Hvordan slutte med forentkomming og utsetting?

[Tabris]

Jeg vet ikke om det er noen her som kan gi deg noen flere råd, TS. Svarene ligger ikke hos andre, du må ta tak i dette selv. Du må skru av klokken, stå opp og starte dagen. Det kan du bare gjøre selv. Du sier at det er vanskelig å snu en gammel vane - ja, det er det. Men du må bare gjøre det, rett og slett. Du sier du er bevisst når du våkner - da er det vilje det står på. Det er ingen her som kan hjelpe deg med det.

[AnonymBruker]

Hei TS!

Jeg kjenner meg veldig igjen i dette!

Jeg våkner av vekkerklokka, men må slumre minst 3-4-5-6-7 ganger før jeg kommer meg opp. Det som er merkelig, er at hver eneste morgen, så ligger jeg og tenker "kan jeg ringe og si at jeg ikke kommer? Kan jeg si at jeg er syk? Kan jeg si at huset brenner?" og slike ting. Hjernen min prøver å finne enhver unnskyldning, for hvorfor jeg skal slippe å stå opp.

Andre dager, så våkner jeg og føler meg kjempevåken, i god tid. Men... jeg står ikke opp. Jeg bare ligger der. Uansett hvor våken jeg føler meg, så rører jeg meg ikke av flekken! Jeg tenker "nå MÅ du stå opp!" men kroppen adlyder ikke. Ikke før klokka er så mye at det er 5 minutter igjen til jeg må løpe til bussen. DA står jeg opp.

Ofte sløver jeg slik at jeg mister bussen, og må ta neste buss som gjør at jeg blir 5 minutter for sen.

Jeg kjenner igjen flere ting her: Hvis jeg skal ut og reise den dagen, våkner jeg alltid og tar meg god tid på badet for å se fresh ut. Hvis jeg har besøk eller er på besøk (ikke hos nærmeste familie, da fungerer det ikke) så våkner jeg lett og står opp. Hvis jeg er på hotell i forbindelse med jobb, står jeg opp når jeg skal.

Hva i SVARTE er dette fornoe?! Jeg vil også påstå at dette ikke er noe vi gjør med viten og vilje, hvorfor skulle vi ville skape problemer for oss selv?

Jeg liker jobben min, men jeg liker enda bedre å sove...

Og jeg har en jobb hvor jeg begynner kl 10... Har hatt 8-16 jobb en gang i mitt liv, og det fungerte OVERHODET ikke. Riktignok med flexitid fram til 9, men jeg var konstant for sen. Å begynne 10 fungerer bedre, men ikke bra.

Jeg hadde faktisk en jobb før det igjen, hvor jeg ofte begynte 13-14-15, og..... klarte faktisk å forsove meg til den også

Dessverre har jeg ingen gode råd. Men du er i alle fall ikke alene..

[Gjest olsen]

TS:

At noen mennesker har det slik du beskriver, skyldes ofte at hjernekjemien fungerer annerledes enn hos folk flest. Det kan skyldes flere tilstander selvfølgelig.

Grunnen til at jeg tenkte på ADHD, var både det du forteller om symptomene dine, og også måten du formulerer deg på. Man kan ha ADHD uten å ha alle symptomer.

Hvis du virkelig vet med deg selv at du vil stå opp, men ikke får det til, så er det ikke mangel på viljestyrke/latskap det handler om.

Jeg håper du finner en god lege som er villig til å hjelpe deg i å finne ut av dette. En som tar deg seriøst.

[AnonymBruker]

Selvfølgelig har jeg kontroll på tanke og kropp, men å snu en vane du har hatt helke livet er forferdelig vanskelig. Jeg forstår ikke hvorfor jeg ikke står opp når jeg står opp og skrur av klokken jeg heller. Og jeg gjør detIKKE med vilje, ingenting å tjene på å gjøre slikt med vilje.

ts

Jeg tror deg når du sier at du ikke forsover deg med vilje. Har opplevd det samme og avtalte med en at hun ringte hver morgen og ikke ga seg før jeg tok telefonen. Hustelefonen og ikke mobilen slik at jeg måtte opp og forsikre henne om at jeg var våken. Kanskje sjefen din kan ringe deg?

Du kan også kontakte hjelpemiddelsentralen og få en vibrerende vekkerklokke. Det er egentlig beregnet på døvhørte og gjør at madrassen vibrerer.

Du skriver at du ikke har fortalt om dette til noen, men sjefen og kollegaene vet om det. Hva med å få de til å ringe deg på morgenen slik at du ikke kommer for sent?

