Lege blogger om lavkarbo,

[AnonymBruker]

Å gå ned i vekt er viktig hvis man er overvektig ja, for overvekt sliter på kroppen på så mange måter. De fleste overvektige HAR prøvd andre måter å gå ned i vekt på før de prøver lavkarbo, men de har ikke klart det. Å trene når man veier 140 kg er tøft. Da er det faktisk bedre å gå ned en del i vekt sånn at man klarer å dra med seg kroppen på trening.

Nei feil. Har du i det hele tatt gått igjennom alle trådene der folk skriver i ro og mak på kosthold&trening at de ønsker å gå ned i vekt, og om noen kan gi dem tips på hva de bør spise? Det er mange av de, der første innlegg roper lavkarbo.

"JA! lavkarbo!" - mitt sinne er grunnet at dere uten hemninger sprer dette "budskapet" som om det skulle vært det nye evangeliet - igjen uten å ha langtidsundersøkelser som viser at det er ufarlig. Jeg blir sint for at dere kun plukker ut det som passer dere og som gjør at det høres greit ut å fortsette uten å vite hvordan kroppen tar det om flere år. Eskimo-argumentet kommer igjen og igjen, men blir alltid slått tilbake på. Dere prøver å tilpasse alt av teorier og folkegrupper i håp om at det skal overbevise resten. Hvordan tør du? Hvordan tør ta denne risken mot din egen kropp? Er det verdt det for å fjerte litt mindre, siden alle dere argumenterer for det ved at dere er mindre oppblåst?

Det nytter uansett ikke å diskutere med lavkarbo-fanatikere fordi dere hører aldri, og tenker aldri over om motargumenter faktisk har noe for seg. Det er umulig å komme noen vei, og slik vil det alltid være.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er litt betenkelig at mye av kritikken fra norske ernæringseksperter rettet mot et karbohydratrestriktivt kosthold i bunn og grunn har liten faglig substans, men i stor grad baserer seg på mistenkeliggjøring av kostholdet og tilhengerne, og argumenter som "men poteten og brødet er jo en stor del av norsk matkultur...".

Kan du legge ut link til en ernæringsekspert (ikke "ekspert") som har gjort den typen uttalelser?

[AnonymBruker]

Det nytter uansett ikke å diskutere med lavkarbo-fanatikere fordi dere hører aldri, og tenker aldri over om motargumenter faktisk har noe for seg. Det er umulig å komme noen vei, og slik vil det alltid være.

Her sitter jo lavkalori-fanatikerne like fast i sin verden, og vil ikke åpne for mulighetene for at det kan være noe annet som er bra for kroppen! Og det verste er at de aller fleste argumenterer med at: "mettet fett er farlig". Vel, studier viser at det IKKE er det. Rødt kjøtt er farlig for hjertet - vel, studier viser ingen sammenheng. Man sier kroppen trenger karbohydrater, ja den gjør det, men den klarer fint å lage det selv, man må ikke pøse på med brød.

Hva er det som gjør at mange legger på seg? Bl.a svingninger i blodsukkeret som gjør at folk spiser mer, oftere, småspiser osv (jada, mye handler om inn vs ut). Hva fører til svingninger i blodsukkeret? Jo, høyt inntak av karbohydrater. Dette vet vi..

Det blir for dumt å si at man bare pøser ut råd som ikke har noen holdepunkter. Og ja, man er på et forum som KG, det vil alltid være folk som hopper på ukas motediett bare fordi det er kult, og som vil at andre skal følge det. Det er ikke akkurat representativt for hele befolkningen eller de aller fleste som spiser lavkarbo i litt mer enn en uke..

[AnonymBruker]

Meg som skrev over igjen: Jeg vet at det ble veldig stykket opp og delt det jeg skrev, men jeg orket ikke skrive en hel avhandling her.. Regner med dere er oppegående nok til å skjønne hvor jeg vil uansett.

[AnonymBruker]

Det blir for dumt å si at man bare pøser ut råd som ikke har noen holdepunkter. Og ja, man er på et forum som KG, det vil alltid være folk som hopper på ukas motediett bare fordi det er kult, og som vil at andre skal følge det. Det er ikke akkurat representativt for hele befolkningen eller de aller fleste som spiser lavkarbo i litt mer enn en uke..

...Sier du som ikke engang oppgir kilder til disse "studiene" du snakker om.

Jeg aksepterer at det du sier er riktig for deg, og at du tror på det. Jeg skulle bare ønske at dere kunne tenke over den mulige langtidsvirkningen. Ikke 2 år... 10-15-20.. Men det virker som dere bare ignorerer det. Det gjør meg trist. Jeg spør igjen; hvordan tør dere? Kan dere ikke svare på dette?

