Forelsket i en opptatt mann som er jeg er utro med :-(

[Gjest Bedratt x]

Jeg har vært i din manns bukser ( ikke bokstavelig talt :-))

Det du gjør mot han er slemt og egoistisk . Hvis du ikke har følelser for han , burde du gått fra han for lenge siden.

Han fortjener det etter å ha vært sammen med deg lenge og har gitt deg to barn.

Hvorfor er det så vanskelig å gå fra noen uten å såre og fornerdre de grovt ?

Hadde bare mannen min gått fra meg før , istedet for å la meg tro han elsket meg , og at det vi hadde sammen var spesielt ...

Da hadde bruddet vårt vært så mye lettere for oss og barna.

Du gjør også barna dine en stor urett. Når mannen din får vite dette . ( og det får han , sannheten har en tendens til å komme frem. ) , da blir bruddet ikke så pent. Eller om dere bestemmer dere for å fortsette. Det blir tøft, og vil påvirke forholdet deres , enten som fortsatt gift eller som ex partnere. Dette forholdet som blir dårlig , går utover barna.

Tenk deg om nå ! Tenk på hva du og denne drittsekken av en mann gjør mot kona hans og mannen din. Og familiene deres !

Og ÆSJ til den slikkingen av blodig mus. Han gjør det sikkert med sin kone også , selv om han sier til deg at han ikke gjør det.

Min ex . lå med meg , og sa han elsket meg ...

[AnonymBruker]

For noen uker siden begynte jeg et seksuelt forhold med en mann som har gift og har barn. Jeg er selv gift og har to barn.

Det problematiske nå, i tillegg til at jeg vet det er ille å være utro i utgangspunktet som regel, er at jeg er blitt forelsket i denne mannen.

Sexen med ham er fantastisk(han er så lidenskapelig at han til og med utfører oralsex på meg når jeg har mensen), han kysser nærmest hver centimeter av kroppen min, gir meg de mest vidunderlige komplimenter. Vi kan snakke om alt mulig, og jeg elsker også å bare ligge i armene hans og se på ham, kysse, klemme ham, alt.

Har aldri opplevd å være så forelsket før i hele mitt liv, jeg tenker på han nærmest konstant, gleder meg til hver gang vi møtes, lider fordi jeg lengter så utrolig etter ham, drømmer om ham.

Han fortalte meg i begynnelsen av forholdet at han ikke er ute etter å forelske seg, og at han gjør det svært sjelden. Jeg er derfor enda mer usikker på om hvorvidt jeg skal fortelle ham om følelsene min eller ikke. Jeg er redd han vil avslutte forholdet om jeg avslører hva jeg føler, at han kanskje tror jeg vil fortelle om oss til kona hans (noe jeg aldri vil gjøre, fordi jeg ikke vil såre ham og ødelegge livet hans).

På den andre siden er jo det at jeg er stormende forelsket i ham noe som gir meg økt livskvalitet på en måte, jeg føler meg så levende og lykkelig når vi er sammen, og også når vi ikke er sammen føler jeg at livet mitt har fått en ny, vidunderlig dimensjon som gjør at alt i hverdagen føles bittelitt bedre.

I en perfekt verden hadde jeg vært kona hans, men i den virkelige verden vet jeg at jeg kun kan være elskerinnen hans, og målet mitt er at det skal vare så lenge som mulig. Samtidig vil jeg jo at han skal vite hva jeg føler innerst inne, og jeg håper at det kan bidra til at han kanskje vil føle noe av det samme for meg, og at forholdet vårt får mer mening for ham også.

Burde jeg fortelle ham at jeg er forelsket, eller holde det for meg selv og fortsette som "vanlig"?

du glemte en ting i eventyret ditt.....forholdet,følelsene for din egen mann....

[waco]

Ser at du er en mann------------- som fortjener å få en utro dame. Håper drømmen din går i oppfyllelse HELGIDGVIS SÅ ER DET IKKE ALLE SOM HAR LIKE SYKE DRØMMER SOM DEG!

