Det er tungt å puste i disse dager

[sunshine1]

Jepp, det er så lenge siden jeg ble innvolvert i noe. I de siste årene har jeg vært useriøs og avvist gutter, som har hatt lyst til å føre det til noe videre fordi jeg bare ville ha det gøy, men først og fremst fordi jeg ikke vil bli såret.

Ok her kommer det kort:

Vært venner i snart 5år, gode venner i 6mnd nå, han har likt meg før, men jeg så ikke på han på samme måte. Nå liker vi begge hverandre. Jeg vil ikke, og tror ikke han vil heller - derfor gjør HAN det så komplisert. Han er redd og ikke veldig åpen, veldig av og på. Har ikke vært innvolvert med ei jente på veldig lang tid, og skyver de han er glad i unna seg når de kommer for nærme. Han har ikke oppført seg så bra mot meg, og venner ber meg holde meg unna han. Han er så sårbar og følsom, men holder det inne og prøver å holde en alvorlig maske. Blir derfor kald mot meg og vil ikke vise hvor glad han er i meg. F.eks om jeg sover hos han er han kun kosete og pratsom den første timen, eller når vi skal ha oss. Deretter blir han kald og innelukket. Han holdt meg faktisk bort når jeg kysset han, jeg måtte tvinge meg på han, og da kysset han jo tilbake, men trakk meg unna etter 5min. Så det var på og av igjen.

Jeg har det veldig vondt, savner han selv om han oppfører seg sånn mot meg. Jeg vil snakke med han i tlf f.eks, men han vil heller se kamp og så legge seg om han skal på jobb dagen etter. Jeg snakket med kompiser og de sa at jenta kommer først. Jeg forstår ikke, hvis han har sterke følelser for meg, så hvorfor gjør han sånt?

Endret 14. april 2011 av sunshine1

[AnonymBruker]

Er du sikker på at han har så sterke følelser for deg da?

Det høres mer ut som han IKKE har det. Virker for kald til å føle noe særlig

[Gjest Gjest]

tror helt ærlig at han ikke har så sterke følelser for deg som du tror/ønsker

[TineT]

Helt klart din egen feil. UTEN TVIL.

[Hankjønn]

Hvor gamle er dere sunshine1?

Og for ordens skyld, TineT er ironisk, noen feiltolker slikt og tar det negativt. Dont' do that

Det virker litt merkelig at han har sterke følelser for deg når han er så avvisende som du beskriver ham. Hadde han virkelig elsket deg ser jeg ingen grunn til å fysisk holde deg vekke når du vil kysse.

Du sier at han har behandlet deg dårlig, hva mener du da? Og hvorfor vil dine venner at du skal holde deg unna ham?

På meg virker det som det er et destruktivt forhold du er på trappen til. At han er ikke åpen med deg (god kommunikasjon er nøkkelen til gode forhold) er også et dårlig tegn. Men, du sier du ikke vil? Og han ikke vil? Hvorfor holder dere på da?

Jeg vet følelser kan være forvirrende og vonde om de ikke gjengjeldes, men om det er ditt eget beste du søker så anbefaler jeg å jobbe med deg selv for å bli kvitt følelsene for ham. Kjærlighet gir mye godt, men feilslåt kjærlighet kan gi så mye vondt.

[sunshine1]

.

Endret 17. april 2011 av sunshine1

[AnonymBruker]

Om han hadde hatt (sterke nok) følelser for deg, hadde han sikkert ikke vært så redd for å gå inn i et forhold. Det er vi jenter som tror vi kan forandre menn, og innbiller oss at vi ser og vet hvordan "han egentlig er" - og den "han egentlig er" er alltid mye bedre enn den han faktisk er... Been there, done that.

[sunshine1]

Hvor gamle er dere sunshine1?

Og for ordens skyld, TineT er ironisk, noen feiltolker slikt og tar det negativt. Dont' do that

Det virker litt merkelig at han har sterke følelser for deg når han er så avvisende som du beskriver ham. Hadde han virkelig elsket deg ser jeg ingen grunn til å fysisk holde deg vekke når du vil kysse.

Du sier at han har behandlet deg dårlig, hva mener du da? Og hvorfor vil dine venner at du skal holde deg unna ham?

På meg virker det som det er et destruktivt forhold du er på trappen til. At han er ikke åpen med deg (god kommunikasjon er nøkkelen til gode forhold) er også et dårlig tegn. Men, du sier du ikke vil? Og han ikke vil? Hvorfor holder dere på da?

Jeg vet følelser kan være forvirrende og vonde om de ikke gjengjeldes, men om det er ditt eget beste du søker så anbefaler jeg å jobbe med deg selv for å bli kvitt følelsene for ham. Kjærlighet gir mye godt, men feilslåt kjærlighet kan gi så mye vondt.

Haha, jeg trodde faktisk hun var seriøst så ble sittende å lure litt. Altså vi er ikke såpass seriøse at vi elsker hverandre, jeg liker han godt og han meg, men forelsket er vi ikke enda. Han vil ikke la seg gå inn på det området, fordi han mener han ikke er klar for dame. Han sier han har prøvd - sa det i går da jeg prøvde å presse han litt til å si hva han var redd for, men han var jo tydeligvis ikke redd for noen ting, men bare ikke klar for dame og sa at han hadde prøvd. Han ville snakke med meg i telefonen en gang, fordi han ikke følte seg klar. Jeg fortalte han at det kun ville være en vanlig samtale, og at vi trengte ikke å snakke om dype ting. Men da løy han og sa at han ikke var hjemme. Jeg logget tilfeldigvis inn på facebook og fant han pålogget der, snakket til han, 2min senere var han logget av. Jeg var så dum at jeg ringte han fordi han ikke svarte på meldingen min, men da hadde han slått av telefonen. Fikk jeg sove i går natt? Nei.

Men som sagt er han veldig av og på: 1. fordi han har følelser for meg 2. Han har ikke tid til å ha dame heller egentlig. Jeg bor 2t unna med transport fra han, og han er veldig firkantet, mens jeg er veldig fleksibel og kommer nesten når som helst faktisk, fordi jeg vil møte han.

Grunnen til at han holdt meg unna var at han synes det er unaturlig og at det kan bli for mye, siden han er så vandt til å være singel og kun tenke på seg selv. Jeg tror jeg også skremmer han fordi jeg har fått han til å åpne seg veldig, og han er like overrasket selv.

Vi vil jo begge to, men jeg vil ikke fordi han ikke er stabil - vet ikke hvor jeg har han hen. Vi har snakket om det tusen ganger og det går igjen og igjen, men han er en sånn type som tenker veldig mye. Jeg sa det til han at jeg var redd for at etter at jeg dro at han skal tenke for mye, og analysere det feil - fordi jeg ikke er der å påvirker han. Dessuten er vi på forskjellige stadier i livet. Vi er begge unge (19 og 21), men jeg er mer klar for å gå inn i et forhold enn han. Jeg sa det også til han at jeg kan ikke bare gi, jeg må få noe av han også.

Så akkurat nå skal jeg prøve å holde meg unna for å la det roe seg ned, for gjorde alt bare verre ved å sende meldingen i går (som tidligere forklart), og nå er vi ikke på talefot akkurat. Jeg som hadde gledet meg til en påske med han.. Jaja, skal i nærheten av der han bor og har buksen hans, får snakke litt venner kjente og venner om jeg bør snakke med han eller ikke.