AnonymBruker Skrevet 29. mars 2011 #21 Skrevet 29. mars 2011 Ja det er fullt mulig å fremprovosere mange av de tingene du nevner, som angst, tvangstanker, panikkanfall, depresjoner. (mani og psykose er nok litt vanskeligere) Det er ikke mulig å fremprovosere det her og nå, men over tid kan du nok sikkert klare det. på hvilken bakgrunn mener du det? Virker som du bare tenker at "det kan man vel". TS- hvorfor tenke negativt? Bli frisk og glad!
AnonymBruker Skrevet 29. mars 2011 #22 Skrevet 29. mars 2011 Det er vel sant. Nå har jeg i flere dager tenkt på dette 24 timer i døgnet, grått og vært fortvilt over å ikke være psykisk syk (bortsett fra at jeg har borderline personlighetsforstyrrelse da). Så dette er vel ikke helt sunt. Men blir glad for tips likevel! Err... Ikke psykisk syk, bortsett fra at du har borderline personlighetsforstyrrelse?? Det er jo en ganske alvorlig diagnose i seg selv. Hvorfor mener psykologen at behandlingen skal avsluttes? Det er jo ganske åpenlyst at du ikke er frisk fra diagnosen ennå... Opplevde forøvrig det samme selv, fikk diagnosen borderline, men psykologen visste ikke helt hva som kunne gjøres for meg, så behandlingen ble avsluttet. I ettertid har jeg forstått at det var fordi psykoterapi alene ikke er tilstrekkelig behandling for en med borderline, etterhvert stagnerer fremgangen og man kommer ikke videre... Hadde levd i årevis med sammenbrudd og selvskading, men siden de forskjellige tilstandene ikke var konstante (noe som nettopp kjennetegner en med borderline, humøret svinger jo hele tiden), så virket det jo ofte som om det ikke feilte meg noe, og det var de gangene jeg ble vurdert utifra. De neste årene var jævlige, jeg gikk uten medisiner, uten noen form for hjelp, og var flere ganger veldig nær ved å ta livet av meg. Til slutt ble jeg lagt inn, da fikk jeg medisiner (som hjalp veldig), og behandling med satt igang igjen. Snart skal jeg begynne i gruppeterapi. Jeg synes du skal snakke med psykologen din og si at du ikke er klar for å gå uten behandling ennå. Kanskje dere kan komme frem til at en annen løsning er bedre for deg, f.eks kognitiv eller dialektisk terapi eller gruppeterapi? Å fremprovosere lidelser er i hvert fall ikke løsningen; du bør være klar over at med den diagnosen du har så kan dette være ekstremt farlig! Håper det ordner seg for deg 3
AnonymBruker Skrevet 29. mars 2011 #23 Skrevet 29. mars 2011 Ja, er svaret mitt på TS sitt spørsmål i første post. Jeg var rundt èn person som slet med panikkangst. Selv hadde jeg såvidt hørt om hva angst var, og kunne ikke forstå hvordan det utartet seg. Etter to uker med tett kontakt med vedkommenede, begynte jeg å kjenne etter på kroppen selv. "Hmmm, når jeg kjenner etter, har jeg kanskje litt vanskelig med å puste" osv. Til slutt fikk jeg angstsymptomer (men ikke panikkangst), og måtte behandles på samme måte som en "angstpasient". Heldigvis er jeg på bedrigens vei nå.
Gjest Consensio Skrevet 29. mars 2011 #24 Skrevet 29. mars 2011 på hvilken bakgrunn mener du det? Virker som du bare tenker at "det kan man vel". TS- hvorfor tenke negativt? Bli frisk og glad! Jeg sa ikke at "det kan man vel". Jeg sa det var mulig. Ikke på en dag, men over tid.
Gjest Speci Skrevet 29. mars 2011 #25 Skrevet 29. mars 2011 Det tankemønsteret du forteller om her viser jo tydelig at du ikke er frisk. Jeg ville fortalt hva du føler og tenker om dette til psykologen din, det er det beste du kan gjøre. Det er kanskje ikke helt normalt. Jeg skammer meg veldig over disse tankene, blant annet fordi jeg aldri har hørt om noen andre som føler det sånn. Jeg får helt panikk av å føle fremgang på en del ting i behandlingen. Så nå gjør jeg ikke hjemmeoppgaver jeg har fått fra psykologen, fordi jeg er redd for å bli bra.