Du spurte hva som kan være grunnen til at du er så sløv hver morgen når du skal på jobb. Jeg fant ut hva som var grunnen til at jeg hadde det samme problemet. Jeg hadde ofte skulket skolen og det påvirket lenge etterpå. Til slutt måtte jeg bestemme meg for å stå opp og sa til meg selv at det ikke var fordi jeg måtte på jobb, men fordi jeg hadde bestemt meg for å stå opp hver morgen uavhengig av jobb eller ikke.

[AnonymBruker]

Jeg har av ulike årsaker ikke kunnet svare før nå.

Tabris:

Ja, jeg vet jeg må ta tak i dette selv, jeg har prøvd i årevis, derfor tenkte jeg det kunne være en ide å søke etter råd her. Jeg vet det er kun jeg som kan skru av klokken OG stå opp selv, og IKKE legge meg igjen. Jeg vil uansett hva du tror, men av en eller annen merkelig grunn gjør jeg det ikke.

#AB44:

Takk for svaret ditt, godt det er noen få som faktisk tror meg, jeg tenker aldri på unnskyldninger.

Men hadde jeg måttet ta buss hadde jeg aldri mistet den, men om det hadde gått buss ofte hadde jeg mulig mistet den. Men jeg hadde stresset som en gal for å rekke den.

Jeg hadde ikke forsovet meg om jeg hadde begynt på jobb om ettermiddag, kveld, men hadde vært ute av huset i siste liten allikevel. Jeg skal aldri jobbe ettermiddager eller kvelder eller i helger, for da vil jeg ha fri.

Gjest_olsen_*

Jeg mangler ikke vilje, og jeg er ikke lat. Skjønner deg mer om hvordan du tenkte det kunne være ADHD, men kan aldri tenke meg at det er mulig jeg har det. Her inne er jeg anonym og er ikke interresert i at noen skal kjenne meg igjen, så jeg formulerer meg annerledes her inne enn ellers.

AB#46:

Jeg har kun mobiltelefon, folk kan ringe meg ja, men utspekulert som jeg er sier jeg at jeg har stått opp, for å vise at jeg står opp, men sannheten kan være at jeg enten sitter oppreist i sengen når jeg snakker eller står på gulvet, men legger meg nedpå litt igjen allikevel.

Vibrerende klokke? Tviler på at jeg våkner av det, men kanskje jeg prøver allikevel, men er 98% sikker på at det ikke får meg til å stå fortere opp.

Jeg sier ofte til meg selv bestemt at jeg skal stå opp, og ikke legge meg igjen, men det hjelper ikke.

Og takk til dere som tror på meg at jeg ikke gjør dette med vilje : )

Til dere andre, dere får bare tro det dere vil, men jeg vet selv at dette er noe jeg ikke gjør med vilje.

Jeg er interresert i å finne ut hvordan jeg skal løse problemet OG finne ut hva som gjør at jeg har problemet. Vurderer å gå til noe alternativt, f.eks healer.

ts

[inguss]

TS, for det første må du slutte å være så negativ! Du har fått så mange gode råd her, men til alle rådene finner du på unnskylninger for å slippe å gjøre de. Du sier de ikke funker, men det er ikke sant. De funker for oss andre. Og nei, de funker selvfølgelig ikke etter å ha prøvd de to ganger, men du må prøve et råd i flere uker før det funker helt.

Og du sier du må ha dine timer med søvn, og da må du bare klare å legge deg til rett tid om kvelden så du ikke blir så trøtt om morgenen. Har man en jobb man må opp tidlig for, så må man bare legge seg tidlig. Kjipt, men sånn er det. Så får du heller bruke helgene til å være oppe lengre.

Og jo, det er absolutt din feil. Ikke kom med en unnskylning på det og. Hvem sin skyld er det ellers? Ingen andre enn din. Du lager så mange unnskylninger for alt så du tror på dem selv. Du må ta deg sammen å fatte hva dette dreier seg om. Du orker ikke å gjøre noe med det når det ikke får noen konsekvenser uansett. Men når du mister jobben på grunn av dette er det for sent. Så gjør noe med det nå mens du enda kan. Hvorfor lager du en tråd å spør om råd hvis du ikke gidder å høre på noen av rådene?

