den andre pinnen hadde også pluss

[utlendingen]

i går tok jeg én test, i morges tok jeg en til. begge sier at jeg er gravid. i går drakk jeg en munkholm i stedet for vinen jeg hadde lyst på, i dag har jeg ikke tatt noen morgenrøyk, og så tenker jeg mer på hvor mye kaffe jeg kan drikke enn på jobben. kjæresten og både smiler og har rynker i pannen.

[utlendingen]

tredje dag i livet som gravid. den ene puppen min er vanvittig; kanskje en tredjedel større enn vanlig. å ta på brystvorten kjennes ut som å gni på den med sandpapir. håper det går seg til, for det var faktisk vanskelig å sove med denne ømme ballongen som var i veien i natt. blir sikkert ikke noe lettere med stor mage, da ... men at brystene skal være så enormt forskjellige, det er ikke kult. det vises godt, liksom.

litt sjokk å kutte ut alkohol etter en veldig festlig påske, men røyken er verre. tre halve i går. den dårlige samvittigheten blir helt enorm, og det må den jo bli, for jeg skal slutte helt. tenker at jeg klarer å slutte helt i løpet av neste uke. jeg har røkt i tyve år og aldri sluttet før - aldri prøvd å slutte. jeg vet det kommer til å bli tøft.

jeg tror jeg kommer til å ta ett glass vin synlig på fredag. vi skal ha fest, og den må gjennomføres. ellers skal jeg drikke munkholm fra glass og tylle i meg alkoholfri vin og late som det er vanlig vin. jeg har alltid vært glad i rus, og folk kommer til å skjønne det med én gang hvis jeg ikke drikker alkohol. og vi er allerede så (nervøst) glade for dette at vi kommer til å bli veldig triste hvis jeg spontanaborterer, så vi burde virkelig holde tett om dette til det har gått tre måneder.

apropos det siste, så håper jeg at noen som eventuelt skulle kjenne meg igjen her kan holde på hemmeligheten inntil videre.

det er rart hvordan røyk, kaffe og mat er et større problem enn alkohol. jeg har blitt vant til alkohol allerede til lunsjen i utlandet, og har hatt stor frihet ved å jobbe hjemmefra i norge. ett glass av og til under graviditeten er jo greit, men jeg bryr meg faktisk ikke så mye om det som alt det andre. jeg har lest at koffein kan gi større sjanse for spontanabort, og å gå fra tre liter med kaffe og te om dagen til en stor kopp av hver, vel, dét er tøft. spesielt siden jeg uansett føler meg så trøtt. og all den fantastiske maten vi tok med oss fra utlandet - det viser seg at jeg ikke kan spise den! til og med sør-europeiske nettsider fraråder stort inntak av upasteuriserte oster og spekemat. så skal man være forsiktig med rå fisk, og fisk som lettere samler opp gift i seg - altså blir det litt som ... alt jeg har pleid å spise er forbudt. det eneste jeg kan fortsette med, er sushi, men da må jeg ta bort fiskeslagene jeg liker best! jeg skjønner ikke hva gravide i norge spiser, jeg. jeg misliker STERKT ihjelstekt kjøttdeig. jeg vil ha rå proteiner, whisky og mentolsigaretter til alt!

men dette er likevel et lite offer i forhold til den gaven man forhåpentligvis får om noen måneder. åh, jeg håper så at dette går bra. gleder meg til tremånedersgrensen er overstått.

