Exen hans ødelegger

[AnonymBruker]

jeg er i forhold med en som jeg elsker men jeg sliter med bagasjen hans (blandt annet). Han har en gutt fra tidligere forhold og det er 4 år siden han og exen gikk fra hverandre. Han sier at forholdet hadde vært dødt i flere år så det var en bra ting at det ble slutt.

De har 60/40 fordeling, han har 40 sånn at mor skal få skattelette eller hva det nå var.

Problemene er stort sett at hun ringer og vil "bestemme" når vi har gutten. Tidligere kunne hun ringe opp til 13 ganger på en dag (det var det mest ekstreme, men 6 ganger var ikke uvanlig). Hun klikket f.eks hvis vi hadde barnevakt en kveld (to timer var nok til at hun kunne ringe 13 ganger for å kjefte han huden full). Når han ikke tok tlf så fylte hun innboksen hans med sms'er. Hun ville også blande seg bort i hvordan han burde oppdra gutten, hva klær han skulle ha på seg etc.

Hun ringer også hver gang vi skal ha han for å si at vi må huske at han skal komme tilbake i samme klær som han har på seg når han kommer. Hun ringer kvelden før vi skal levere han for å si det samme.

Barnet sier ofte ting som er negative om faren og familien hans. Dette er ting som umulig kan komme fra han selv - det blir sagt med en formulering som kun en voksen kan ha. Han kan også si ting som at livet hans er fullt av problemer fordi foreldrene gikk fra hverandre.

Dette er bare noe av alt som skjer... jeg klarer ikke å få alt inn på dette innlegget.

Poenget er at jeg vet ikke om jeg orker å leve i dette kaoset. Mannen har blitt mye flinkere til å sette ned foten og stoppe oppførselen fra exen men de må jo han en viss kontakt. Det virker ikke som det er så mye som synker inn hos henne og han har den holdningen at han kjenner henne og vet at det ikke hjelper uansett hva han sier.

Jeg syns han er litt ryggradsløs men jeg vet heller ikke hva han kunne gjort annerledes i denne situasjonen. Jeg kan liksom ikke legge føringer for han.. men hele denne lapskausen sliter meg ut.

[AnonymBruker]

Du skriver at han har begynt å sette ned foten, dette burde han kanskje ha gjort tidligere da moren til barnet ser at det faktisk virker ved å mase på han. Hvis jeg var i din situasjon hadde jeg sagt ifra til pappaen til barnet hvor han må vise henne at han fint klarer å oppdra sitt eget barn. Selvfølgelig må de ha kontakt når de har et barn sammen, men av den grunn så må han fortelle henne at når barnet er hos seg, så er det han som bestemmer.

Jeg skjønner at det kan være vanskelig for deg. Jeg er selv usikker på hva du kan gjøre i forhold til exen hans. Dette er en sak mellom de to. Men det du kan gjøre er å oppmuntre han til å si ifra, at han ikke godtar hvordan hun styrer. Det hjelper at han sier ifra til henne, selvom han mener det motsatte. En gang må hun skjønne at de er gått ifra hverandre og at det faktisk er han som bestemmer de 40 prosentene han har barnet sitt.

Når det gjelder at moren legger ord i munnen på barnet, sier noe om hennes hersketeknikk. Jeg mener at man ALDRI skal legge ord i munn på barn. De har like mye rett til å ha sine egne meninger. Men det blir kanskje en annen sak..

[Gjest Ruccola]

Hvor lenge har dere vert sammen?

Bor dere sammen?

Det er ikke lett med en partner som har barn fra før. Jeg har vert der selv, men var heldigvis så heldig at moren til barnet var noenlunde ok å ha med å gjøre.

Men de få situasjonene vi hadde rev og slet i far, og du står på en måte på utsiden og får ikke vere med i mange tilfeller.

Jeg er en ærlig person og sa min mening så lenge det var om ting i vår husholdning det gjaldt, men jeg holdt meg unna direkte diskusjoner om samvær og andre ting som kun hører til mor og far til barnet.

Du må vise far at du bryr deg om barnet og det som skjer rundt dere, men også at du syns dette er slitende og tungt på grunn av mor.

Kanskje kan dere finne en avtale med mor som sier at dere bare har lov å ringe hverandre om viktige ting og ikke bagateller? At man rett og slett må store på den andre forelderen når den har barnet, og finne roen når man selv ikke har barnet.

Få også far til å snakke med mor om at man ikke har lov å snakke stygt om den andre forelderen når barnet hører på om dette fortsetter! Dette vil ødelegge barnet!!! (Jeg er skilsmissebarn selv, og min mor kunne komme med kommenterer om pappa innimellom, og det er regelrett VONDT!)

