Far vil endre samvær

[Gjest regine]

kjenner at jeg blir så oppgitt over en del av svarene i denne tråden. tydelig at flere overhode ikke har peiling hva angår omsorg og samvær, men kun fokuserer på "stakkars far" som ikke "får" ha barna mer......

Utgangspunktet er at MOR og FAR har inngått en avtale om hvordan samværet for deres felles barn skal være. Nå sier FAR at han ENSIDIG vil endre denne avtalen. Han vil ikke forhandle med mor, eller ovehrode snakke med henne, han krever kun at hun skal godta hans endringer.

Ville dere ment det hvis det var andre avtalerettslige forhold det gjaldt?

Når en hvilken som helst avtale skal endres, så forutsetter det faktisk at BEGGE parter er ENIGE om dette. I alle andre sammenhenger er jeg overbevist om at alle hadde vært enige i at det var den som tok seg til rette som tok feil! Og ikke som i denne tråden, at TS- som ikke ser noen grunn til å endre avtalen - anses som ond fordi hun ikke hopper når far sier hopp.

Til TS - hvis du fortsatt leser:

- avvent situasjonen - vet ikke hvordan dine erfaringer med far er fra før, men det er noen ganger trussler framsettes for å true, men uten at det er substans i det. Dvs. han sier det kun for å plage deg, men har faktisk ikke tenkt å gjøre noe med det.

- hvis han fortsetter med det, si at avtalen kun kan endres om dere begge er enige i det og foreløpig mener du at det funker bra.

- dersom far faktisk henter for tidlig/bringer for sent noter det

- skjer det flere ganger, kontakt advokat og få vedk til å sende far et brev hvor det framgår at samværsavtalen skal følges. Fortsetter han likevel vurder om du skal anmelde han

- se om du kan gjøre grep i fht. hentesituasjoner som gjør at far er avskåret fra å ta seg til rette

Det ER altså ting du kan gjøre - men du må ville det og du må innse at så lenge far tror du hopper så snart han sier hopp, så vil han fortsette sin diktatoriske framferd.

lykke til.

[Gjest Gjest]

Hvorfor i all verden skal TS nekte å reforhandle samværsavtalen, og hvorfor i all verden skal hun/de okkupere offentlige ordninger (les:Familivernkontoret) når de i bunn og grunn bare trenger å bli enige seg imellom. Alle her vet jo at Fam.vern bare er en kuliss uten reell påvirkningskraft eller innflytelse...

Men TS sier jo i innledningen at far får ta det gjennom familievernkontoret dersom han øsnker å gjøre endringer? Hun nekter jo ikke? Hun sier jo tvert imort at det er helt greit, men det vil barnefaren tydeligvis ikke, og for meg sier det at han antakelig innser at han ikke vil få endret noe.

[Fluffe]

Jeg burde skjønt at det ikke var mulig å få svar på det jeg faktisk spurte om og at alle fanatiske 50/50'ere kom til å hive seg over tråden. Det er som sagt en grunn til at jeg ønsker at samværet skal være slik det er og det handler om barnas beste. Det betyr ikke at han ikke ivaretar sine barn når han har dem.

Bare glem denne tråden, jeg innser at jeg ikke kommer til å få noen fornuftige svar på DET JEG FAKTISK SPURTE OM.

Adjø

Du blir grinette forde du ikke får støtten du vil ha?

[Gjest Gjest]

Det er jo ikke snakk om verken omsorgssvikt eller min "rett" til å ha barna mer enn han. Det handler om en avtale vi begge var enige om, en avtale som vi har skriftlig og som han truer med å bryte. Fordi han ikke får det som han vil i en annen sak.

Synes du er like barnslig som BF når du ikke holder deg til saken om samvær. Virker som dere bruker dette samvær med barn konflikt pga. noe annet dere er uenige om etter samlivsbruddet.

Våkn opp.

[Gjest Gjest]

Men kjære deg, vi vet jo nada om dine og hans grunner.

Du legger frem et fragment av en sak her, og måten du velger å presentere deg selv på går ikke i din favør (i mine øyne).

Sånn jeg ser det er du sta og bruker ungene mot han på samme måte som han prøver å bruke de mot deg. 50/50 skyldfordeling og ingen av dere tenker egentlig på ungenes beste her- eller; dere tror dere gjør det, men er enda forstyrret av konflikten dere imellom.