Endret 28. april 2011 av utlendingen

[utlendingen]

i morges ble den tredje testen tatt, også den positiv. kjøpte slik digital clearblue-test som viser ukene også. kjæresten og jeg lå i sengen og så at det først stod "gravid" og så "2-3 uker". han vant, for jeg trodde det var snakk om flere uker. (men det er en god ting, for jeg har lest at fosteret ikke fester seg til morkaken i begynnelsen, og dermed ikke har blitt så skadet av alkohol og røyk.) og det viktigste av alt: nå tror kjæresten min også at det er sant. altså, han har for så vidt trodd på de to forrige positive testene, men bare ... ikke helt. det var nok lettere for ham når ordet "gravid" lyste mot ham. og så ble det klemming og klemming og følelsen av at kjærligheten vår er stor. hihi, han tok bilde av denne testen også, selv om han allerede hadde tatt bilde av en av de andre.

jeg skjønte det nesten med én gang, selv om vi var på påskefylla, for kroppen min ble så rar, og jeg ble så fryktelig trøtt. hvis jeg nå er en slik som får alle signalene i begynnelsen, kan jeg jo håpe på at det stabiliserer seg etter hvert? jeg er bare litt kvalm, men jeg har ganske så mye smerter i underlivet. de ligner menssmerter, men de er på en måte både verre og bedre samtidig. rart at man kan kjenne slike ting så tidlig. jeg er litt kvalm av og til, men langt fra så ille at jeg kaster opp. underlivssmertene er imidlertid såpass sterke at det kan være vanskelig å stå oppreist. jeg har derfor bestemt at en røff start skal bety at det bare blir bedre og bedre etter hvert. og jeg har brede hofter og sterk rygg, så slutten av svangerskapet blir sikkert bare en lek! deretter får jo barnet verdens beste far, så alt går nok så fint, så ...

bare vi kommer oss over grensen på tre måneder. vet vi vil bli veldig triste hvis det går galt nå. hadde kanskje vært enklere å finne det ut senere sånn sett.

i kveld arrangerer vi fest. jeg er absolutt ikke opplagt, men av diverse grunner bare må kvelden gjennomføres. jeg må røyke et par røyk for å ikke vekke mistanke, men det ville jeg gjort uansett. røkte to i går. hadde veldig røykesug mellom de to, og hadde tenkt å la være å ta den siste. jeg fortjener å ha den dårlige samvittigheten jeg har. men i løpet av neste uke blir det helt slutt, senest fredag. jeg funderer på hva jeg skal gjøre for å skjule at jeg ikke kan spise alle disse upasteuriserte ostene og den eksotiske spekematen. har allerede kjøpt en alkoholfri rødvin og helt den over på en karaffel. lette etter tester og fant denne hos aperitif, men for å være ærlig, så var den faen ikke mye god. det må da være et marked for vin- og osteelskende gravide kvinner? det provoserer meg kraftig at alternativene mine fremover skal være kjøttdeig, norvegia og vann. meeeeenn ... jeg er gravid! nå synes jeg virkelig jeg kan begynne å være glad for det på ordentlig.

[Niennas]

Hvor langt er du på vei? Hvis du vet når du sist hadde mensen, eller hvilken dag dere hadde sex som gjorde deg gravid, så kan du bare slå det inn her: http://www.babyverden.no/Gravid/Terminkalkulator/

Har du lyst til å fortelle litt om deg/dere? Hvor gammel er du/dere? Har dere vært sammen lenge?

Gratulerer så mye :D

[utlendingen]

takk, niennas.

siden jeg er kommet så kort, så er dette superhemmelig. ingen andre vet det ennå. og det er derfor jeg har så behov for å skrive her ... må få det ut til noen! så jeg er litt vag når det gjelder detaljer om oss, men: vi er i tredveårene begge to, han litt eldre enn meg, og vi har vel vært sammen i omtrent halvannet år. vi var ganske klare for å slå oss til ro begge to da vi møttes, men graviditeten var ikke egentlig bevisst planlagt. eller, vi hadde både lyst og var redde - før jul bestemte vi oss for å la være å forhindre en eventuell graviditet. da vet man jo hva man går til ... men jeg hadde ikke gått på p-piller tidligere, så jeg begynte nesten å tro at vi ikke var kompatible da vi ikke ble gravide med én gang.

