Forelsket i en opptatt mann som er jeg er utro med :-(

[enois]

Tråden er ryddet for krenkelser og avsporinger

enois, mod.

[Gjest gjest]

De var et ganske humoristisk svar, men ikke så voksent.

Jeg skrev jo at jeg ikke har vert u-tro noen gang i mitt liv selv, så hvordan er du koplet sammmen?

De er mange interessante tråder her inne. Synd bare at så mange er bare ute for å dømme og kvirolere. De har jo alltid vert sånn, spesielt blant kvinner, så de er nok ikke noe å gjøre med. Får bare akseptere at folk mangler empati, selvtillit nok til å ikke hevde seg selv på andres bekostning og oppførsel grunnet lavere intetlegens.

Ha en strålende dag.

Tydeligvis ikke alle som skjønte det var en kødd.

[Gjest Steganoz69]

Tydeligvis ikke alle som skjønte det var en kødd.

Skrev jo at det var humoristisk, så jeg forsto at de var en kødd som du sier. Virker bare som trådstarteren føler behov for en seriøs tråd til personlig hjelp. De burde ikke være for vanskelig for voksne folk. Den skoyen du skrev var morro og u-skyldig, men sammen med all den drittkastingen andre står for her, så blir de litt dumt allikevel.

Ha en enestående dag og kos deg/dere i påsken.

[Gjest Steganoz69]

ALLE dere som STØTTER folk som er utro fortjener virkelig at deres partner en gang gjør dette mot dere selv. Det finnes INGEN unskylding for å være utro. Om TS ikke har det godt med ektemannen sin, kan hun skille seg fra han, og deretter finne seg en ny en (som IKKE er gift!)At folk kommer her å skriver hvor synd det er på TS, er helt patetisk! Det er synd på ektemannen hennes, barna hennes og kona til han perverse drittsekken hun ligger med. Tenk på alle de ensomme sjelene der ute, som skulle ønske de hadde en i livet sitt. Mange som ikke har det godt i livet sitt, men som likevel ikke synker så lavt som det TS har gjort. Ikke alle som er så egoister som TS!

Om du vil ha de til at du har rett på alle punkter, så er de noe som heter empati, kjærlighet og omtanke for sine medmennesker. Så da burde du virkelig gått inn for å fått en samtale med tråd-starteren for å kunne hjelpe og lede hun ut av den vanskelige situasjonen da.

Derfor forteller din nådeløse dom mer om deg en de gjør om den du dømmer. Forstår ikke at de er så mange som har behov for å hevde seg på andres bekostning og har psykopatiske trekk. Nesten litt skremmende egentlig å se ondskapen, selvhevdelsen, stoltheten og annet ondt florere så mye som de gjør. Men så forklarer de jo også hvordan de kan være så mange som har problem med andre og seg selv.

Ha en god dag alle sammen og god påske.

[Neutral]

Det eneste problemet jeg klarer å finne i denne tråden er at du tydeligvis er redd for å bli alene. Sier du til elskeren din at du er forelsket i ham dumper han deg, sier du sannheten til ektemannen din dumper han deg. Håper jeg.

[laura82]

Beklager for sent svar her inne, vært inaktiv pga. påske etc.

Noen kom med ankepunktet at det gjør er galt fordi jeg bedrar mannen min og dermed fratar ham muligheten til å avslutte ekteskapet og finne seg noen som kan elske ham....

Vel, jeg har flere ganger vært ærlig mot ham og sagt at jeg skulle ønske vi var skilt, fordi jeg ikke elsker ham, men han beskylder meg da alltid for å være egoistisk og slem fordi jeg da kommer til å ødelegge barnas oppvekst og lykke.

Kommer altså ingen vei med å snakke om det temaet, og alternativet jeg da har valgt istedet er å omgås hverandre i det daglige som gode venner med fokus på å gi barna en god og trygg tilværelse.

Det er også noen som påstår at om at utroskapen blir avslørt, vil det være mye verre enn en skilsmisse. Vet ikke helt hva jeg skal si til noe sånt, annet enn at jeg noen ganger oppdager at jeg nesten ønsker å bli avslørt slik at mannen min kan gå med på en skilsmisse - men så tenker jeg i neste øyeblikk på barna og at et stabilt hjem er det beste for dem.

