Angst- frisk uten medisiner

[Gjest sara]

Jeg har nylig vært hos legen min. Har slitt med angst og mulig depresjon i et halvt år. Har jobbet som vanlig, og har nektet å la angsten stoppe meg i hverdagen. Men jeg er veldig sliten av å gjøre alt jeg er redd for. Har en periode jobbet lite, og merker at jeg takler angsten bedre da, men har jo ikke råd til dette lenger. Legen har i flere mnd. mast om at jeg bør begynne på antidepressiva, noe jeg ikke har lyst til. Har startet hos psykolog, som mener at vi skal prøve behandlig uten tabletter først. Sa til legen at jeg var dønn sliten, og ønsket meg en sykemelding for å kommer meg litt ovenpå. Fikk blankt nei, han kunne ikke gå god for noen sykemelding så lenge jeg ikke gikk på medisiner(efexor). Men jeg går jo til behandling hos psykolog og skal fortsette med det. Mitt spørsmål er: Har noen blitt frisk av angst uten medisiner, bare ved hjelp av psykolog? Eller må jeg bare starte på antidepressiva? Noen tips og råd?

[HopelessFear]

For noen funker det å bli frisk bare ved hjelp av psykolog. Men for andre må det sterkere ting inn i bildet. Det er rett og slett det som passer til hver enkelt. Og du må også tenke på at selv om du går på antidepressiva, så vil ikke angsten gå bort med en gang. Det er anbefalt å ha psykolog i bakhånd. (Det er vel vanlig å bli oppført hos det når en blir henvist. Men det er ikke alle legesenter/leger som praktiserer det sånn.)

[AnonymBruker]

Å slutte å jobbe vil bare gjøre vondt verre, tro meg!! Du har vært tøff og gjort de tingene du egentlig ikke har turt å gjøre. Hva tror du komme til å skje om du distanserer deg fra deg? Jo det kommer til å bli vanskeligere å vanskeligere å prøve. Til slutt er du avskåret fra resten av verden. Jeg sliter også med depresjon og angst, men jeg er alltid mest frisk når jeg jobber. Da må jeg ut og møte verden og holde avaler/regler. Du er sliten nå, men kanskje etter noen timer med psykolog vil du klare å slappe av bedre? Evt. bytte jobb dersom det er jobben i seg selv som sliter deg ut. (Det måtte jeg gjøre da jeg hadde angst for en del ting jeg måtte gjøre på jobben som tlf og slikt, gikk mye bedre i nye jobben). Men tro meg, å sykemelde seg/slutte å jobbe helt er å gjøre seg selv en bjørnetjeneste

[Gjest Consensio]

Jeg klarte det helt fint uten inntak av noe form for medisiner.

Jeg tror ikke at alle psykologer kan gjøre alle pasienter friske.

Det kommer ann på pasienten og det kommer ann på psykologen. Jeg har byttet psykolog mange ganger, helt til jeg kom til en som jeg følte meg trygg hos og som faktisk klarte å bedre min psyke.

Helt frisk er jeg nok kanskje ikke. Det hender jeg får panikkanfall, men legene har enda ikke klart å finne ut helt hvorfor jeg får det. Mye kan tyde på at det kan være i forbindelse med min fysiske sykdom, at jeg rett og slett blir så sliten av smertene at psyken knekker sammen noen ganger.

[AnonymBruker]

Du må ikke starte på antideprissiva for å bli friskere nei, går du uten piller møter du frykten i hvitøyet istedet for å utsette det. Kan ikke du bare be han skrive ut en resept og få sykemeldingen din? I tilfelle du skulle være skikkelig nedpå kan du jo prøve pillene, men du må jo ikke ta de.