den digitale testen sa at jeg var 2-3 uker på vei, og da er vel det riktig, er det ikke? jeg husker ikke sist jeg hadde mensen; syklusen min er merkelig. av og til går det fire, av og til seks, av og til til og med åtte uker mellom hver gang. jeg har gitt opp å holde telling, kjenner bare på kroppen hvor lenge det er til neste gang. vi har ikke vært sammen så lenge, så vi har sex hele tiden ... men jeg kjente at noe skjedde med kroppen min i begynnelsen av påsken. høres merkelig ut at jeg faktisk skulle kjenne det med én gang, men jeg tror det er sant. betyr ikke så mye for meg hvor langt jeg er på vei, da, så lenge frøet holder seg der til det har blitt tre måneder gammelt og jeg kan puste litt ut. bør vel gå til legen om ca. syv uker, hvis man uansett ikke blir tatt inn før ti uker har gått.

i kveld har jeg klart å lure nesten et helt rom med mennesker som vet at jeg er veldig glad i god mat og drikke. jeg snakket masse om de fantastiske ostene vi hadde tatt med fra utlandet, men rørte ikke én av dem. hulk! jeg så på at alle andre gnafset i seg noe av det beste jeg vet og sa til meg selv at jeg tross alt må unne andre gode ting, selv om jeg ikke kan nyte dem selv, og uansett varer ikke denne dietten evig. ah, jeg blir vel vant til dette etter hvert. jeg drakk fryktelig alkoholfri rødvin fra en umerket karaffel hele kvelden. jeg var nødt til å smake på noe godt brennevin som en av gjestene kom med, og hastet straks til kjøkkenet etterpå og spyttet den lille slurken ut i vasken - det gikk greit, siden jeg var vertinne og uansett var mye på kjøkkenet. jeg drakk et halvt glass av en ordentlig rødvin, men det skal jo uansett ikke være noe problem. og så fikk folk sett at jeg åpnet en fin vin med brask og bram og brukte lang tid på å snuse og smake på den. men jeg røkte fem sigaretter. det er jo grusomt. og jeg som hadde kommet meg ned til et nivå der jeg nesten var fornøyd med to. nå har jeg røkt fem sigaretter, og har kjempelyst til å gå ut på balkongen igjen - og nå er jeg alene, og har ikke i det hele tatt gjestene som unnskyldning.

gjestene ble sjokkerte da jeg ikke skulle ut etterpå; det var ikke likt meg. jeg sa at jeg hadde noen kvinnegreier som gjorde at jeg ikke orket. folk nikket; jeg er kjent for å bli helt utslått av mensen. men en av dem sa: er det sånne kvinnegreier som gjør at du ikke kan drikke alkohol på en stund? og jeg svarte at det bare var mensen. liker ikke å lyve. men jeg er så gira på dette nå, og jeg kommer til å falle ned i et stort, sort hull hvis jeg mister frøet, og da vil jeg ikke at alle skal gå rundt og vite det.

puh, takk og pris for at man har internettet man kan snakke til.

[Niennas]

Ja, det er godt å kunne skrive det ned. I tillegg så gøy å lese på om noen par måneder, for din egen del .

Jeg tror du er lenger på vei, for om jeg husker riktig så betyr det at fosteret er 2-3 uker, så da er du nok rundt 5-6 uker. Hadde du vært 2-3 uker, på vei, så hadde det ikke vært sikkert at du hadde fått positiv test (Med tanke på at man blir faktisk ikke gravid før i uke 2 ). Dra til legen og be om en vaginal ultralyd, der kan de se hvor langt du er på vei

Jeg synes du er flink! Røykinga slutter du nok med snart.