Og i all verden, hvorfor står du opp for å gå å legge deg igjen? Det er jo det dummeste du kan gjøre. Når du først har kommet det opp av sengen, så ikke gå tilbake når du endelig har klart å gått ut av den. Da går du rett på badet istedenfor. Jeg var og slik før at jeg aldri klarte å stå opp til rett tid og kom alltid forsent. Men jeg tok meg sammen, orket ikke ha det slik lengre, det var jo bare tragisk. Hva er vitsen med å komme ti minutt forsent om man bare kunne stått opp 10 minutter før? Et tips som har funket for meg er at hvis jeg for eks må opp senest kl 7.15, så ringer ikke klokka mi før 7.15. Jeg orket aldri å stå opp til første vekkeklokke før, men om du begynner vekkeklokka kl 7, så tenker du bare at nei jeg trenger ikke stå opp enda, så slår den av å kan sove litt til. Det neste tenker du om den som ringer 7.05, og det samme om den 7.10. Så når den ringer 7.15 som er det seneste du kan stå opp, så tenker du fortsatt det samme og slår den av og sovner igjen. Så heller ha første vekkinga i det du skal opp, så tvinger du deg å stå opp da, for hvis ikke vet du at du kommer forsent, og det vil du vel ikke? Og jeg liker å ha litt ekstra tid om morgenen, så jeg rekker å sminke meg og ordne meg før jobb så jeg kan føle meg fresh i løpet av dagen, så jeg slipper å føle at jeg kommer som et troll rett fra senga.

Søvnmønsteret ditt har kanskje vært det samme i mange år, så hva med en forandring på rutinene og omgivelsene? Hva med å flytte om litt på møblene rommet hvis det er mulig. Eller sove på gjesterommet om du har det, eller på sofaen, der er det kanskje lettere å stå opp for der er du ikke vant til å ikke klare å stå opp med en gang. Eller legg deg på en madrass i gangen. Er kanskje ikke like godt som senga, men er det som er pointet.

Så det første du må gjøre er å innse at det er helt din egen feil. Når du har innsett det må du bestemme deg for å gjøre noe med dette, Og da kan du begynne på noen av de gode rådene i denne tråden. Så finn frem viljestyrken, og lykke til!

[AnonymBruker]

Inguss:

Uansett om du tror det, så er jeg ikke negativ. Jeg finner ikke unnskyldninger for å slippe å følge råd, men å gi fra meg noe som betyr ekstremt mye for meg, for å få det igjen hvis jeg kommer tidsnok går jeg ikke med på uansett. Og ja råd prøver jeg ut mange ganger før jeg ser om det funker eller ikke.

Men jeg står aldri opp med en gang uansett om jeg har sovet 4 timer, 8 timer 12 timer 16 timer, så uansett om jeg har sovet alt for lite, passelig eller alt for mye så står jeg ikke opp med en gang. Det er akkurat som atjeg trasser vekkerklokken, jeg vet ikke, ønsker og håper at jeg en dag finner ut hvorfor jeg ikke står opp med engang, hva som er årsaken bak.

Slutt opp med å si at jeg gjør det med vilje. Ja, det er ingen andre enn min egen feil, men det betyr ikke at jeg gjør det med vilje, for jeg gjør det IKKE med vilje, er det virkelig så vanskelig å forstå at jeg faktisk ikke gjør det med vilje og ikke vil ha det slik?

Ja, jeg må ta meg sammen og jo jeg orker å gjøre noe med det, jeg prøver så hardt jeg kan. Men det er ikke min feil at jeg ikke alltid registrerer at vekkerklokken ringer, før den har ring alt fra 1 min til en en time (en time er heldigvis ikke ofte), det er vel oftest i 15-30 min.

Selvfølgelig hører jeg på råd, men de jeg vet ikke funker har jeg vel lov å si at ikke funker? Og da betyr det at jeg har prøvd dem flere ganger.

Jeg har klokken slik at jeg må utav sengen for å skru den av, det at jeg legger meg igjen, gjør jeg helt automatisk, og jeg gjør det IKKE med vilje. Ja, jeg vet det er det dummeste jeg kan gjøre, jeg har kjeftet på meg selv mange ganger pga av det, men hjelper jo ikke det heller.

Å ha klokken på det tidspunktet jeg MÅ opp hjelper ikke siden jeg legger meg igjen helt automatisk og det er som sagt ikke alltid at jeg registrerer at klokken ringer før det har gått en stund, selv om den ringer ganske høyt, er sjokkert selv jeg når jeg hører i våken tilstand hvor høyt den faktisk ringer, at jeg ikke alltid merker at den ringer før den har ringt en stund.

Ligger jeg og sover står jeg aldri opp med en gang uansett hvor eller hva jeg sover på/i. Men står opp med en gang om jeg sover sittende.

