Hvorfor er verden blitt selvmordssikret?

[AnonymBruker]

I henhold til KG-reglene vil jeg poengtere at dette ikke er en tråd om å ønske å ta sitt eget liv. Dette er en tråd om kontroll og retten til selvbestemmelse, og jeg spør kun av nysgjerrighet.

Jeg synes det virker som om tiltak blit satt inn overalt for å hindre at folk som ønsker å dø skal få ta sitt eget liv. Man slutter å selge gifter som kan gjøre dette, som arsenikk, man kan ikke en gang sette seg i garasjen med bilen på lenger, da det nå er krav om filtrering slik at dette er en svært ineffektiv måte å dø på.

Det jeg lurer på er: Hvorfor er det så uakseptabelt at mennesker som ikke har noe å leve for, ønsker å dø på en halvverdig måte (jeg innser selvfølgelig at selvmord ikke ansees som verdig, men forstå meg nå rett)? Det synes at hvis du nå ønsker å ta ditt eget liv må det gjøres både dramatisk og grisete - alle tiltak som vil kreve massivt opprydningsarbeid og sannsynlige store traumer hos eventuelle vitner. Alternativt kan du (på mer eller mindre ærlig vis) skaffe store mengder medikamenter, men dette er en svært smertefull måte å dø på, og hvis noen finner deg, blir du sendt på sykehus og alle mulige tiltak blir iverksatt for å holde deg i live. Hvorfor? Er verden virkelig blitt så kontrollert at man ikke engang kan bestemme over sitt eget liv i det hele tatt lenger? Har virkelig staten eller noen andre i det hele tatt noen som helst rett til å prøve å hindre en person i ta sitt eget liv? Og hvorfor er det så viktig at mennesker som ikke har venner, familie eller en jobb de liker skal bli tvunget til å fortsette å leve?

Dette er ting jeg har tenkt litt på, så jeg er litt nysgjerrig på hva andre mener om saken. Noen synspunkter?

Endret 3. mai 2011 av Bond

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det kanskje har noe med at mange av de som prøver å ta livet sitt, angrer rett før de dør, eller er sjeleglade for at de mislyktes i forsøket. Det handler vel også om at staten ikke skal legge til rette for at mennesker skal skade seg selv eller andre.

Regler og lover om hvordan ting skal være, og årsaker til at farlige stoffer ikke selges handler nok også om å forhindre ulykker, ikke bare forhindre at folk tar selvmord?!

De som ønsker å ta selvmord, trenger hjelp på andre måter! De trenger ikke hjelp til å utføre jobben. en person som ønsker å ta selvmord, er ofte deprimert eller lider av en eller annen form for psykisk lidelse, og har krav på nødvendig helsehjelp! Det er det de trenger!

[AnonymBruker]

Tenkt det samme i lang tid. Håper du får så uendelig mange plusser for det innlegget.

Jeg tror tankegangen er å gjøre terskelen så høy som overhodet mulig, til ulempe for de som ønsker så sterkt å gjøre det slutt, at de svelger de store smertene og ulempene det er med å hoppe foran toget, eller kjøre inn i en trailer.

Samtidig holder jeg alle mennesker som opponerer mot frislipp av selvmordsmidler ansvarlige for hver trailersjåfør som får skader, varige men både på sjel og kropp, etter å ha blitt påkjørt i frontkollisjon av en kjørende selvmordskandidat.

Folk har en skremmende lav intelligens, og om noen hundre år, så vil intelligensen ha økt tilstrekkelig til at folk ikke lenger lar seg manipulere av sosiale holdninger til rett og galt, men derimot identifiserer alle aspekter ved lov og rett som et spørsmål om preferanser. Og da vil det bli lettere for folk å veie opp fordeler og ulemper, samt finne ut hvor deres sympatier egentlig ligger.

Jeg mener videre det burde vært en selvfølge at mennesker fikk stappe i seg hva nå enn de ønsket, begrunnet med at innhold i livet er en subjektiv sak, dersom du ikke er syk og religiøs, men det er en annen sak. Her spiller også egoisme og frykt for skade på omgivelser inn i bildet. En selvmordscocktail har ikke tilsvarende potensiale, og det kan ikke være store ulemper med dette.

Anonym grunnet KGs forferdelige politikk om å forfølge mennesker de ikke er enige i synspunktene til, merke seg nicknames, og bannlyse på syltynt grunnlag. Drittsekker.