[CoffeeGirl]

Gratulerer så mye med de positive nyhetene

[utlendingen]

takk for gratulasjoner!

oi, det er så mye man ikke vet. jeg visste ikke at det var forskjell mellom hvor langt jeg og fosteret har kommet. jeg prøver å lese om ting her på kvinneguiden og må tenke meg om før jeg skjønner at "el" betyr "eggløsning" og sånt. det er ikke sikkert at dét er så dumt, da, det kan jo hende jeg slipper å bekymre meg så mye om ting jeg ikke vet jeg kan bekymre meg for ... jeg bekymrer meg jo så mye fra før av.

i går tok jeg tre slurker chablis til sushien. jeg kunne godt ha hoppet over chablis-slurkene; like greit med munkholm til. synd at jeg ikke kan drikke grønn te til, det synes jeg er den beste smakskombinasjonen, men hvis jeg drikker grønn te om kvelden, må jeg kutte ned på morgenrasjonen av koffein, og den er knapp nok som det er. sake er jo også godt til, da, men jeg har aldri sett alkoholfri sake. fant en side hos dagbladet der de skriver at "sushien får vente" når man er gravid. men artikkelen er fra 2002 - mens matportalen oppdaterte rådene sine for gravide for bare et par dager siden. slik jeg skjønte det, kan man spise det meste av det som er vanlig sushi (av god kvalitet, når man er sikker på hygienen) i norge, bortsett fra tunfisk. matportalen nevner spesielt blåkveite, men jeg lurer på annen kveite, også. i det hele tatt ble ikke matopplevelsen så bra fordi jeg er usikker. siden det som kan skje er at jeg ikke merker noe, mens fosteret kan få en infeksjon som kan gi alvorlige skader. jeg er så redd for å gjøre noe galt! jeg er faktisk bitte litt redd for å ha voldsom sex, til og med. hva slags hønemor vil jeg bli, tro.

og det sier hun som ennå ikke har klart å slutte å røyke. to og en halv røyk i går. absolutt siste røykedag blir førstkommende fredag. håper jeg slutter før, men jeg kommer sikkert til å ta minst én den dagen uansett. og i mellomtiden skal jeg på en biltur med en som røyker - i to dager. skal være borte fra kjæresten min i flere uker. var så nære ved å avlyse turen før vi fant ut at vi er gravide - ble ikke lettere etterpå. men jeg må. bare jeg ikke spontanaborterer når jeg er borte, uten ham. det ville vært fryktelig trist og ensomt. nei, men, snakk om å ta sorgene på forskudd igjen! uff, bare jeg hadde kunnet spole frem til tolv uker. man kan ikke både frykte det verste hele tiden, og samtidig leve livet. må nyte! men jeg gjør jo det, også. vi gjør det. vi var allerede veldig glade i hverandre, men tette, stille omfavnelser har fått en ny dybde. og det er nesten som om sexen har fått noe ekstra, også - den er ikke reprdouksjon, den er kjærlighet og felles glede.

[Niennas]

Hvordan går det?

[utlendingen]

humøret er ikke helt på topp. har av ymse grunner måttet reise fra kjæresten en stund. han er ikke så involvert i dette som meg, tydeligvis, og det blir jeg forferdelig såret av. jeg har sprukket på røyken flere ganger. underlivet sprenger fremdeles, men det går mer i bølger nå. av og til kvalme, men langt fra så ille som jeg var redd for. har lest at jeg sannsynligvis ikke blir kvalmere fordi jeg verken blir sjø- eller bilsyk. har ofte hodepine; det pleier jeg ikke å ha. puppene er et helvete, og den lille plassen jeg er på nå har ikke fornuftige bh'er. puppene er faktisk dobbelt så store som det bh'ene synes de burde være. de forstyrrer meg om natten og det gjør skikkelig vondt å få dusjstråler på brystvortene. og underlivet er så tungt, det kjennes ut som det bor en elefant der nede. det verste er likevel trøttheten. trøtt, sliten, helt tappet for energi. ensom. har ikke mulighet til å kutte ned på jobben min akkurat nå. kjæresten vil helst ikke planlegge ting; det er for tidlig, han jobber for mye, han vil ikke gjøre det via skype. jeg trenger forutsigbarhet og trygghet og støtte og vil ha alt på stell før frøet kommer. gråter mye, men har vel ikke helt fortalt ham hvor mye. når jeg blir trassig, vil jeg bare reise fra hele mannen og ha ungen alene. det er greit at vi har måttet være fra hverandre en stund, men når jeg klarer å holde fokus på at vi skal få til dette sammen, hvorfor klarer ikke han det? skal dra tilbake til ham om et par uker. når jeg ser for meg ansiktet hans har jeg lyst til å klappe til ham og be ham slutte å oppføre seg som en unge.

