"Det er ingen sykdom å være gravid"

[Vibi]

Hva hun ville gjort i det scenarioet er egentlig fullstendig uvesentlig. Du reiser deg ikke på bussen i den tro at du kommer til å brekke armen, for den sjansen er forsvinnende liten. Jeg har kjørt mye buss i mitt liv, og jeg har enda ikke sett at noen har ramlet eller skadet seg på noen som helst måte.

Man reiser seg i utgangspunktet for gravide (eller eldre, eller andre handikappede på noen måte) fordi det er en større belastning for dem å stå enn det er for deg. Det kalles medmenneskelighet, men det er tydeligvis et fremmedord.

Hvis du hadde kommet hinkende på bussen med et brukkent ben, og bedt pent om å få sitte - men fått til svar at "nei, dessverre, jeg er nemlig litt redd for å knekke armen min" - hva hadde du egentlig tenkt om vedkommende da?

[Harlekin]

Hvis du hadde kommet hinkende på bussen med et brukkent ben, og bedt pent om å få sitte - men fått til svar at "nei, dessverre, jeg er nemlig litt redd for å knekke armen min" - hva hadde du egentlig tenkt om vedkommende da?

Ja, det lurer jeg også på.

[Gjest Delphina]

Tror vi bare må være enige om å være uenige. Selv om dere ofrer livet for å redde et ufødt foster, så er jeg så ego at jeg tenker på meg selv jeg. Så prektige, hele gjengen.

Jepp, er så prektig atte. Jeg lar heller gamle sitte og trenger de hjelp, så hjelper jeg dem. Skulle jeg se en gravid dame, så står jeg opp for henne også. Kan hende hun har store smerter grunnet bekkenløsning (for er ikke alle her i verden som kjører bil). Det lærte jeg på kostskolen jeg gikk på.

Jeg antar du setter ting på spissen, men svarer deg likevel seriøst. Greit nok at du prioriterer armen din, men ville du prioritert den over en eldre dame som er dårlig til bens? Over en med krykker? Over et ikke-synlig sykt menneske med sterke smerter som spør pent om vedkommende kan sitte? Det er bare respekt for andre det er snakk om, og empati.

Tro meg, du skal virkelig lande feil om du brekker armen din i en bråbrems. Worst case scenario er at du tryner og forstuer håndleddet, som gjør deg lettere "invalid" i en tre dagers tid. Du tar gjerne for deg med armen du ikke benytter så mye.

Endret 18. april 2011 av Delphina

[AnonymBruker]

Hva hun ville gjort i det scenarioet er egentlig fullstendig uvesentlig. Du reiser deg ikke på bussen i den tro at du kommer til å brekke armen, for den sjansen er forsvinnende liten. Jeg har kjørt mye buss i mitt liv, og jeg har enda ikke sett at noen har ramlet eller skadet seg på noen som helst måte.

Man reiser seg i utgangspunktet for gravide (eller eldre, eller andre handikappede på noen måte) fordi det er en større belastning for dem å stå enn det er for deg. Det kalles medmenneskelighet, men det er tydeligvis et fremmedord.

Hvis du hadde kommet hinkende på bussen med et brukkent ben, og bedt pent om å få sitte - men fått til svar at "nei, dessverre, jeg er nemlig litt redd for å knekke armen min" - hva hadde du egentlig tenkt om vedkommende da?

Du som er så glad i å påpeke uvesentligheter, ditt siste eksempel er ganske så uvesentlig det og, i og med at det for mitt vedkommende gjaldt å reise seg for gravide, ikke for folk med brukne lemmer. Klarer man å ta bussen, så må man også belage seg på å klare å stå. Som kjent så er ikke graviditet en sykdom.

[Caramba]

Moro å trolle på nettforum? Skjerpings, du er sikkert ikke så tett som du virker i denne debatten.... :gjeiper:

[AnonymBruker]

Slutt å vær så ynkelige. Hva vet egentlig du om min helse? Kanskje jeg har dårlig helse selv og trenger setet mitt? Uansett, er du for skral til å stå på bussen, så ikke ta den.

[Harlekin]

Slutt å vær så ynkelige. Hva vet egentlig du om min helse? Kanskje jeg har dårlig helse selv og trenger setet mitt? Uansett, er du for skral til å stå på bussen, så ikke ta den.

Og da er det selvsagt helt greit. Dette dreier seg om friske mennesker som enten er for redde, for late eller for ego til å reise seg for dem som trenger å sitte mer enn seg selv.

