Jeg klarer dere ikke mer!

[~white lady~]

Kan du ikke skaffe en dagmamma? Er det noen som har TVINGT deg til og få barn? (som du tydligvis ikke klarer med..) Har dere vurdert og bytte jobb når dere ikke klarer og holde tid med barnehagen? Og det er ikke ungene jeg klager på, det er foreldrene!

Nå får du faen meg gi deg!

Bare vent til du selv får unger, så skal du få se hvor lett det er å sjonglere mellom barnepass, jobb, osv.

Og bare for å opplyse; jeg jobber skift, så når jeg ikke får hentet i barnehagen bruker jeg altså en DAGMAMMA eller svigermor til å hente. For samboeren min REKKER IKKE barnehagen når den stenger 16.15 og han slutter på jobb kl 16, og har en times reisevei. Og nei, han har ikke fleksitid i sin jobb.

Vi har de jobbene vi har- han, fordi han får mye bedre betalt- jeg, fordi jeg trives i min og det er karrieremuligheter. (Må tenke litt langsiktig også.)

Selvfølgelig er det ingen som har tvunget meg til å få barn (for en idiotisk påstand!)

Btw, de færresten får barnehageplass i gangavstand til jobben/hjemmet.

Endret 19. april 2011 av Bond

[AnonymBruker]

HAHA, som om jeg skulle ha skrevet dette selv! Helt enig.

[AnonymBruker]

Er mange ting som irriterer i samfunnet, røykere for eksempel. Og folk som bruker masse parfyme, snyter seg offentlig, er høyrøstede, fester på verandaen fra mars til november, dytter seg inn på trikken før andre kommer ut, spiller instrumenter, går i rekke på fortauer, sykler på fortauer, snakker i telefon på restaurant og så videre. Men sånn må man vel bare finne seg i hvis man ønsker å være medlem av et samfunn.

Det er nok masse ledige og billige tomter i Finnmark til de som ikke aksepterer dette. Det er jo en fordel skattemessig også (som om ikke det er irriterende og).

[Anglofil]

Jeg er faktisk litt enig med ts, dvs: jeg er lei småbarnsmødre (og fedre) som ikke evner å ta hensyn til de rundt seg. Selvsagt skal småbarn, barnevogner og deres foreldre ha en plass i samfunnet, men hensyn går begge veier. Jeg synes det er supert at de byttet ut flere av bussene her jeg bor slik at det er lettere å komme seg på bussen, jeg synes det er kjempefint at det opprettes egne ammerom på kjøpesentre, og jeg synes det er flott at treningsstudioer har barnepass. Jeg er veldig for at man skal legge til rette for at man skal gjøre hverdagen mer barnevennlig.

Derimot så irriterer jeg meg over at mange med barn ikke klarer å ta hensyn, at de står rett foran rulletrappa på Oslo City så ingen kommer forbi, og jeg hater når barneforeldre ikke engang gidder å prøve å roe ned barnet når det hylgriner på fly. Det betyr ikke at jeg ikke ønsker dem velkommen inn i de arenaer der folk møtes, selvsagt ikke, men noen ganger kan det bli litt mye.

Sånn f.eks når hun ene på jobben hele tiden forventer å få fri i helligdagene fordi hun har barn. Jeg har familie og samboer jeg også, jeg kunne også tenkt meg å feire julaften med mine nærmeste. Noen ganger kan det virke som (og jeg sier ikke at det nødvendigvis er slik), at de med barn tenker at de betyr og fortjener mer fordi de har valgt å få barn. Og selvsagt tar jeg hensyn jeg, jeg har valgt å jobbe ekstra slik at de med barn kan ta seg fri med sine små. Allikevel, det er ikke noe man bare kan forvente, jeg synes ingenting om at man valser inn og forlanger. Man har valgt den jobben man har valgt (til en viss grad - ihvertfall ift min jobb), men aller mest har man valgt å få barn, og noen ganger må man finne seg i at det ikke bestandig er mulig eller ønskelig å vise hensyn.

