Gå til innhold

Når en mann tar livet av en kvinne som forlater ham...


Kjetil S.

Anbefalte innlegg

Hvorfor i all verdens land og rike ser mange menn på det som eneste løsning å ta livet av en kvinne som ønsker seg bort i fra ham??

Hvordan i all verdens land og rike kan det være en bedre løsning enn selv å leve sitt eget liv på best mulig måte??

Er ikke et forhold som et bruktbilkjøp? Man aner ikke helt hva man får, selv om man har troen på det beste. Det kan bli en himmel eller et helvete.

Man kan ikke bestemme over andre, men man har full rett til å bestemme over seg selv.

Dersom en kvinne, eller en bil, for den saken sin skyld, viser seg ikke å være helt det man håpet på at det skulle bli til på forhånd så hjelper det vel lite å tilintetgjøre.

Det viktigste må være å kunne evne å snu ryggen til og å gå videre i håp om noe bedre en gang i fremtiden, er dere ikke enige...??

...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Man kan ikke bestemme over andre, men man har full rett til å bestemme over seg selv.

Men mange mange flere menn kverker seg sjøl i sånne situasjoner. Jeg kan ikke gi noe godt svar på hvorfor, men jeg antar at de tar og kjenner på det samme som de som dreper andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sikkert flere årsaker, men opp gjennom årene har jeg lest om en del slike saker der han ikke har tatt livet av seg, og da blitt tiltalt. Hovedgrunnen de oppgir er at det stort sett er hun som vil gjøre det slutt, og de føler at de mister bakkekontakten, æren osv. Jeg tror at de har vokst opp med og inn i en snever mannsrolle som gir dem lite grunnlag for å håndtere følelsesmessige kriser, som et samlivsbrudd ofte er, på en god måte. Samfunnet hadde vært tjent med at "normen" for mannsrollen ble utvidet på flere områder. "Mannsfrigjøring" kan kanskje høres ut som en motsats til kvinnefrigjøring, men det er det altså ikke. Kvinner vil absolutt tjene på det om menn får et bredere spekter av (fornuftig) handlingsrom i sitt følelsesliv.

I min omgangskrets vet jeg om små gutter som er veldig opptatt av å være tøffe og sterke, og som ikke virker all verdens empatiske. Jeg vil tro at disse som voksne vil føle at de har lite å rute med i følelsesmessige problemsituasjoner, og vil nok dessverre kunne velge dårlige løsninger f. eks. i form av vold. Problemer har dessverre en lei tendens til å reprodusere seg.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Silvermist

Det er et personlig tap, det er å bli avvist, det er nedverdigende.

Hevn.

Hvorfor skal man IKKE gjøre det?

Skremmende tankegang på deg AB.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest SnakeOil

Handler som regel om flere ting enn det, ting som møter menn ved samlivsbrudd er gjerne:

- Tap av hus og hjem

- Økonomisk ruin

- Tap av samværsrett til evt barn

- Potensiell fornedring fra kvinnen og familien hun tilhører

- Tap av nettverk

- Rus og potensielt problemer mht å holde en jobb

- Følelsesmessige ting kommer i tillegg

Antakelig kommer de til et punkt der det er "ingen utvei", selvmord og evt et hevnmord kan virke som en logisk løsning.

Problemet er antakelig oppfølging og bedring av rettigheter til menn (faktisk) ved samlivsbrudd.

Det er faktisk ikke spesielt enkelt for menn mht samlivsbrudd, kvinner har gjerne samværsrett og familie/nettverk å støtte seg på, samt at de stort sett alltid kommer ut bedre økonomisk enn mannen, pga at de beholder hovedforsørgeransvaret til barna.

Nå snakker jeg om tilsynelatende normale menn som tar livet av seg selv + familie/ektefelle, ikke generelle nutcases som kommer på at de skal svinge øksa fordi kona har hatt seg med postmannen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er heller ikke alle kvinner som bare forlater menn. En del går totalt drittsekk i prossessen, og prøver å oppføre seg så jævlig som mulig, sannsynligvis for å kunne gå med bedre samvittighet om han blir provosert nok til å reagere. Drap er bare et av flere mulige reaksjonsmønstre.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen vil nok kalle det æresdrap, men det driver jo ikke nordmenn med.

:ironi:

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Menn som dreper i slike sammenhenger, kunne vel like gjerne ha vært en av de mennene som lyver, truer og slår i forholdet, bare at de som dreper av en eller annen grunn har mistet den lille resten av sperrer de måtte ha igjen.

Dette er som oftest enkle menn, som ikke forstår noe av komplekse mellommennesklige følelser. Det er de enkle løsningene som gjelder. De bærer egentlig med seg en grunnleggende usikkerhet i seg selv og verden rundt seg. De er primitive i sin måte å tenke på, og har ikke intelektuelle evner nok til å løse problemer på andre måter enn ved å bruke vold.

Jeg har møtt noen slike menn i mitt liv. De har ikke drept noen, så vidt jeg vet. Men jeg vet at de har blitt anmeldt for vold etc. Og et felles trekk ved disse mennene, er at de alle er meget primitive i tankegangen generellt. Ingen av dem forstår hvordan de skal løse problemer uten vold. Og deres definisjon av æresbegrepet, er annerledes enn det folk flest har. På grunn av en grunnleggende usikkerhet som ligger i bunnen, tåler de ikke krenkelser av noe slag, og for å redde seg selv og sine egen ære, tyr de til vold og trusler for å gjenvinne dette. De forstår overhodet ikke at de alt i alt hadde vunnet mye mer på å forholde seg rolig i slike situasjoner.