Jeg vet dette er et problem for meg, og jeg er villig til å jobbe hardt for å løse det, men at jeg kommer for sent gjør jeg ALDRI med vilje uansett hva dere sier og tror. Jeg kommer aldri til å si noe annet, nettopp pga av dette er noe jeg ikke gjør med vilje. Jeg vil ikke ha det slik. Men hadde jeg gjort det med vilje, hadde jeg ikke hatt problemer med å innrømme det. Så nok en gang uansett hva dere sier, mener, tror så gjør jeg det IKKE med vilje. Hvorfor skulle jeg gjort det med vilje? Det vet ikke jeg.

Viljestyrken er det, menav en ellr annen grunn får jeg det ikke til. Jeg er helt innstilt på å klare det, men allikevel er det skuffende morgen etter morgen. Føler det egentlig bare er å gi opp, men jeg nekter å gi opp. En gang langt frem i tid skal jeg klare det. Jeg har satt meg mange mål om at fra om en uke, eller mnd så skal problemet være over, men den gang ei

ts

[Muffin]

Ja, av og til forteller jeg meg selv at jeg skal stå opp når klokken ringer i det jeg går ut av sengen og stopper den. Men dessverre legger jeg meg igjen allikevel, er skikkelig irritert på meg selv over at jeg gjør det. Og har ingen forklaring på hvorfor jeg gjør det (skulle ønske jeg hadde forklaring). De gangene jeg ikke sier noe til meg selv går det helt automatisk å komme meg opp av sengen og skru den av, så går jeg tilbake til sengen.

Jeg har klokken slik at jeg må utav sengen for å skru den av, det at jeg legger meg igjen, gjør jeg helt automatisk, og jeg gjør det IKKE med vilje. Ja, jeg vet det er det dummeste jeg kan gjøre, jeg har kjeftet på meg selv mange ganger pga av det, men hjelper jo ikke det heller.

Men i alle dager. Er du en zombie?! Hvis svaret er nei, blir jeg helt matt. Skjerp deg! Det er utelukkende din feil at du ikke klarer å dra deg inn på badet når klokken ringer - det er ikke noe automatikk i det, det er faktisk et valg!

Uansett om du tror det, så er jeg ikke negativ. Jeg finner ikke unnskyldninger for å slippe å følge råd, men å gi fra meg noe som betyr ekstremt mye for meg, for å få det igjen hvis jeg kommer tidsnok går jeg ikke med på uansett. Og ja råd prøver jeg ut mange ganger før jeg ser om det funker eller ikke.

Jo, du er negativ i den forstand at du ikke er villig til å prøve alt for å komme tidsnok på jobb.

Forslaget om å gi fra deg noe som er viktig for deg i hverdagen er faktisk et ekstremt godt råd, men du unnskylder deg bare med at da er resten av dagen er ødelagt, og det går du ikke med på - hallo?! Det er jo hele poenget! Du fortjener faktisk en kjip ettermiddag uten PC eller videokamera - kanskje det kan lære deg respekt for andres tid, sjefen din og kollegaene dine.

Det er helt ufattelig at du ikke har fått sparken enda.

[inguss]

Ligger jeg og sover står jeg aldri opp med en gang uansett hvor eller hva jeg sover på/i. Men står opp med en gang om jeg sover sittende.

Der har du svaret på problemet sitt, sov sittende!

[AnonymBruker]

Men i alle dager. Er du en zombie?! Hvis svaret er nei, blir jeg helt matt. Skjerp deg! Det er utelukkende din feil at du ikke klarer å dra deg inn på badet når klokken ringer - det er ikke noe automatikk i det, det er faktisk et valg!

Jo, du er negativ i den forstand at du ikke er villig til å prøve alt for å komme tidsnok på jobb.

Forslaget om å gi fra deg noe som er viktig for deg i hverdagen er faktisk et ekstremt godt råd, men du unnskylder deg bare med at da er resten av dagen er ødelagt, og det går du ikke med på - hallo?! Det er jo hele poenget! Du fortjener faktisk en kjip ettermiddag uten PC eller videokamera - kanskje det kan lære deg respekt for andres tid, sjefen din og kollegaene dine.

Det er helt ufattelig at du ikke har fått sparken enda.

Nei, er selvfølgelig ikke en zombie, jo jeg gjør det automatisk at jeg legger meg igjen og nei jeg gjør det ikke med vilje.

Jeg gjør alt for å komme tidsnok, dere skulle bare visst hvor mye jeg stresser for å klare det.

Å bli fratatt noe er en god ide ja, men det hjelper ikke på meg, da er jeg furten helt til jeg får det tilbake og nekter å komme tidsnok før etter at jeg har fått det tilbake.

ts

[AnonymBruker]

Å bli fratatt noe er en god ide ja, men det hjelper ikke på meg, da er jeg furten helt til jeg får det tilbake og nekter å komme tidsnok før etter at jeg har fått det tilbake.