Det er også riktig, som en person skriver, at jeg er redd for å bli alene. Jeg er nesten sikker på at elskeren min ikke er forelsket i meg, jeg er mest sannsynlig seksuell spenning for ham, men jeg drømmer likevel om at kanskje vi kan få et liv sammen - selv om jeg vet det ikke vil skje. Samtidig er jeg livredd for å bli alenemamma, så jeg holder derfor ut i et ulykkelig ekteskap av den årsaken også i tillegg til at det ville være tøft for barna å ha skilte foreldre.

Det med at det er umoralsk, stygt, kvalmt, løgnaktig etc. å være utro, er kommentarer som preller av, fordi jeg rett og slett ikke klarer eller vil forholde meg til flertallets "moralske opphøydhet" siden den formaner at man i en situasjon som denne enten forblir i sitt ulykkelige ekteskap og er trofast, eller skiller seg -med de negative konsekvenser det har for mange mennesker.

Da følger jeg heller hjertet mitt og en mer egoistisk tankegang, fordi jeg har vært/og delvis er så ulykkelig at jeg ofte tenker på selvmord, selv om jeg ikke vil gjøre alvor av det pga. barna. Takket være denne mannen som jeg er håpløst forelsket i, ser jeg endelig igjen hvor fantastisk livet kan være. Selv om jeg aldri kan få et liv med ham, gjør han meg lykkeligere i den tiden vi tilbringer sammen enn jeg trodde det var mulig å være noensinne, og det påvirker hele tilværelsen min - ikke bare de få timene jeg deler med ham nå og da.

Jeg har ikke dårlig samvittighet overhodet, mannen min vet jeg er ulykkelig men vil vi skal fortsette ekteskapet, og barna mine får pga. forelskelsen min en mamma som er litt gladere enn tidligere.

Jeg tør ikke fortelle elskeren min om forelskelsen, i alle fall ikke ennå, men kanskje en dag føler jeg meg modig nok. Frem til da nyter jeg hvert sekund jeg får dele med ham, og jeg er så takknemlig for at han finnes - selv om han gjør det slutt med meg, kommer jeg til å tenke på ham og smile, fordi bare tanken på at en så vidunderlig mann som han lever her på jorden varmer hjertet mitt.

[laura82]

Hva er egentlig vitsen med å legge ut et innlegg som dette og gi henne råd, for hun kommer aldri i verden til å høre på dere og gjøre det slutt med den gifte mannen. Jeg tror egentlig bare TS vil høre svaret "Såklart kan du fortsette forholdet med den gifte mannen! Ikke bry deg om kona hans og ungene deres. Det viktigste her er at du er lykkelig".

Feil. Jeg håpet at kvinner og menn som har vært i lignende situasjoner kunne fortelle hva som hendte med dem.

Jeg har lest gjennom hele tråden, og blir ganske overrasket over mange av de til dels hatske og fordømmende innleggene. Tar det ikke så personlig, da ingen her kjenner meg men det er likevel merkelig å lese flere av innleggene. Når et menneske man ikke kjenner, er i en vanskelig situasjon, er det trist at manges automatiske reaksjon er å ty til utskjelling og fordømmelse.

[Gjest gjest]

Du får ikke dårlig samvittighet av situasjonen når det gjelder mannen din, men tenker du ikke i det hele tatt på kona og ungene? Går jo faktisk ann å ha litt empati uansett hvor lykkelig han gjør deg.

[laura82]

Du får ikke dårlig samvittighet av situasjonen når det gjelder mannen din, men tenker du ikke i det hele tatt på kona og ungene? Går jo faktisk ann å ha litt empati uansett hvor lykkelig han gjør deg.

Hvorfor skal jeg ha dårlig samvittighet overfor kona og ungene hans? Jeg treffer han bare noen få timer nå og da, de tilbringer tid med ham hver dag, pluss at han anstrenger seg veldig mht. til det å være diskret så han er åpenbart opptatt av at vi ikke skal bli avslørt.

[Gjest Mann 45]

På den andre siden er jo det at jeg er stormende forelsket i ham noe som gir meg økt livskvalitet på en måte, jeg føler meg så levende og lykkelig når vi er sammen, og også når vi ikke er sammen føler jeg at livet mitt har fått en ny, vidunderlig dimensjon som gjør at alt i hverdagen føles bittelitt bedre.

Enig med deg. Man har kun et liv og har du det bra, så er det vært det.

Hadde nok skilt meg - barna vil nok få det bedre etterhvert, selv om det kanskje er vanskelig å se nå.

Lykke til.