På fredag gikk det galt.. igjen.

[Gjest gjest]

Min samboer har vokst opp i et veldig røft miljø og brukte hele slutten av ungdomstiden på å bryte ut av dette miljøet. Etter dette har han alltid tatt veldig avstand fra dette og har vært en fantastisk mann i mange år.

De siste to årene har han derimot forandret seg veldig og blitt stadig mer aggressiv. Han kan kaste ting, dytte meg, slå neven inn i veggen, lugge, klemme fingrene mine så hardt at jeg har vondt i noen dager.. Masse.

Selvsagt vet jeg at jeg burde gå, men han har søkt hjelp og jeg håper på at den mannen jeg har kjent i mange år skal komme tilbake - så jeg avventer litt..

Men, det jeg lurer på er: når dere hører slike historier, tenker dere automatisk hva det er jeg trigger han? Fant nemlig ut at foreldrene hans hadde sittet å trøstet han etter en hendelse på fredag og dyttet ansvaret over på meg..

Jeg ble i grunn ganske paff.. Føler ikke at jeg gjør noe som burde skape en slik reaksjon.. Dermed lurer jeg på om det kanskje er noe jeg gjør? Er det vanlig?

[Gjest D.O.A.]

Jeg ville ikke tollerert at noen la skylden for noe slikt noe på meg, man skal kunne krangle uten at det resulterer i vold, uansett hva slags barndom man har hatt så er ikke det noen unnskyldning.

Selv om han får hjelp, så bør du vel kanskje ta opp det med fordeling av skyld. En kan ha skylden for å starte en krangel, men det er alltid to stykker som kranglet. Og når den ene blir voldelig så er det ikke slik at den andre trigget og at det derfor er "greit". Det er hans skyld at han tyr til vold, den biten kan verken han eller foreldrene legge på deg. (Bare det at de gjør det ville fått noen alarmer til å ringe hos meg).

[Gjest Imsdal]

Nei, dette er ikke din feil. At han tyr til slike handlinger kan ikke du ta ansvar for.

Har du tenkt på om du vil være i et slik forhold? Det må føles utrygt?

[Pingting]

Jeg ser jo at denne saken er litt annerledes fra de fleste lignende trådene her inne. Du vet at han kan være annerledes, og han prøver å skaffe seg hjelp. Særlig det siste er kjempeviktig!

Ang. trigging og slikt så skal ikke du ta på deg skylden. Det som er grunnen til hans utbrudd er IKKE hva du gjør, men at han ikke klarer å kontrollere sinnet sitt og har et annerledes reaksjonsmønster enn de fleste av oss. Det er ikke din feil. Jeg kjenner jo ikke deg, så det kan være du også gjør dumme ting som provoserer, men uansett er og blir det ikke en god grunn til voldelige handlinger.

Jeg aner ikke hva som er "riktig" måte for deg å reagere på slike situasjoner nå som han er i ferd med å få hjelp. Er det mulig at dere også kan få et par timer sammen der? Og dette at familien hans legger skylden på deg MÅ du få ordnet opp i! Det er bare ikke holdbart uansett om det er vold inne i bildet eller ikke! Har du god kontakt med dem? (jeg gjetter nei siden de gjør slikt) Er det mulig å nå frem til dem på noen som helst måte og faktisk snakke ut om dette?

Og selv om han får hjelp og alt det der, så synes jeg du bør tenke gjennom hvor du setter grensa for hva du er villig til å leve med. Det at han har vært bedre før og får hjelp nå, betyr ikke at du bør godta hva som helst. Det er mange som blir dratt lenger og lenger inn i slike forhold, og jeg tenker at hvis du setter en tydelig grense for deg selv (hvor ofte det skjer, hvorfor det skjer, hva han gjør) så er det også lettere å skjønne når du bør bryte ut.

Lykke til, håper dette ordner seg og at du får tilbake mannen din

Endret 3. april 2011 av Pingting

[Gjest Gjest]

De siste to årene har han derimot forandret seg veldig og blitt stadig mer aggressiv. Han kan kaste ting, dytte meg, slå neven inn i veggen, lugge, klemme fingrene mine så hardt at jeg har vondt i noen dager.. Masse.

Han mishandler deg med andre ord. Ruser han seg? Anabole?

Jeg vil råde deg til å gå. Før du våkner på sykehuset om ti år og innser at du har kasta bort livet ditt på en voldelig dritt.

[Tullo]

Ville kommet meg vekk fra et slikt forhold med en gang!!! Eller tattven lang pause og sett om hjelpen han skal få funker. Lykke til...

[AnonymBruker]

Voldelige forhold starter ofte i det små og bygger seg opp. Dine unnskyldninger er veldig typiske og det bør du tenke på! Du kjenner din egen situasjon best, men du bør tenke nøye gjennom situasjonen din og være 100% sikker på at du kjenner ham dersom du velger å bli. Du bør også sette klare grenser, men husk at når han har brukt vold en gang er det sannsynlig at han vil gjøre det igjen!

Alternativ til vold og ditt lokale familievernkontor kan være fine steder å begynne dersom du velger å skaffe hjelp. Det kan være nyttig for ham om du velger å gå også.

Lykke til og ta vare på deg sev!