ærlig talt! hvor gammel er du egentlig?

din ansvarsfraskrivelse begrunner du med at du ikke rår over vaner du har hatt hele livet. det er selvfølgelig bare tull, og her har du masse tips om hvordan du kan jobbe for å bryte vaner: lenker

[Kråkesaks]

Tråden er ryddet for spam og spekulasjoner.

Kråkesaks, moderator.

[Muffin]

Nei, er selvfølgelig ikke en zombie, jo jeg gjør det automatisk at jeg legger meg igjen og nei jeg gjør det ikke med vilje.

Jeg gjør alt for å komme tidsnok, dere skulle bare visst hvor mye jeg stresser for å klare det.

Jeg begriper virkelig ikke hvordan du kan hevde at det bare skjer automatisk. Du velger faktisk selv om du vil gå og legge deg eller om du vil stå opp og gå i dusjen!

Å bli fratatt noe er en god ide ja, men det hjelper ikke på meg, da er jeg furten helt til jeg får det tilbake og nekter å komme tidsnok før etter at jeg har fått det tilbake.

Vel, da synes jeg helt ærlig du virker som en ufordragelig drittunge.

[Gjest Gjest]

Jeg har aldri kommet forsent i hele mitt liv, jeg synes også det er deilig å sove, men det er rett og slett FLAUT å komme for sent.. At sjefen din godtar at du kommer seint hele tiden, er et under!!

Så til et forslag, siden du gjør at din bedrift betaler deg X-antall minutter hver gang du kommer forsent, da kan du gi tilbake ved å være på jobben lenger.. Tenk på alle de du jobber med, de møter opp til tiden? hva hvis alle gjorde som deg?? Når du finner ut at det å være på jobben etter endt arbeidsdag går utover dine hobbyer, så kommer du til tiden! Livet handler om å gi og ta!

Evt kan du avtale å kjøre sammen med noen? Da får du enda et press på at du må komme til tiden...

Ta tak i livet ditt

[AnonymBruker]

Tusen takk for lenker, AB#51.

Ja, det kan jobbes med å endre vaner, men til dette problemet trenger jeg mye hjelp. Jeg sover veldig tungt når jeg sover og det er ikke min feil. Jeg er B-menneske og det er ikke min feil.

Muffin:

Jeg har vært bestemt på at jeg SKAL stå opp med en gang til vekkerklokken i årevis, og er irritert på meg selv hver eneste dag at jeg ikke gjør det. Klokken ringer, jeg får meg ut av sengen for å skru den av, og går tilbake til sengen og sovner igjen. Som oftest åpner jeg øynene minst mulig når jeg går ut av sengen for å skru av. Jeg vet at det å gå tilbake til sengen er det dummeste jeg gjør, og jeg irriterer meg grenseløst over at jeg gjør det. Og NEI jeg gjør det IKKE med vilje. Er ikke slik jeg vil ha det!!!!!! Og JO det skjer automatisk, jeg gjør det IKKE med vilje.

Kall meg en ufordragelig drittunge om du vil, men det er jeg ikke. Har aldri blitt kalt det av noen. Hadde jeg kommet forsent med vilje, kunne jeg heller kanskje gått med på å gi fra meg noen goder og fått det tilbake når jeg kom tidsnok. Men når jeg ikke gjør det med vilje, er det helt uaktuelt og da er jeg ikke interesssert i å komme tidsnok før etter at jeg har fått det tilbake (om jeg hadde gitt noe fra meg).

Gjest over meg:

Siden jeg er så vant med å komme forsent føles det ekkelt og ukomfortabelt og komme tidsnok, skulle ønske jeg også ble flau av å komme forsent. Rart at det føles slik, er jo redd for å få for mye kjeft/få sparken.

De antall minutter jeg kommer forsent jobber jeg ekstra. Ja, jeg sier det bestandig til meg selv at om jeg kommer tidsnok, så har jeg litt bedre tid på ettermiddagen å bruke tiden på akkurat hva jeg vil. Men det merkes jo ikke så godt, så derfor går det liksom ikke opp for meg / inn på meg det der.

Har desverre ingen jeg kan sitte på sammen med, skulle ønske jeg hadde det, for ja, da hadde det vært et press på å komme tidsnok. Buss går det ikke som passer til mine arbeidstider.

ts, som er i begynnelsen av 30-årene.