Mvh Yvonne

Endret 13. april 2011 av Yvonne

[dådyr]

Gud bedre for ett vanvittig dårlig innlegg. Joda, det er lov å være frustrert over ting, det er ikke det jeg sier, men å slå alle over samme kam syns jeg er veldig drøyt. Slikt provoserer meg grenseløst!!!! Jeg er selv tobarns mamma i et turnus belagt yrke, det samme er min mann. Vi er heldige hvor jobben min tilpasser min turnus hans vakter slik at det sjeldent krasjer. De gangene det gjør det stiller gode besteforeldre opp. Jeg og mannen jobber både jul og påske uten å klage og det tiltross for at det alltid havner om en annen. Likevel klager vi ikke. Jeg irriterer meg også grenseløst over feige anonyme brukere her inne som kommer med slike innlegg. Dere må jo til dels skjønne at dere er litt på viddene når dere gjemmer dere... Jeg er irritert over mye. Bussene som alltid er forsinket, folk som ikke holder avtaler og folk som deg som tydeligvis ikke vet hva det vil si å ha barn. Folk flest gjør alt for at hverdagen skal gå opp uten at man "plager" andre, inkludert meg selv. De som du blåser ut er der ute ja, men de er i fåtall. Heldigvis er det også fåtall av mindre forståelsesfulle mennesker som deg selv...

Endret 19. april 2011 av Bond

[AnonymBruker]

Selv om jeg synes hovedinnlegget var alt for unyansert og tåpelig (men slik blir det kanskje når man har en utblåsning), synes jeg også at mange småbarnsmødre krever litt for mye plass - man får jo en enorm hormonell boost som nybakt mor, som skal bygge opp beskytterinstinktet. Babyen blir da det aller viktigste for mor (og far) den tiden, og det er kanskje vanskelig for mange å klare å forestille seg at ikke alle i verden deler den oppfatningen, at akkurat DEN babyen er viktigst og må få prioritet i alle køer, på alle transportmiddel, etc etc.

Jeg og mannen har nylig fått barn, i midten av 30-årene. Vi har vært sammen i mange år som barnløse, og jeg har vært så veldig lei av at vi alltid må ta støyten i arbeidslivet. Som lærere må man (når man er barnløs) alltid stille opp på alle kveldsarrangement, rydde ut stoler, forberede møter, servere på skolefester. Vi har alltid blitt bedt om å være med på utenlandsturer, og synes det er vanskelig å si nei når vi vet at kollegaene våre har småbarn hjemme. Men selv om vi ikke hadde barn, var det IKKE spesielt interessant å bruke en uke på å se konsentrasjonsleirer igjen og igjen hvert eneste år.

Nå er jeg spent - og regner med vi som småbarnsforeldre ikke blir spurt om å bidra så mye etter arbeidstid i årene fremover.

[AnonymBruker]

Jeg er en del enig med TS her.. men for all del, med unntak:)

Jeg er også ganske lei av at en del på jobben sier stadig de ikke kan jobbe da og da,fordi det ikke passer med barnehagen. Slik at oss andre må ta de vaktene... jeg har da andre ting å gjøre på jeg også.

Dessuten, når en er ferdig på jobb 16.15 (som en over skriver), og SÅ en times reisetid. Når ser en ungene sine?? Et par timer før de skal legge seg?

Nei.. kan av og til begynne hva noen skal med unger.

[lillemia]

Jeg er faktisk litt enig med ts, dvs: jeg er lei småbarnsmødre (og fedre) som ikke evner å ta hensyn til de rundt seg. Selvsagt skal småbarn, barnevogner og deres foreldre ha en plass i samfunnet, men hensyn går begge veier. Jeg synes det er supert at de byttet ut flere av bussene her jeg bor slik at det er lettere å komme seg på bussen, jeg synes det er kjempefint at det opprettes egne ammerom på kjøpesentre, og jeg synes det er flott at treningsstudioer har barnepass. Jeg er veldig for at man skal legge til rette for at man skal gjøre hverdagen mer barnevennlig.