det er sannsynlig at mye av dette er hormonelt. hvor mye, det vet jeg ikke.

har vært hos jordmor én gang, skal en gang til før jeg reiser. må bytte jordmor og sykehus et par ganger i løpet av svangerskapet på grunn av reising. fremdeles usikkert når terminen er, men den er sannsynligvis en gang mellom romjulen og midten av januar. jeg føler på meg at den kommer enda litt før, ved juletider. kjæresten sier han vet når jeg hadde mensen sist, og jeg har ikke holdt telling, jeg bare har en murrende mistanke om at det blir helt nært julaften. har definitivt lagt på meg for mye til at det er så tidlig, også, det kjenner jeg på klærne - selv om jeg fremdeles er gretten fordi gravide i norge faen ikke får lov til å spise en dritt. får vel ikke vite mer nøyaktig om termin før UL, og jordmoren sier at hvis vi går ut fra at terminen er 12. januar, så blir UL i midten/slutten av august. lurer på hvordan jeg skal få korrigert termindatoen når jeg ikke har noen andre argumenter enn å si at jeg bare føler at det er slik. men det er vel ikke så farlig; frøet kommer vel når det kommer uansett.

noe av det verste er dette at alt skal smake søtt. alkoholfri vin er søt. alle sukkerfrie drikker er søte. er det rart at vesten oversvømmes av fedmeepidemi når smaksløkene våre bare vennes til å like alt som har med sukker å gjøre? fordrakk meg på alkoholfritt øl, så nå har jeg én ting igjen, og det er VANN. ikke får jeg drikke bitter, grønn te som jeg liker, for jeg bruker opp koffeinkvoten min på to store kopper kaffe om morgenen - ellers får jeg i hvert fall ikke sparket igang hjernen min nok til at jeg får jobbet. jeg klarer et glass skummet melk med en skive kaviar, men jeg skjønner liksom ikke poenget med å drikke melk som tørstedrikk. og jordmoren sa jeg burde drikke dobbelt så mye som vanlig, helst fire liter, men det trengte hun ikke si til meg - frøet hadde for lengst tatt over kroppen og bedt om mer enn fire liter daglig. ikke kan jeg drikke urteteer jeg har pleid å drikke, for i dem er det jo helt grusomt hvor mange ting som kan fremkalle spontanabort og jeg vet ikke hva. hva sitter jeg igjen med? noen, få, rådyre typer fruktte - som smaker søtt.

ikke tartar, ikke blodig biff, ikke carpaccio, ikke hvalkjøtt, ikke tunfisk, ikke måsegg (og her sitter jeg midt i smørøyet), ikke kjøttpålegg jeg liker engang, ikke svolvær- eller lofotpostei, ikke noen av de mange vakre ostene som finnes i verden, neida, det skal bare være den norske, ræva kjedelige hvitosten som kjennetegnes av sin MANGEL på smak. og hvis noen nevner at det bare er å "spise vanlig mat" én gang til, da tyr jeg i hvert fall til fysisk vold. for den dagen kokte, smakløse poteter, slappe grønnsaker fra fryst pose og kjedelig, usunt avskjær fra god mat, også kjent som kjøttdeig, blir "vanlig mat" for meg, da har jeg ingenting å miste uansett.

av en eller annen merkelig grunn betyr dette at jeg så og si bare spiser enorme mengder av agurk, yoghurt og tonnevis av brødskiver med sinnsykt mye smør, leverpostei, majones og kaviar på.

jeg vil bytte statsborgerskap.