Er det noen som er imot utroskap her så er det meg! Jeg prøver bare å forklare spetakkelet.

Utroskap skulle vært kriminelt ved lov. Nå er det kanskje å overdrive med å gi piskeslag sånn som i indionesia, - men et par netter på glattcelle eller en saftig bot slik sexkjøpere får, - ja det ser jeg ikke helt bort i fra.

[AnonymBruker]

Jeg elsker ikke mannen min lenger, sånn er det bare. Ingen parterapi i hele verden kan endre på det. Følelser kan ikke bare slås av og på. Men vi er fortsatt gift pga. barna.

Enn o han oppdaget utroskapen din? han forteller kona til elskeren din dette. Elskeren kutter deg ut, og det gjør mannen din også.

Lite gjennomtenkt å være gift pga barna. Syns du skal be om skillsmisse, så kansje mannen din finner lykken også. Dine følelser er jo døde for han. Så kansje i din perfekte verden så gir du elskeren inspirasjon til å satse på deg,om du skiller deg.

[AnonymBruker]

Er det noen som er imot utroskap her så er det meg! Jeg prøver bare å forklare spetakkelet.

Utroskap skulle vært kriminelt ved lov. Nå er det kanskje å overdrive med å gi piskeslag sånn som i indionesia, - men et par netter på glattcelle eller en saftig bot slik sexkjøpere får, - ja det ser jeg ikke helt bort i fra.

Har du ikke forstått at forhold, samliv og alt dette røkkelet er bare møkk???

ALLE relasjoner, samma hva slags relasjon om det er vennskap eller familieforhold, er som regel alltid preget av - EGOISME - og - BEHOV FOR BEKREFTELSE OG OPPMERKSOMHET-

dermed er ei et eneste levende vesen til å stole på. Og mest sannsynligvis er ikke du det heller!

[waco]

Jeg har vært i din manns bukser ( ikke bokstavelig talt :-))

Det du gjør mot han er slemt og egoistisk . Hvis du ikke har følelser for han , burde du gått fra han for lenge siden.

Han fortjener det etter å ha vært sammen med deg lenge og har gitt deg to barn.

Hvorfor er det så vanskelig å gå fra noen uten å såre og fornerdre de grovt ?

Årsaken er at trådstarter har skrevet at hun og mannen hennes er venner. Og da er det litt dårlig gjort å ødelegge vennskapet med sannheten. Mannen hennes er glad i henne, og hun er likeglad i ham. Derfor trenger hun ikke fortelle noe har hun fortalt til oss.

Jeg synes mest synd på barna og mannen hennes jeg. Barna som har ei hore til mor og mannen som har ei hore til kone.

Lauratrådstarter skrev til og med at siden de var så gode venner, - hun og ektemannen så er det et bevis for vennskap og ikke et bevis for forakt og falskhet i følge trådstarterlaura.

[AnonymBruker]

Er jeg voksen hvis jeg bryter ut av forholdet pga. en forelskelse, og lar barna mine bli skilsmissebarn som flyttes fra den ene forelderen til den andre? Er det mer voksent enn å ha et forhold på si som ikke skader noen og som faktisk gjør mamma gladere og mer opplagt i hverdagen?

Slutter aldri å bli sjokkert over den simplistiske forskrudde moralen til folk flest.

Det er noe vi vet. Skillsmissebarn klarer seg utmerket med skilte foreldre. Bryter du ut, så får ungene dine lykkelige foreldre.

Det er ikke sikkert kona til elskeren din vil bo sammen med han pga ungenes skyld,om hun oppdager dette?

Du har ikke tanker på at det kan bli skillsmissebarn hos elskeren din da? I tillegg får de en nedbrutt mor som er sveket på det groveste...

[waco]

Har du ikke forstått at forhold, samliv og alt dette røkkelet er bare møkk???