Endret 3. mai 2011 av Bond

[Berentsens]

Folk som vil dø, skal naturligvis få lov til å dø. Det er ingen som nekter folk å dø.

[Lady in blue]

Jeg tror det egentlig er svært få som virkelig ønsker å dø. Mange kan ønske det der og da i en vond situasjon, men de aller fleste opplever at det kommer bedre tider og at man er uendelig takknemlig for at man fortsatt lever. Derfor synes jeg det er bare rett og rimelig at det skal være vanskelig å ta sitt eget liv. Hvis det er lettvint så risikerer man at mange tar livet sitt på impuls fordi de er deprimert etter at kjæresten har vært utro eller etter at noen de er glade i dør. Der og da kan man føle at man aldri kan få det godt igjen og at livet ikke er verdt og leve. Tar man tida til hjelp, og kanskje også får profesjonell hjelp, så snur livet etter hvert og brått er man så lykkelig som man aldri hadde trodd at man skulle bli.

Jeg tror at et stort flertall av oss har opplevd så tunge tider at livet har føltes meningsløst en eller annen gang i løpet av livet. 99,9% av oss finner likevel ut at livet byr på sol etter regn.

[AnonymBruker]

De aller fleste som tenker på selvmord har en depresjon. De aller fleste av dem kan få hjelp til å bli bedre, og da er det jo veldig uheldig å ta livet av seg.

Endret 3. mai 2011 av Bond

[Gjesten]

Jeg tror det egentlig er svært få som virkelig ønsker å dø. Mange kan ønske det der og da i en vond situasjon, men de aller fleste opplever at det kommer bedre tider og at man er uendelig takknemlig for at man fortsatt lever. Derfor synes jeg det er bare rett og rimelig at det skal være vanskelig å ta sitt eget liv. Hvis det er lettvint så risikerer man at mange tar livet sitt på impuls fordi de er deprimert etter at kjæresten har vært utro eller etter at noen de er glade i dør. Der og da kan man føle at man aldri kan få det godt igjen og at livet ikke er verdt og leve. Tar man tida til hjelp, og kanskje også får profesjonell hjelp, så snur livet etter hvert og brått er man så lykkelig som man aldri hadde trodd at man skulle bli.

Jeg tror at et stort flertall av oss har opplevd så tunge tider at livet har føltes meningsløst en eller annen gang i løpet av livet. 99,9% av oss finner likevel ut at livet byr på sol etter regn.

Jeg tror egentlig hele taktikken er feil, nettopp av de grunnene du nevner. De overdramatiske "jeg kan aldri bli lykkelig uten kjæresten min"-selvmordene, er vel stort sett de som i øyeblikket kun tenker på seg selv, og følgelig kaster seg foran et tog eller kjører inn i en trailer. Jeg vil tro de som tar en veloverveid avgjørelse om å ende sitt eget liv, er de som ville skaffe seg en giftform som kunne gjøre jobben relativt smertefritt og minimalt grisete. De som ikke ønsker at deres død i noen nevneverdig grad skal ulempe andre, vil jo ønske å gjøre det på sistnevnte måte, mens jeg vil tro impulsselvmordene ikke har denne bekymringen i like stor grad. Jeg tror altså det er de veloverveide selvmordene man i størst grad hindrer med alle disse tiltakene, ikke impulsselvmordene som er de man egentlig ønsker å stoppe.

[AnonymBruker]

Rundt en million mennesker tar selvmord hvert år så verden er på ingen måte selvmordssikret. Grunnen til at det er så sterke sanksjoner i samfunnet er fordi det ikke er noe folk skal bli likegyldig til, både når det gjelder en selv og andre. Det er vel derfor det ikke nevnes i nyhetene - i tillegg til smitteeffekten.

[Vera Vinge]

Jeg er glad jeg bor i et samfunn hvor vi forsøker å ta vare på de som faller utenom. Nå kan man kanskje si at vårt samfunn gjør folk litt for lite ansvarlige for seg selv, men likevel; jeg syns det er helt greit at det ikke er mulig å kjøpe arsenikk på Kiwi. Når man vet at mange selvmordsforsøk er impulsive, syns jeg det er ok at dødelige midler er krevende å få tak i. Om man virkelig vil dø, er ikke det veldig vanskelig å få til, men i planleggingen av dette kan man i det minste ha muligheten til å ombestemme seg før det er for sent, eller noen kan oppdage hvordan personen har det, og skaffe dem hjelp.

