Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Gjest KateW
Skrevet

Angående personkjemi og innstilling.

Hver morgen nå, sikkert nesten siden jul, har jeg irritert meg grønn over ei dame som alltid, alltid kommer løpende etter bussen i siste liten, hun er tykk og har alltid en stor kaffekopp med seg, begge disse tingene medfører at hun ikke løper fort. Vel inne på bussen er det ofte noen som må flyttes på fordi hum selvsagt må sitte fordi hun er utslitt etter løpeturen. Bussene går hvert femte minutt, jeg syns ikke det er nødvendig å la alle de andre på bussen vente på henne.

Uansett, jeg endte opp med å være så irritert på denne dama at jeg satt og ventet på at hun skulle komme. Sånn at jeg kunne bli sur...

Jeg bestemte meg for at sånn kunne jeg ikke drive på, så neste gang gav jeg henne mitt sete og begynte å snakke med henne. Vi hadde en riktig hyggelig prat, og dagen etter var hun på tida.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Tråden er ryddet grunnet avsporinger.

KaDust, mod.

Gjest Passing by
Skrevet

Ja? Skjønner ikke problemet. Den er jo høyst sannsynlig større enn hans...

Man er da realistisk :fnise:

Skrevet

Ja? Skjønner ikke problemet. Den er jo høyst sannsynlig større enn hans...

Du tror ikke at du hadde blitt sur hvis han sa at du har stor rompe? hehe

Skrevet

Man er da realistisk :fnise:

Ja, for det er jo veldig realistisk å tro på komplimenter :smoke:

Gjest Eurodice
Skrevet

Ja, for det er jo veldig realistisk å tro på komplimenter :smoke:

Nå møter du deg selv i døren. Du skrev i et tidligere innlegg at om mannen var fornøyd med sin kvinne og sa at han syntes hun var fin, skulle hun tro på det og ikke ønske komplimenter av andre. Har ikke han også da gitt komplimenter? Da er heller ikke han troverdig.

Skrevet

Nå møter du deg selv i døren. Du skrev i et tidligere innlegg at om mannen var fornøyd med sin kvinne og sa at han syntes hun var fin, skulle hun tro på det og ikke ønske komplimenter av andre. Har ikke han også da gitt komplimenter? Da er heller ikke han troverdig.

Nei, poenget mitt er at det er bare fra folk man kjenner veldig godt at komplimenter har noen reell verdi.

Fra alle andre er det bare tomt pissprat. Og skal oppfattes deretter.

Gjest Passing by
Skrevet

Nei, poenget mitt er at det er bare fra folk man kjenner veldig godt at komplimenter har noen reell verdi.

Fra alle andre er det bare tomt pissprat. Og skal oppfattes deretter.

Tull, det er ikke alltid bare tomt pissprat. Jeg kan komplimentere folk jeg ikke kjenner også og som jeg aldri kommer til å treffe igjen, og det er oppriktig ment. Jeg har vært inni butikker og stått ved siden av damer som har på seg noe jeg syns de kler veldig godt, enten det er fargen eller noe annet, og da kan jeg si at det en en nydelig farge til henne. Fordi jeg mener det!

Skrevet

Tull, det er ikke alltid bare tomt pissprat. Jeg kan komplimentere folk jeg ikke kjenner også og som jeg aldri kommer til å treffe igjen, og det er oppriktig ment. Jeg har vært inni butikker og stått ved siden av damer som har på seg noe jeg syns de kler veldig godt, enten det er fargen eller noe annet, og da kan jeg si at det en en nydelig farge til henne. Fordi jeg mener det!

Men jeg snakker om hva som har en reell verdi.

Greit nok at du er hyggelig og faktisk mener hva du sier.

Men det betyr ikke at et menneske som ikke kjenner deg skal tro at dette er manna fra himmelen.

Det er bare noen som kjenner en godt som kan gi et kompliment utover det helt overfladiske.

Gjest Eurodice
Skrevet

Men jeg snakker om hva som har en reell verdi.

Greit nok at du er hyggelig og faktisk mener hva du sier.

Men det betyr ikke at et menneske som ikke kjenner deg skal tro at dette er manna fra himmelen.

Det er bare noen som kjenner en godt som kan gi et kompliment utover det helt overfladiske.

