Jeg er hu stygge Venninen

[AnonymBruker]

Jeg er hu stygge vennine til "drømmedama",hu som alle skal prate med og prøve seg på..

Jeg er hu tjukke vennine på 85 kg som de ikke ser,noen faktisk er umulig unngå..

Jeg er hu vennina de kan prøve seg på for å komme seg nærmere venninen min.

Jeg er hu stygge vennina som alle eksene mine har prøvd seg på henne..

Jeg er redd kjæresten min skal sammenligne meg med henne,drømmedama.

Er det flere som er den såkalte Venninen? Jeg har vært det i 7 år...

[AnonymBruker]

Snap out of it og jobb med selvtilliten.

[Alvina]

Tankene dine er ikke deg. Du er heldig som har en kjæreste.

[Gjest Gjest]

trøst deg med at selv om flesteparten nok helst vil ha venninnen din, finnes det nok de som vil leke med deg også. du må bare ta tiden til hjelp da de er litt vanskeligere å finne

Lykke til!

Endret 17. april 2011 av Kråkesaks

[Gjest lene]

Så jobb med deg selv! Kroppen er mye enklere å forandre enn tankegangen.

Spis sunt og vær aktiv, så skal du se at du blir fornøyd med kroppen din. Hvorfor ikke? Du lever bare en gang.

(Jeg var selv overvektig og i tillegg hadde jeg dårlig metabolisme. Jeg dro til ernæringsrådgiver og fulgte en diett. Sammenlagt har jeg gått ned fra 75 til 60 kilo!)

[Lady in blue]

De tankene der er din verste fiende. Snu på dem:

Du er ikke feit, du er formfull.

Du er ikke stygg, du er vakker.

Husk at god selvtillit gjør deg vakker. Ingen er vakre om de henger med hodet og tenker negativt om seg selv. God utstråling gjør folk vakre.

[Gjest gjest]

Jeg har vært den stygge venninna på ungdomsskolen/begynnelsen av videregående. ALLE var forelsket i venninnen min. Man så det åpenlyst at de syntes hun var penest hvis de så oss ilag. Noen av guttene spurte meg også om bestevenninna mi.

Jeg hadde ofte ikke et navn heller. Jeg var "venninna til ****".

Det var ikke spesielt artig.

Jeg er ikke venn med noen av disse den dag i dag. Heldigvis. Skjedde mye i den tiden, som blant annet mobbing av meg, men det er en annen historie.

Ikke så veldig lenge etter videregående, så jeg bilder av henne der hun var blitt tjukk. Jeg ELSKET det!! Men nå har hun vesst begynt å bli slank igjen, men hun kommer aldri til å få tilbake den brae kroppen og hun er ikke så veldig pen lengre.

Jeg skjønner hvordan du har det!

Tror noen av disse som svarer ikke har opplevd å være den stygge venninna. Selv om TS har kjæreste, så betyr det ikke at hun ikke vil være attraktiv ellers.

[Gjest Tjoms]

De tankene der er din verste fiende. Snu på dem:

Du er ikke feit, du er formfull.

Du er ikke stygg, du er vakker.

Husk at god selvtillit gjør deg vakker. Ingen er vakre om de henger med hodet og tenker negativt om seg selv. God utstråling gjør folk vakre.

Signerer!

Du er unik, TS. Finn ting ved deg selv du liker, uansett om det er innenpå eller utenpå. Fokuser på disse tingene, bli glad i deg selv.

[popnagle]

.

Endret 21. desember 2016 av popnagle

[Gjest Gjest]

Da jeg var yngre opplevde jeg å komme litt i skyggen av "pene" venninner. Men jeg visste at jeg hadde en bra personlighet og intelligens. Og det at guttene ble så forblindet av utseendet til jentene (for disse jentene var ikke de skarpeste knivene i skuffen), gjorde at jeg syntes guttene fremsto litt dumme. Så de ble ikke fullt så interessante. En mann som er i stand til å se min egenart, er interessant. Finn dine gode indre egenskaper, TS, det gir selvtillit. Men hold samtidig vedlike utseendet. For å feire deg selv.

[AnonymBruker]

Jeg og har vært den mindre pene venninnen, men du får trøste deg med at skjønnhet bringer ikke bare med seg goder. Venninnen min ihvertfall har problemer med å luke ut de virkelig gode karene, mens jeg har aldri hatt en dårlig opplevelse. Så jeg velger heller å smile og være glad i venninnen min for den hun er, og heller jobbe med mine egne problemer.