Når det er sagt, så har man jo en juridisk rett til å ta sitt eget liv, så lenge man er tilregnelig. Er man ikke psykotisk, alvorlig deprimert, dement, har en alvorlig hjerneskade eller annet, kan man faktisk med loven i hånd ende livet, og f.eks. helsepersonell kan ikke kritiseres på samme måte hvis en vurdert tilregnelig vs. en ikke-tilregnelig person tar livet sitt. Men det betyr ikke nødvendigvis at vi som samfunn skal sitte og se på at folk velger å ta livet sitt. De har bl.a. intervjuet personer som har overlevd suicidale hopp fra broer, og mange sier at de angret i det de var i lufta. Skal man da bare slå seg til ro med at hver enkelt person som befinner seg i en form for psykisk krise eller generelt sliter med livet, skal få kjøre på den ene løsningen de der og da klarer å se? Har man ikke da som medmennesker et ansvar for å bidra til at personen heller ser andre alternativer, som kan gi mulige framtidige gleder?

Nå fins det sikkert skjebner hvor ting virker så ødelagt og sjansene for at man skal få det bedre, så små, at man kan forstå et valg om å ta livet sitt. Men i de aller, aller fleste tilfeller, selv hos ordentlig syke mennesker med f.eks. schizofreni, er det faktisk mulig å sammen (med personen) gjøre noe for at vedkommende skal få det bedre. Kanskje virker ikke livskvaliteten like stor sett utenfra og sammenlignet med "gjennomsnittsnordmannen", men for en som har vært nede i de dypeste bølgedaler kan et liv med fortsatte plager og store utfordringer fortsatt være verdt å leve for personen det gjelder (man bør mao. ikke si at det er mange det ikke er vits å hjelpe fordi det ikke er håp - hva er nå håp - handler det bare om å bli frisk eller handler det også om følt bedring?).

Endret 3. mai 2011 av Bond

[Periwinkle]

Blir ikke det å legge til rette for selvmord nesten likestilt med aktiv dødshjelp? Jeg synes jeg ser tydelige likhetstrekk som argumenterer for tilgangen på f.eks arsenikk for å begå selvmord, som de som hevder at aktiv dødshjelp bør legaliseres. Om et menneske ønsker å dø, da bør vedkommede ha muligheten til å gjøre det på en mest mulig verdig, og minst mulig smertefull måte, om vedkommende er tilregnelig. (Altså, at vedkommende ikke på noen som helst måte kan ansees som psykisk syk) Men, hvordan kan man defineres som psykisk utilregnelig? Hvem skal avgjøre om vedkommende er ved sine fulle fem? Jeg tror (Og dette er min mening, ikke nødvendigvis sannheten) at de aller fleste som ønsker å begå selvmord ikke kan ansees som psykisk friske, og at det derfor ikke er riktig å gjøre det enkelt å begå selvmord.

Det er ikke ulovlig å begå selvmord i Norge, men om noen forsøker å begå selvmord og mislykkes, evt blir stoppet før de rekker å hoppe fra brua (et eksempel) vil de ofte bli sendt til en psykiatrisk institusjon, eventuelt få annen psykiatrisk hjelp. Med andre ord antar man at vedkommende ikke er psykisk frisk. De fleste jeg kjenner som har blitt stoppet før et selvmordsforsøk, evt overlevd et selvmordsforsøk, har i ettertid uttalt de var glade for å få hjelp. kanskje ikke der og da, men når ting kommer litt på avstand så er de takknemlige for den hjelpen de fikk.

I blant annet Nederland er aktiv Dødshjelp tillat, men da hvis vedkommende har betydelige lidelser som følge av sykdom

http://no.wikipedia.org/wiki/Eutanasi (ja, det er wikipedia, men kildekritikk er for pyser ) i praksis (som jeg forstår det) innebærer dette at psykisk syke kan ikke få hjelp til å begå assistert selvmord, noe som også er med i diskusjonen for å legalisere aktiv dødshjelp i Norge. Psykisk syke har med andre ord ikke den samme rettighetene til å dø, som en person rammet av en smertefull og dødelig sykdom.