Endret 25. mai 2011 av utlendingen

[CoffeeGirl]

Jeg spør kanskje litt dumt nå, men hvis det er tillatt med andre matvarer i forhold til f.eks. EU, kan du ikke spise det da? Eller blir det galt det?

[utlendingen]

er ikke helt sikker på hva du sier, coffeegirl ... men det er i hvert fall delvis andre regler andre steder i europa. man snakker for eksempel om å være immun eller ikke mot toksoplasmose, og i noen land sier man at man unngår eventuell listeria ved å skjære skorpen av upasteuriserte oster. jordmoren min sa, da hun tok toksoplasmoseprøven, at man kan se om jeg har blitt smittet eller ikke - men ikke når jeg har blitt smittet. hvis man har blitt smittet før graviditeten, er det ikke farlig. jeg var i utlandet da jeg ble gravid, og spiste definitivt "farlige" ting da. jeg har bodd i utlandet i perioder gjennom hele livet, men jeg er jo norsk ... norsk nok til å ville følge norske regler og ikke ville gjøre noe som kan skade barnet. i frankrike sier man at man godt kan spise en rå biff av oksekjøtt hvis man er immun mot toksoplasmose, mens man må fryse OG steke kjøttet godt hvis man ikke er immun. der sier de også at man ikke bør spise sjømat, som kamskjell og reker, hvis man er gravid - og ingen rå fisk i det hele tatt. det har jeg ikke hørt i norge, og håper ikke rekeboksen i kjøleskapet er skadelig. har også spist sushi, men holdt meg unna tunfisk. noen land råder bare til å vaske grønnsaker og frukt ekstra nøye.

pfff, hvem vet, jeg venner meg sikkert til dette etter hvert, er vel bare litt ekstra hormonell akkurat nå.

[CoffeeGirl]

Beklager hvis jeg skriver litt uforståelig, det hender tastaturet mitt hopper litt over ord og sånn Har en veldig gammel pc.

Det jeg mente var om det var stor forskjell på kostholdsrådene i f.eks. EU-land enn det som er norske kostholdsråd, og om man i så fall kunne "velge fritt" i å følge f.eks. Spanske kostholdsråd for gravide framfor de norske? Men det blir kanskje feil i forhold til norsk helseoppfølging? Jeg kan ingenting om dette her jeg altså

:klemmer:

[Niennas]

Æsj, du har det ikke supert for tiden Jeg håper det ordner seg!

[utlendingen]

puh, det går litt bedre med følelsene i dag.

føler meg likevel mer og mer som et misfoster. masse kviser i ansiktet og på puppene. kvalme i morges (burde ikke sagt at jeg ikke blir særlig kvalm i går), redd for å spise nå. og så, merkelig nok: huden på brystvortene skiftes ut. eller så er de kjempetørre. store flak ramler stadig av. brukte mild ansiktspeeling på dem i dusjen, og smurte dem inn med eksklusiv, uparfyrmert og mild ansiktskrem etterpå. blir bra å komme seg til en plass der man kanskje finner produkter som er ment for gravide. eller kanskje apoteket her har?

bekymrer meg for jobb. er min egen sjef, og kan ikke kjefte på meg selv når jeg er så dårlig at jeg ikke får gjort noe. sykemelding er ikke aktuelt; ville betydd sosialhjelp.

men i dag er jeg i hvert fall glad for frøet igjen. kroppen får bare se ut som den vil.