Om hun ikke forstår dette ville jeg jammen prøvt å få ha barnet mer enn 40%, for jeg kan ikke tenke meg noe mer ødeleggende for en 4-åring

Hun har heller ingen rett til å bli sint om dere har barnevakt på deres tid. Når man har fast samvær vil det alltid vere ting som krasjer og man trenger barnevakt. Selvfølgelig er det en grei ting å holde kino/restaurantbesøk på et minimum når man tross alt har "fri" 60% av tiden, men spesielle anledninger, møter og jobbting trenger man av og til å gå på - og sånt havner jo tilfeldig spredt rundt i ukene, på samme måte som samvær gjør

Få ordnet mekling mellom dem om dette fortsetter! Få sambo til å forstå at dette ikke er et "deg eller barnet" ultimatum og at du går om ting ikke bedrer seg, men gi ham et inntrykk av at du ønsker at ting skal bli bedre snart, for det tærer mer enn du ønsker.

Lykke til uansett hva du/dere gjør!

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere vert sammen?

Bor dere sammen?

Det er ikke lett med en partner som har barn fra før. Jeg har vert der selv, men var heldigvis så heldig at moren til barnet var noenlunde ok å ha med å gjøre.

Men de få situasjonene vi hadde rev og slet i far, og du står på en måte på utsiden og får ikke vere med i mange tilfeller.

Jeg er en ærlig person og sa min mening så lenge det var om ting i vår husholdning det gjaldt, men jeg holdt meg unna direkte diskusjoner om samvær og andre ting som kun hører til mor og far til barnet.

Du må vise far at du bryr deg om barnet og det som skjer rundt dere, men også at du syns dette er slitende og tungt på grunn av mor.

Kanskje kan dere finne en avtale med mor som sier at dere bare har lov å ringe hverandre om viktige ting og ikke bagateller? At man rett og slett må store på den andre forelderen når den har barnet, og finne roen når man selv ikke har barnet.

Få også far til å snakke med mor om at man ikke har lov å snakke stygt om den andre forelderen når barnet hører på om dette fortsetter! Dette vil ødelegge barnet!!! (Jeg er skilsmissebarn selv, og min mor kunne komme med kommenterer om pappa innimellom, og det er regelrett VONDT!)

Om hun ikke forstår dette ville jeg jammen prøvt å få ha barnet mer enn 40%, for jeg kan ikke tenke meg noe mer ødeleggende for en 4-åring

Hun har heller ingen rett til å bli sint om dere har barnevakt på deres tid. Når man har fast samvær vil det alltid vere ting som krasjer og man trenger barnevakt. Selvfølgelig er det en grei ting å holde kino/restaurantbesøk på et minimum når man tross alt har "fri" 60% av tiden, men spesielle anledninger, møter og jobbting trenger man av og til å gå på - og sånt havner jo tilfeldig spredt rundt i ukene, på samme måte som samvær gjør

Få ordnet mekling mellom dem om dette fortsetter! Få sambo til å forstå at dette ikke er et "deg eller barnet" ultimatum og at du går om ting ikke bedrer seg, men gi ham et inntrykk av at du ønsker at ting skal bli bedre snart, for det tærer mer enn du ønsker.

Lykke til uansett hva du/dere gjør!

Godt svar!

[Nana]

Vi bor sammen. Og han har gjentatte ganger sagt i fra til exen(og de har blitt "enige") om at hun kun skal ringe om nødvendige ting. Men etter to uker så begynner det igjen.

Jeg sier også min ærlige mening til han. Han har jo gjort veldig mye, situasjonen er mye bedre enn det var i begynnelsen men likevel så gjenstår det en god del. Han ser vel ikke helt dette siden det har blitt så mye bedre og mener at jeg maser og ikke ser hva han har gjort. Vi har mange diskusjoner rundt dette.

Er stort sett flink til å overse det barnet sier (f.eks "jeg har ødelagt ryggen min fordi jeg måtte ligge hos farmor for 2 år siden.. barnet er 8 år..). Og "når du og mamma bodde sammen så var det sånn og sånn"..etc. Disse kommentarene kommer mange, mange ganger for dagen og jeg håper de går over etterhvert.

[Gjest Blondie65]

Far må slutte å ta telefonen når mor terroriserer. Mor må få beskjed om at telefonterroren må opphøre og vil ikke bli besvart i fremtiden - hvis dette ikke blir forstått og respektert må far skifte telefon slik at han kan legge vekk den telefonen som mor har tilgang på og kun sjekke denne en gang pr dag.

Mor må få beskjed om at beskjeder kan gis en gang og da forholder man seg til dette. Mor har ikke noe med hva slags klær ungen går i - men det er en selvfølge at rene klær som fulgte barnet til samvær hos far følger rene med barnet tilbake og vise versa.

Bruk familievernkontoret som megler og dokumenter telefonterroren.