[AnonymBruker]

Å slutte å jobbe vil bare gjøre vondt verre, tro meg!! Du har vært tøff og gjort de tingene du egentlig ikke har turt å gjøre. Hva tror du komme til å skje om du distanserer deg fra deg? Jo det kommer til å bli vanskeligere å vanskeligere å prøve. Til slutt er du avskåret fra resten av verden. Jeg sliter også med depresjon og angst, men jeg er alltid mest frisk når jeg jobber. Da må jeg ut og møte verden og holde avaler/regler. Du er sliten nå, men kanskje etter noen timer med psykolog vil du klare å slappe av bedre? Evt. bytte jobb dersom det er jobben i seg selv som sliter deg ut. (Det måtte jeg gjøre da jeg hadde angst for en del ting jeg måtte gjøre på jobben som tlf og slikt, gikk mye bedre i nye jobben). Men tro meg, å sykemelde seg/slutte å jobbe helt er å gjøre seg selv en bjørnetjeneste

Beklager skrivefeilene, der skal selfølgelig stå "distanserer deg fra DET?"

[Gjest sara]

Takk for svar. Er greit å få noen andres meninger. Skjønner godt at det er best å være i jobb. Har egentlig ikke problem med å fungere i jobben. Jobber i helsevesentet, og den rollen er jeg trygg i. Problemet er at jeg blir så fysisk sliten, at alle fridager og frikvelder tilbringes på sofaen for å få overskudd til neste jobbedag. Slik hadde jeg det en god stund før jeg fikk angst, så jeg tror det er kroppens måte å si stopp på. Jeg orker ikke dra i svømmehallen med barna, det er så vidt jeg orker å kjøre dem på noen aktiviteter. Heldigvis stiller far opp, men jeg synes det blir så feil at alt jeg har overskudd til er jobben. Det går utover barn,mann, hus, hobbyer og det sosiale. Jeg skulle ønske livet besto av mer enn jobbing og avslapping.

[Gjest Gjest]

Jeg ble frisk uten medisiner og UTEN psykolog også.

Gikk til en psykolog 3-4 ganger, men de rådene hun ga meg var stikk motsatt av hva en burde gjøre. Ble totalt feil for meg å fortsette der.

Men det har vært veldig mye jobb med meg selv. Hadde kraftig panikkangst opp til flere ganger om dagen, sosial angst og helseangst. På det værste klarte jeg ikke gå ut av huset engang. Klarte ikke være alene hjemme og klarte ikke ha besøk selv av gode venner. Det meste ga utslag i panikkanfall.

Jeg leste alt jeg kom over om emne. Satte meg mål i første omgang for noen timer fremmover, så en dag. Roste meg selv mye for alt som gikk greit og motiverte mye om det ikke gikk like bra,, bedre forsøk neste gang. Ikke se på det som et nederlag når en ikke klarer, men en utfordring til å gjøre det bedre neste gang.

Er også viktig å ta seg tid til å sette av tid til ro, til å slappe av, til å gjøre hyggelige ting med familien.

Koble ut alt i perioder. Prøve ikke tenke på alle problemene og hva som gir utslag i angsten.

Gjøre ting en liker og er glad i å gjøre. For eksempel en hobby eller interesse. Gjerne en interesse en deler med familien. Da klarer en mer å holde fokusen på positive ting i stedenfor det neggative som ofte hører med angsten.

Arbeidsplassen og den behandlingen jeg fikk der var selve årsak til mine angstproblemer, derfor kan jeg ikke helt gi noen råd med tanke på jobben din. Jeg ble dårligere av jobben, men da jeg først sa opp var det andre årsaker en selve angsten som var avgjørende.

I dag har jeg det fint. Er nesten 3 år siden jeg hadde panikkangst anfall sist. Men merker litt av den sosiale ansten i stressede situasjoner, eller situasjoner som kan ligne det jeg ble utsatt for på den tildligere arbeidsplassen min. Men det er heldigvis svært skjeldent det skjer. Er nok blidt flinkere til å planlegge slik at jeg ikke blir stresset opp og har mer ro i kroppen en tidligere.

[pantora]

Høres ut som en møkkalege! Vil ikke anbefale antidep, men du burde kunne få sånn.. jeg vet ikke helt hva det heter, men om du jobber 100 prosent kan du gå ned til 70 prosent eller noe, men du jobber deg gjennom dette hos psykolog.