[Niennas]

Før så jeg får meg at å være gravid var å gløde i 9 måneder, og sveve på en rosa sky. Jeg skjønner faen ikke hva jeg tenkte på. Jeg griner hele tiden, av lambireklamer og verre ting, kviser, kvalm, magesmerter og verre. Men for min del, så er det verdt det. Jeg håper det også er det for deg også, men det er noe hver enkelt får finne ut av.

[utlendingen]

tilbake til kjæresten om få dager. blir interessant. trenger sårt å slappe av. har gjort masse jeg egentlig var for sliten til, men måtte - når jeg ikke kunne komme med en gyldig grunn for å ikke gjøre tingene.

blir nesten rart å treffe kjæresten igjen. lurer på om vi får til en bra enhet med frøet. hadde vært fint om mesteparten av graviditeten kunne bestått av å være lykkelig forelsket i hverandre og frøet. nå føles det som han er veldig langt borte. og det er han jo, geografisk sett.

har tenkt mye på hvor langt jeg egentlig er på vei. hvis det stemmer at terminen min er tolvte januar, så betyr det faktisk at jeg begynte å tenke på graviditetstest omtrent dagen etter jeg ble gravid. man kan vel ikke føle på seg at man blir gravid med én gang? tror fremdeles det er mer sannsynlig at jeg er mer gravid enn det terminen sier. hvorfor synes jeg dette er så viktig, da? jeg tenker på så mye tull. skal til jordmor igjen på mandag.

stakkars frøet. en mor som reiser fra barnefaren i begynnelsen av graviditeten. i tillegg jobber hun for mye, både fysisk og psykisk, sprekker på røyken og er generelt sett lite blid. og spiser søppel fordi hun ikke får spise rå mat og upasteuriserte oster. jeg er ikke glad i å være lite blid. jeg vil være solskinn og få et solskinnsbarn.

[utlendingen]

barnefaren er flott, det hjelper definitivt å være i nærheten av hverandre ... har vært overtid for oss begge, men nå i helgen kan vi forhåpentligvis komme enda litt nærmere hverandre igjen.

i kveld sitter jeg i sofaen med svisker i yoghurt mens han er ute på vennemiddag. orket ikke å være med, på randen av utbrent etter arbeidsmengden de siste dagene. synd, for jeg hadde gledet meg til den middagen, selv om jeg lurte på hvordan jeg skulle skjule at jeg ikke drikker alkohol.

men apropos dette med svisker: jeg er forstoppet. jeg får ikke beveget meg mye (trim hjelper tarmene), jeg har en stillesittende jobb, og nå er jeg jo så trett hele tiden ellers at hele døgnet bare blir brukt til soving, spising og jobbing. jeg gjør lett yoga omtrent tre dager i uken, mest øvelser for å ikke stivne og litt for å få igang forbrenning og hjelpe fordøyelsen. nå er jeg skikkelig oppblåst. begynte å hive i meg kli, yoghurt, tørkede aprikoser, svisker, minigulrøtter og frukt generelt da jeg kjente at dette var i ferd med å skje - likevel har jeg blitt forstoppet nå. er ubehagelig og kjenner at det ikke skal mye ekstra til før dette blir skikkelig vondt.

har hørt om at nøtteoljer kan hjelpe, men jeg er allergisk mot nøtter. man bør ikke ta kjemiske greier som dulcolax fordi de kan føre til sammentrekninger i livmoren. kan ikke bruke de vanlige tesortene jeg pleier å drikke fordi nesten alle urtene i dem ikke anbefales for gravide (angrer på at jeg begynte å lese advarsler og ta dem så alvorlig!)- har brukt flere mageteer som har funket godt. kli og svisker har pleid å være sikker hjelp tidligere, men ikke nå, tydeligvis. lurer på hva neste skritt er. husker at jeg leste skrekkhistorier om kreftpasienter en gang, om forstoppelse som var så alvorlig at pasientene kastet opp sin egen avføring. neida, tror ikke dét vil skje meg ... med det første.