[AnonymBruker]

Jeg tør, fordi det kostholdet jeg har på lavkarbo bare er minimalt forskjellig fra ditt. Kanskje til og med også sunnere? Jeg vet selvsagt ikke hvordan du spiser, men vet jeg spiser sunnere enn de fleste jeg kjenner. Jeg spiser masse grønnsaker, salater, sunt fett, rent kjøtt, egg, melkeprodukter. Det aller meste av maten min lager jeg selv, så minimalt med tilsetningsstoffer, salter osv. Jeg spiser ikke fastfood, godteri, kaker osv i hverdagen, men unner meg dette f.eks i selskap (eller når jeg føler for det). Jeg tør fordi formen er bedre, plager jeg hadde før er borte, blodverdiene mine er fine (har akkurat gått gjennom et svangerskap, så jeg har sjekket jevnlig pga det). Jeg tør fordi jeg går ned i vekt (ikke så mye nå når jeg ammer), jeg kan trene hver dag, føle meg opplagt hele dagen. Jeg er ikke i ketose, har aldri vært det, så vektnedgangen har ikke vært drastisk. Men den har variert fra 0,5-1,5 kg i uka. Det man kaller sunn nedgang. Jada, hadde sikkert klart det på lavkalori også, men JEG klarer ikke å leve på mager mat, svingende blodsukker, sult, søtsug osv..

Mulige langtidsvirkninger er viktig for meg, derfor leser jeg alt jeg kommer over av informasjon. Studier, diskusjoner, blogger, artikler, bøker osv. Hittil har jeg ikke funnet noe negativt om hvordan jeg spiser. Og jeg lurer på hva som er skummelt med det? Og så annerledes, annet enn at ris, poteter, pasta og sukker mangler?

[Supraspinatus]

Nei feil. Har du i det hele tatt gått igjennom alle trådene der folk skriver i ro og mak på kosthold&trening at de ønsker å gå ned i vekt, og om noen kan gi dem tips på hva de bør spise? Det er mange av de, der første innlegg roper lavkarbo.

"JA! lavkarbo!" - mitt sinne er grunnet at dere uten hemninger sprer dette "budskapet" som om det skulle vært det nye evangeliet - igjen uten å ha langtidsundersøkelser som viser at det er ufarlig. Jeg blir sint for at dere kun plukker ut det som passer dere og som gjør at det høres greit ut å fortsette uten å vite hvordan kroppen tar det om flere år. Eskimo-argumentet kommer igjen og igjen, men blir alltid slått tilbake på. Dere prøver å tilpasse alt av teorier og folkegrupper i håp om at det skal overbevise resten. Hvordan tør du? Hvordan tør ta denne risken mot din egen kropp? Er det verdt det for å fjerte litt mindre, siden alle dere argumenterer for det ved at dere er mindre oppblåst?

Det nytter uansett ikke å diskutere med lavkarbo-fanatikere fordi dere hører aldri, og tenker aldri over om motargumenter faktisk har noe for seg. Det er umulig å komme noen vei, og slik vil det alltid være.

Det er ingen som nevner at nordmenn, i gamle dager, var tynne som fy. Men de spiste nordisk husmannskost. Gjerne med mengder av korn (før poteten).

Det har nok mye mer med livsstil og aktivitet å gjøre enn om man spiser potet eller ei.

[AnonymBruker]

Det er ingen som nevner at nordmenn, i gamle dager, var tynne som fy. Men de spiste nordisk husmannskost. Gjerne med mengder av korn (før poteten).

Det har nok mye mer med livsstil og aktivitet å gjøre enn om man spiser potet eller ei.

I min familie har alle damene vært overvektige, også på gammel norsk husmannskost. Jeg har f.eks. bilde av min bestemor tatt rundt 1940. Bildet viser en kraftig overvektig dame. Hun var ikke stillesittende, fordi hun hadde ansvar for mange barn og en liten gård. På den tida var det meste hardt arbeid fordi det ikke fantes så mange hjelpemidler som i dag. Hun hentet vann i brønnen, hugget ved, melket kyr, stelte fjøs, gikk i fjellet og plukket multer, kjørte ikke bil men brukte beina uansett hvor hun skulle, lå på knær og vasket gulv osv. Hun ble ikke overvektig av sukker/godteri/fastfood, for den slags var ikke-eksisterende i hennes verden. Men hun spiste brød, poteter, kjøtt, fisk og litt selvdyrkede gulrøtter, kålrot, løk og slikt.