Jeg synes det er riktig at det blir vanskeligere å begå selvmord. Det å være psykisk syk er fremdels i dag ganske tabubelagt, og jeg vil tro (Igjen, min mening her) at mange som sliter med psykiske problemer ikke tør å oppsøke hjelp, i fare for å bli sett annerledes på. Det er desverre også ofte vanskelig å få riktig hjelp til riktig tid i dagens offentlige helsesystem, og det å gå til privatpraktiserende psykologer er jo en ren økonomisk ruin for de fleste. Jeg tror at, ved å gjøre det vanskeligere å få tak i redskap for å begå selvmord, at noen selvmord er redusert, men jeg tror også det er viktig å fokusere på å tilrettelegge for økt hjelp hos psykisk syke, samt å få psykiske problemer mer opp og frem i samfunnet, slik at det ikke er like vanskelig å skulle søke hjelp.

Når alt kommer til alt vil allikevel personer som er innstilt på å dø, finne en måte å dø på, til tross for smertene det vil påføre dem i handlingen.

[AnonymBruker]

Blir ikke det å legge til rette for selvmord nesten likestilt med aktiv dødshjelp? Jeg synes jeg ser tydelige likhetstrekk som argumenterer for tilgangen på f.eks arsenikk for å begå selvmord, som de som hevder at aktiv dødshjelp bør legaliseres.

Aktiv dødshjelp innebærer at et annet menneske griper inn og avslutter et liv/dreper et menneske.

Men, hvordan kan man defineres som psykisk utilregnelig?

Det spørsmålet kan heller rettes til de som forfekter de syke forestillingene om at mennesker kan deles inn i tilregnelig og utilregnelig. Det er en juridisk, og ikke en vitenskapelig klassifisering. Vi er alle kaotiske følelsmessige maskiner, som lar oss psykologisk manipulere av ditten og datten. Ingen mennesker kan sies å være "tilregnelige." I hvert fall ingen kvinner

Endret 3. mai 2011 av Bond

[Ego]

Det er ikke ulovlig å begå selvmord i Norge, men om noen forsøker å begå selvmord og mislykkes, evt blir stoppet før de rekker å hoppe fra brua (et eksempel) vil de ofte bli sendt til en psykiatrisk institusjon, eventuelt få annen psykiatrisk hjelp. Med andre ord antar man at vedkommende ikke er psykisk frisk. De fleste jeg kjenner som har blitt stoppet før et selvmordsforsøk, evt overlevd et selvmordsforsøk, har i ettertid uttalt de var glade for å få hjelp. kanskje ikke der og da, men når ting kommer litt på avstand så er de takknemlige for den hjelpen de fikk.

Jeg synes det er riktig at det blir vanskeligere å begå selvmord. Det å være psykisk syk er fremdels i dag ganske tabubelagt, og jeg vil tro (Igjen, min mening her) at mange som sliter med psykiske problemer ikke tør å oppsøke hjelp, i fare for å bli sett annerledes på. Det er desverre også ofte vanskelig å få riktig hjelp til riktig tid i dagens offentlige helsesystem, og det å gå til privatpraktiserende psykologer er jo en ren økonomisk ruin for de fleste. Jeg tror at, ved å gjøre det vanskeligere å få tak i redskap for å begå selvmord, at noen selvmord er redusert, men jeg tror også det er viktig å fokusere på å tilrettelegge for økt hjelp hos psykisk syke, samt å få psykiske problemer mer opp og frem i samfunnet, slik at det ikke er like vanskelig å skulle søke hjelp.

Når alt kommer til alt vil allikevel personer som er innstilt på å dø, finne en måte å dø på, til tross for smertene det vil påføre dem i handlingen.

Kortet litt ned... Bra skrevet.

Et stort problem er jo det at man nesten er nødt til å gå så langt som til å iallfall forsøke selvmord før man får et adekvat behandlingstilbud. Terskelen for å få hjelp er mange steder grusomt høy - og for mange nytter det heller ikke med psykologbesøk en gang eller to pr uke.

Mye håpløshet bunner nok i at man ikke føler det er noe skikkelig hjelpeapparat tilgjengelig.

[Gjest Eugene Onegin]

Fordi folk er redde for og snakke om slike ting. Så isteden for og snakke eller skrive om det så tier man det ihjel.

det er som man tror at ting forsvinner om man ikke snakker om det.