Endret 11. juni 2011 av utlendingen

[Niennas]

Har forstoppelse jeg også, utrolig kjipt. Men jeg håper det gir seg snart.

Godt at du er nær barnefar igjen, kanskjedu snart blir solskinn?

[utlendingen]

akkurat nå føler jeg at jeg er langt fra solskinn, men jeg er i hvert fall ikke bare sludd! i går kveld sa jeg til kjæresten min at jeg er lei av å være gravid, og han lo. selvsagt, så kort som jeg er kommet. forresten er jeg vel på vei inn i uke tolv nå, hvis man skal tro jordmoren, så det begynner å bli på tide med å fortelle det til folk.

det aller verste med dette er denne daglige uggen-følelsen. jeg føler ikke at dette er meg! jeg synes aldri at jeg våkner. ikke får jeg nok kaffe, og selv om jeg har sluppet unna mye morgenkvalme får jeg gjerne kvalmeperioder på merkelige tider - som nå. jeg jobber overtid hjemmefra hele helgen og trenger alt jeg har av ekstra konsetrasjon og krefter, men alt jeg har en en kropp som bare vil sove og som er kvalm og ikke vil ha mat og plutselig overspiser og så i hvert fall må sove og så mister jeg konsentrasjonen og så får jeg jo ikke drikke nok kaffe og så har jeg ikke energi til å gå i dusjen og så sitter jeg og stirrer på jobben og den bare ... stirrer tilbake. og dette er en viktig jobb som jeg bare må få gjort, og uten meg faller hele prosjektet sammen, og det ville skapt et problem for flere enn meg.

nei, jeg er nok ikke typen til å være gravid. jeg tror jeg har lav smerteterskel, også, så jeg kommer sikkert til å sparke både jordmor og barnefar helseløse under fødselen. kjæresten min er en utholdende sliter av en fornuftig omsorgsperson; han skulle gått gravid og født barnet, han som passer til det. jeg vil bare gråte og spy på tastaturet mitt. ikke at jeg er så lei meg, heller, jeg er bare så ... utilpass. buh. og i dag er jeg visst mer kvalm enn vanlig. kjæresten forlot huset med en champagneflaske i dag, og synet av den fikk meg til å brekke meg. mens jeg ble kjempeglad da jeg så at det var en boks med makrellfilet i tomat i skapet. det er jo naturstridig. og, ja, her forleden oppdaget jeg at jeg ikke holder ut kjærestens salamiånde! han må si fra når han spiser salami til lunsj på jobb, så jeg får laget meg ostesmørbrød med stoffet (hvis jeg hadde spist salami uten å varmebehandle den først hadde jeg jo blitt arrestert av graviditetspolitiet). jeg har ekstra hvitløk og chili på, da blir ånden hans tilnærmet lik min. men her forleden kysset jeg ham like før han skulle ut, og jeg måtte stoppe verden og rope "hva er det du har i munnen nå!?" - for det luktet så hysterisk fantastisk. det var en fisherman's friend med smak av søt lakris. jeg prøvde en selv, og det var slett ikke tilfredsstillende, men den lukten! mmmmh, skulle ønske jeg kunne bo inne i den lukten.

faen, får vel prøve å brygge meg litt bringebærte mot kvalmen. for man får jo ikke innta noe god te, neida, man må ha i seg noe fælslig skvip som smaker sopp, men som visstnok skal være bra for både mor og foster. under normale omstendigheter hadde jeg laget meg en stor café carajillo nå, med masse brandy og melkeskum, og kruttsterk kaffe - og toppet den med noen mentolrøyk - og så hadde jeg bare skrevet så jobben flakset veggimellom.

i stedet sitter jeg grumlende her i den største morgenkjolen min, kvalm og udusjet, med kviser på de oppsvulmede monsterpuppene mine og hår på leggene som er så fulle av kløsår at jeg ikke har bedrevet hårfjerning på to måneder. buæh.