Det snakkes mye om æresdrap i muslimske miljøer. Men sannheten er at det finnes æresdrap blandt etninske nordmenn også. Det ligger vanligvis ikke religiøse overbevisninger til grunn hos en nordmann som dreper kona. Men den primitive holdningen de har i forhold til å redde sin egen ære, tror jeg er felles for disse mennene.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen vil nok kalle det æresdrap, men det driver jo ikke nordmenn med.

:ironi:

Nei, her har vi bare noe som heter familietragedie. Det blir noe helt annet...

:ironi:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, her har vi bare noe som heter familietragedie. Det blir noe helt annet...

:ironi:

Det er ganske fiffig at vi nordmenn aldri gjør noe galt på grunn av samfunnet og kulturen vår. Dersom en norsk mann ender opp som morder, er det individuelle grunner til det. Om en muslimsk mann blir det samme, er det utelukkende kulturen og religionen sin skyld.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er ganske fiffig at vi nordmenn aldri gjør noe galt på grunn av samfunnet og kulturen vår. Dersom en norsk mann ender opp som morder, er det individuelle grunner til det. Om en muslimsk mann blir det samme, er det utelukkende kulturen og religionen sin skyld.

Asiatiske kulturer er kollektivistiske i sin natur, ikke individualistiske. En norsk mann kan saktens ta livet av noen i affekt eller fordi han er såret eller nedverdiget. Men ikke fordi familieæren krever det. Og det er, etter min mening, en vesentlig forskjell.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Asiatiske kulturer er kollektivistiske i sin natur, ikke individualistiske. En norsk mann kan saktens ta livet av noen i affekt eller fordi han er såret eller nedverdiget. Men ikke fordi familieæren krever det. Og det er, etter min mening, en vesentlig forskjell.

Det tror jeg ikke vi er uenige om, men jeg vil si at det er snakk om en form for æresgjenoppretting (mannens personlige ære vs. familiens ære som helhet) i begge tilfellene.

Endret av chikako
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tror jeg ikke vi er uenige om, men jeg vil si at det er snakk om en form for æresgjenoppretting (mannens personlige ære vs. familiens ære som helhet) i begge tilfellene.

Forskjellen er temmelig enorm, etter min meing, for mens den personlige æresfølelsen er en temmelig privat sak, så er familiens ære noe som er synlig i samfunnet, og det er derfor et ganske anderledes sosialt press for å gjenopprette den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Forskjellen er temmelig enorm, etter min meing, for mens den personlige æresfølelsen er en temmelig privat sak, så er familiens ære noe som er synlig i samfunnet, og det er derfor et ganske anderledes sosialt press for å gjenopprette den.

Det at det ikke finnes noen sosial aksept for det har nok også sitt å si for den høye andelen menn som tar sitt eget liv etter å ha drept kone/ekskone/barn.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at det ikke finnes noen sosial aksept for det har nok også sitt å si for den høye andelen menn som tar sitt eget liv etter å ha drept kone/ekskone/barn.

Enda en enorm forskjell:

Hos oss er det manglende sosial aksept for slike drap, i æreskulturene er det sosialt press FOR dem.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et personlig tap, det er å bli avvist, det er nedverdigende.

Hevn.

Hvorfor skal man IKKE gjøre det?

Og igjen ser vi at moderatorer med manglende intelligens og for mye følelser, dreper det som kunne vært en konstruktiv debatt, og istedenfor ender hele tråden kun med å være et hjertesukk, en utblåsning.

Hvis du vil komme problemet med drap på kvinner til livs, så må man slutte med demonisering og selektiv skyldplassering, og innse at i verden henger alt sammen. Det er kaosteori.

I en mannehjerne, når samlivet bryter sammen, så induseres kaos. Og for en hjerne som består av bare kaos, er det kort vei til utsendelse av nerveimpulser til kroppen, som igjen leder til partering av eks-samboer med motorsag, eller skamfering av legemet med balltre. Dette i seg selv er en veldig negativ handling, og det behøver man ikke diskutere.

Det dere burde diskutere, er hvordan dere kan bedre selvfølelsen til menn. Det er bevist at det er menn som lider mest ved samlivsbrudd. Det er menn som dør tidligst. Det er menn som er minst verdt i samfunnet.

Så lenge dere ikke har noen interesse av å bry dere om hvordan menn har det, hvordan skal dere forhindre at menn lar sine voldelige tilbøyeligheter gå ut over damer?

Det er da jeg spør: hva er poenget med slike diskusjoner? Bare klø hverandre på ryggen, og si: yeah, jeg liker ikke regn, lissom? WTF?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror egentlig ikke at det finnes noe fasitsvar på hvorfor noen velger å drepe. Dette kommer an på livsituasjon og omstendigheter.

Men det jeg tror er at når en mann blir såret og taper alt. Så kan det oppstå et akutt traume som gjør at han ikke kan tenke helt klart. Han mister all respekt for det han trodde var sin store kjærlighet. Og med det, så føler han at når han har tapt alt så er det ikke mer å tape. Man handler i affekt. Og det skal bare noen minutters dumhet til før man har ødelagt andres og eget liv.

Noen tar selvmord, andre begynner med alkohol, enkelte blir kanskje kvinnehatere og voldtektsmenn. Og som i denne tråden: Noen ender med å ta andres liv. Felles for de alle er at de i hodet sitt klarer å forsvare det de gjør før handlingen blir gjort. De tror alle at de har en god grunn for å gjøre det de gjør.

Siden mennesker veier ting opp mot hverandre og helst velger det som er mest behagelig for en selv, så tror de også at deres løsning på problemet er av det beste alternativet. Selv om det i visse tilfeller dreier seg om drap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...