[AnonymBruker]

For å få sykemelding er det verdt det å si til legen at du vil begynne på anti-dep, ta resepta og la være å ta pillene.

Jeg fikk angst da jeg ble utbrent, og har det enda. Er fortsatt sykemeldt og ikke frisk fra utbrentheten, men det eneste som kommer til å gjøre meg bra er å gi meg selv tid og hvile til å bli bra, og at jeg går til psykolog. Anti-depressiva har jeg kasta. Jeg orker ikke å føle så lite lenger. Psykologen mente jeg fint kan klare meg uten piller.

[Gjest Elisabeth]

Jeg ble også kvitt angstproblemene mine uten medisiner, kun med hjelp fra psykolog. Slet veldig med panikkangst og generell angst i en periode, men gikk raskt til psykolog etter å ha fått et voldsomt panikkanfall på jobb. Ble sykemeldt i 1 uke, men følte jeg ble bedre av å være i jobb. Snakket om sjefen min om angsten slik at jeg fikk litt tilrettelegging, slapp f.eks. å ta kveldsskiftene da disse var spesielt tunge for meg.

Hos meg var det også slik at psykologen ikke ville gi meg noe medikamenter mot angsten, og det er jeg veldig glad for i dag. Gikk hos psykolog i ca. 6 måneder. Skulle sikkert ha gått litt lengre, men jeg flyttet til en annen by i den perioden pga studier og gadd ikke styre mer med det. (følte samtidig at jeg begynte å bli i bedre form da)

I dag føler jeg meg i god form, men har blitt mer vàr på perioder med stress osv. Kanskje lett for meg å si nå, men jeg er litt glad for at jeg gikk gjennom det, for hvis jeg skulle møte på en lignende periode senere i livet så vet jeg litt mer hvordan jeg kan takle det.

Håper det ordner seg for deg!

[AnonymBruker]

Jeg var skeptisk til å begynne med medisin mot panikkanfallene mine (Cipralex), men nå har jeg brukt det (med noen lengre pauser) siden 2006, og jeg tror ikke jeg kunne klart meg helt uten. Jeg går på en svært lav dose nå, og har aldri tatt over 10 mg daglig. Det hjalp ikke meg å gå til psykolog, men en kombinasjon av jobb, å være sosial og Cipralex gjorde livet mitt vanlig igjen.

Lykke til uansett hva du velger å gjøre!

[Gjest Kari]

Jeg blir så glad når jeg leser om så mange som blir friske igjen av angst:) Er imponert over det dere skriver, det er så flott å høre at flere har blitt friske. Synes overalt at man kan lese om folk som har hatt angst i 15 - 20 år - og at ingenting hjelper...Synes det er litt deprimerende da jeg selv har opplevd angst de siste par årene - og sliter med å jobbe meg gjennom det. jeg sliter i tillegg med å finne ut hvorfor jeg har denne angsten, som er små panikkanfall i enkelte situasjoner, deriblant mange sosiale settinger. Når dere selv føler dere friske av angsten - kan dere i ettertid se hva som gjorde at angsten dukket opp, eller har dere rett og slett bare innsett at angsten kom uten noen bestemt grunn? Føler at det er litt viktig å forstå hvorfor angsten kommer, for å finne ut av om det er noe i livet sitt en må endre.

De psykologene dere har gått til - har de kommet med helt konkrete teknikker og ting man kan si til seg selv når angsten kommer? Jeg har gått til psykolog, og det var fint det, men jeg synes liksom ikke jeg fikk noen konkrete verktøy og rettledninger når det gjaldt hvordan jeg kan tenke mer riktig rundt angsten. Det kostet også mye, så derfor valgte jeg å slutte. Men tenker å forsøke en ny psykolog nå. har innsett at jeg må ha noen utenfra til å hjelpe.

