, men de har ihvertfall klart det vi mennesker er skapt for - å lage barn. De har en glede i livet som overgår alle andre gleder.

Mulig jeg er fryktelig og grusom fordi jeg synes det er vondt at hun trykker på det såre punktet mitt hele tiden, og mulig jeg var upresis med overskriften, men jeg skrev jo aldri at alle eneforsørgere er grusomme. Og at jeg ikke har sympati for dem har nok fryktelig mye å gjøre med at de har det jeg ønsker meg høyest i verden.

[AnonymBruker]

Hva har ditt ønske om å bli gravid med eneforsørgere å gjøre?

[Gjest Gjest_Michelet]

For å vri litt på det så har du kanskje det som mange eneforsørgere ønsker seg mest,en livspartner

Men over til noe annet, Jeg håper inderlig at du og alle andre prøverene her inne lykkes! Og det mener jeg av hele mitt hjerte,dere er fantastisk tøffe alle sammen som takler lang prøvetid+++

[AnonymBruker]

Mulig jeg er fryktelig og grusom fordi jeg synes det er vondt at hun trykker på det såre punktet mitt hele tiden, og mulig jeg var upresis med overskriften, men jeg skrev jo aldri at alle eneforsørgere er grusomme. Og at jeg ikke har sympati for dem har nok fryktelig mye å gjøre med at de har det jeg ønsker meg høyest i verden.

Tja, du skrev at du bare ikke klarer å ha sympati for eneforsørgere. Jeg er eneforsørger. Skal det alene bety at du misliker meg, og ikke har sympati for meg?

Din harme mot denne personen kan jeg et godt stykke på vei forstå. Men det blir noe helt annet. Å gjøre det hele til en sak som handler om eneforsørgere og den situasjonen som de er i, blir jo helt borti natta.

Å snakke om/klage over at det er slitsomt å være alene med barn, betyr ikke at jeg er misfornøyd med å ha fått barna mine. Du kan ikke sammenligne eller holde disse tingene opp mot hverandre, det henger ikke på greip.

[Gjest imli]

Takk til dere som forstår, og svarer ordentlig

Også var det dere andre da.. KG i et nøtteskall Ja, så var kanskje overskiften litt upresis, men nå var nå problemet mitt hovedsaklig hun i klassen som syter over at hun har det jeg ønsker meg mest i verden (skal også være sagt at hun lagde barnet sammen med en kompis fordi hun ville ha barn, og var jo da klar over at hun ville bli alene med barnet). Synes bare det er så slitsom tå sitte å høre på hele tiden, og hadde håpet på litt sympati her inne på prøverforumet, fra andre prøvere som kanskje har vært i samme, vanskelige situasjon.

Det å ikke få til, og ikke vite om man noen gang vil få til er faktisk fryktelig hardt, og fryktelig vondt. Jeg skjønner at mange eneforsørgere har det vanskelig, men de har ihvertfall klart det vi mennesker er skapt for - å lage barn. De har en glede i livet som overgår alle andre gleder.

Mulig jeg er fryktelig og grusom fordi jeg synes det er vondt at hun trykker på det såre punktet mitt hele tiden, og mulig jeg var upresis med overskriften, men jeg skrev jo aldri at alle eneforsørgere er grusomme. Og at jeg ikke har sympati for dem har nok fryktelig mye å gjøre med at de har det jeg ønsker meg høyest i verden.

Dei som forstår og svarar ordentleg?

Så me som ikkje forstod deg, me svara ikkje ordentleg? Vis meg gjerne kva som var useriøst med innlegget mitt.

Eg forstår godt at det er vondt for deg at du slit med å bli gravid, men eg mistar litt av sympatien for deg når du greier å påstå at du ikkje har sympati for eineforsørgarar - kun basert på utsagna til ei dame du kjenner!

Det er lov å klage litt sjølv om ein har noko andre ynskjer seg. Som ein anna brukar skreiv - mange einslege ynskjer seg ein livspartner meir enn noko anna! Tenkj at du er heldig som har det, det er mange som misunner deg det - men dei går sannsynlegvis ikkje rundt og seier at dei ikkje greier å ha sympati for folk som har parter, men ikkje ungar.

