Fødselsdagsfeiring for delebarnet

[Gjest Purple Haze]

Dere som feirer dobbelt. Tenker dere noe på hva dere gjør den dagen barna flytter for seg selv og inviterer til bursdagsselskap? Eller hva med bursdag for kommende barnebarn. Dåp, bryllup osv. Forventer dere da at det skal bli holdt to selskap?

Mine barn er voksne, og vi feirer ikke bursdag så veldig lenger. Som regel har far selskap med sin side, om ungene selv kan og har lyst. Jeg pleier ta dem med ut å spise eller liknende.

Vi feiret konfirmasjon sammen for vår eldste. Null problem det, med hele gjengen samlet. Yngste valgte å ikke konfirmere seg. Min eks og jeg har et veldig godt samarbeid, men har likevel valgt å feire separat. Greiest for han og hans nye kone

Aner ikke hvordan det blir når mine bonusbarn skal konfirmeres. Regner med jeg ikke blir invitert.

[Phaedra]

Dere som feirer dobbelt. Tenker dere noe på hva dere gjør den dagen barna flytter for seg selv og inviterer til bursdagsselskap? Eller hva med bursdag for kommende barnebarn. Dåp, bryllup osv. Forventer dere da at det skal bli holdt to selskap?

Vi har allerede hatt konfirmasjon sammen, og regner med å ha alle andre viktige dager som bryllup og dåp og sånt sammen også. Men ang. bursdag, bryllup og dåp så kommer det til å hjelpe at vi da er invitert av de voksne barna - og ikke av eksen. Man føler seg litt mer familie, og litt mindre utilpass gjest da :gjeiper:

edit: ungene her har alltid virket positive til både én og to bursdager. De har i hvert fall aldri gitt inntrykk av noe annet enn å glede seg - uansett hva vi voksne har valgt.

Endret 14. april 2011 av Phaedra

[Gjest imli]

Eg tenkjer litt meir på kva det gjer med ungane, eg, dette med at foreldra ikkje greier å vere i same rom. Er det rart det blir krig i verda, når to som ein gong var så glade i kvarandre at dei fekk barn saman, ikkje lengre greier å sitje i same rom i tre timar?

Ungane er meir tjent med foreldre med eit godt samarbeid, enn ekstra mykje bursdagskake!

Og nei - eg hadde ikkje noko enkelt og ukomplisert brudd med min eksmann, berre så det er sagt.

[Phaedra]

Men det er ikke nødvendigvis slik at foreldrene ikke greier å være i samme rom, selv om de foretrekker å feire bursdag to ganger? Det kan også være utvidet familie her som synes det er vanskelig å feire sammen med "gamlefamilien", det kan være at to avslappede bursdager er bedre enn én anstrengt en, og det kan være at ungene faktisk ikke legger så mye i det fordi det faller dem like naturlig å ha to bursdager etter en skilsmisse i stedet for at foreldrene, besteforeldrene, tantene og onklene - som ellers ikke gjør noe sammen resten av året (?) - skal være der denne ene dagen?

Jeg er i hvert fall ganske sikker på at det ikke har "gjort noe" med ungene i vår familie, men nå har vi generelt et greit samarbeid og faktisk deltatt sammen på andre tilstelninger (alt fra skoleavslutninger til konfirmasjoner). Vi foretrekker nå fortsatt å ha separat feiring hvis ikke barna uttrykker noe annet ønske.

Endret 14. april 2011 av Phaedra

[Djungelvrål]

I år skal jeg, faren (exen) og sønnen vår ut å spise sammen bare vi tre, selv om vi begge har nye samboere. Synes det er viktig at sønnen vår får oss for seg selv en og annen gang.

Endret 14. april 2011 av Vinnie

[lille-lure]

Vinnie: hvorfor tar dere ikke med deres nye partner?

[Lizzee]

Vi har alltid feiret sammen. Min nye mann har vært med og fars nye dame har også vært med.

Takk og lov aldri vært noen konflikter eller krangler rundt samvær, høytider, bursdager eller andre aktiviteter med barna. Da barna var små pleide jeg og eksens nye kone å avtale oss imellom hvem som skulle bake hva, også hjalp vi hverandre, både i mitt hjem og i deres hjem.

[Sophie-Ann]

Min yngste datter er for liten til å forstå noe som helst enda, og hun eldste syns det er topp med 3 bursdagsfeiringer. Da får hun truffet og snakket med alle.