[Sushi]

Jeg ser for meg AB som sitter på bussen når en gravid kommer på. "Nei, jeg tør ikke reise meg, jeg kan brekke armen!"

Diskusjonen har jo sklidd litt ut her, kan man si... Men jeg synes folk skal tenke seg om før de plasserer folk i bås. At én gravid du kjenner overdrev sine plager (hvis du i det hele tatt kan vite det, da), betyr ikke at alle gravide er late og utnytter systemet. Det er faktisk sårt å bli puttet i den båsen når man selv har vært virkelig dårlig gjennom mange måneder. Slike fordommer bidrar sikkert også til at flere presser seg for hardt og til slutt går på en smell.

[barnehagetanten]

Dette var jo underholdene på en mandagskveld...

[Vibi]

Du som er så glad i å påpeke uvesentligheter, ditt siste eksempel er ganske så uvesentlig det og, i og med at det for mitt vedkommende gjaldt å reise seg for gravide, ikke for folk med brukne lemmer. Klarer man å ta bussen, så må man også belage seg på å klare å stå. Som kjent så er ikke graviditet en sykdom.

Nei graviditet er ikke en sykdom, og det er ikke et brukkent ben heller. Men begge deler kan være plagsomme, spesielt hvis du er nødt til å stå på bussen. Så beklager, men jeg ser ikke forskjellen.

Du må være mann

[siebaeo]

Du må være mann

Du mener vel gutt..?

[AnonymBruker]

Nei graviditet er ikke en sykdom, og det er ikke et brukkent ben heller. Men begge deler kan være plagsomme, spesielt hvis du er nødt til å stå på bussen. Så beklager, men jeg ser ikke forskjellen.

Du må være mann

Hvorfor det?

[Vibi]

Du mener vel gutt..?

Ja, jeg vurderte og rette det til det, men lot det bli med tanken

[lille katt]

Min siste graviditet var definitivt en sykdom.

[Gjest Glad i reiser]

Slutt å vær så ynkelige. Hva vet egentlig du om min helse? Kanskje jeg har dårlig helse selv og trenger setet mitt? Uansett, er du for skral til å stå på bussen, så ikke ta den.

Og hvis vi skal følge tankegangen din, og du har så dårlig helse at du trenger sete så må du holde deg unna bussen også

[Ciara]

Her var det mye underlig å lese

Kort oppsummert mener jeg følgende:

1) Graviditet er ganske riktig ikke en sykdom.

2) Det finnes friske gravide som får sykemelding. Jeg har til og med hørt en bekjent si at hun "fortjente sykemelding i denne viktige perioden i livet". Da var hun etter eget utsagn bare litt sliten, men hadde ellers ingen problemer.

3) Det finnes også gravide som jobber selv om de burde hatt sykemelding. Tross plager holder de ut på jobben - og er i blant så "flinke" at det går på helsa løs.

4) Det finnes mange gravide som får den sykemeldingen de behøver, verken mer eller mindre.

5) Gravide, uansett helsetilstand, må få lov til å ta kollektiv transport, og ja, man bør så absolutt tilby en gravid kvinne sitteplass (med mindre man altså er syk eller har andre gode grunner til å sitte). Hvis den gravide er i fin form kan hun jo heller takke nei til den. Jeg hadde et veldig enkelt svangerskap og stod for det meste på bussen og takket nei til tilbud om sitteplass. Men helt på slutten av svangerskapet ble det tungt, og da var jeg kjempeglad for at noen ga fra seg plassen sin. Da hadde jeg så mye vann i kroppen at å gå til jobben (30 min) var helt umulig fordi jeg fikk kramper i leggene. Men jeg skjønner jo nå at jeg burde tatt taxi (kunne ikke gå, burde ikke tatt bussen og kjører ikke bil)...

6) At noen har satt seg i en situasjon med vilje betyr ikke at man ikke kan ha medfølelse med dem. Jeg har medfølelse med syke gravide, med mennesker som faller i slalåmbakken og som blir skadet i trafikken.

7) Jeg blir litt skremt av at noen er bekymret for å ødelegge armen permanent fordi de skal reise seg for en gravid. Hvis syke gravide ikke bør ta bussen, bør man heller ikke ta bussen hvis man er så skrøpelig at man tror man blir livsvarig invalid av å reise seg opp.

8) Det skremmer meg hvor mange idioter som finnes. Da snakker jeg uavhengig av graviditet.