[Antlers]

Du sier du er B-menneske. Det trodde jeg også at jeg var i noenogtyve år, men det skulle vise seg at det var noe annet som var problemet. Jeg hadde det nesten på samme måte som deg. Vekkerklokker fungerte ikke. Som oftest hørte jeg rett og slett ikke at de ringte. Noen ganger våknet jeg oppå klokken, så jeg regner med at jeg i søvne hadde lagt meg oppå den for å forsøke å dempe lyden. Av og til knuste jeg klokker i halvsøvne ved å f.eks slenge de hardt i veggen. Jeg forsøkte med flere klokker spredt rundt omkring i rommet, noe som bare resulterte i at jeg enten slo de av og gikk og la meg igjen (nei, jeg gjorde ikke dette med vilje), eller at jeg la begge putene oppå hodet og sov videre.

Det eneste som fikk meg til å våkne tidlig var da min mor fysisk dro meg ut av sengen (senere min samboer når jeg begynte å jobbe), men selv da hendte det ofte at jeg sovnet igjen. Jeg kunne sovne sittende på toalettet, i dusjen, eller jeg kunne rett og slett gå tilbake og legge meg i sengen. Fordi jeg var så fryktelig trøtt, tok alt laaaang tid når det skulle gjøres om morgenen. En ti minutters dusj tok en halvtime, for jeg husket ikke hvilke deler av kroppen jeg allerede hadde vasket, i tillegg til at bare det å løfte en arm eller et bein var vanskelig. Jada, jeg ble sett på som lat jeg også, og ble stadig fortalt at "du må jo bare gjøre sånn og sånn".

Så kom jeg tilfeldigvis over denne siden mens jeg lette etter noe helt annet: http://en.wikipedia.org/wiki/Delayed_sleep_phase_syndrome

Nesten alt stemte med mine problemer, og jeg var sjokkert med tanke på at jeg hadde vært hos lege flere ganger, men alltid blitt (lattermildt) fortalt at det nok ikke fantes en søvnfortyrrelse som gjorde at man ikke fungerte om morgenen, eller at man ikke klarte å sovne tidlig. Etter at jeg fant denne siden, printet jeg den ut og tok med papirene til fastlegen. Hun hadde aldri hørt om det, men fikk ordnet time hos søvnspesialist på Akershus Universitessykehus. Jeg måtte gjennom en søvnundersøkelse med masse elektroder festet til kroppen, og jeg måtte skrive en søvndagbok. Konklusjonen var at jeg uten et snev av tvil led av forsinket søvnfasesyndrom i alvorlig grad (mer enn 4 timers forskyvning).

Forskjellen på å være B-menneske og å ha forsinket søvnfasesyndrom er at B-mennesker kan tilpasse seg en annen døgnrytme uten store problemer, selv om de foretrekker å legge seg sent/stå opp sent. Min naturlige døgnrytme er som følger: Sovner mellom 03:00 og 04:00, våkner mellom 12:00 og 13:00. Som oftest er det umulig for meg å sovne før 03:00, men da mor dro meg ut av sengen klokken 07:00, hendte det jeg kollapset av søvnmangel tidlig om kvelden. Det var ikke snakk om normal, sunn søvn, så selv om jeg kunne kollapse klokken 23:00, hadde kroppen fortsatt behov for å sove til 12:00 neste dag. Å forsøke å ha en "normal" døgnrytme når man har FSS blir sammenlignet med å gå rundt med 6 timers konstant jetlag - hver dag. Immunforsvaret mitt var helt på bunn, og jeg var nesten alltid syk. Enhver liten forkjølelse ble til lungebetennelse eller bronkitt. Etter jeg begynte å følge den naturlige døgnrytmen har jeg omtrent ikke vært syk. Jeg forstår godt at du ikke ønsker å jobbe senere, for da blir det jo plutselig ingenting igjen av dagen! Stå opp 11:00, dra på jobb, være hjemme kanskje klokken 21:00 - man kan bli deprimert av mindre. Allikevel bør du vurdere måter å sørge for at du får nok kvalitetssøvn, enten du begynner på jobb to timer senere og slutter to timer senere, finner en jobb med stillingsprosent som gjør at du slutter til "normal" tid, men begynner senere, eller tar noen lukrative nattvakter, hvor du ikke trenger å jobbe like ofte/mye for å tjene ok med penger. Jeg vet du ikke forsover deg med vilje, og jeg tror på at du har prøvd de fleste av rådene, men samtidig virker du litt for motvillig til å tilpasse deg situasjonen du faktisk er i.