[Vera Vinge]

Når alt kommer til alt vil allikevel personer som er innstilt på å dø, finne en måte å dø på, til tross for smertene det vil påføre dem i handlingen.

Jeg er enig i mye av det du sier, men vil bare kommentere det siste. Mange som tenker på å ta livet sitt er også preget av mye ambivalens, noe som faktisk kan gjøre at tilfeldigheter får dem til å ta det endelige valget (og ikke nødvendigvis en rasjonell beslutningsprosess, slik en AB her ser ut til å tenke), og tilgjengelighet kan dermed ha noe å si.

Endret 3. mai 2011 av Bond

[Mann 42]

Jeg vil forøvrig stille et veldig stort spm tegn ved TS`s påstand om at verden er selvmordssikret. Det kan den jo ikke være. Hvis du f.eks titter på USA, så var selvmordsraten i 2005 faktisk større enn summen av alle kreftdødsfall i 2010. En selvmordsrate på 11,1 per 10.000 utgjør noe sånt som 340.000 selvmord i en befolkning på over 300 millioner innbyggere. Til sammenligning var det bare 270.000 amerikanere som døde av kreft i 2010.

Selvmordssikret? I think not.

Og om du trodde at det er fordi amerikanerne driter i om folk tar livet av seg, og gjør våpen fritt tilgjengelige, sammen med piller og alkohol døgnet rundt på 711, så må jeg skuffe deg: Norge har faktisk en selvmordsrate på hele 11,4. For en gangs skyld er vi et dårligere land å leve i. Men tydeligvis hakket skarpere som et bra land å DØ i.

Endret 3. mai 2011 av Bond

[AnonymBruker]

TS her.

Men "selvmordssikret" mente jeg (som jeg forklarte i åpningsinnlegget) at alle de "humane" måtene å dø på blir eliminerte.

Endret 3. mai 2011 av Bond

[Mann 42]

TS her.

Men "selvmordssikret" mente jeg (som jeg forklarte i åpningsinnlegget) at alle de "humane" måtene å dø på blir eliminerte.

Hvis utsiktene til litt forbigående smerte skremmer folk fra å begå selvmord, så kan det vel stilles spm om motivasjonen er som den burde. Og det er bra. Kanskje man kan se seg rundt etter et mindre selvdestruktivt alternativ til å løse den råtne livssituasjonen sin. For det er jo det det handler om: Det er ingen som tar livet sitt for å dø. De tar livet sitt for å slippe å forholde seg til det som foregår i det selvsamme livet for tiden.

Endret 3. mai 2011 av Bond

[Periwinkle]

Jeg er enig i mye av det du sier, men vil bare kommentere det siste. Mange som tenker på å ta livet sitt er også preget av mye ambivalens, noe som faktisk kan gjøre at tilfeldigheter får dem til å ta det endelige valget (og ikke nødvendigvis en rasjonell beslutningsprosess, slik en AB her ser ut til å tenke), og tilgjengelighet kan dermed ha noe å si.

Jeg skrev litt kjapt tror jeg. Jeg mener også at om man reduserer tilgjengeligheten vil en del selvmord antakeligvis unngås, men at noen mennesker, de som virkelig er innstilt på å dø, vil ikke la seg begrense av tilgjengeligheten. Derimot, vil nok mange av de som er preget av ambivalens rundt et selvmord falle av i søken etter redskapene de trenger for å dø.

Forøvrig (en liten avsporing her) synes jeg desverre at mange som behandles for psykiske lidelser, derav suicidalitet, får utskrevet antidepressiva litt vel kvikt.

Endret 3. mai 2011 av Bond

[Gjest Mynona83]

Jeg føler egentlig at verden kunne vært mer selvmordssikret. Kjenner to som har tatt selvmord bare i år. Og den ene hadde levd i dag om han ikke hadde blitt avvist av helsevesenet.

Den andre vet jeg faktisk ikke. Men jeg er redd for at det kanskje var en forhasted beslutning i alkoholpåvirket tilstand.

[waco]

Alle skulle hatt sin frihet til å avslutte sitt eget liv. Man behøver ikke begrunne det en gang.

Jeg har alltid vært redd for kvinner som ved hjelpe av tvang ønsker å påføre andre mennesker lidelse ved å ta fra mennesker valgfrihet.

Endret 3. mai 2011 av Bond