Gjest Speci Skrevet 29. mars 2011 #26 Skrevet 29. mars 2011 Tror nok at hvis du forteller dette her til psykologen din, vil det nok ikke være noe problem å få fortsette der. Men jeg er livredd for å fortelle det. Av 3 grunner: - Blir redd for at hun tror jeg har faket alt sammen fra starten av, da jeg hadde så mye angst, depresjon og tvangstanker at jeg ikke fungerte i hverdagen. - At hun ikke kommer til å tro meg hvis jeg får virkelige symptomer igjen. - At jeg blir kastet ut fordi de krever at pasientene er motivert for behandlingen, og at det må være en viss sjanse for forbedring.
Gjest Speci Skrevet 29. mars 2011 #27 Skrevet 29. mars 2011 Jeg skjønner ikke. VIL du ikke bryte med psykologen, og bli FRISK? For øvrig intressant det TS skrev helt i begynnelsen, og ser gjerne flere kommentarer på nettopp det! Jeg kunne jo egentlig tenkt meg å leve helt normalt og ha det bra, og sluppet dette. Men det er noe i meg som visstnok er veldig destruktivt, så jeg fascineres veldig av tanken på å være psykisk syk, bli behandlet, måtte gå på medisiner, bli innlagt og slike ting. Det er litt rart, for bare for 1-2 måneder siden så var min største frykt å bli alvorlig psykisk syk. Nå har det blitt en besettelse.
Gjest Speci Skrevet 29. mars 2011 #28 Skrevet 29. mars 2011 Det vil jo være direkte uetisk å gi tips om hvordan man kan bli psykotisk til en person med emosjonelt ustabil persnlighetsforstyrrelse som trenger symptomer for å få oppmerksomhet eller omsorg eller andre behov hun måtte ha og som hun ikke klarer å få dekket på mer adekvat vis. Det å ha en slik lidelse er ikke tøv. Man kan jo ikke bare se bort fra det hun har skrevet. Skjønner at det kan bli litt uetisk. Men jeg velger jo selv om jeg vil prøve ut eventuelle tips da.
Gjest Speci Skrevet 29. mars 2011 #29 Skrevet 29. mars 2011 Ja det er fullt mulig å fremprovosere mange av de tingene du nevner, som angst, tvangstanker, panikkanfall, depresjoner. (mani og psykose er nok litt vanskeligere) Det er ikke mulig å fremprovosere det her og nå, men over tid kan du nok sikkert klare det. Kunne du fortalt meg hvordan plis?
Gjest Speci Skrevet 29. mars 2011 #30 Skrevet 29. mars 2011 Og der gir dere (som sier dere klarer å framprovosere angst o.l) vann på mølla til personer som mener pyskisk syke bare må ta seg sammen... TS: Du må fortelle det til psykologen din. At du ønsker å fremprovosere psykisk sykdom er jo helt utrolig. Det sier jo mye om at du faktisk ikke er frisk og trenger behandling. Er det SÅ avvikende? Vel, jeg blir jo redd for at det blir vanskelig å behandle meg når jeg ønsker å være syk. Føler at det blir en ond sirkel. Men forhåpentligvis finnes det hjelp slik at jeg ikke får dette behovet også?
AnonymBruker Skrevet 29. mars 2011 #31 Skrevet 29. mars 2011 Er det SÅ avvikende? Vel, jeg blir jo redd for at det blir vanskelig å behandle meg når jeg ønsker å være syk. Føler at det blir en ond sirkel. Men forhåpentligvis finnes det hjelp slik at jeg ikke får dette behovet også? Ja, det finnes. Og du er jo på god vei!