Me ynskjer oss ofte det me ikkje har. Du ynskjer deg barn. Andre ynskjer seg livspartner, ei utdanning, ein jobb, eller dei har ting å slite med, som fysisk eller psykisk sjukdom eller sorg over familiemedlemmer som har gått bort. Me kan ikkje rangere desse ynskjene og sorgane og tenkje at dei som har de me sjølv ynskjer oss, ikkje har rett til å vere noko anna enn konstant lykkelege.

[AnonymBruker]

Nå har jeg vært singel i fem år.

Pokker, altså, jeg HATER dem som er i forhold! Går det ikke an å ha litt sympati, sier jeg bare!!

[Gjest imli]

Nå har jeg vært singel i fem år.

Pokker, altså, jeg HATER dem som er i forhold! Går det ikke an å ha litt sympati, sier jeg bare!!

Teki på kornet.

[AnonymBruker]

Åh, jeg er så lei!

Har ei i klassen (som liksom er min "partner" i klassen), hun snakker ikke om annet enn hvor synd det er på henne siden hun er eneforsørger, hvor lite hun får i overgangasstønad og at hun måtte utdanne seg videre siden staten ikke bare automatisk ga henne en 8-16 jobb fordi "hun har jo tross alt et lite barn". Hun bor generasjonsbolig med sin mor, og virker som moren hennes alltid passer ungen.

..Og her sitter jeg, og klarer ikke ønsker meg noe annet i verden enn et lite barn. Hun har vært så ufatterlig heldig å få livets største gave i fanget, også bare syter hun! Synes bare det er så urettferdig at ikke vi skal få til når sånne bare får.

Hun vet at jeg har et høyt ønske om barn også, synes det er så vondt å høre på den sytingen, og hele tiden bli minnet om hva jeg ikke har

I klassen? Selvfølgelig kan man være elev i voksen alder, men dersom du fortsatt går i en "klasse", tenker jeg at du er veldig ung? Ikke at jeg har noe med det at du ønsker deg barn og hvor gammel du er, men dersom du er så ung som du virker, så har du enda masse tid når det gjelder prøving. Lykke til!

[AnonymBruker]

Syv år alene her...drittlei av å dra lasset for alt og alle helt alene

[Sulosi]

I klassen? Selvfølgelig kan man være elev i voksen alder, men dersom du fortsatt går i en "klasse", tenker jeg at du er veldig ung? Ikke at jeg har noe med det at du ønsker deg barn og hvor gammel du er, men dersom du er så ung som du virker, så har du enda masse tid når det gjelder prøving. Lykke til!

Er kanskje like greitt å vente med barn til man er ferdig med skolen. Jeg hadde aldri orka graviditet og spedbarnstid midt i studier. Ære være de som har nok energi til det.

[AnonymBruker]

*sukk*

Men dette er jo ingen sak mot alle eneforsørgere. Hjelpes, dere tolker og vrir og vender akkurat som dere vil..

Dette handlet aldri om alle eneforsørgere, som jeg innrømmet lenger opp så ordla jeg meg kanskje feil, men synes det er dårlig gjort å gå sånn til angrep som dere gjør nå Det var aldri ment på den måten.

Om det er noen som blåser dette opp til en big deal så er det jo dere.

Og til deg som lurte så går vi på voksen opplæring, så nei, det er ikke snakk om vgs her.

[AnonymBruker]

Ei heller spurte jeg om min situasjon er egnet for å få barn eller ikke. Vi er voksne, eier hus og har god økonomi.

[Gjest Nanette]

At hu er aleneforsørger har ingenting med din situasjon som prøver og barnløs å gjøre. Klart du ønsker deg barn og det er drømmen i livet osv, men det ER slitsomt og ikke noen drømmesituasjon å være aleneforsørgende og alene om absolutt alt i livet. Det finnes vel knapt noe mer selvutslettende. Man får sjeldent tid til seg selv, har konstant dårlig råd, er alene om alle bekymringer og oppgaver, og kan aldri ta seg tid til seg selv uten å ha dårlig samvittighet for noe annet man på den tida ikke får gjort unna. Men, jeg er enig i at man ikke skal sitte og klage og klage til alle og enhver for det.