ALLE relasjoner, samma hva slags relasjon om det er vennskap eller familieforhold, er som regel alltid preget av - EGOISME - og - BEHOV FOR BEKREFTELSE OG OPPMERKSOMHET-

dermed er ei et eneste levende vesen til å stole på. Og mest sannsynligvis er ikke du det heller!

Selvsagt vet jeg at en kanarifulg er mer trofast enn den jevne kvinne. Det er en årsak til at jeg forakter utroskap, - og det er begrunnelsen, - den at hun er forelsket.

Det gjør handlingen mer kriminelt spør du meg. Alle velger selv hvem man har lyst til å dele følelser med. Og siden kvinner ofte velger å være utro, - og enda viktigere, - velger å forelske seg i en hun er utro med, - vent enda bedre, - å årsakforklare til seg selv at det hun gjør er helt korrekt og selveste lykken.

Nei det er en makaber skall av kvinnes sjelsliv å vite at hun rettferdiggjør disse motbydelige handlingene.

Hun er nemlig forelsket, - og da føler hun en stor nytelse og en stor glede over det hun holder på med. Laura sier til seg selv, - at ungene hennes vil heller ha en gladmamma som suger pikk med andre kvinners ektemenn, - kontra det å være ærlig, trofast og ulykkelig.

[Gjest anti utro]

Ingen som drømmer om å være utro, med mindre de lider av en sinnsykdom. Ingenting spennende med å lure sin ektefelle/partner. Når du kan gjøre akkurat samme tingen (få en pervers drittsekk til å gi deg oralsex når du har mensen) når du er IKKE GIFT.

Utroskap er kriminelt i MORALENS verden. Bare det at mange har en stor mangel på moral

Er det noen som er imot utroskap her så er det meg! Jeg prøver bare å forklare spetakkelet.

Utroskap skulle vært kriminelt ved lov. Nå er det kanskje å overdrive med å gi piskeslag sånn som i indionesia, - men et par netter på glattcelle eller en saftig bot slik sexkjøpere får, - ja det ser jeg ikke helt bort i fra.

[Gjest MikeWaters]

Karma er noe som vil ramme oss alle. På en eller annen måte.

Jeg er ikke så sikker på det. Etter min erfaring slipper folk unna med mer dritt enn de "straffes" for.

Ideen om Karma er også galt for mennesker som ikke har gjort noe galt, men likevel opplever vonde ting. Det bidrar til en følelse av at "noen der ute straffer meg".

All aktivitet som dreier seg om å parre dine handlinger opp mot hverandre vil kun være en studie i hoderegning, og du vil umulig kunne lage en generell målestokk for graden av ondheten/godheten i de ulike handlinger.

[AnonymBruker]

Selvsagt vet jeg at en kanarifulg er mer trofast enn den jevne kvinne. Det er en årsak til at jeg forakter utroskap, - og det er begrunnelsen, - den at hun er forelsket.

Det gjør handlingen mer kriminelt spør du meg. Alle velger selv hvem man har lyst til å dele følelser med. Og siden kvinner ofte velger å være utro, - og enda viktigere, - velger å forelske seg i en hun er utro med, - vent enda bedre, - å årsakforklare til seg selv at det hun gjør er helt korrekt og selveste lykken.

Nei det er en makaber skall av kvinnes sjelsliv å vite at hun rettferdiggjør disse motbydelige handlingene.

Hun er nemlig forelsket, - og da føler hun en stor nytelse og en stor glede over det hun holder på med. Laura sier til seg selv, - at ungene hennes vil heller ha en gladmamma som suger pikk med andre kvinners ektemenn, - kontra det å være ærlig, trofast og ulykkelig.

Ikke bare et kvinnelig fenomen dette, kjære Waco. Mennesklig fenomen.

Selv er jeg svært skeptisk til forelskelser, og jeg er kvinne.

