gravid og røyksugen

[AnonymBruker]

Ja nå har det seg slik at jeg er gravid i 3 mnd. Jeg og sambo slutta å røyke for knappe et halvt år siden. Han snuser fortsatt, så røykesuget hans er jo litt redusert pga det. Han har sprukket og røykt 2 10-pkn. fordelt på de siste 3-4 mnd. Ikke mange dagene siden han fortalte meg det, så jeg har ikke visst noe om sidesprangene hans.

Men jeg SLITER VIRKELIG med røykesug. Har hatt det siden jeg sluttet, og håpet at det skulle bli bedre med tiden, men det har bare blitt værre. Vet så inderlig godt at jeg har et barn i magen og burde tenke på det. Allikevel blir jeg snart gal. Har så lyst på EN, en eneste en, men skjønner jo at det kan føre til flere. Fant en tom røykpakke i bilen til sambo nå, og måtte sette meg ned i 5 minutter å lukte oppi, bare for å kjenne lukta. Herregud..høres jo helt sprøtt ut.

Det har vært noen vanskelige stunder mellom meg og sambo, men nå har ting gått seg til litt. Han har hver gang vi har diskutert/kranglet, dratt ut og tatt en røyk, mens jeg sitter inne og har såå fryktelig lyst på også. Jeg tenker på røyk konstant, og nærmer meg mer og mer grensa for å sprekke. Å bli gravid var jo ikke meningen nå, hadde det vært planlagt kanskje det hadde vært lettere å holde seg borte fra røyken. Uansett, hadde virkelig ikke trodd det skulle bli så fryktelig vanskelig.

Er fullt klar over hva røyk gjør med meg og barnet.

Hvordan i all verden skal jeg klare dette?

Håper noen med råd kan svare meg, det siste jeg trenger er folk som skal kjefte eller dømme meg pga tankegangen min..

[FruLykkeLi]

Det er nå to år siden jeg sluttet å røyke og jeg vet akkurat hva du mener. Fortsatt kan jeg få lyst på røyk, men heldigvis er ikke røyksuget så sterkt lenger. Jeg har dessverre ingen gode råd å komme med. Eneste jeg følte hjalp meg litt var å tenke at hvis jeg tok en røyk ville den uka siden siste røyk, måneden eller halvåret være fullstendig bortkastet og jeg måtte i såfall gå gjennom den første tiden med røykavvenning en gang til. For min del fristet det lite da jeg var i ferd med å bli helt gal den første tiden uten røyk! Men når det er sagt så syns jeg du er superflink! Ikke planlagt graviditet, litt problemer i forholdet (hvis jeg forstod deg rikitg?) og du holder deg fortsatt røykfri! Heier på deg!!!

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal ta en prat med samboeren din. Det er på tide han tar sitt ansvar og. det er utrolig dårlig gjort av han å snike seg rundt å røyke, når han vet du er røyksugen og gravid. På tiden han skjerper seg!

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal ta en prat med samboeren din. Det er på tide han tar sitt ansvar og. det er utrolig dårlig gjort av han å snike seg rundt å røyke, når han vet du er røyksugen og gravid. På tiden han skjerper seg!

Han sprakk jo pga at jeg ble gravid..vet ikke om jeg orker å diskutere med han, da han ikke står rett utenfor døra og røyker, men kanskje kjører seg en tur eller tar en på vei til jobb og slikt..Tror ikke at å snakke med han om at han har sprukket hjelper på røykesuget mitt, desto mer jeg snakker om røyk desto mer får jeg også lyst på om du skjønner..huff..

[Sunchild]

Synes seriøst at han burde klare å slutte også, når du tross alt har gjort det. Litt må han kunne ofre også, for sitt eget barn (uansett ikke bra å røyke i nærheten av spebarn).