[Gjest Gjest]

Jeg er ikke akkurat den "stygge" veninnen, men heller ikke den pene. Jeg er ikke ei jente som menn snur seg etter på gaten og heller ikke ei jente som blir hyppig lagt ann på på byen. MEN jeg er den jenta som gutter faller for etter at de har snakka med meg en stund. I går var jeg ute med kjæresten min og en del kammerater av ham. Der var det en gutt jeg ikke hadde møtt før. Jeg merker at han hilser normalt på meg, og gir meg ikke særlig oppmerksomhet i starten av dagen. I løpet av dagen merker jeg at han smiler mer når han snakker med meg, og at han leter litt mer etter øynene mine. Han legger ikke aktivt ann på meg siden jeg tydelig er der sammen med kjæresten min, men jeg merker at han gjerne vil være der jeg er og at han liker å snakke med meg. Dette skjer ganske ofte når jeg treffer menn som jeg tilbringer mer enn et par timer sammen med, hvor de får tid til å bli kjennt med mer enn bare utseendet mitt.

Det er alltså fullt mulig å ikke være blandt den søteste og peneste jenta men likevel være den jenta som mange gutter ønsker å være i nærheten av fordi man er en hyggelig, interessant, snill, koselig og spennende person med godt humør og en fin utstråling.

Menn kaster seg ikke etter meg bare basert på utseendet mitt, men jeg har tydelig et vesen som mange menn liker å være i nærheten av. Det er langt mer til jenter enn utseende, og mange menn tiltrekkes også av andre kvaliteter. Men det som er viktig er at man har det bra med seg selv og at man trives med seg selv, at man kan smile pent, le og være en glad og lykkelig person. Du kan gå ned noen kilo, stelle deg mer, trene og få lykkehormoner og gjøre det som trengs for at du skal føle deg bra med seg selv. Ingen jenter behøver å være den stygge veninna, med mindre det er den plassen de selv mener de hører hjemme i.

[AnonymBruker]

Like fullt er det mange som tydleigvis bryr eller har brydd seg om deg.

Din nåværende kjæreste og alle eksene du referer til.

[Kråkesaks]

Tråden er ryddet for krenkelser.

Kråkesaks, moderator.

[Gjest Gjest]

Jeg har vært den stygge venninna på ungdomsskolen/begynnelsen av videregående. ALLE var forelsket i venninnen min. Man så det åpenlyst at de syntes hun var penest hvis de så oss ilag. Noen av guttene spurte meg også om bestevenninna mi.

Jeg hadde ofte ikke et navn heller. Jeg var "venninna til ****".

Det var ikke spesielt artig.

Jeg er ikke venn med noen av disse den dag i dag. Heldigvis. Skjedde mye i den tiden, som blant annet mobbing av meg, men det er en annen historie.

Ikke så veldig lenge etter videregående, så jeg bilder av henne der hun var blitt tjukk. Jeg ELSKET det!! Men nå har hun vesst begynt å bli slank igjen, men hun kommer aldri til å få tilbake den brae kroppen og hun er ikke så veldig pen lengre.

Jeg skjønner hvordan du har det!

Tror noen av disse som svarer ikke har opplevd å være den stygge venninna. Selv om TS har kjæreste, så betyr det ikke at hun ikke vil være attraktiv ellers.

Det må være trist å gå rundt fylt med så mye hat og misunnelse at du blir glad når andre mennesker opplever nedturer.

Dessuten finnes det mange vakre jenter med både intelligens og bra personlighet, hva skal dere gjøre når/om dere får en slik venninne da? Når gutter, eller folk generelt, liker henne litt bedre enn de kanskje liker deg? Skal dere da dumpe henne og finne en annen venninne som dere føler er på lavere "nivå" enn dere utseendemessig osv? Trist.

Det vil alltid være jenter der ute som er mye penere, smartere og morsommere enn dere, og det hjelper ikke å tenke på det. Det er slik det er og vil alltid være. Fokuser istedet på deg selv og slutt å sammenligne deg selv med andre.

[Gjest gjest]

Det må være trist å gå rundt fylt med så mye hat og misunnelse at du blir glad når andre mennesker opplever nedturer.

Dessuten finnes det mange vakre jenter med både intelligens og bra personlighet, hva skal dere gjøre når/om dere får en slik venninne da? Når gutter, eller folk generelt, liker henne litt bedre enn de kanskje liker deg? Skal dere da dumpe henne og finne en annen venninne som dere føler er på lavere "nivå" enn dere utseendemessig osv? Trist.

Det vil alltid være jenter der ute som er mye penere, smartere og morsommere enn dere, og det hjelper ikke å tenke på det. Det er slik det er og vil alltid være. Fokuser istedet på deg selv og slutt å sammenligne deg selv med andre.

Jeg sa blant annet at det er en annen historie. Er for mye til å fortelle om. Hun baksnakket meg masse på fest når jeg ikke var der, sa til folk at jeg trodde at vannet jeg drakk var sprit og at jeg sa jeg var dritings. Hun ydmyket meg ved å si det. Hun leste dagbokene mine. +++

Så ja. Når hun ble tjukk var det faktisk fint for meg. Jeg er ikke fylt med hat og værtfall ikke misunnelse. Jeg sa ikke at jeg fryder meg over andre mennesker. Nå snakket jeg om HENNE. Jeg sammenligner meg ikke med andre nå. Jeg forteller bare hvordan det var med meg.

