Gå til innhold

Overreagerer jeg?


Timseh

Anbefalte innlegg

Jo, var det jeg og trodde..Vi var mye med hverandre i begynnelsen etter ulykken, men det var alltid med mine venner eller med sønnen hans. Har jo lyst å være alene med kjærsten min også... :( Han kan ikke ta vare på meg pga jobben sin og jeg klarte ikke å lage mat til meg selv de første ukene så trengte noen som laget mat til meg og han kunne jo ikke akkurat ta fri for jobben for å stelle med meg... Men han var helt annerledes før synes jeg...Og jeg vet at jeg er sur iblant, men har fortalt til han at når jeg går fra å være den mest positive og mest blide jenta folk kjenner til å være deprimert og sutrete fordi jeg ikke en gang klarer å ta på meg sokker eller klær, så blir jeg irritert og lei...

Men herregud.. Får helt vondt av deg, stakkars!! Han der burde fått med øks i ræven :flekke: helt seriøst! Stikker fra deg på den måten når du ligger og ikke kan gjøre noe selv! Hva for en "mann" gjør noe sånt!?! Ser ikke at jobben var grunn til at han måtte flytte, dere hadde i det minste hatt tid sammen om dere bodde sammen også. Jeg kjenner jeg blir skikkelig frustrert på dine vegne!!! :rasende: Han har jo så og si allerede gått i fra deg da, så hvorfor prøve å holde fast på det? (mener ikke å være stygg eller noe, men han der trenger en skikkelig wake-up-call!)

:klemmer:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Mahareth

Men herregud.. Får helt vondt av deg, stakkars!! Han der burde fått med øks i ræven :flekke: helt seriøst! Stikker fra deg på den måten når du ligger og ikke kan gjøre noe selv! Hva for en "mann" gjør noe sånt!?! Ser ikke at jobben var grunn til at han måtte flytte, dere hadde i det minste hatt tid sammen om dere bodde sammen også. Jeg kjenner jeg blir skikkelig frustrert på dine vegne!!! :rasende: Han har jo så og si allerede gått i fra deg da, så hvorfor prøve å holde fast på det? (mener ikke å være stygg eller noe, men han der trenger en skikkelig wake-up-call!)

:klemmer:

Veldig enig med deg, Rumleskaft!

Har han flyttet ut, eller har du flyttet ut? Hvem bor du med nå, din mor?

Det virker ikke som han takler at du endret deg, selv om det på ingen måte er din skyld.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor dere ikke bor sammen nå? Unnskyld meg, men som andre har sagt her tidligere, er det ikke nå han skal være der for deg?!

:klem: Jeg får helt vondt av deg! Nei, du overreagerer ikke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, dette var leit å høre HenLu! Som flere andre nevner er det kanskje et mer underliggende problem enn hva som skjedde akkurat i dag. Forstår at han ikke kan ta seg fri fra jobb ol. for å pleie deg, men jeg ville reagert med en gang han hadde unngått privat tid med bare meg og han :sukk:

Når det er sagt vil jeg bare si at jeg reagerer minst like mye på at vennene dine ikke sa noe, som at han ikke gjorde det! Hadde jeg hatt en gravid venninne liggende hjemme med skader etter en alvorlig ulykke, og møtt kjæresten hennes ute for kaffe hadde jeg jo for guds skyld ringt henne?! Det hadde ikke falt meg inn å IKKE gjøre det.. Spesiellt hvis kjæresten ikke gjorde det!

Du burde nok s akke med dem alle ja, og prøve å forklare dem hvor kjip situasjonen er, skadet og gravid eller ei.. De burde forstå!

Ønsker deg god bedring og masse lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var jeg som flyttet ut. Sykehuset anbefalte meg at jeg ikke bodde i et hus med mye trapper dersom det lot seg gjøre så derfor flyttet jeg i kjellerleiligheten i huset til min mor. Så det er ikke han som har flyttet fra meg :) Han har spurt om jeg ikke kan være så snill å flytte inn igjen til han for nå klarer jeg å kle på meg selv, dusje meg selv og å lage mat som ikke tar så lang tid selv :) Men det er fortsatt mye trapper for å komme seg inn og ut av huset så jeg får se hva jeg gjør..

I dag da vi var på ultralyd (i dag tidlig) så var jo han overlykkelig og smilte fra øre til øre da vi fikk se babyen. Han var så lykkelig. Tror heller ikke at det er lett for han at jeg er i den situasjonen jeg er i nå... Jeg fikk vite på sykehuset at jeg muligens aldri vil gå normalt igjen og jeg får en del ekstra ultralyder for å sjekke at alt står bra til med barnet etter ulykken jeg var i, så jeg forstår jo at han trenger litt tid å samle seg på...men jeg og har jo det vondt... Har prøvd å fortelle han det.

Pratet med han i sted igjen og han sa at han innser at det var feil at ingen av de ringte meg, og at dersom han var i samme situasjon som meg og jeg hadde gjort det samme hadde han også blitt skuffet. Vet bare ikke hva jeg skal si til venninne nr 3. Hun er som sagt utrolig dominerende, og jeg vet at dersom jeg nevner at jeg synes detet var dårlig gjort så blir det spetakkel. Hun hadde aldri aldri aldri latt meg være med kjæresten hennes uten å ringe henne først. Da hadde det virkelig blitt bråk og det vet jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper alt ordner seg for deg, og at du blir tilnærmet like bra som før av skadene. Har selv vært med i en alvorlig ulykke så vet hvordan det føles. Bare si det du mener over en seriøs tekstmelding til denne dominerende venninna, så får hun ikke avbrutt deg eller kjeftet på deg. Lykke til med alt sammen! :klemmer:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Takk for all omtanke og svar i dette innlegget :klemmer:

Gruer meg bare til å konfrontere tredjemann. Sitter med stikk i hjertet hver gang jeg tenker på at mine egne venner og kjæreste bare glemte meg fullstendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...