En kjedelig situasjon. Har samboer, har møtt noen..

[Gjest Utlogget]

Logger ut for denne her.

Jeg har kommet i en litt kjedelig situasjon, er ikke helt sikker på hva jeg skal gjøre. Følesene mine vingler så at jeg vet ikke hva jeg vil lenger.

Jeg har en samboer, vi har vært sammen i fem år. Vi har det bra sammen, men det siste året har det blitt ganske mye krangling. Vi kommuniserer dårlig (han blir helt stille og sier ingenting, og jeg aner ikke hvordan jeg kan få han i tale). Han har også gjort noen ting jeg ikke har satt så stor pris på (ikke utroskap), men når han vet han har gjort noe galt/sagt noe galt så sier han ikke unnskyld, og det gjentar seg tross for at han har sagt det ikke skal skje igjen. Han er generelt ganske stille av seg, og det går lang tid mellom godordene og komplimentene. Jeg har følelser for ham, men etter all kranglingen begynner jeg å bli så lei. Vi har grodd fast i et møster som tydligvis er vanskelig å bryte ut av. Jeg er i hvert fall av typen som trenger å høre/bli vist at han har følelser for meg.

Det som uroer meg er at vi har ingen fremtidsplaner sammen, vi vil ha barn, men vi snakker liksom ikke noe om sånn. Vi vet ikke hvor vi skal bo når vi skal slå oss til ro et sted, selv om jeg gjerne vil ha en dialog med han om dette. Han vil ikke snakke om noe sånn, unnskyldningen er at han ikke er noen planleggingsfreak som han sier selv. Dette stemmer forsåvidt, men problemet er at jeg liker å ha planer, det motiverer meg veldig. Trenger ikke være noe store greier. Jeg liker å ha noe å glede meg til, noe han ikke forstår. Derfor har vi ingen planer sammen.

Kontrasten ble stor nå i påsken da jeg var ute uten han. Jeg møtte på en gammel bekjent som jeg hadde noe på gang med for noen år tilbake (lenge før jeg møtte samboeren min). Vi fant fort tonen igjen, og danset sammen store deler av kvelden på utestedet. Han gav meg på en måte den bekreftelen jeg har ønsket såå lenge fra samboeren min. Han har sendt meg koselige sms og vært veldig flørtete. Kjenner at det kribler i magen, samtidig som den dårlige samvittigheten over at jeg føler sånn river.

Noen gode råd?

[barnehagetanten]

Hva med å ta en weekendtur sammen med din samboer, etter 5 år sammen fortjener vel forholdet noe mer enn at du gikk rett inn i armene på en gammel flamme? Personlig er jeg av den oppfatningen at en avslutter det en har før en satser på noe nytt. Du trenger ikke gå fra en du elsker for å se om du elsker en annen: men bare husk at nå vet du hva du har. Skifter du beite må du stelle godt med gresset der også for at det ikke skal visne på samme måte som nå...

[Kamikatze]

Ja, kutt kontakten med denne gamle flammen, før det går over styr. Prøv å lytte til hva sambo vil og ikke, og ikke overkjør ensidig med ditt syn på ting.

Greier dere ikke å ordne opp, får du for skams skyld avslutte abonnementet, før du går ut på sjekkeren. Ellers skaper du en potensielt farlig situasjon.

[AnonymBruker]

Jeg var den andre kvinnen en gang. Han hadde samboer, jeg ga han kribling, han ga meg kribling. Lang historie kort, han gikk fra henne, vi ble sammen, vi funket ikke.

Kutt kontakten med den gamle flammen og finn ut av problemene deres.

[AnonymBruker]

Jeg var den andre kvinnen en gang. Han hadde samboer, jeg ga han kribling, han ga meg kribling. Lang historie kort, han gikk fra henne, vi ble sammen, vi funket ikke.

Kutt kontakten med den gamle flammen og finn ut av problemene deres.

Hva hjelper det om ikke HAN vil kommunisere?

[Gjest tronder]

Da Kommuniserer du at forholdet mellom dere to er over! Så får du rydda opp litt i tilværelsen (finn ny plass å bo osv. Før du tar opp kontakten med den du ønsker)

[Sunchild]

Hvis du uansett ikke vil ha samboeren din mer, gjør det slutt der først, og ta et halvt års pause fra gutter og sjekking mens du tenker grundig over hva du gjorde feil i valget av forrige kjæreste, så du slipper å gjøre dem igjen.

Men ikke hopp rett på denne flørten, samboeren din fortjener bedre enn det.

[Gjest Ruccola]

Du skylder typen din å prøve å finne ut av ting etter fem år. Gi det en tjangse og gjør noe med det, eller gå og gjør hva du vil.

Eksen min var sånn som du beskriver typen din. Vanskelig å få i prat, som igjen resulterte i at jeg stod fast fordi jeg fikk null respons.

Hver gang jeg prøvde å diskutere noe stod jeg igjen like blank som jeg var før jeg begynte praten

Hadde jeg elsket ham, hadde jeg foreslått parterapi, men jeg hadde for lengst forstått at han ikke var mannen for meg. Grunnen til at jeg ble hos ham var sønnen hans som jeg var blitt ekstremt knyttet til etter fire år.

Er du usikker på forholdet så fotjener det å jobbes for. Vet du at han ikke er den rette bør du ikke klamre deg fast i forholdet fordi det er trygt og godt.

[Gjest TS]

Takk for gode svar dere, de er til stor hjelp

Jeg er helt enig med dere i at man avslutter forhold før man går inn i ett nytt et. Noe annet verken vil jeg eller har jeg samvittighet til. Og skulle det bli slutt så snakker vi minst et års pause fra alt som heter menn.

Jeg og samboeren min har ikke vært sammen i dag, men jeg har avtalt at vi skal snakke i kveld når vi er sammen. Nå vet jeg ikke helt hva jeg skal si. Jeg har på en måte så lyst til å få det til med han, men samtidig begynner jeg å bli så lei av å kjempe så for å få til forholdet. Slik jeg følte det når jeg var sammen med han andre i går,er slik jeg har lengtet etter å føle det sammen med samboeren min. Dere vet den følelsen der man virkelig føler at noen begjærer deg og kriblingen i magen. Skulle ønske samboeren min så på meg på den måten han gjorde.

I stedet for har vi diskusjoner/krangler som går i reprise hver uke.. Har prøvd å få han med på en weekendtur eller en ferietur, så vi kan komme oss bort litt, men han er ikke akkurat videre interessert..

Det er et fullstendig kaos i hodet mitt nå. Hva skal jeg si til samboeren min ikveld.. Jeg kan jo ikke si noe om det som skjedde i går? Nå skjedde det jo ikke noe jeg ikke burde gjort, men jeg er jo ikke ute etter å såre han.