Forelsket i en opptatt mann som er jeg er utro med :-(

[Muffin]

Synes du det er bedre at barna våre blir skilsmissebarn enn at jeg har en affære? Jeg fatter ikke hva som ligger bak en slik tankegang. Hvordan blir det riktig? Kan noen forklare?

Forstår du ikke at dette vil komme for en dag, og når det skjer vil det skade familien din og barna dine mer enn en skilsmisse noensinne kunne gjort?

[Mille_]

Synes du det er bedre at barna våre blir skilsmissebarn enn at jeg har en affære? Jeg fatter ikke hva som ligger bak en slik tankegang. Hvordan blir det riktig? Kan noen forklare?

Vel, hvis dette ikke er et troll:

Du er utro mot din mann, uten å gi han en sjanse til å vite om det (og dermed ta et valg om å avslutte forholdet til et menneske han stoler på, men som bedrar han). Det er umodent, og ikke minst uærlig. Oppegående mennesker tar valg, selv om de er tøffe. Enten lar man være å møte den andre man er forelsket i og jobber med forholdet man er i, eller også avslutter man forholdet man er i.

Og ikke våg å argumentere med at du har en affære for "barnas skyld", det er virkelig å synke for dypt.

[Gjest anti utro]

Noen damer/menn fortjener ikke å ha en familie. Blir kvalm av alle som er utro. Hvis ikke du elsker mannen din, så kan du først skille deg fra han og deretter hoppe i senga med en annen.

[AnonymBruker]

Jeg synes folk som er i tråden bare for å være moralistiske og dømmende kan pelle seg ut. Det er ikke disse reaksjonene hun spør etter...

Jeg vet dessverre veldig mye om hvordan det er å være i situasjonen din. Og jeg vet dessverre altfor godt at mange menn helt fint klarer å balansere sex/vennskap uten at forelskelse er en del av spillet. Mange kvinner klarer ikke skille sex og forelskelse, følelsene oppstår i det sekundet sex er involvert. Mange kvinner opplever også at de har "makten" over mannen før de har gått til sengs, da er hans interesse gjerne størst, og så får man en maktforsyvning etterhvert som forholdet utvikler seg, hvor kvinnen blir mer og mer avhengig av ham.

Han liker deg nok godt, og vil gjerne ha sex med deg, men han kommer nok ikke til å gå fra kona. I sekundet du forteller ham at du er forelsket i ham, får han kalde føtter. Har han ikke gått fra kona nå, gjør han det nok ikke...

Jeg har opplevd å ha en kollega som jeg var sammen med hele tiden på jobb, som jeg hadde en fantastisk god tone med, kunne snakke om alt med, hadde fantastisk sex med, og som var gift med to barn. For ham var det helt ukomplisert, og han så bare rart på meg da jeg spurte om han ikke var redd for å forelske seg i meg. Jeg var stormende forelsket i ham, til ingen nytte. Jeg endte opp med å nyte de stundene vi hadde sammen, men ha det ekstra jævlig etterpå.

Mitt råd til deg er å avslutte det hele. Ikke pga den (manglende) dårlige samvittigheten din, men fordi dette ikke kommer til å ende godt. Når du er så forelsket i ham og han ikke besvarer følelsene dine, kommer dette før eller siden til å ende opp med kræsjlanding av dimensjoner. Da blir du ingen lykkelig mor.

Men, jeg vet også hvor lett det er å bryte med noen man er så forelsket i...

[Dubbedingsen]

Mannen min er glad i meg, det sier han stadig vekk. Det er jeg som ikke er glad i ham, men det utelukker jo ikke at vi har et godt og harmonisk familieliv, for det har vi. Vi er som to gode venner som bor under samme tak. Det hadde vært noe helt annet om vi ikke kunne fordra hverandre, kranglet og bråkte.

Så å være utro og samtidig bo sammen med en mann som du ikke er glad men som er glad i deg er helt ok? Du holder en mann følesesmessig for narr, samtidig som du bedrar han, og unskyllder det hele med barna?

Skill deg fra din mann og la han finne noen etter hvert som setter pris på han og er glad i han isteden for å karre til deg både pose og sekk. Det finnes mange skillsmisse barn som er glade og harmoniske, det kommer helt ann på hvordan brudet blir og samarbeid med foreldre. Det går an å bosette seg i nærheten av hverandre i gåavstand men ikke sikker din mann ville tålt å se deg i nærheten hver dag?