Derimot så irriterer jeg meg over at mange med barn ikke klarer å ta hensyn, at de står rett foran rulletrappa på Oslo City så ingen kommer forbi, og jeg hater når barneforeldre ikke engang gidder å prøve å roe ned barnet når det hylgriner på fly. Det betyr ikke at jeg ikke ønsker dem velkommen inn i de arenaer der folk møtes, selvsagt ikke, men noen ganger kan det bli litt mye.

Sånn f.eks når hun ene på jobben hele tiden forventer å få fri i helligdagene fordi hun har barn. Jeg har familie og samboer jeg også, jeg kunne også tenkt meg å feire julaften med mine nærmeste. Noen ganger kan det virke som (og jeg sier ikke at det nødvendigvis er slik), at de med barn tenker at de betyr og fortjener mer fordi de har valgt å få barn. Og selvsagt tar jeg hensyn jeg, jeg har valgt å jobbe ekstra slik at de med barn kan ta seg fri med sine små. Allikevel, det er ikke noe man bare kan forvente, jeg synes ingenting om at man valser inn og forlanger. Man har valgt den jobben man har valgt (til en viss grad - ihvertfall ift min jobb), men aller mest har man valgt å få barn, og noen ganger må man finne seg i at det ikke bestandig er mulig eller ønskelig å vise hensyn.

Mvh Yvonne

Well spoken! Kunne ikke vært mer enig

[AnonymBruker]

Dessuten, når en er ferdig på jobb 16.15 (som en over skriver), og SÅ en times reisetid. Når ser en ungene sine?? Et par timer før de skal legge seg?

Nei.. kan av og til begynne hva noen skal med unger.

Godt poeng! Ungene er jo kun en helgeaktivitet, må vites.

[Vibi]

Kan du ikke skaffe en dagmamma? Er det noen som har TVINGT deg til og få barn? (som du tydligvis ikke klarer med..) Har dere vurdert og bytte jobb når dere ikke klarer og holde tid med barnehagen? Og det er ikke ungene jeg klager på, det er foreldrene!

Herregud, hva er problemet ditt?

Jeg håper noen minner deg på det der den dagen du får barn (gud forby).

[AnonymBruker]

TS!

Var ikke klar over at det var maaange flere enn meg som var enig. Og takk for det Jeg er 25 år, for de som tror jeg er en dritt unge, fortsett gjerne og tro det! Greit, greit, så var innlegget kansje satt litt på spissen. Men jeg er bare dritt lei, og måtte ha en utblåsning, hehe! Jeg viser hensyn til dere, men det får fader meg være måte på!

Yvonne over her var kansje litt bedre og utrykke seg i den store sammenhengen, så alle småbarns foreldre ikke føler seg støtt. Forøvrig skal de bare føle seg støtt for min del

KLART det er unntak, og som sagt er det ikke barna det er noe galt med, men foreldrene. Der jeg jobber, jobber det ei som har to barn på 16 og 18 (!!!!!) år. Hun påstår fortsatt(!) at hun har krav på og ha ferie når det passer for hun, fordi hun har jo tross alt barn. Vi har og ei som er småbarnsmor, OG alene mor som påstår at når hun har barn kan hun slippe og jobbe like mye seinvakter som vi andre gjør. HALLO? Her om dagen ble jeg så forbanna at jeg sa jeg ikke kunne få barn, og om jeg skulle straffes for det resten av mitt liv av den grunn? Da ble det stilt gitt. (noe jeg ikke vet om stemmer, da jeg ikke har prøvd og få barn).

[AnonymBruker]

Jeg synes det er merkelig at småbarnsforeldre ikke tenker på at hverdagen skal gå opp før de får barn. Hvis man ikke får hentet barnet i barnehagen uten å være en byrde for besteforeldrene til stadighet, får man bytte jobb. Småbarnsforeldre har sagt fra seg luksusen å ha drømmejobben.

[Vibi]

TS!

Var ikke klar over at det var maaange flere enn meg som var enig. Og takk for det Jeg er 25 år, for de som tror jeg er en dritt unge, fortsett gjerne og tro det! Greit, greit, så var innlegget kansje satt litt på spissen. Men jeg er bare dritt lei, og måtte ha en utblåsning, hehe! Jeg viser hensyn til dere, men det får fader meg være måte på!

