Hvorfor er verden blitt selvmordssikret?

[sequin]

Det er så mange som sier det mest egoistiske er å ta selvmord, og folk for man må tenke på sorgen til de som sitter igjen...

Er det virkelig egoistisk?

fra mitt ståsted vil jeg si det er egoistisk å i det heletatt ha en tankegang om at selvmord er egoistisk...

Jeg tror også denne selvmordssikkringen er en sikkring mot at andre ikke skal bli utsatt for å sørge...

[Mann 42]

Det er så mange som sier det mest egoistiske er å ta selvmord, og folk for man må tenke på sorgen til de som sitter igjen...

Er det virkelig egoistisk?

fra mitt ståsted vil jeg si det er egoistisk å i det heletatt ha en tankegang om at selvmord er egoistisk...

Jeg tror også denne selvmordssikkringen er en sikkring mot at andre ikke skal bli utsatt for å sørge...

Egoistisk og egoistisk. Det er noe av det verste man kan gjøre mot sine venner, foreldre eller barn, og påfører dem alle sammen alvorlige traumer og sterkt forhøyet risiko for at de blir deprimerte og suicidale selv. Så, si meg, er det egoistisk eller ikke, å flykte fra sin egen smerte på en måte som påfører andre den samme smerten?

Sagt på en annen måte: Hvis det var DIN bror, søster, venn, mor eller datter som tok livet av seg, hvordan ville det fått DEG til å føle deg?

[Gjest Hikken]

Egoistisk og egoistisk. Det er noe av det verste man kan gjøre mot sine venner, foreldre eller barn, og påfører dem alle sammen alvorlige traumer og sterkt forhøyet risiko for at de blir deprimerte og suicidale selv. Så, si meg, er det egoistisk eller ikke, å flykte fra sin egen smerte på en måte som påfører andre den samme smerten?

Sagt på en annen måte: Hvis det var DIN bror, søster, venn, mor eller datter som tok livet av seg, hvordan ville det fått DEG til å føle deg?

Hva med de som ikke har venner eller familie da? Ala dem som blir funnet døde i leiligheten sin etter å ha ligget der død i over 2 år?

[sequin]

Egoistisk og egoistisk. Det er noe av det verste man kan gjøre mot sine venner, foreldre eller barn, og påfører dem alle sammen alvorlige traumer og sterkt forhøyet risiko for at de blir deprimerte og suicidale selv. Så, si meg, er det egoistisk eller ikke, å flykte fra sin egen smerte på en måte som påfører andre den samme smerten?

Sagt på en annen måte: Hvis det var DIN bror, søster, venn, mor eller datter som tok livet av seg, hvordan ville det fått DEG til å føle deg?

Samme smerten?

Jeg klarer ikke identifisere sorgen jeg har for mine tre beste kompiser som tok livet av seg alle tre, med mine andre smerter.

Skal si at jeg ikke klarer å si noe ut ifra den situasjonen, for jeg syns sorgen jeg har over mine tre kompisser er en tryggere følelse, enn de andre følelsene jeg har bært med meg i mye lengere tid enn sorgen.

Jeg kjente de godt og vet at de har det godt nå, bedre enn det de ville fått på mange mange år...

Å stå der i følelser så sterke og så vonde og vite det at man ikke blir kvitt dette uten mange års jobbing, at det tar mange år med lik smerte og like vonde tanker, det er uutålelig og man føler seg svak, da er det lettere å kunne trekke pusten en gang og bli borte.

[Ego]

Egoistisk og egoistisk. Det er noe av det verste man kan gjøre mot sine venner, foreldre eller barn, og påfører dem alle sammen alvorlige traumer og sterkt forhøyet risiko for at de blir deprimerte og suicidale selv. Så, si meg, er det egoistisk eller ikke, å flykte fra sin egen smerte på en måte som påfører andre den samme smerten?

Sagt på en annen måte: Hvis det var DIN bror, søster, venn, mor eller datter som tok livet av seg, hvordan ville det fått DEG til å føle deg?

JEG ville nok etterhvert følt meg mye verre om jeg på toppen av sorg skulle gått rundt og ønsket et smertehelvete for et annet menneske, bare for at jeg selv skulle hatt det bedre.

Den sorgen de etterlatte føler vil ikke nødvendigvis lamme i like stor grad som en dyp depresjon - det er jo også noe å tenke på. Sorg er sorg. Psykisk smerte... jeg har iallfall ikke ord som passer. De to er ikke nødvendigvis det samme.

[Mann 42]

JEG ville nok etterhvert følt meg mye verre om jeg på toppen av sorg skulle gått rundt og ønsket et smertehelvete for et annet menneske, bare for at jeg selv skulle hatt det bedre.

Den sorgen de etterlatte føler vil ikke nødvendigvis lamme i like stor grad som en dyp depresjon - det er jo også noe å tenke på. Sorg er sorg. Psykisk smerte... jeg har iallfall ikke ord som passer. De to er ikke nødvendigvis det samme.