[Gjest pysepusen]

Som skilsmissebare syntes jeg det var best å dele det opp. Fordi at uansett hvor mye folk prøvde så ble det bare falskt. Så etter 10-årsdagen min sa jeg at fra nå av ville jeg ha mamma sin familie hos mamma og pappa sin hos pappa. Mye kjekkere feiringer etterpå! Nå har vel aldri pappa arrangert noe, men det er en annen sak

[Modic]

Dere som feirer dobbelt. Tenker dere noe på hva dere gjør den dagen barna flytter for seg selv og inviterer til bursdagsselskap? Eller hva med bursdag for kommende barnebarn. Dåp, bryllup osv. Forventer dere da at det skal bli holdt to selskap?

Med barnas mor boende 3 timer unna oss, er det ganske logisk at vanlige bursdager osv feires hver for seg - eller dobbelt, om du vil. Konfirmasjoner og andre høytidelige anledninger, blir litt annerledes.

Tror ingen forventer at det skal holdes flere selskaper senere, det må jo barnet (som da er voksent) bestemme selv. Det er praktiske grunner til at vi feirer hver for oss, I TILLEGG til at vi er mest komfortable med det. Og det er likt for begge parter. Dessuten er både barnas mor og far gift på nytt på hver sin kant, og steforeldrenes slekt inkluderes også i bursdagsfeiring. Hvem har mulighet til å ha alle disse samlet på én gang, i et vanlig bursdagsselskap?

Endret 15. april 2011 av Modic

[Djungelvrål]

Vinnie: hvorfor tar dere ikke med deres nye partner?

Kunne gjordt det, men synes som sagt det er koselig for han at det en sjelden gang bare er mamma, pappa og han...

[kaprifolen]

Synes mange legger trykk på "vi vil ikke", "jeg er ikke komfortabel med" o.l.

Og synes litt synd på barna som tydeligvis ikke har så mye å si hos alle...

Jeg forstår ikke logikken i at man er villig til å gå gjennom ild, vann og dø for barna, men ikke å oppholde seg i samme rom som barnets andre forelder i anledning fødselsdagen. Hvis barnet ønsker dette.

[AnonymBruker]

Hvis det var vold eller rus i bildet, skjønner jeg at en ikke ønsker kontakt, men ellers virker det egoistisk at en ikke kan ta seg sammen for tre timer en gang i året.

Som skilsmissebarn har jeg mine tanker om slike foreldre som ikke tar seg sammen. Eksempel på fremtiden: Hvis jeg gifter meg en dag og moren min nektet å komme i brylluppet mitt fordi faren min er invitert og han var utro mot henne for 20 år siden, tror jeg faktisk jeg hadde kuttet kontakten for en lang stund, når hun er så egoistisk at hun på den lykkeligste dagen i livet mitt, setter seg selv foran meg.

[Phaedra]

Hvis det var vold eller rus i bildet, skjønner jeg at en ikke ønsker kontakt, men ellers virker det egoistisk at en ikke kan ta seg sammen for tre timer en gang i året.

Som skilsmissebarn har jeg mine tanker om slike foreldre som ikke tar seg sammen. Eksempel på fremtiden: Hvis jeg gifter meg en dag og moren min nektet å komme i brylluppet mitt fordi faren min er invitert og han var utro mot henne for 20 år siden, tror jeg faktisk jeg hadde kuttet kontakten for en lang stund, når hun er så egoistisk at hun på den lykkeligste dagen i livet mitt, setter seg selv foran meg.

Men det er ikke helt samme situasjon

For det første så er tanken på å holde to bryllup: ett for mor sin side av familien og ett for far sin side av familien, latterlig. Å holde to bursdager er ganske overkommelig, og for mange antakeligvis en bedre løsning dersom man har et anstrengt forhold resten av året.

For det andre så er man i et bryllup invitert til barnet sitt, ikke til ekspartneren. Hvis man utvider det litt til resten av familien, så er det kanskje enklere for den øvrige familien å ta seg sammen i et bryllup eller en konfirmasjon, enn i en barnebursdag?

For det tredje: som noen spurte her, hvis begge har nye partnere med ny familie på begge sider, lager man da istand fest for hele gjengen, eller deler man det opp? Eller dropper man feiring sammen med "nyfamilien", fordi det er viktig å være "gamlefamilien" i tre timer den dagen, selv om man ikke er det resten av året?