Yvonne over her var kansje litt bedre og utrykke seg i den store sammenhengen, så alle småbarns foreldre ikke føler seg støtt. Forøvrig skal de bare føle seg støtt for min del

KLART det er unntak, og som sagt er det ikke barna det er noe galt med, men foreldrene. Der jeg jobber, jobber det ei som har to barn på 16 og 18 (!!!!!) år. Hun påstår fortsatt(!) at hun har krav på og ha ferie når det passer for hun, fordi hun har jo tross alt barn. Vi har og ei som er småbarnsmor, OG alene mor som påstår at når hun har barn kan hun slippe og jobbe like mye seinvakter som vi andre gjør. HALLO? Her om dagen ble jeg så forbanna at jeg sa jeg ikke kunne få barn, og om jeg skulle straffes for det resten av mitt liv av den grunn? Da ble det stilt gitt. (noe jeg ikke vet om stemmer, da jeg ikke har prøvd og få barn).

Du virker å være en ekstremt umoden 25-åring, men deg om det.

Kanksje du skal ta opp de problemene som angår din arbeidsplass, og arbeidstid på en litt mer saklig måte med de det gjelder (så kanskje du til og med blir hørt, hvem vet?).

Jeg er forøvrig enig med Yvonne. Man skal ta hensyn, og det skal gå begge veier. Og har man valgt et yrke med ubekvem arbeidstid må man leve med det. Selv om det betyr at man av og til må jobbe på ferie- og helligdager. I de jobbene jeg hadde da jeg var yngre (ikke at jeg er så skrekkelig gammel), og før jeg fikk barn sa jeg meg som regel villig til å jobbe i ferier og helligdager, for at de med etablerte familier skulle slippe. Men det er selvsagt ikke alltid at det passet sånn, og da hadde jeg ikke dårlig samvittighet for det heller. Nå som jeg har barn får jeg ofte tjenesten gjengjeldt, selv om jeg også av og til må trå til på dager jeg heller helst skulle vært hjemme. Men sånn er det.

Endret 19. april 2011 av Bond

[AnonymBruker]

Du virker å være en ekstremt umoden 25-åring, men deg om det.

Kanksje du skal ta opp de problemene som angår din arbeidsplass, og arbeidstid på en litt mer saklig måte med de det gjelder (så kanskje du til og med blir hørt, hvem vet?).

Jeg er forøvrig enig med Yvonne. Man skal ta hensyn, og det skal gå begge veier. Og har man valgt et yrke med ubekvem arbeidstid må man leve med det. Selv om det betyr at man av og til må jobbe på ferie- og helligdager. I de jobbene jeg hadde da jeg var yngre (ikke at jeg er så skrekkelig gammel), og før jeg fikk barn sa jeg meg som regel villig til å jobbe i ferier og helligdager, for at de med etablerte familier skulle slippe. Men det er selvsagt ikke alltid at det passet sånn, og da hadde jeg ikke dårlig samvittighet for det heller. Nå som jeg har barn får jeg ofte tjenesten gjengjeldt, selv om jeg også av og til må trå til på dager jeg heller helst skulle vært hjemme. Men sånn er det.

Jeg er saklig. Jeg mente HVERT ord jeg sa. Jeg blir hørt, jeg er bare dritt lei av foreldre som tror de er kongen på haugen bare fordi de har barn. hvorfor skal jeg jobbe for de andre? har ikke jeg like mye krav på fri/ferie som de har? er det MITT problem at barnehagen stenger 1615? Nei, det er faktisk ikke det. Som sagt før: før du får barn, vær sikker på at ting er tilrettelagt i hverdagen.

Endret 19. april 2011 av Bond

[Vibi]

Er du saklig når du slenger ut påstander om at du straffes fordi du ikke kan få barn? Når det ikke engang er sant? Jeg tror jeg kan finne andre gode ord for det, og "saklig" er relativt langt nede på den lista...

[Harlekin]

Fra tid til annen dukker det opp slike innlegg fra personer som ikke klarer å adressere problemene IRL, og som kun skriver innlegg på forum for å provosere. Felles for de fleste innleggene er et høyt antall banne- og skjellsord, uhemmet generalisering og uten evne til å sette seg inn i andres situasjon.