Ta vare på deg selv og ikke bli bitter.

Jeg er selv skilt og hadde en møkkakjip periode etter bruddet. Nå som det har gått noen år så ser jeg helt klart hvordan alt jevner seg ut og roer seg ned hvis man bare er litt tålmodig og lar konfliktene brenne ut av seg selv.

Ikke mat trollet! Det gjelder deg selv også

Dette er en mann som følger litt med her, og legger merke til at "løvetanten" og "siv" med enkel v har mange gode innlegg. Dere damer lytt litt på det de skriver. De har mye fornuftig å fare med.

[Gjest Gjest]

Dette er en mann som følger litt med her, og legger merke til at "løvetanten" og "siv" med enkel v har mange gode innlegg. Dere damer lytt litt på det de skriver. De har mye fornuftig å fare med.

Beklager

Skulle være liv ,ikke siv

[FangeLiv]

Men ts lurer jo her på en helt konkret ting. Som det går an å svare på uten å vite noe om bakenforliggende årsaker.

De har en samværsavtale, og den ene parten ønsker å endre på samværet uten å endre avtalen. Hva gjør den andre parten da?

Det kunne jo like godt vært at far plutselig ville ha MINDRE samvær, at han ikke kom og hentet barna til avtalt tid. Hvem skulle mor da kontaktet, om det ikke hjalp å si fra direkte?

Jeg vet ikke svaret, men det er lett å oppfatte spørsmålet her. Uten å behøve å grave seg inn i situasjonen til ts og hennes familie.

[Løvetanten]

Svaret er et Nei, det kan han ikke, for ideelt sett skal begge partene enes om en avtale. Men hva som gjøres i praksis er noe helt, helt annet.

Med mindre det er fare for liv og helse er mor lite tjent med å ringe politiet om far har ungene en dag ekstra, men samtidig er far svært lite tjent med å bedrive selvtekt.

Når det spisser seg til som dette er det fordi konflikten i utgangspunktet ikke var løst. Mor liker ikke fars "tone", og far mener mor er urimelig og ser at det å bruke barna er siste utvei for han.

Det som er interessant er hvordan det i det hele tatt fikk lov til å bli så ille, og hvorfor ingen av disse to er villige til å ta et skritt tilbake. Det er det som er det ekte hensynet til barna- å tørre å være den som gir litt etter.

Det kan høres helt teit ut, men å la den andre parten få litt mer rett enn han/hun egentlig har kan virkelig gjøre underverker og roe konflikten.

Hva om TS her ringer far og sier at "Hei du. Jeg er villig til å diskutere samværsavtalen vår, og om du vil ha ungene mer så kan vi sette oss ned og se på hvordan vi skal få det til i praksis"

De kan bli enige om et eller flere korte møter, og at de avslutter om det skulle bli kjeftig og beskyldninger. Da tar de et par dagers time-out, og møtes deretter igjen. Poenget må være å KUN snakke samvær og praktiske løsninger, og for all del forsøke å se igjennom sårede følelser og gammelt grums.

Dette er utprøvd i praksis og kan virke for de som virkelig vil bli enige og som ikke bare vil benytte anlendingen til å fortelle den

andre at han eller hun er en stor taper.

[Carrot]

Kjenner at jeg faktisk blir provosert på TS sine vegne av enkelte som svarer her jeg...

Hun blir jo tillagt meninger DERE har som hun overhode IKKE har fordi dere velger overse det hun skriver...

Men jeg støtter *regine* sitt svar på toppen her jeg, dette er et avtalebrudd far TRUER med, ikke TS som hindrer eller er vanskelig..

TS sier tvert imot at avtalen ble til gjennom familievernskontoret, at den er godt begrunnet og at det ikke er til barnas beste å ednre den men HVIS far vil det kan de ta en ny runde HOS familievernskontoret - noe far ikke vil fordi han ikke kommer til å få noe uttelling..

Basert på dette får altso en gjeng med "høner" det til at mor hindrer far i samvær???

Makan!

[Løvetanten]

@Carrot

Du har det med å vri og vende og få feil resultat til slutt.

Dette handler ikke om faktumet at mor ikke ønsker å reforhandle, men at de sitter i en fastlåst konflikt der mor tilsynelatende bidrar like mye som far.