[Gjest anti utro]

Virker som om han elskeren din ikke er interessert i noe annen enn å ha sex med deg. Hvis han ville ha deg, så er jeg ganske sikker på at du hadde skilt deg fra han stakkars mannen din med èn gang. Men egoist som du er, sier du ikke ett ord om dette til han stakkars ektemannen din og spiller et skittent spill med han. Om ikke så altfor lenger kommer trolig han elskeren din til å dumpe deg, og hvis mannen din også finner ut av dette kommar han også til å dumpe deg.Tror ikke barna dine kommer til å være så stolt av mammaen sin heller. Du kommer til å svi ræva di noe sinnsykt pga dette utroskapet OG DET HAR DU BARE GODT AV!

[Gjest anti utro]

Og hvorfor er du så redd for at barna dine skal bli "skillsmissebarn"? Er du en skillsmissebarn selv, siden du endte opp som en utro?

[Gjest anti utro]

"PELL DEG UT SELV" og skam deg over det du har gjort!

Jeg synes folk som er i tråden bare for å være moralistiske og dømmende kan pelle seg ut. Det er ikke disse reaksjonene hun spør etter...

Jeg vet dessverre veldig mye om hvordan det er å være i situasjonen din. Og jeg vet dessverre altfor godt at mange menn helt fint klarer å balansere sex/vennskap uten at forelskelse er en del av spillet. Mange kvinner klarer ikke skille sex og forelskelse, følelsene oppstår i det sekundet sex er involvert. Mange kvinner opplever også at de har "makten" over mannen før de har gått til sengs, da er hans interesse gjerne størst, og så får man en maktforsyvning etterhvert som forholdet utvikler seg, hvor kvinnen blir mer og mer avhengig av ham.

Han liker deg nok godt, og vil gjerne ha sex med deg, men han kommer nok ikke til å gå fra kona. I sekundet du forteller ham at du er forelsket i ham, får han kalde føtter. Har han ikke gått fra kona nå, gjør han det nok ikke...

Jeg har opplevd å ha en kollega som jeg var sammen med hele tiden på jobb, som jeg hadde en fantastisk god tone med, kunne snakke om alt med, hadde fantastisk sex med, og som var gift med to barn. For ham var det helt ukomplisert, og han så bare rart på meg da jeg spurte om han ikke var redd for å forelske seg i meg. Jeg var stormende forelsket i ham, til ingen nytte. Jeg endte opp med å nyte de stundene vi hadde sammen, men ha det ekstra jævlig etterpå.

Mitt råd til deg er å avslutte det hele. Ikke pga den (manglende) dårlige samvittigheten din, men fordi dette ikke kommer til å ende godt. Når du er så forelsket i ham og han ikke besvarer følelsene dine, kommer dette før eller siden til å ende opp med kræsjlanding av dimensjoner. Da blir du ingen lykkelig mor.

Men, jeg vet også hvor lett det er å bryte med noen man er så forelsket i...

[AnonymBruker]

Sexen med ham er fantastisk(han er så lidenskapelig at han til og med utfører oralsex på meg når jeg har mensen),

ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ! Heldigvis en trolletråd, men fortsatt

[Gjest Fikira]

Er jeg voksen hvis jeg bryter ut av forholdet pga. en forelskelse, og lar barna mine bli skilsmissebarn som flyttes fra den ene forelderen til den andre? Er det mer voksent enn å ha et forhold på si som ikke skader noen og som faktisk gjør mamma gladere og mer opplagt i hverdagen?

Slutter aldri å bli sjokkert over den simplistiske forskrudde moralen til folk flest.

Ja, for MIN moral er skrudd.

Er skilsmissebarn selv jeg. Og å se BEGGE foreldrene mine lykkelige hver for seg er mye bedre enn ulykkelige sammen.

[johoo]

å være dens om blir bedratt kan ødelegge hele livet ditt. Min mor ble psykisk syk når min far forlot henne for en annen dame. Jeg misliker min far og har et svært anstrengt forhold til ham. ene og elene fordi han var utro leeenge, løy til åss. Lagte fremtidige ferieplaner med oss, mens han hadde en annen dame. Jeg måtte passe på min må fra jeg var 16 år gammel, hun gråt og gråt i omtrent et år. Hadde angst fordi HUN skammet seg slikt, og klarte pga dette ikke en gang gå på butikken. Å være et skilsmissebarn er MYE bedre en barn til en uetisk, løynerisk forferdelig mor!!!!!