Det finnes forskjellige grader av denne søvnforstyrrelsen, og det å stå opp tidlig kan være alt fra problematisk til umulig, alt ettersom hvilken grad man har. Nå skal jeg ikke påstå at du lider av FSS, men du har mange nok symptomer til at det lønner seg å sjekke det ut. Det finnes behandling, og om man ikke er alvorlig rammet, kan det ha god effekt. Du har blant annet lysterapi, hvor du skal bruke en energilampe til et visst tidspunkt hver dag, og dermed sovne/våkne tidligere. Melatonintabletter (søvnhormon) kan benyttes 1-2 timer før ønsket leggetid, men må nesten legge til at jeg selv bare har dårlig erfaring med melatonintabletter. Kronoterapi, hvor du legger deg litt senere for hver dag, og stopper opp når du når ønsket leggetid kan ha god effekt, men sjansen for tilbakefall er stor, siden man etter å ha oppnådd ønsket resultat alltid må legge seg til samme tid. Ikke noe "I dag skal jeg feste til klokken 03:00, siden det er Lørdag", og ikke noe "Åh, den filmen må jeg bare se ferdig før jeg legger meg". Søvnstyrt vekkerklokke som overvåker hvilken søvnfase du er i, og vekker deg innenfor en gitt tidsramme. La oss si at du setter vekking mellom 07:00 og 07:30 - da vekkes du på det tidspunktet du ikke er i en dyp søvnfase. Lettere å registrere vekkingen når man faktisk er halvvåken. Her er et eksempel på søvnstyrt vekkerklokke: http://www.digitalreviews.net/reviews/miscellaneous/axbo-sleep-phase-alarm-clock.html Det finnes en rekke andre små hjelpemidler man kan benytte, men dette er de 4 store.

Edit: Fikset en link.

Endret 1. juli 2011 av Antlers

[AnonymBruker]

Takk for ditt lange og interresante svar, Antlers.

Men jeg har aldri problemer med å sovne uansett når jeg legger meg. Og jeg kan snu døgnet totalt rundt det ene døgnet og snu det om til normalt det neste døgnet uten problem.

Er ikke noe særlig trett og sliten om morgenen. Og jeg er rask om morgenen, er kun når jeg går ut av sengen for å skru av klokken, jeg legger meg igjen. Jeg går aldri tilbake og legger meg om jeg begynner å finne frem klær fra skapet eller etter jeg har vært på do og slikt. I telt og på hyttetur eller hotell sammen med andre står jeg opp med en gang (men ikke alltid om det er familien som vekker), men da blir jeg ikke vekt av vekkerklokke. Om barn vekker meg står jeg hvertfall opp med en gang uansett hvor mye eller lite søvn jeg fikk iløpet av natten. Når jeg har komt meg opp fungerer jeg helt normalt.

Er jeg oppe hele natten og legger meg 9 om morgenen og sover f.eks til kl 17, er det null problem og legge seg igjen og sovne med en gang i f.eks 22 tiden, selv om jeg ikke er trett da.

Jeg skal sjekke ut linkene du ga meg, + prøve en slik klokke. Men å legge meg til fast tid hver eneste kved 7 kvelder i uka er ikke mulig for meg og få til. Man - torsdag er det som regel mulig.

ts

[Antlers]

Takk for ditt lange og interresante svar, Antlers.

Men jeg har aldri problemer med å sovne uansett når jeg legger meg. Og jeg kan snu døgnet totalt rundt det ene døgnet og snu det om til normalt det neste døgnet uten problem.

Er ikke noe særlig trett og sliten om morgenen. Og jeg er rask om morgenen, er kun når jeg går ut av sengen for å skru av klokken, jeg legger meg igjen. Jeg går aldri tilbake og legger meg om jeg begynner å finne frem klær fra skapet eller etter jeg har vært på do og slikt. I telt og på hyttetur eller hotell sammen med andre står jeg opp med en gang (men ikke alltid om det er familien som vekker), men da blir jeg ikke vekt av vekkerklokke. Om barn vekker meg står jeg hvertfall opp med en gang uansett hvor mye eller lite søvn jeg fikk iløpet av natten. Når jeg har komt meg opp fungerer jeg helt normalt.

Er jeg oppe hele natten og legger meg 9 om morgenen og sover f.eks til kl 17, er det null problem og legge seg igjen og sovne med en gang i f.eks 22 tiden, selv om jeg ikke er trett da.