Hva er det som får deg til å tro at du har rett i ett og alt og at alle andre er godtroende som går utifra at folk stort sett mener det de sier?

Skrevet

Hva er det som får deg til å tro at du har rett i ett og alt og at alle andre er godtroende som går utifra at folk stort sett mener det de sier?

Fordi det er godtroende å gå utifra at folk stort sett mener det de sier.

Gjest Eurodice
Skrevet

Fordi det er godtroende å gå utifra at folk stort sett mener det de sier.

Det er din mening. Andre menneskers erfaring teller ikke?

Gjest Passing by
Skrevet

Det er din mening. Andre menneskers erfaring teller ikke?

Andres erfaring? Den er jo urealistisk, naiv, lite praktisk og ikke minst veldig godtroende.

Gjest Passing by
Skrevet (endret)

Fordi det er godtroende å gå utifra at folk stort sett mener det de sier.

Og hva er man hvis man stort sett tror at folk ikke mener noe av det de sier? Paranoid?

Nå har jeg levd noen år jeg også du godeste mr. Steinar, og har lært litt om folk og folks oppførsel, og godtroende har jeg aldri vært og jeg har stort sett vært i stand til å skille mellom hva som er ærlig ment eller ikke.

Endret av Passing by
Gjest Passing by
Skrevet (endret)

Ja, for det er jo veldig realistisk å tro på komplimenter :smoke:

Du skjønte ikke den, hvis jeg vet at rumpen min er stor så blir jeg ikke overrasket hvis han syns det også. Da er man realistisk, og hvordan fikk du blandet inn det med realismen i å tro på komplimenter? Det var jo en ren sannhet, en stor rumpe er en stor rumpe og sannsynligvis ikke ment negativt, det hører man i så fall på tonen.

Endret av Passing by
Skrevet

Og hva er man hvis man stort sett tror at folk ikke mener noe av det de sier? Paranoid?

Første bud er at det aldri er fornuftig å stole på et menneske man ikke kjenner. Dette har absolutt ingenting med å være paranoid å gjøre.

Man skal selvfølgelig gi mennesker sjansen til å bevise hva de er verdt.

Men hvis de da beviser at de ikke er til å stole på, så stoler man selvfølgelig ikke på dem (lenger). Jeg velger da også å kutte dem helt ut i tillegg. Verdiløse folk har jeg null bruk for å ha i mitt liv.

Nå har jeg levd noen år jeg også du godeste mr. Steinar, og har lært litt om folk og folks oppførsel, og godtroende har jeg aldri vært og jeg har stort sett vært i stand til å skille mellom hva som er ærlig ment eller ikke.

Og hvordan kan du egentlig vite at det har vært ærlig ment?

Skrevet

Du skjønte ikke den, hvis jeg vet at rumpen min er stor så blir jeg ikke overrasket hvis han syns det også. Da er man realistisk, og hvordan fikk du blandet inn det med realismen i å tro på komplimenter? Det var jo en ren sannhet, en stor rumpe er en stor rumpe og sannsynligvis ikke ment negativt, det hører man i så fall på tonen.

Folk flest er ikke så realistiske. Og de vil heller ikke høre sannheten. Derfor er som regel komplimenter tomt pissprat.

Så har vi de som selv tror at rompa er større enn den egentlig er.

Og som derfor trenger å høre komplimenter fra alle og enhver for ikke å føle seg dårlig. Selv om de ikke tror på komplimentene. Som er en ond sirkel.

AnonymBruker
Skrevet

Det er veldig in å ha stor rumpe nå så når noen sier at rumpa di er stor så skal du absolutt ta et som et kompliment.

Skrevet

Det er veldig in å ha stor rumpe nå så når noen sier at rumpa di er stor så skal du absolutt ta et som et kompliment.

:ler:

Ja, mennesket er et utrolig mote-dyr og avhengig av hva som er "in" for øyeblikket.

Så nå får de med liten rompe problemer istedet. Ren hjernevasking.

Tenk om folk klarte å gi faen i fluktuerende moter, og heller være fornøyd med det man har fått.

Men da hadde selvfølgelig mote- og plastisk-kirurgi industriene fått hysterisk anfall.

Gjest KateW
Skrevet

Du tror ikke at du hadde blitt sur hvis han sa at du har stor rompe? hehe

Selvsagt hadde jeg ikke det, om det var ment som et kompliment.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...