[I Grosny]

å være dens om blir bedratt kan ødelegge hele livet ditt. Min mor ble psykisk syk når min far forlot henne for en annen dame. Jeg misliker min far og har et svært anstrengt forhold til ham. ene og elene fordi han var utro leeenge, løy til åss. Lagte fremtidige ferieplaner med oss, mens han hadde en annen dame. Jeg måtte passe på min må fra jeg var 16 år gammel, hun gråt og gråt i omtrent et år. Hadde angst fordi HUN skammet seg slikt, og klarte pga dette ikke en gang gå på butikken. Å være et skilsmissebarn er MYE bedre en barn til en uetisk, løynerisk forferdelig mor!!!!!

Johoo er inne på noe vesentlig her.

Du risikerer å tape ansikt visavis barna, og dersom du skiller deg og tar han typen, så vil han framfor dine barn framstå som mannen som stjal mor.

Du blir garantert skilt, men kan kanskje holde ut til barna blir konfirmert.Kanskje.

Når du etablerer ny type da så er det AVGJØRENDE hva slags forhold han får til dine barn.

Det verste med utroskap er ikke knullinga, men løgnen og bedraget. Tillitsbortfallet.

Slutt med det, og avtal i stedet åpent forhold med din mann. Da kan dere ialfall vite hvor partner er når de er ute, og dere kan leve i ære.

Endret 12. april 2011 av I Grosny

[kissmequick]

Jeg klarer ikke å forholde meg til innlegget ditt på noen som helst måte, fordi bildet av ett blodig manneansikt mellom beina krever oppmerksomhet.

ÆSJ!

[Gjest Seniorita]

Synes du det er bedre at barna våre blir skilsmissebarn enn at jeg har en affære? Jeg fatter ikke hva som ligger bak en slik tankegang. Hvordan blir det riktig? Kan noen forklare?

+1

[Gjest Seniorita]

Jeg tror at deres barn vil få det verre om de finner ut av at mamma knuller en annen, enn at de får vite at dere skal skilles.

[muffin26]

Du høres ut som den kjerringa. Hvis mannen din visste at du var utro så hadde det harmoniske familielivet blitt borte. Stakkars mann som er gift med deg. Jeg håper du får som fortjent en vakker dag. Det finnes en fin ting som heter karma.

[Gjest Katta]

Synes du det er bedre at barna våre blir skilsmissebarn enn at jeg har en affære? Jeg fatter ikke hva som ligger bak en slik tankegang. Hvordan blir det riktig? Kan noen forklare?

Det er vel bedre at du er ærlig ovenfor deg selv. Tenk om barna oppdager at mamma bedrar pappa.

Du kan risikere at de tar avstand til deg. Det er ikke første gangen der skjer. Hva tenker du om å se skammen i øynene på dine egne barn nå de ser på deg?

Du må lære deg å kontrollere lystene dine!

[Gjest Trampoline]

(han er så lidenskapelig at han til og med utfører oralsex på meg når jeg har mensen)

Det er vel ikke akkurat det jeg ser for meg når jeg tenker på lidenskapelig elskov nei -

[Gjest LJ]

Jeg kan godt skjønne du er forelsket og at "alt" virker så lett og laidback, og det er en god følelse. Men den sure svie, kommer etter den søte kløe....helt sikkert med deg og. Jeg har erfaring med en mann som sa han ikke var interessert følelsesmessig i ei, mens hun var veldig forelsket og var overbevist om at han skulle komme etter og forelske seg. Det skjedde aldri! Han var ærlig fra dag en, nettopp med å si han ikke var engasjert utover det dere to også har, dvs var ikke forelsket. Jeg hørte begge sine historier og det endte ikke bra! JEG VET at hvis ikke begge fra begynnelsen er ENIGE...dvs vil det samme, føler det samme - gjennom kommunikasjon, så er det en UMULIGHET at ikke den ene sitter igjen med vonbrodent hjerte. I slike tilfeller som du TS opplever, så kan det ikke funke! Jeg kjenner din historie sånn på kroppen, men du lever på en rosa sky nå, med seksuell oppmerksomhet og forelske i dine øyne. Jeg håper virkelig du kutter ut, mens du enda kan. For hun dama jeg refererer til,og som var så forelsket, gikk rett på trynet. Forelske gjør blind, vet du! Det blir nok ikke gjengjeldt slik du vil, og det er da når forelskelsen er over, du kanskje skjønner hvor naiv du faktisk var. Håper det går bra og du rister av deg forelskelsen!

[Gjest MikeWaters]

Vampyrer har jo forsåvidt rykte på seg for å være lidenskapelige!?

Dette lukter blod......nei, troll lang vei!