[Gjest mann]

Svaret er et Nei, det kan han ikke, for ideelt sett skal begge partene enes om en avtale. Men hva som gjøres i praksis er noe helt, helt annet.

Med mindre det er fare for liv og helse er mor lite tjent med å ringe politiet om far har ungene en dag ekstra, men samtidig er far svært lite tjent med å bedrive selvtekt.

Når det spisser seg til som dette er det fordi konflikten i utgangspunktet ikke var løst. Mor liker ikke fars "tone", og far mener mor er urimelig og ser at det å bruke barna er siste utvei for han.

Det som er interessant er hvordan det i det hele tatt fikk lov til å bli så ille, og hvorfor ingen av disse to er villige til å ta et skritt tilbake. Det er det som er det ekte hensynet til barna- å tørre å være den som gir litt etter.

Det kan høres helt teit ut, men å la den andre parten få litt mer rett enn han/hun egentlig har kan virkelig gjøre underverker og roe konflikten.

Hva om TS her ringer far og sier at "Hei du. Jeg er villig til å diskutere samværsavtalen vår, og om du vil ha ungene mer så kan vi sette oss ned og se på hvordan vi skal få det til i praksis"

De kan bli enige om et eller flere korte møter, og at de avslutter om det skulle bli kjeftig og beskyldninger. Da tar de et par dagers time-out, og møtes deretter igjen. Poenget må være å KUN snakke samvær og praktiske løsninger, og for all del forsøke å se igjennom sårede følelser og gammelt grums.

Dette er utprøvd i praksis og kan virke for de som virkelig vil bli enige og som ikke bare vil benytte anlendingen til å fortelle den

andre at han eller hun er en stor taper.

bra innlegg

[Gjest Gjest]

Kjenner at jeg faktisk blir provosert på TS sine vegne av enkelte som svarer her jeg...

Hun blir jo tillagt meninger DERE har som hun overhode IKKE har fordi dere velger overse det hun skriver...

Men jeg støtter *regine* sitt svar på toppen her jeg, dette er et avtalebrudd far TRUER med, ikke TS som hindrer eller er vanskelig..

TS sier tvert imot at avtalen ble til gjennom familievernskontoret, at den er godt begrunnet og at det ikke er til barnas beste å ednre den men HVIS far vil det kan de ta en ny runde HOS familievernskontoret - noe far ikke vil fordi han ikke kommer til å få noe uttelling..

Basert på dette får altso en gjeng med "høner" det til at mor hindrer far i samvær???

Makan!

Dette innelegget sier at det kun er en som har skyld i problemer om samvær. Slik er det aldri, og i følge det Ts skeiver føler hun seg dårlig behandlet.

Dette er først og fremst ikke relevant for det sammarbeidet de skal utøve ang.felles barn.

Her må følelser skilles fra det som saken faktisk gjelder.

[Carrot]

@Carrot

Du har det med å vri og vende og få feil resultat til slutt.

Dette handler ikke om faktumet at mor ikke ønsker å reforhandle, men at de sitter i en fastlåst konflikt der mor tilsynelatende bidrar like mye som far.

Vri og vende? Hva er det du mener jeg vrir på? Jeg syns mor (TS) tvert imot skriver at hun har gitt far valg han ikke ser ut til å ville imøtekomme, og at hun tvert imot ikke bidrar til noen konflikt. Jeg skjønner ikke hvordan noen kan få denne konflikten til å handle om henne når hun tvert imot skriver at hun har gitt far valget på å kontakte familevernskontoret for å fremme sin sak?

Slik jeg ser det er det de som påstår hun bidrar til konflikten som vrir på det hun skriver.

Det å ikke "legge seg flat og gi etter" er ikke det samme som å "bidra til konflikten" slik jeg ser det - og det er ikke for å være vanskelig.

Jeg syns mennesker som ber om råd på konkrete ting skal slippe slikt som TS opplever her.

[Gjest regine]

@Carrot

Du har det med å vri og vende og få feil resultat til slutt.

Dette handler ikke om faktumet at mor ikke ønsker å reforhandle, men at de sitter i en fastlåst konflikt der mor tilsynelatende bidrar like mye som far.

hæ??? Her tolker du vel ganske vidt, vil jeg mene! TS spør om far bare kan endre avtalen etter eget hode - UTEN å snakke med mor først. DU velger å tolke dette som at "dette er en fastlåst konflikt som mor er minst like skyldig i som far".