Jeg skal sjekke ut linkene du ga meg, + prøve en slik klokke. Men å legge meg til fast tid hver eneste kved 7 kvelder i uka er ikke mulig for meg og få til. Man - torsdag er det som regel mulig.

ts

Ja, den klokken kan jo være til god hjelp selv når man ikke lider av en søvnforstyrrelse

Jeg synes du skal ta opp problemet med fastlegen din, jeg. Det finnes en rekke søvnforstyrrelser (og annet som kan påvirke søvnen), og FSS er bare en av dem. En søvnutredelse kan fortelle svært mye om hva som er problemet. Lider man f.eks av søvnapné, kan kvaliteten på søvnen bli så dårlig at det er vanskelig å stå opp, selv om man teknisk sett har sovet lenge nok. Det er ikke sikkert problemet ditt er direkte relatert til søvn, men en slik undersøkelse kan i det minste utelukke en del ting. Så at noen nevnte ADHD (evt. ADD) tidligere i tråden, og det er også noe det kan lønne seg å sjekke ut, blant annet med tanke på hvordan du sier du reagerer med trass i en del situasjoner, og at du "ikke klarer" ting. Det er ganske normalt at en person med søvnfortyrrelse vil våkne til "normal" tid, uten problemer, dersom vedkommende er i en spesiell situasjon (telttur, hotell, at man gruer seg til tannlegen, osv.). Det er også normalt at man finner en døgnrytme som fungerer i forhold til jobb/skole. For min del ble det etterhvert å holde meg våken i 3 døgn, for så å sove et helt døgn i strekk - noe som selvsagt ikke kunne fungere i lengden.

Det sies ofte at man ikke kan ta igjen tapt søvn, men det er nettopp det mange med søvnfortyrrelser må gjøre. Kanskje klarer man å slepe seg ut av sengen for å møte opp tidsnok på jobben, men da er man helt avhengig av å sove til f.eks 14:00 i helgene. At du ikke har problemer med å sovne uansett tid på døgnet (selv om det høres aldri så kjekt ut) kan faktisk tyde på at du har et problem. Det som er så vrient med søvnfortyrrelser er at man ofte lurer seg selv uten å vite om det. Man kan ha behov for søvn, selv om hjernen ikke forteller deg det, og man kan venne seg til en "kompromissdøgnrytme" - selv om den er langt fra optimal - noe som kan gå utover helsen i det lange løp.

Hvordan er døgnrytmen din når du har lengre perioder med fri? Står du opp tidlig uten problemer da? Når foretrekker du å legge deg, og når foretrekker du å stå opp, om du kunne velge helt fritt - uten å ta hensyn til å få noe ut av dagen, eller å måtte møte opp på jobb?

Endret 2. juli 2011 av Antlers

[AnonymBruker]

Antlers:

Takk for nytt svar. Det jeg først vil gjøre er å prøve healing, så ser jeg. Løser ikke det problemet etter en stund, så får jeg prøve med en tur til legen.

Når jeg sover uten å ha på vekkerklokke, våkner jeg mellom 7 og 12 timer med søvn, kommer ann på om jeg har alt for lite, eller litt for lite eller passelig søvn fra før av. Er ikke avhengig av å sove til 14 i helgene. Men står som regel opp etter 8-10 timers søvn uansett om jeg la meg kl 23 på kvelden eller kl 05.00 om natten.

I lengre perioder med fri, legger jeg meg alt fra kl 23 om kvelden til 7-8 om morgenen alt etter om hvor jeg er og hva jeg gjør på. Hater og legge meg, vil aldri legge meg liksom, (uansett om jeg er trett eller ikke) å elsker å starte på ny dag så har ikke lysst å drøye mye med å stå opp. Hadde jeg bare slumret 5-10 minutt hadde jo det vært en ting, men når jeg kan bruke 1-2 timer før jeg står opp fra første gang vekkerklokken ringer, vil jeg jo endre på det.

Men det jeg ikke skjønner er at om jeg sover i sittestilling i bare 2-3-4 timer er jeg jo stuptrøtt egentlig når klokken ringer, men allikevel står jeg opp med en gang da. Så jeg kan jo stå opp med en gang. Men ja etter å ha prøvd healer skal jeg gå til legen med problemet om ikke det bedrer seg veldig mye ved å gå til healer.

ts

[AnonymBruker]

Men det jeg ikke skjønner er at om jeg sover i sittestilling i bare 2-3-4 timer er jeg jo stuptrøtt egentlig når klokken ringer, men allikevel står jeg opp med en gang da. Så jeg kan jo stå opp med en gang. Men ja etter å ha prøvd healer skal jeg gå til legen med problemet om ikke det bedrer seg veldig mye ved å gå til healer.

ts

Men sover jeg i sittende stilling få timer, er det jo tungt å stå opp, men fungerer normalt allikevel, trettheten kommer ikke før utpå dagen, men er trett hele dagen selvfølgelig

ts