[Vilali]

Uff så vanskelig! Men du har jo vært så flink i et halvt år Det hadde jo vært fryktelig synd å begynne igejn nå? Kan du ikke snakke med legen eller en jordmor om dette? Eller hva om du kjøper en pakke Nicorette eller noe sånt? Eller er det kanskje også skadelig for babyen? Lykke til!!! Dette klarer du

[AnonymBruker]

Det er nå to år siden jeg sluttet å røyke og jeg vet akkurat hva du mener. Fortsatt kan jeg få lyst på røyk, men heldigvis er ikke røyksuget så sterkt lenger. Jeg har dessverre ingen gode råd å komme med. Eneste jeg følte hjalp meg litt var å tenke at hvis jeg tok en røyk ville den uka siden siste røyk, måneden eller halvåret være fullstendig bortkastet og jeg måtte i såfall gå gjennom den første tiden med røykavvenning en gang til. For min del fristet det lite da jeg var i ferd med å bli helt gal den første tiden uten røyk! Men når det er sagt så syns jeg du er superflink! Ikke planlagt graviditet, litt problemer i forholdet (hvis jeg forstod deg rikitg?) og du holder deg fortsatt røykfri! Heier på deg!!!

TS her.

Takk for støtte!

Ja det er utrolig vanskelig.. og kanskje er det litt sånn også med meg akkurat nå, at det man ikke kan få, vil man ha. Jeg ønsker jo barnet mitt alt godt, derfor har jeg klart å la være, men desto mer tenker jeg på at jeg vil ha røyken også. Tenker at dersom jeg skulle sprekke, måtte det i såfall være etter at barnet er født (skal ikke amme), men guud så lenge det føles.Det skal sies at jeg har vært SÅÅ nære å sprekke, men et eller annet har holdt meg tilbake..

[AnonymBruker]

Min mor har fått http://nhi.no/sykdommer/hjerte-kar/blodaresykdom/hovedpulsaren-utposning-1501.html som resultat av røying år etter år..Jeg er nå snart 30 og hun 60, og med ett håper jeg at hun klarer seg lenge nok til å se at jeg får unger.

Hold deg unna røyken for helsa si og ungene sine sin skyld. Det er som å ta litt gift,hver dag. Håper ikke dette var et uforskammet innlegg. Lykke til TS.

[Gjest Alabama]

Les "endelig ikke-røyker". Skikkelig hjernevaskbok som funker!

Klarte å slutte etter jeg leste den og vet om mange andre som også har klart det. Kjipt at samboeren din har sprukket, men selv om han var teit, så må du for all del ikke falle for fristelsen til å ta én røyk. Da blir det fort flere. Si til han hvordan du føler det. Kanskje han får mer motivasjon til å kutte ut igjen!

Håper det ordner seg!

[itchii]

Jeg sluttet også da jeg ble uplanlagt gravid, 5 mnd siden nå. De første ukene gikk greit, resten av tiden har vært VELDIG preget av røyksavn, rett og slett helt jævlig. Det eneste som får meg til å holde ut er at jeg trøster meg med at om så og så lenge kan jeg røyke igjen. Dette er bare midlertidig, og et år klarer jeg å holde ut uten for barnet sin skyld.

Skal holde ut graviditeten og de første mnd etter fødsel, men er savnet der i like stor grad da (håper selvfølgelig ikke det er det) begynner jeg igjen.

Blir sikkert lettere neste gang jeg slutter, og jeg kommer aldri til å røyke som jeg gjorde (akkurat når jeg ville) uansett, siden jeg kommer til å være mamma.

[AnonymBruker]

Jeg sluttet også da jeg ble uplanlagt gravid, 5 mnd siden nå. De første ukene gikk greit, resten av tiden har vært VELDIG preget av røyksavn, rett og slett helt jævlig. Det eneste som får meg til å holde ut er at jeg trøster meg med at om så og så lenge kan jeg røyke igjen. Dette er bare midlertidig, og et år klarer jeg å holde ut uten for barnet sin skyld.

Skal holde ut graviditeten og de første mnd etter fødsel, men er savnet der i like stor grad da (håper selvfølgelig ikke det er det) begynner jeg igjen.

Blir sikkert lettere neste gang jeg slutter, og jeg kommer aldri til å røyke som jeg gjorde (akkurat når jeg ville) uansett, siden jeg kommer til å være mamma.

TS her.

Kjenner meg veldig igjen i beskrivelsen din. Jeg tenker også slik at om så og så mange mnd kan jeg begynne igjen. Det er rart, at den første tiden går forholdsvis greit. Husker jeg tenkte at dette var jo lettere enn jeg trodde. Men fikk litt "panikk" da jeg kjente røyksuget kom snikende etterhvert, og nå er det nesten det eneste jeg tenker på!

Huff, vi får vel bite tenna sammen en stund til.

[la Flaca]

leste innlegget for kjapt...

Endret 6. april 2011 av la Flaca