Du aner virkelig ikke hva du snakker om. Det er nettopp depresjoner og suicidalitet som er selvmorderens gave til sine etterlatte.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er egoistisk når familiefolk tar livet sitt ja. Med familiefolk tenker jeg dem som har ektefelle/samboer/barn og andre nære relasjoner. De som blir sittende igjen er ikke bare triste. De er ofte også overbeviste om at de selv er skyld i at den de er glad i tok livet sitt, at den som begikk selvmord ville ønsket å leve om bare familien hadde vært snillere/forstått problemet bedre osv. Dette er en smerte som mange bærer med seg i mange år, kanskje resten av livet. Og noen av dem ender med å ta sitt eget liv, delvis i sorg, delvis i skyldfølelse og delvis etter å ha blitt opplært til at man kan rømme unna problemene ved å ta livet sitt.

All den grublingen, sorgen, skyldfølelsen og fortvilelsen synes jeg det er egoistisk å plassere på et annet menneske. Om noen av mine kjære hadde begått selvmord hadde jeg garantert klandret meg selv resten av livet.

Dere som er ensomme og mener at ingen vil savne dere: Har dere ingen tro på at det går an å endre livet sitt? Jeg var deprimert og ensom i mange år og så ingen mening med livet slik det var. Jeg var 29 år gammel og hadde aldri hatt en kjæreste, ikke en gang på "leie-i-hånda-stadiet", og jeg var redd jeg skulle forbli ensom resten av livet. Heldigvis skimtet jeg et lys i enden av tunnelen og tok en avgjørelse om å jobbe hardt for å endre på mitt begredelige liv. 10 år etterpå er jeg samboer med verdens mest fantastiske mann, vi skal ha barn sammen, jeg er stemor til to flotte barn og jeg fryder meg over hver eneste dag i livet. Det hadde jeg nok hatt vanskelig for tro på for ti år siden.

[AnonymBruker]

JEG ville nok etterhvert følt meg mye verre om jeg på toppen av sorg skulle gått rundt og ønsket et smertehelvete for et annet menneske, bare for at jeg selv skulle hatt det bedre.

Den sorgen de etterlatte føler vil ikke nødvendigvis lamme i like stor grad som en dyp depresjon - det er jo også noe å tenke på. Sorg er sorg. Psykisk smerte... jeg har iallfall ikke ord som passer. De to er ikke nødvendigvis det samme.

Tante Olga på andre kanten av landet går nok fort videre med livet sitt ja. Men gjør ektefellen/samboeren det? Hva med barna? Foreldrene? Er du ikke klar over hvor belastende det er når så nære relasjoner tar livet sitt?

[Gjest Hikken]

Dere som er ensomme og mener at ingen vil savne dere: Har dere ingen tro på at det går an å endre livet sitt? Jeg var deprimert og ensom i mange år og så ingen mening med livet slik det var. Jeg var 29 år gammel og hadde aldri hatt en kjæreste, ikke en gang på "leie-i-hånda-stadiet", og jeg var redd jeg skulle forbli ensom resten av livet. Heldigvis skimtet jeg et lys i enden av tunnelen og tok en avgjørelse om å jobbe hardt for å endre på mitt begredelige liv. 10 år etterpå er jeg samboer med verdens mest fantastiske mann, vi skal ha barn sammen, jeg er stemor til to flotte barn og jeg fryder meg over hver eneste dag i livet. Det hadde jeg nok hatt vanskelig for tro på for ti år siden.

Det er bra du har det bedre nå

[Gjest Hikken]

Tante Olga på andre kanten av landet går nok fort videre med livet sitt ja. Men gjør ektefellen/samboeren det? Hva med barna? Foreldrene? Er du ikke klar over hvor belastende det er når så nære relasjoner tar livet sitt?

Det er ikke belastende når barnet/forelderen er svingdørspasient på mentalsykehus og som ligger i sengen hele dagen og gråter seg i søvn? Ofte er de for syke til å ta barnet med på aktiviteter og være med på skoleavsluttninger og andre sosiale ting. Kanskje kan ikke ungen ha besøk hjemme engang, fordi " mamma er sliten "

Endret 1. mai 2011 av Hikken

[sequin]

Lurer på hvordan familie/venner har det om de vet at et menneske holder seg i livet kun for deres del...

Jeg også...

[AnonymBruker]

Lurer på hvordan familie/venner har det om de vet at et menneske holder seg i livet kun for deres del...

Jeg ville vært glad for å være den som holdt noen andre i live. Fordi jeg vet at det finnes håp for en bedre tilværelse. Det finnes nok noen ytterst få tilfeller der jeg ville tenkt "la nå heller stakkaren få slippe å lide", men i det store bildet så er det stort sett alltid håp om bedring. Jeg har både opplevd selv og vet om andre som har gått fra å være suicidale til å være lykkelige med livet sitt.