Ut fra det ts har skrevet er det ingen lett situasjon - men de HAR en avtale som de HAR blitt enige om på familievernkontoret. Mor ønsker i utgpunktet ikke å endre på denne avtalen, men mener at dersom far øsnker endring, så får han ta det gjennom en ny runde på familievernkontoret.

hvor er det mor er konfliktskapende i dette? I det at hun mener det er best at denne diskusjonen tar de med en tredjepart tilstede, og ikke alene? I det at hun øsnker å beholde avtalen som den er pr i dag?

Når konflikten er et faktum er det veldig mye ryddigere av mor å henvise til en ny runde på familievernkontoret enn å skulle gjøre dette på egen hånd. For de av oss som har en del erfaring med problematiske ekser, så vet vi at det ikke alltid er mulig å "snakke sammen". Ergo er det fornuftig å ville ha det inn i ordnede former, som famvernkontoret iallfall kan være.

[Løvetanten]

Jeg har erfaring med "problematiske ekser", og henviser ellers til innlegg #28 som jeg mener oppsummerer mitt synspunkt her.

[AnonymBruker]

Makan til grinete kjerringer har jeg aldri vært borte i. Tydelig at det er mange enslige her inne som ikke har fått det som de vil opp igjennom livet.

Ble selv skilt da datteren min var 9 år og hennes far hadde aldri tid til henne.

Det er alltid en grunn som ligger i bunnen når det ikke blir 50-50 fordeling.

Å bryte en avtale med tilbakelevering av barn er straffbart og det er politiet som skal kontaktes.

[Carrot]

Jeg har erfaring med "problematiske ekser", og henviser ellers til innlegg #28 som jeg mener oppsummerer mitt synspunkt her.

La meg spørre - tror du at DITT problem med DIN ex gjør deg berettiget til å mene noe om ALLE andres forhold til sine ex partnere og at du basert på dine erfaringer sitter med et fasitsvar på hva som er og ikke er rett i en slik sammenheng???

Gjør det at du har hatt problemer med din ex deg bedre skikket til å svare enn andre?

Jeg har også en eks, og selv om vi stort sett samarbeider godt har det ikke alltid vært slik, alikevel velger jeg for min del å svare ut fra det som faktisk skrives, ikke ut fra egne erfaringer og tolkninger - og i allefall ikke bastant tillegge andre meninger eller handlinger de vitterlig ikke har.

Dersom jeg skulle rådet TS til noe ut over det hun alt gjør er det å ikke falle for fars (og andres) måte å styre henne på men selv kjenne etter hva hun mener er det beste for barna - uavhengig av egne følelser mot sin eks.

Det å kalle en ekspartner "problem" sier meg i grunnen en hel del - min eks er ikke et problem, har aldri vært det - at vi har vært uenige har derimot skapt problemer for samarbeidet, noe vi har løst fordi vi valgte IKKE se hverandre som problemer.

Dessuten å henvise til et innlegg man allerede har kommentert finner jeg lite konstruktivt, men deg om det..

Så la meg spesifisere for deg;

Svaret er et Nei, det kan han ikke, for ideelt sett skal begge partene enes om en avtale. Men hva som gjøres i praksis er noe helt, helt annet.

De har en avtale de var ENIGE om som ble utarbeidet gjennom familievernskontoret under mekling - denne avtalen skal følges og ikke endres av den ene part slik FAR her ønsker gjøre..

Med mindre det er fare for liv og helse er mor lite tjent med å ringe politiet om far har ungene en dag ekstra, men samtidig er far svært lite tjent med å bedrive selvtekt.

Hva mener du egentlig? At om far ikke kommer tilbake med barna skal mor bare la det ligge??

Personlig ville jeg vært FRA MEG av bekymring om ikke far dukket opp med vårt felles barn som avtalt, hadde jeg også visst at dette var noe han hadde truet med ville jeg definitivt satt himmel og jord i bevegelse for å finne barnet og få det hjem som avtalt nettopp fordi "det å bedrive selvtekt" ikke er ønskelig.