Ellers er jeg selvsagt enig med Yvonne: Hensyn går begge veier.

[~white lady~]

Jeg er en del enig med TS her.. men for all del, med unntak:)

Jeg er også ganske lei av at en del på jobben sier stadig de ikke kan jobbe da og da,fordi det ikke passer med barnehagen. Slik at oss andre må ta de vaktene... jeg har da andre ting å gjøre på jeg også.

Dessuten, når en er ferdig på jobb 16.15 (som en over skriver), og SÅ en times reisetid. Når ser en ungene sine?? Et par timer før de skal legge seg?

Nei.. kan av og til begynne hva noen skal med unger.

Til det kan jeg kommentere; det er relativt vanlig å ha en 08-16 jobb. De fleste må jobbe fullt for å få økonomien til å gå rundt med studielån, huslån, billån, barnehageplass, osv.

Vi bor litt ut på landet pga de sinnsyke boligprisene, men jobber i byen begge to- for her på landet fins det nesten ikke jobbmuligheter med mindre man har lyst til å blomstre i kassa på Rema...

Og når jeg ser ungen min? Annenhver dag! Jeg jobber skift, som sagt...(pluss at jeg jobber annenhver helg, romjula, påska og ellers når mange andre har ferie. Jeg slipper ikke unna fordi jeg har barn, og det har jeg aldri tatt som en selvølge heller.)

Men skal man slutte å få barn bare fordi man ikke kan være rundt dem 24/7?

Bruk hjernen da, folkens! Altfor mange barnløse som har skrevet i denne tråden, det er tydelig.

[Gjest Alabama]

Vi har og ei som er småbarnsmor, OG alene mor som påstår at når hun har barn kan hun slippe og jobbe like mye seinvakter som vi andre gjør. HALLO? Her om dagen ble jeg så forbanna at jeg sa jeg ikke kunne få barn, og om jeg skulle straffes for det resten av mitt liv av den grunn? Da ble det stilt gitt. (noe jeg ikke vet om stemmer, da jeg ikke har prøvd og få barn).

Stygg løgn å si at du ikke kan få barn. Synes forøvring ikke det er noe problem å tilrettelegge sånn at alenemødre kan jobbe færre kveldsvakter. Hvor mener du at barnet skal være når mor er på jobb? (Trenger ikke å høre at det kunne hun tenkt på før hun satt ungen til verden, for nå er den altså her.)

[#Mj#]

det er jo ikke alle som har planlagt barnet heller, og det tar gjerne en stund å skifte yrke... der jeg jobbet før var det en som hadde et sykt barn, hun var veldig ofte borte fordi barnet var ekstra syk eller fikk behandling. da ble det jo dobbelt så mye jobb på meg ofte, og det er jo irriterende, men det er jo ikke hennes feil! og det er veldig lite hun kan gjøre med det.

jeg er ganske enig med første innlegget, men ikke med resten. jeg tviler sterkt på at vårt samfunn kan gå rundt vist alle kvinner som får barn ikke skal jobbe. forøvrig er jeg og veldig enig med innlegget til yvonne.

[Mary Poppins]

hvorfor skal jeg jobbe for de andre? har ikke jeg like mye krav på fri/ferie som de har? er det MITT problem at barnehagen stenger 1615? Nei, det er faktisk ikke det.

Men hva med alle de irriterende gamle menneskene på offentlig transport som ALLTID skal ha sitteplassen min?? Hvorfor skal JEG straffes for at de er dårlig til bens?? Er det MITT problem at de ikke velger å kjøre taxi??

Du får bare innse det TS; that's life! De aller fleste mennesker velger på et tidspunkt å få barn. I følge argumentasjonen i denne tråden bør ingen som har faste arbeidstider/ turnus e.l. (som omfatter de fleste yrker) få barn overhodet dersom de ikke kan punge ut for dagmamma eller har spreke besteforeldre som kan stille opp daglig for henting i barnehage. Jaja, det kunne jo kanskje løst problemene med overbefolkning hvis det var sånn da...