hvilket syn har du på livet?

[AnonymBruker]

Jeg går gjennom en tørr periode akkurat nå.

På den materielle planet har jeg alt jeg kan drømme om, flott hus, bil, god jobb, lite gjeld ... men hva betyr det når jeg er i ferd med å miste mannen min, mitt eldste barn er bitter og sint på meg - for første gang i hans voksne liv så har han tatt avstand fra meg. Jeg har opplevd at mange av de stod meg nært er døde .. Alt føles veldig tungt for tiden, lurer til tider på å si opp jobben, selge hus og bil og etablere meg et annet sted - for forandringens skyld.

Det er ikke dette livet jeg har sett fram til og jobbet for At det nærmer seg 17. mai, langhelger og ferier gjør alt bare enda verre... hva skjer? Føler at jeg er i ferd med å knekke helt sammen.

Måtte le litt av innlegg mitt. Mente selvsagt en tøff periode - den er ikke tørr

[AnonymBruker]

Tusen takk for klem fra deg og

Og sender en klem til alle dere andre som har litt å stri med nå

[Gjest *smak*]

Måtte le litt av innlegg mitt. Mente selvsagt en tøff periode - den er ikke tørr

Kunne jo være at du mente at som med blomster så visner de når jorda er tørr og ikke får næring, så jeg reagerte egentlig ikke jeg...

Endret 14. mai 2011 av *smak*

[Riskrem]

Jeg synes livet er en ufattelig spennende reise som man skal være takknemlig for å få muligheten til å oppleve. Jeg synes livet generelt er greit, men det er kanskje en overvekt av slitsomme dager? Jeg mangler ingenting materielt sett og jeg har ingen alvorlige problemer å ta tak i. Likevel er det flere ting i livet mitt som jeg oppfatter som slitsomme. Akkurat nå er det veldig trist og tungt Men det forsvinner jo etter hvert, og alt blir bedre til slutt.

[AnonymBruker]

hei!

Jeg lurer på hvordan dere ser på verden og livet.. nyter du hverdagen? sliter du igjennom? snakk om å overleve fra dag til dag? synes du det er spennende? har det gått slik du ønsket hittil?

Jobbmessig er det snakk om å overleve fra dag til dag nå fremover. Jeg synes det er svært få spennende oppgaver der samtidig som jeg vet at jeg ikke har noen fremtid der. Det hender jo jeg nyter noen øyeblikk på hjemmefronten innimellom da. Så det er det som er positivt.

[AnonymBruker]

Jeg har et optimistisk syn på livet.

Jeg har vist hatt en vanskelig start(har fortrengt de første 14årene, med et par håndfuller minner fra venner, ingen fra familien). Psykologen sier dette kun skjer under vanskelige omstendigheter, så jeg går ut i fra at noe har "vært galt".

Jeg har hatt en innleggelse på psykriatisk å fått diagnosen ad/hd, å siden havnet på uføretrygd.

Men jeg er strålende fornøyd, jeg er så glad for at jeg har et nydelig liv nå! Har omtrent alt jeg ønsker meg i livet utenom evnen til å jobbe på normal måte. "Jobber"(bruker) innen grønn omsorg å får daglig høre at jeg gjør en fantastisk jobb å i tillegg har en stabiliserende effekt på de andre brukerne der, er fantastisk å endelig ikke føle seg som en belastning!

I tilleg har jeg god selvtillit(jeg er ikke bedre enn andre, men jeg er god nok), bra bosituasjon(etter min mening) og råd til å kjøpe biff en gang i måneden! Å som det siste pluss har jeg fine venner og nære!

[AnonymBruker]

Jeg synes livet er en ufattelig spennende reise som man skal være takknemlig for å få muligheten til å oppleve.

må bare spørre, hva er alternativet til det å få "muligheten" til å oppleve livet?

[Gjest Tigress]

Eg er realist, går ikkje i taket av optimisme, men grev meg ikkje ned kvar dag heller. Privat er det meste på stell, og no har eg til og med fått eit arbeid eg likar mykje betre også, så ting ser bra ut. Det er mange slitsamme dagar, men eg er liksom innstilt på at kvardagane kan få vere litt grå, det er greitt, det.