Ingen dumper venninner pga dem er penere og bedre likt.

Ikke legg til ting som ikke blir sagt.

[Gjest Lacus]

Jeg har alltid trodd at jeg har vert den stygge venninnen. Jeg har alltid følt meg for feit, for stygg, for stygge klær, for rar og misslykket i forhold til mine venninner.

Det er ikke før det siste året jeg har innsett at jeg også er unik på min egen måte, slik som alle mennesker er.

Etter at selvtillitten min steg, har også oppmerksomheten fra mannfolk kommet. Til tider har det nesten blitt for masse oppmerksomhet også. Så det er tydelig at utstråling har vannvittig masse å si. Det er i vertfall blitt min erfaring.

[AnonymBruker]

Jobb med deg selv og selvtilliten din. IKKE tenk sånn eller skyld på venninen din fordi hun er flott. jeg har nemlig en venninne som selv mener hun er den som står vedsiden av meg.. Og det er noe dritt! Jeg føler at jeg må gjøre meg dårligere fordi hun klager sånn over at jeg er bedre.. Så jobb med deg selv!

[AnonymBruker]

Kjære ts!

Jeg er selv "den stygge venninna" Har flere ganger tenkt at i all verden hvor mange pene og flotte jenter jeg menger meg med

Jeg har flere forskjellige "bestevenninder" i forskjellige situasjoner (skolevenninde, barndomsvenninde, treningsvenninde osv)

Mange av de jente møter sjeldent hverandre samlet, men mange jeg henger med hver for seg. Fellestrekket de har alle sammen er at de er vannvittig pene, med nydelige kropper, smarte, snille og flotte damer alle sammen

I Tillegg så er de fleste andre jentene i vennegjengen veldig pene. Og de gangene jeg feks har fest hjemme så er det virkelig en godt over gjennomsnittelig pen gjeng som samles til meg.

Jeg synes selv jeg er pen selv, men innser at når jeg veier minst 30kg (ja er over 100kg) mer enn de "tykkeste" vennindene så er jeg ikke drømmedama til alle akkurat

Jeg syntes jo dette var noe merkelig en gang. Fikk til svar fra ei, at siden jeg tydeligvis ikke var sjalu på de, var flink til å komplimenter og ikke giddet å "konkurrere" med de så var jeg så lett å omgåes. Om de klager på "tykke lår" så sitter jeg ikke å synes de er tåpelige for det (så lenge det ikke er sykelig) Alle vil da vel bli en forbedret utgave av seg selv.

Uansett så er egentlig poenget mitt at du må innse at ikke alle vil ha deg sånn i utgangspunktet. Hva så? Vil du ha alle? Du har da vel dine krav du og? Og du kan trøste deg med at de fleste mannfolk kun er ute etter å knulle venninden din en gang og skryte av det, evt ha henne som "trofedame". For de aller aller fleste så er det jo personlighet som teller mest. Derfor istedet for å sitte å sture i et hjørne og være åpentlyst sjalu, smil og prat med gutta. Ingen gidder å være sammen med ei sjalu sutrepave.

Og om dere ikke er 15år så blir man ikke sammen med ei bare fordi man er forelska i venninden

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært den "stygge" venninna, det var det jeg følte iallefall siden hun venninna mi alltid hadde masse gutter rundt seg, men en gang var det en som kom bort til meg og sa at de gutta måtte være idioter når de lot meg stå ubevoktet så hvem som helst kunne snappe opp den fineste dama i lokalet. Han mente det sikkert ikke, men der og da var det godt å høre.(Gjorde ikke noe at han var den fineste gutten der heller).

Noen år senere ble den samme venninnen skikkelig sur når vi var på byen fordi jeg fikk mer oppmerksomhet enn henne, endte ofte med at hun bare dro hjem, fordi hun kjedet seg. Det var ikke noe gøy å være den som satt alene tenker jeg...

Nå ignorerte jeg henne ikke heller da(slik hun pleide å gjøre når hun var den som var omsvermet) men når hun ikke gadd å svare og bare satt sur og grinete i ett hjørne, så var det ikke lett å få henne med i samtalen heller..

Det verste jeg har opplevd var når jeg var fjorten og han jeg var sammen med sa han hadde blitt sammen med meg fordi han var forelska i bestevenninna mi.. Hadde ikke vært så ille om det bare hadde vart en ukes tid, men vi hadde vært kjærester i flere måneder(noe som var en evighet den gangen..)

Men nå husker jeg på at jeg har flere gode kvaliteter enn vonde, og at enhver som ender opp med meg vil være heldig. Det ytre er ikke det som teller mest i det store og hele..