Staten og kommunene med storoffensiv for å bedre ledelse.

[I Grosny]

Staten og kommunene har insett at konkurransesituasjonen har blitt tøffere vis a vis næringslivet. De har etablert en komite for å utrede hva man kan gjøre.

De private har en fordel av nærhet til sine ansatte og kort vei fra sjef til førstelinja. Det offentlige sliter med upersonlig ledelse, og stordriftsfordelene koker bort i skjemaer og byråkrati.

Et nytt testprosjekt er under planlegging der ledere skal forholde seg til 3 elementer.

1. Sitt budsjett og sin eier.

2. Sine brukere og kunder

3. Sine ansatte.

Det er særlig punkt 3 som framstår som det glemte element, og man tror at dersom anstte i større grad føler seg sett og hørt, og blir satt pris på, så kan man ta igjen store deler av det sosial gapet som er opp til en god jobb i privat sektor.

Tanken er at det er både billig, lurt og etisk bra å gi sine ansatte goder som ikke koster penger.

Endret 1. april 2011 av I Grosny

[AnonymBruker]

Jeg jobbet i en offentlig virksomhet som innførte systematiserte målinger på alle disse tre områdene for årevis siden. Intensjonen var kjempegod, for all del, men da resultatene av pkt 3 kom sluttet moroa.

1. Resultatene for de ulike delene av denne organisasjonen ble sammenliknet med hverandre (helt greit)

2. Det var satt opp mål for hvor fornøyde de ansatte skulle være (også helt greit - hvordan skal en ellers forholde seg til resultetet...)

3. De gruppene som scoret lavest fikk all skyld dyttet tilbake på seg selv (over hodet ikke greit), med beskjed om at de måtte leve med de forholdene/rammebetingelsene som bidro til utilfredshet. Ellers måtte de bare finne seg en annen jobb.

Ledelsen mente selvsagt at de gjennom slike undersøkelser hørte og så de ansatte, men resultatene skulle vel egentlig tilsi at lederne selv ikke tålte å bli sett/hørt/målt.

[I Grosny]

Jeg jobbet i en offentlig virksomhet som innførte systematiserte målinger på alle disse tre områdene for årevis siden. Intensjonen var kjempegod, for all del, men da resultatene av pkt 3 kom sluttet moroa.

1. Resultatene for de ulike delene av denne organisasjonen ble sammenliknet med hverandre (helt greit)

2. Det var satt opp mål for hvor fornøyde de ansatte skulle være (også helt greit - hvordan skal en ellers forholde seg til resultetet...)

3. De gruppene som scoret lavest fikk all skyld dyttet tilbake på seg selv (over hodet ikke greit), med beskjed om at de måtte leve med de forholdene/rammebetingelsene som bidro til utilfredshet. Ellers måtte de bare finne seg en annen jobb.

Ledelsen mente selvsagt at de gjennom slike undersøkelser hørte og så de ansatte, men resultatene skulle vel egentlig tilsi at lederne selv ikke tålte å bli sett/hørt/målt.

Om mitt startinlegg: Aprilsnarr!

Men spøken er jo alvorlig. Man kan ikke kutte ned på vedlikehold uten å forringes, og når man absolutt overser de ansatte og hvordan de har det og fungerer, så vedlikeholder man ikke sin største ressurs.

Det prosjektet du nevner ble kanskje kjørt litt feil. Og det møtte nok stor motstand. Det er mange byråkrater som sitter godt og har det veldig bra og er mer opptatt av egen posisjon enn de menneskene de egentlig har ansvar for.

Offentlig ledelse har i nyere tid sugd til seg kompetanse fra økonomenes og næringslivets skyggeside. Kutting og pruting. Stoppeklokkefilosofi.

De offentlige har også en ukultur på enveiskommunikasjon med pålegg og rundskriv. De trer papirer over øra på sine folk uten å forstå hva de egentlig driver med. Vi snakker om ting som ikke kunne skjedd i det private, fordi det er ulønnsomt stress.

[AnonymBruker]

Det offentlige sliter med upersonlig ledelse, og stordriftsfordelene koker bort i skjemaer og byråkrati.

Oi...akkurat som i privat sektor dette! Telenor, Statoil, Orkla, Aker...alle disse har papirmøller og megabyråkrati!

Hadde mye større frihet i offentlig sektor, faktisk.