Jeg har vært alene i alle herrens år, nettop pga dette. Er jeg alene så vet jeg hva jeg har å forholde meg til. Men nå har jeg fått denne forbannelsen (Forelskelse) over meg, og ser at den gjør meg intet godt. Dermed må jeg også gjøre det slutt med vedkommende jeg er forelsket i. Så jeg sparer både han og meg for fremtidig møkk.

[waco]

Ikke bare et kvinnelig fenomen dette, kjære Waco. Mennesklig fenomen.

Selv er jeg svært skeptisk til forelskelser, og jeg er kvinne.

Jeg har vært alene i alle herrens år, nettop pga dette. Er jeg alene så vet jeg hva jeg har å forholde meg til. Men nå har jeg fått denne forbannelsen (Forelskelse) over meg, og ser at den gjør meg intet godt. Dermed må jeg også gjøre det slutt med vedkommende jeg er forelsket i. Så jeg sparer både han og meg for fremtidig møkk.

hmm. Bra observert. Er man forelsket så er man både besatt og gal. Ikke akkurat sinnsfrisk. Det rare er at mennesker kan bruke forelskelsen som er argument for å gjøre hva man vil.

For eksempel, om jeg er forelsket i deg, har jeg lov til å gjøre hva jeg vil da?

Hadde det vært noe fornuft i dette landet her så hadde det vært strengt forbudt å gifte seg eller få unger under en forelskelse.

[AnonymBruker]

hmm. Bra observert. Er man forelsket så er man både besatt og gal. Ikke akkurat sinnsfrisk. Det rare er at mennesker kan bruke forelskelsen som er argument for å gjøre hva man vil.

For eksempel, om jeg er forelsket i deg, har jeg lov til å gjøre hva jeg vil da?

Hadde det vært noe fornuft i dette landet her så hadde det vært strengt forbudt å gifte seg eller få unger under en forelskelse.

Nettop! Man tenker ikke klart, ei heller logisk!

Nei jeg personlig anser ikke forelskelse som begrunnnelse god nok til å gjøre hva jeg vil. Overhodet.

Skal ikke påstå at jeg er noen helgen: Jeg har også hatt langvarige forhold hvor jeg har "Forelsket" meg (les; Betatt, kåt på) i andre. Men jeg har da selvsagt latt være å kommunisere noe mer enn nødvendig med disse og latt det gå over.

Mitt spørsmål nå om dagen er hvorvidt jeg faktisk skal inngå et forhold hvor jeg er forelsket- slik tingenes tilstand er nå (Og jeg er ikke utro, jeg har vært singel lenge).

Eller om jeg heller bør avslutte dette, til tross for at fundamentet er bra. Synd at jeg ble forelsket i han, ellers kunne dette blitt et fruktbart forhold.

Men slik jeg ser det burde jeg heller finne noen jeg ikke er forelsket i.

[MsLeela]

I fare for å spore av, men må spørre likevel.

Hvorfor mener dere alle at utroskap kommer ALLTID til å komme fram???? Tror dere virkelig at det ikke finnes folk som har vært utro over lengere periode/med flere personer uten å bli avslørt?!

[waco]

Å bli sammen med en man er forelsket i er vel alle fornufige mennesker enige om er veldig dumt?

Jeg vil mye heller finne meg en jeg har det bra sammen med, enn en jeg er forelsket i. Men folk synes vel at det er riktigere å pirre forelskelsen enn å pirre personen de er sammen med, bare spør lauratrådstarter.

[AnonymBruker]

Selvsagt vet jeg at en kanarifulg er mer trofast enn den jevne kvinne. Det er en årsak til at jeg forakter utroskap, - og det er begrunnelsen, - den at hun er forelsket.

Det gjør handlingen mer kriminelt spør du meg. Alle velger selv hvem man har lyst til å dele følelser med. Og siden kvinner ofte velger å være utro, - og enda viktigere, - velger å forelske seg i en hun er utro med, - vent enda bedre, - å årsakforklare til seg selv at det hun gjør er helt korrekt og selveste lykken.

Nei det er en makaber skall av kvinnes sjelsliv å vite at hun rettferdiggjør disse motbydelige handlingene.