Gjest Speci Skrevet 29. mars 2011 #32 Skrevet 29. mars 2011 Err... Ikke psykisk syk, bortsett fra at du har borderline personlighetsforstyrrelse?? Det er jo en ganske alvorlig diagnose i seg selv. Hvorfor mener psykologen at behandlingen skal avsluttes? Det er jo ganske åpenlyst at du ikke er frisk fra diagnosen ennå... Opplevde forøvrig det samme selv, fikk diagnosen borderline, men psykologen visste ikke helt hva som kunne gjøres for meg, så behandlingen ble avsluttet. I ettertid har jeg forstått at det var fordi psykoterapi alene ikke er tilstrekkelig behandling for en med borderline, etterhvert stagnerer fremgangen og man kommer ikke videre... Hadde levd i årevis med sammenbrudd og selvskading, men siden de forskjellige tilstandene ikke var konstante (noe som nettopp kjennetegner en med borderline, humøret svinger jo hele tiden), så virket det jo ofte som om det ikke feilte meg noe, og det var de gangene jeg ble vurdert utifra. De neste årene var jævlige, jeg gikk uten medisiner, uten noen form for hjelp, og var flere ganger veldig nær ved å ta livet av meg. Til slutt ble jeg lagt inn, da fikk jeg medisiner (som hjalp veldig), og behandling med satt igang igjen. Snart skal jeg begynne i gruppeterapi. Jeg synes du skal snakke med psykologen din og si at du ikke er klar for å gå uten behandling ennå. Kanskje dere kan komme frem til at en annen løsning er bedre for deg, f.eks kognitiv eller dialektisk terapi eller gruppeterapi? Å fremprovosere lidelser er i hvert fall ikke løsningen; du bør være klar over at med den diagnosen du har så kan dette være ekstremt farlig! Håper det ordner seg for deg Kan det være pga den diagnosen at jeg har det sånn? Har forstått at den diagnosen handler en del om omsorgsbehov og at hvis man ikke får det så kan man reagere med å true med selvmord, selvskading eller oppføre seg jævlig. De to siste stemmer i hvert fall med hvordan jeg har vært i livet. Det er ikke sånn at psykologen har sagt at behandlingen nå skal avsluttes. Jeg har bare panikk for at det skal skje. Det hun har sagt, er at jeg i hvert fall skal gå dit frem til sommeren. Men jeg får panikk av tanken på det, så jeg har stor angst for å bli frisk til sommeren. Vet at det kan være skummelt å skulle fremprovosere lidelser. Men går det ikke an å fremprovosere noen som ikke er så altfor farlige? Håper det går bra for deg og!
Gjest Consensio Skrevet 30. mars 2011 #33 Skrevet 30. mars 2011 Kunne du fortalt meg hvordan plis? Hvordan man fremprovoserer det er jo avhengig av deg og din psyke. Det er ikke sikkert du klarer det engang. Det er jo ikke slik at man gjør det og det og så har man angst.
Gjest Speci Skrevet 30. mars 2011 #34 Skrevet 30. mars 2011 Hvordan man fremprovoserer det er jo avhengig av deg og din psyke. Det er ikke sikkert du klarer det engang. Det er jo ikke slik at man gjør det og det og så har man angst.
Gjest Speci Skrevet 30. mars 2011 #35 Skrevet 30. mars 2011 Hvordan man fremprovoserer det er jo avhengig av deg og din psyke. Det er ikke sikkert du klarer det engang. Det er jo ikke slik at man gjør det og det og så har man angst. Men er det mulig å si noe om hvordan jeg går frem da?
Gjest Consensio Skrevet 30. mars 2011 #36 Skrevet 30. mars 2011 Ja, du må jo psyke deg selv ned, snu om på tankemønsteret, være selvdestruerende.
Gjest Speci Skrevet 30. mars 2011 #37 Skrevet 30. mars 2011 Ja, du må jo psyke deg selv ned, snu om på tankemønsteret, være selvdestruerende. Hvordan da? sånn helt konkret
Gjest Consensio Skrevet 30. mars 2011 #38 Skrevet 30. mars 2011 Hvordan da? sånn helt konkret Jeg kan ikke gi deg helt konkrete metoder, da det er forskjell fra menneske til menneske og at helt konkrete metoder sjeldent blir brukt. Endre tankemønsteret - relativt konkret metode Være selvdestruerende - relativt konkret metode Psyke seg selv ned - kanskje ikke fullt så konkret, men det henger mye sammen med det å endre tankemønsteret.
Tabris Skrevet 30. mars 2011 #39 Skrevet 30. mars 2011 Hvorfor hjelper du vedkommende til å psyke seg ned og fremprovosere angst? Jeg rapporterte tråden i går kveld og håper den blir stengt.
Kråkesaks Skrevet 30. mars 2011 #40 Skrevet 30. mars 2011 (endret) Tråden er ryddet for spekulasjoner. Tråden stenges også nå. Kjære Gjest! Her inne kan man ikke vite hvem som har kompetanse til å hjelpe, så jeg oppfordrer deg til å ringe Mental Helse, telefonnummeret dit er 116 123. Telefonen er døgnåpen. Du kan også bruke internettsida http://www.sidetmedord.no/ Der treffer du mennesker som du kan prate med og få råd av. Lykke til. Tråden stenges. Mvh Kråkesaks, moderator. Endret 30. mars 2011 av Kråkesaks 1
Fremhevede innlegg