[Just a girl]

Er egentlig veldig deprimert om dagen. Alle jeg kjenner mener jeg er en kjempeblid person som ser veldig lyst på livet, men sannheten er at jeg ikke har noen venner og det gjør meg deppa. Har nesten ikke bevegd meg utenfor huset det siste året på grunn av mangel på venner, og at jeg i tillegg er veldig sjenert.

[Riskrem]

må bare spørre, hva er alternativet til det å få "muligheten" til å oppleve livet?

Alternativet ville være å aldri bli født, eller å leve og så dø for tidlig. Livet er faktisk en gave

[Miss Violet]

Jeg er en realist, men jeg velger også å ha et positivt syn på livet. Jeg gikk gjennom en tid hvor jeg hadde et negativt syn på livet og hvor jeg omringet meg med negative mennesker som prøvde å dra meg ned i deres negative tanker. Etter å ha brukt tid med positive mennesker , merket jeg det å ha et positivt syn på livet og klisjeaktig si at jeg gleder meg over de små tingene i liv er viktig. Alternativet er å bli deprimert og mistet håpet på livet. Men jeg hvis JEG klarer å ha et positivt syn på livet, tiltrekker jeg meg andre positive mennesker, som igjen beriker livet mitt.

[Gjest margrit]

Jeg blir litt trist av å lese gjennom dennne tråden.

Det er særdeles sjeldent at jeg har en dag jeg synes er et ork og at livet er kjipt. Selv på særdeles hektiske arbeidsdager(de er det mange av, jeg har en jobb hvor det stort sett går i 110 til enhver tid) så synes jeg livet er fantastisk. Jeg trives faktisk med å ha det hektisk. Jeg har den beste mannnen, de fineste ungene(nei de er ikke alltid snille og greie, men likevel) og en strålende karriere foran meg. Materielt sett så er det vel mange som har det bedre enn oss, men vi har så vi klarer oss og det er i grunnen helt greit!

De eneste periodene i livet mitt som har vært tunge har vært knyttet til samlivsbrudd og dødsfall. For noen år siden hadde jeg og tendens til å være vinterdeprimert, men etter at jeg sluttet å være student da jeg kunne "velge" å holde meg hjemme, så har jeg ikke vært i nærheten av dette i det hele tatt. Jeg tror faktisk mye av det skyldes at jeg har et forhold til jobb som får meg til å føle at jeg "må" uansett og at jeg ikke kan tillate meg å sette meg ned i disse periodene.

[AnonymBruker]

hei!

Jeg lurer på hvordan dere ser på verden og livet.. nyter du hverdagen? sliter du igjennom? snakk om å overleve fra dag til dag? synes du det er spennende? har det gått slik du ønsket hittil?

Hei!

Jeg synes det er veldig interessante spørsmål du stiller. For meg vil jeg si at jeg er fornøyd med livet og hverdagen. Det har selvfølgelig vært motgang opp gjennom, alt har ikke vært bare bra, men man lærer av erfaring. Slik jeg ser det er det viktig å oppleve motgang for å virkelig kunne vite hva glede er. Jeg tror mange ofte graver seg ned i ting som ikke er så alvorlige som de tror, at de glemmer å se det gode i det små. Det er det livet er laget av, små øyeblikk, og hvis man klarer å ta vare på dem, så har man vel ikke så mye å klage over? I dette landet har de fleste det veldig godt i forhold til andre mennesker i andre land. Dessverre er det jo ikke alle som har det så bra. Men jeg har en familie, jeg studerer og får stipend, jeg har råd til klær og mat, jeg har venner, og jeg har fritid der jeg kan drive med egne ting jeg liker å gjøre. Da har jeg nok ikke særlig mye å klage over nei:) For å bli fornøyd med livet, så må man også ta saken i egne hender, og å gjøre noe med det. Det tror jeg de fleste er i stand til:)