Hun er nemlig forelsket, - og da føler hun en stor nytelse og en stor glede over det hun holder på med. Laura sier til seg selv, - at ungene hennes vil heller ha en gladmamma som suger pikk med andre kvinners ektemenn, - kontra det å være ærlig, trofast og ulykkelig.

Heller den unskyldningen - enn at man sier at man bare gjorde det fordi det falt seg sånn, man kunne, ble fristet....

Min mann var utro mot meg. I et helt år hadde han seg med en annen dame. OG HAN VAR IKKE FORELSKET EN GANG!!! Ikke hadde han lyst til å gå ifra meg heller. Han hadde ikke lyst til på noe fast forhold til dama engang. Hvorfor var du med henne da?, spurte jeg. Spenning i hverdagen... Han syntes hun var spennende... blablabla...

Hvis min (nåværende) mann skulle være utro mot meg så håper jeg da for guds skyld at han er forelsket i vedkommende. For å gjøre noe sånt uten å engang føle noe for den man har seg med gjør det for meg enda mer sårende og krenkende!!

Men absolutt - forelskelse er INGEN unskyldning! For så vidt ingen forklaring heller. Men som sagt, det hadde såret enda mer å vite at en som var utro valgte å risikere forholdet til sin ektefelle uten at det var følelser med i bildet engang med den han var utro med. Er ekteskapet så lite verdt at man velger å ha sex og involvere seg med folk man ikke bryr seg om??? Heller da med noen man har følelser for.

[waco]

I fare for å spore av, men må spørre likevel.

Hvorfor mener dere alle at utroskap kommer ALLTID til å komme fram???? Tror dere virkelig at det ikke finnes folk som har vært utro over lengere periode/med flere personer uten å bli avslørt?!

Er ikke dette her bare en del av den totale spenningen? Hva hadde utroskap vært verdt om det ikke hadde ligget noen risiko i dette her?

At man kanskje kan bli avslørt, - bare tanken kan få det til å renne i fitter og blodstrømmer i pikker. Det hørtes jo nesten uimotsåelig ut.

[AnonymBruker]

Å bli sammen med en man er forelsket i er vel alle fornufige mennesker enige om er veldig dumt?

Jeg vil mye heller finne meg en jeg har det bra sammen med, enn en jeg er forelsket i. Men folk synes vel at det er riktigere å pirre forelskelsen enn å pirre personen de er sammen med, bare spør lauratrådstarter.

Jeg er selvsagt enig.

Problemet mitt er at jeg alltid blir forelsket i de jeg har det bra sammen med. Med andre ord; Vi har det veldig bra. Rent fornuftmessig sett. Det er forelskelsen som ødelegger, og gjør meg gal.

Derfor kan jeg strengt tatt i bunn og grunn ikke bli sammen med noen, da de som er bra for meg, vil jeg alltid bli forelsket i.

[MsLeela]

Er ikke dette her bare en del av den totale spenningen? Hva hadde utroskap vært verdt om det ikke hadde ligget noen risiko i dette her?

At man kanskje kan bli avslørt, - bare tanken kan få det til å renne i fitter og blodstrømmer i pikker. Det hørtes jo nesten uimotsåelig ut.

Vel, tror nok det er å dra det litt for langt, du...

Har man lyst til å bli avslørt, kan man ta en tur til parken sammen med sin egen mann. Det er nok noe annet som ligger bak utroskap.

[MsLeela]

Jeg er selvsagt enig.

Problemet mitt er at jeg alltid blir forelsket i de jeg har det bra sammen med. Med andre ord; Vi har det veldig bra. Rent fornuftmessig sett. Det er forelskelsen som ødelegger, og gjør meg gal.

Derfor kan jeg strengt tatt i bunn og grunn ikke bli sammen med noen, da de som er bra for meg, vil jeg alltid bli forelsket i.

Ok, og du er ikke helt god, tror jeg....