Hvorfor ble hun og alle hennes kvinnelige slektninger (inkludert meg) likevel overvektige? Samme historie med min mor. Hun spiste heller ikke sukker/fastfood, og hun var også ei aktiv dame, og overvektig. Jeg skjønner at dette ikke er et vitenskapelig svar, men jeg synes det er nedlatende å overse slike historier og hevde at folk lyver eller tar feil. Vi er forskjellige og alle er ikke skapt for å følge statens ernæringsråd. På lavkarbo føler jeg meg friskere og mer opplagt enn noensinne, og jeg går ned i vekt uten å sulte meg. Og jeg kjenner godt voksne folk som har levd på lavkarbo i ti år som sier det samme.

[AnonymBruker]

Da har alle damene i familien din gjort noe feil i forhold til forutsetninger.

[Snop]

Eskimoene levde på lavkarbo i generasjoner. Undersøkelser viste at de hadde overraskende bra helse og levealder, forholdene tatt i betraktning (med dette mener jeg ingen leger, medisiner, osv.).

Da venter jeg bare på at du skal tilbakevise dette "ubetydelige" faktum.

Nå har jeg ikke lest hele tråden, men min umiddelbare tanke om dette er at eskimoene spiste en helt annen type fettholdige matvarer enn det vi gjør i dag. Tviler på de spiste bacon, fløte og norvegia...

[Supraspinatus]

I min familie har alle damene vært overvektige, også på gammel norsk husmannskost. Jeg har f.eks. bilde av min bestemor tatt rundt 1940. Bildet viser en kraftig overvektig dame. Hun var ikke stillesittende, fordi hun hadde ansvar for mange barn og en liten gård. På den tida var det meste hardt arbeid fordi det ikke fantes så mange hjelpemidler som i dag. Hun hentet vann i brønnen, hugget ved, melket kyr, stelte fjøs, gikk i fjellet og plukket multer, kjørte ikke bil men brukte beina uansett hvor hun skulle, lå på knær og vasket gulv osv. Hun ble ikke overvektig av sukker/godteri/fastfood, for den slags var ikke-eksisterende i hennes verden. Men hun spiste brød, poteter, kjøtt, fisk og litt selvdyrkede gulrøtter, kålrot, løk og slikt.

Hvorfor ble hun og alle hennes kvinnelige slektninger (inkludert meg) likevel overvektige? Samme historie med min mor. Hun spiste heller ikke sukker/fastfood, og hun var også ei aktiv dame, og overvektig. Jeg skjønner at dette ikke er et vitenskapelig svar, men jeg synes det er nedlatende å overse slike historier og hevde at folk lyver eller tar feil. Vi er forskjellige og alle er ikke skapt for å følge statens ernæringsråd. På lavkarbo føler jeg meg friskere og mer opplagt enn noensinne, og jeg går ned i vekt uten å sulte meg. Og jeg kjenner godt voksne folk som har levd på lavkarbo i ti år som sier det samme.

Jeg uttalte meg på generell basis. Eskimoer, eller inuitter som de egentlig skal kalles (de på Grønland), trekkes alltid frem som eksempelet på at LCHF virker. Er det dokumentert at det ikke finnes en eneste overvektig inuit?

Og som det nevnes over: De fettsyrene de inntok var i hovedsak marine fettsyrer, som til og med staten i Norge anbefaler at man får i seg mer av. Ikke bacon, smør/margarin, fløte, osv.

Jeg tror ikke vi kan bare skyve termodynamikken til side og si at du kan spise så mye du vil uten å legge på deg, så legge du unngår karbohydrater.

Om enkelte føler seg bedre fordi de spiser mindre karbohydrater, så er jo det bra. Jeg vet om mange som blir uggen i magen av melk uten å være allergisk eller intolerant, til og med den laktosereduserte. Samme gjelder forsåvidt produkter med høyt innhold av gluten (som er protein). Det er det mange som reagerer på.

Kan man koke det ned til metthetsfølelse (når det gjelder overvekt)? Jeg merker selv at protein og fett gir en lengre metthetsfølelse enn f.eks. sukker. Men jeg får en enda lengre metthetsfølelse av havregryn med banan. Som er min frokost. Jeg tror det har noe med mengde å gjøre. Det er mer energi i det, enn i mengden sterkt proteinholdig mat jeg orker å innta.

100g kyllingfilet = 106Kcal, 100g havregryn = 389Kcal.

Vil bare igjen understreke at jeg ikke er i mot å redusere inntaket av høy GI karbohydrater. Jeg er bare skeptisk til om LCHF virkelig er noe sunt prinsipp å leve etter.