Når det spisser seg til som dette er det fordi konflikten i utgangspunktet ikke var løst. Mor liker ikke fars "tone", og far mener mor er urimelig og ser at det å bruke barna er siste utvei for han.

Det som er interessant er hvordan det i det hele tatt fikk lov til å bli så ille, og hvorfor ingen av disse to er villige til å ta et skritt tilbake. Det er det som er det ekte hensynet til barna- å tørre å være den som gir litt etter.

Det kan høres helt teit ut, men å la den andre parten få litt mer rett enn han/hun egentlig har kan virkelig gjøre underverker og roe konflikten.

HVOR får du det fra at dette er en konflikt som eskalerer egentlig?

Det å "La den andre part få viljen sin i en konflikt er intet mindre enn å stikke hodet i sanden og BIDRA til at problemene vokser - dersom noen ber om lillefingeren gir du dem da hene armen?

Hva om TS her ringer far og sier at "Hei du. Jeg er villig til å diskutere samværsavtalen vår, og om du vil ha ungene mer så kan vi sette oss ned og se på hvordan vi skal få det til i praksis"

TS sier jo at dersom han vil reforhandle avtalen får han ta det opp, men gjennom familievernskontoret fordi deres evner til kommunikasjon ikke strekker til - hva mer mener du hun bør gjøre??

De kan bli enige om et eller flere korte møter, og at de avslutter om det skulle bli kjeftig og beskyldninger. Da tar de et par dagers time-out, og møtes deretter igjen. Poenget må være å KUN snakke samvær og praktiske løsninger, og for all del forsøke å se igjennom sårede følelser og gammelt grums.

Dette er utprøvd i praksis og kan virke for de som virkelig vil bli enige og som ikke bare vil benytte anlendingen til å fortelle den

andre at han eller hun er en stor taper.

INGEN steder skriver TS noe om kjefting, beskyldninger eller gamle følelser - tvert imot skriver hun at hun har gode grunner for å IKKE ville ta dette med barnefaren direkte og at hun ikke tror ordningen er til det beste for barna derfor velger hun å henvise til megling - noe som er 100% fornuftig.

[zuperduper]

kjenner at jeg blir så oppgitt over en del av svarene i denne tråden. tydelig at flere overhode ikke har peiling hva angår omsorg og samvær, men kun fokuserer på "stakkars far" som ikke "får" ha barna mer......

Utgangspunktet er at MOR og FAR har inngått en avtale om hvordan samværet for deres felles barn skal være. Nå sier FAR at han ENSIDIG vil endre denne avtalen. Han vil ikke forhandle med mor, eller ovehrode snakke med henne, han krever kun at hun skal godta hans endringer.

Ville dere ment det hvis det var andre avtalerettslige forhold det gjaldt?

Når en hvilken som helst avtale skal endres, så forutsetter det faktisk at BEGGE parter er ENIGE om dette. I alle andre sammenhenger er jeg overbevist om at alle hadde vært enige i at det var den som tok seg til rette som tok feil! Og ikke som i denne tråden, at TS- som ikke ser noen grunn til å endre avtalen - anses som ond fordi hun ikke hopper når far sier hopp.

Til TS - hvis du fortsatt leser:

- avvent situasjonen - vet ikke hvordan dine erfaringer med far er fra før, men det er noen ganger trussler framsettes for å true, men uten at det er substans i det. Dvs. han sier det kun for å plage deg, men har faktisk ikke tenkt å gjøre noe med det.

- hvis han fortsetter med det, si at avtalen kun kan endres om dere begge er enige i det og foreløpig mener du at det funker bra.

- dersom far faktisk henter for tidlig/bringer for sent noter det

- skjer det flere ganger, kontakt advokat og få vedk til å sende far et brev hvor det framgår at samværsavtalen skal følges. Fortsetter han likevel vurder om du skal anmelde han

- se om du kan gjøre grep i fht. hentesituasjoner som gjør at far er avskåret fra å ta seg til rette

Det ER altså ting du kan gjøre - men du må ville det og du må innse at så lenge far tror du hopper så snart han sier hopp, så vil han fortsette sin diktatoriske framferd.

lykke til.

Signerer denne helhjertet!

[zuperduper]

Jeg syns mennesker som ber om råd på konkrete ting skal slippe slikt som TS opplever her.

Jeg er helt enig.

[Gjest Szuszka]

Jeg er helt enig.