[AnonymBruker]

Skal vi risikere å sløse bort et verdifullt liv fordi man kanskje ikke klarer å kjempe seg gjennom problemene?

Mennesket er skapt som kjempere, vi er overlevere. Folk sliter med alvorlig psykisk sykdom og klarer likevel å finne en mening med livet sitt. Andre mister alle de er glad i pga krig, ulykker eller naturkatastrofer, og likevel finner de en dag lykken igjen. Noen har en fysisk sykdom som hindrer dem i å leve det livet de ønsker, og likevel klarer de å se glede i livet. Jeg tror at denne evnen finnes i de aller, aller fleste av oss. Den bare sitter litt langt inne hos noen som må kjempe hardere enn andre for å komme dit.

Endret 3. mai 2011 av Bond

[Gjest Hikken]

Men hvordan vet vi hvem det ikke vil skje med? Skal vi risikere å sløse bort et verdifullt liv fordi man kanskje ikke klarer å kjempe seg gjennom problemene?

Mennesket er skapt som kjempere, vi er overlevere. Folk sliter med alvorlig psykisk sykdom og klarer likevel å finne en mening med livet sitt. Andre mister alle de er glad i pga krig, ulykker eller naturkatastrofer, og likevel finner de en dag lykken igjen. Noen har en fysisk sykdom som hindrer dem i å leve det livet de ønsker, og likevel klarer de å se glede i livet. Jeg tror at denne evnen finnes i de aller, aller fleste av oss. Den bare sitter litt langt inne hos noen som må kjempe hardere enn andre for å komme dit.

Nja det er sant ja, men jeg tviler på at den 50 år gamle skilte naboen som ikke har kontakt med barna sine og som har vært svingdørpasient i flere år, ikke ser så mye mening med livet.

Endret 3. mai 2011 av Bond

[Gjest Bond]

Tråden ryddet for krenkende utsagn, og diskusjoner om selvmordsmetoder og selvmordstanker.

Fint om diskusjonen kan holdes på et generelt nivå.

Oppfordrer dere som sliker å ta kontakt med Si det med ord. Man kan finne et sted man kan skrive ned sine tanker og de har både kompetanse og kapasitet å hjelpe.

Bond, mod

Endret 3. mai 2011 av Bond

[*melis*]

Folk som ønsker å dø trenger først og fremst hjelp og ikke tilrettelegging til å ta sitt eget liv. Men når det er sagt så synes jeg mennesker selv skal få bestemme om de vil leve eller dø, derfor er jeg også for aktiv dødshjelp. Jeg vet med meg selv at hvis jeg feks. skulle bli utsatt for noe som gjorde meg ute av stand til å både tenke rasjonelt og bevege kroppen, så hadde jeg ikke lenger hatt noe å leve for. Jeg tror også på mange måter det kan være bedre for pårørende å miste noen hardt og brutalt i stedet for å føle hver eneste dag resten av livet at man mister vedkommende på nytt, ved at personen tydelig lider og/eller ikke lenger er til stede mentalt.

Så ja, jeg er enig i at det er alt for stort fokus på at mennesker på død og liv skal holdes i live for en hver pris. Det verste synes jeg likevel er å se hvordan medias håndtering av selvmord bidrar til å opprettholde tabuet rundt det. Jeg tror denne strategien med å tie selvmord ihjel virker mot sin hensikt, og at det bare er sunt å få litt fokus på det.

[*melis*]

Jeg ville vært glad for å være den som holdt noen andre i live. Fordi jeg vet at det finnes håp for en bedre tilværelse. Det finnes nok noen ytterst få tilfeller der jeg ville tenkt "la nå heller stakkaren få slippe å lide", men i det store bildet så er det stort sett alltid håp om bedring. Jeg har både opplevd selv og vet om andre som har gått fra å være suicidale til å være lykkelige med livet sitt.

Må også presisere at jeg er enig i dette, i de aller fleste tilfeller er alternativet så mye verre enn livet, selv om det ikke alltid føles sånn. Har man en kropp og et hode som fungerer, så har man også muligheten til å bli lykkelig.

[AnonymBruker]

1 av 10 som tar selvmord har bipolar lidelse.

Det er en sykdom som mellom 3-6% av Norges befolkning har.

Mange kunne vært reddet hvis de fikk riktig behandling.

Da det finnes gode medisiner fr sykdommen.

Det er en veldig god håndbok på www.psykisk.no

Som er lettlest og kan gi livsnødvendige råd!!

[AnonymBruker]

1 av 10 som tar selvmord har bipolar lidelse.

Det er en sykdom som mellom 3-6% av Norges befolkning har.

Mange kunne vært reddet hvis de fikk riktig behandling.

Da det finnes gode medisiner fr sykdommen.

Det er en veldig god håndbok på www.psykisk.no

Som er lettlest og kan gi livsnødvendige råd!!

[sjokoladekrem]

www.psykisk.info er det boken er på