Det verste er at jeg høres ut som om jeg er kjempemotstander av felles barnebursdager, selv om vi har hatt en del av dem uten problemer. Det viktigste er vel å se hvordan barnet reagerer? Hvis barnet synes det er trist å ikke ha fellesbursdag, så har man å ta seg sammen i de timene. Hvis barnet synes det er fint med to bursdager, så er det greit det og? Man får dobbelt opp med kake, men det er da ikke krise det? Gavemengden blir teoretisk sett den samme...

Hva man velger vil vel i stor grad være avhengig av hvilken situasjon man er i?

Jeg skjønner at det for noen kan være vanskelig å se for seg at folk kan ha et så dypt uvennskap etter en skilsmisse at man ikke kan ta seg sammen fordi man vet ungen vil legge merke til det uansett, og for andre kan det være vanskelig å se at "nyfamilien" er en såpass integrert del av hverdagen at den også gjerne deltar i selskapet, men at man av praktiske grunner ikke kan lage gigantselskap, eller at det for noen er uforståelig at ungene faktisk ikke har et behov for å ha en fellesbursdag, fordi de f.eks. ikke husker hvordan det var da mor og far bodde/var sammen, men jeg synes det er rart at noen klarer å legge fram debatten som at "å ta seg sammen" er det viktigste (og eneste (!) løsningen) av hensyn til barnet.

[AnonymBruker]

Vi har doble feiringer. Er ikke snakk om at jeg orker å oppholde meg i samme rom som eksen. Jeg klarer det kanskje når hun skal konfirmeres. Men før det, blir det dobbelt opp.

Jeg håper du klarer det da hun skal konfirmeres, for det er en helt annen dag enn en vanlig bursdag!

Når det gjelder bursdager ser jeg ikke problemet med å feire to ganger. Min bror er sammen med ei som har barn fra før. Hun og hennes eks har to bursdager. I bursdagen på min svigerinnes side så blir vi bedt, den "nye" familien. Hadde de hatt felles bursdag så hadde ikke vi fått tatt del i bursdagsfeiringen, noe som hadde vært synd for både barna og oss, siden vi har blitt glad i hverandre

[Gjest Emo Fisk]

Niesen min har foreldre som er skilt, og da er det to bursdager. Far lager bursdag første dagen han har henne rundt datoen.

Det fungerer veldig fint, og blir allikevel to relativt store besøk med tanke på all slekta på begge sider.

[Sophie-Ann]

Jeg håper du klarer det da hun skal konfirmeres, for det er en helt annen dag enn en vanlig bursdag!

Det er vel 13 år til det skjer, så ting er forhåpentligvis anderledes da

[Gjest gjest]

I år skal jeg, faren (exen) og sønnen vår ut å spise sammen bare vi tre, selv om vi begge har nye samboere. Synes det er viktig at sønnen vår får oss for seg selv en og annen gang.

Synes partnerne deres at det er ok ?

[AnonymBruker]

For et utrolig stygt kallenavn da. DELEBARN?? OM du kaller jenta for det skjønner jeg godt moren trang til ikke å omgås deg.

Enig! Jeg ville hatt meg frabedt å bli kalt noe slikt av en som har invadert min familie!

[AnonymBruker]

Tidligere har far reist hjem til ekskone og mor, og fødselsdagen har blitt feiret der, med hele slekten tilstede fra både mors og fars side. Jeg, som fars nye kone, er fullstendig utestengt fra feiringen. Mor vil ikke feire hjemme hos oss med meg til stede.

Barnet har rett til å tilbringe fødselsdagen med sin mor. Moren er viktigst for barnet, og ingen har rett til å skille barnet fra sin mor.

Far har et dårlig forhold til mor/eks, og stemningen er ikke god på slike tilstelninger. Han har ikke lyst til å være i samme rom som henne.

Det er han som har valgt å få barn. Barnet har ikke tatt dette valget. Når man man har valgt å få barn må man følge opp de forpliktelsene som hører til. Han må lære seg å omgås barnets mor på en skikkelig måte.

Jeg har heller ikke lyst til å bli utestengt

Hva du har lyst til eller ikke er knekkende likegyldig. Det er ikke din bursdag, det er ikke du som er barn, og det er ikke barnet som har invadert din familie. Du passer ikke inn i denne sammenhengen og bør holde seg borte hvis barnets foreldre (begge to) ikke synes det er naturlig at du deltar.