[AnonymBruker]

Jeg har nylig vært hos legen min. Har slitt med angst og mulig depresjon i et halvt år. Har jobbet som vanlig, og har nektet å la angsten stoppe meg i hverdagen. Men jeg er veldig sliten av å gjøre alt jeg er redd for. Har en periode jobbet lite, og merker at jeg takler angsten bedre da, men har jo ikke råd til dette lenger. Legen har i flere mnd. mast om at jeg bør begynne på antidepressiva, noe jeg ikke har lyst til. Har startet hos psykolog, som mener at vi skal prøve behandlig uten tabletter først. Sa til legen at jeg var dønn sliten, og ønsket meg en sykemelding for å kommer meg litt ovenpå. Fikk blankt nei, han kunne ikke gå god for noen sykemelding så lenge jeg ikke gikk på medisiner(efexor). Men jeg går jo til behandling hos psykolog og skal fortsette med det. Mitt spørsmål er: Har noen blitt frisk av angst uten medisiner, bare ved hjelp av psykolog? Eller må jeg bare starte på antidepressiva? Noen tips og råd?

Jada,psykolog og utfordringen av angsten. Skal man ha piller for å klare å møte det man er redd for,så blir man aldri kvitt pillene,og dermed forblir angsten.

[Gjest stillness]

Ja,det tror man fint kan klare uten hjelp av medisiner.

Min lege maser også om at jeg må begynne på medisiner på grunn av angsten min,men jeg sier nei.

Ser også hvor langt jeg har kommet på egenhånd og ved hjelp av psykolog og det har bare styrket troen om at jeg ikke vil begynne på medisiner.

Selvsagt er det forskjell fra person til person,for noen fungerer medisiner veldig bra,men jeg syns man bør være skeptisk til det.

Jeg er også veldig enig i det Consensio skriver at det kommer an på pasienten og på psykologen.Hvis det ikke funker mellom deg og psykologen så bør du finne deg en ny.Jeg merket ihvertfall stor forskjell når jeg fant en som ville det samme som meg og som klarte å veilede meg i riktig retning.Derfra gikk jeg alltid med en god følelse og det er et godt tegn.

[Gjest Gjest]

Jeg blir så glad når jeg leser om så mange som blir friske igjen av angst:) Er imponert over det dere skriver, det er så flott å høre at flere har blitt friske. Synes overalt at man kan lese om folk som har hatt angst i 15 - 20 år - og at ingenting hjelper...Synes det er litt deprimerende da jeg selv har opplevd angst de siste par årene - og sliter med å jobbe meg gjennom det. jeg sliter i tillegg med å finne ut hvorfor jeg har denne angsten, som er små panikkanfall i enkelte situasjoner, deriblant mange sosiale settinger. Når dere selv føler dere friske av angsten - kan dere i ettertid se hva som gjorde at angsten dukket opp, eller har dere rett og slett bare innsett at angsten kom uten noen bestemt grunn? Føler at det er litt viktig å forstå hvorfor angsten kommer, for å finne ut av om det er noe i livet sitt en må endre.

De psykologene dere har gått til - har de kommet med helt konkrete teknikker og ting man kan si til seg selv når angsten kommer? Jeg har gått til psykolog, og det var fint det, men jeg synes liksom ikke jeg fikk noen konkrete verktøy og rettledninger når det gjaldt hvordan jeg kan tenke mer riktig rundt angsten. Det kostet også mye, så derfor valgte jeg å slutte. Men tenker å forsøke en ny psykolog nå. har innsett at jeg må ha noen utenfra til å hjelpe.

Jeg fikk angst pga arbeids situasjonen, så på meg var det en konktet ting som utløste plagene.

Noe psykolog virket elendig på meg. Hjalp ingenting. Ble mer at jeg fikk angst for å dra til denne psykologen forde hun var så lite hjelpsom, svært neggativ og lite lyttende.

Det som hjalp på meg var å prøve hypnose. Gikk dit 4 ganger. Hun var nok meget flink også og det kan tenkes det virket veldig godt på meg siden jeg er åpen for å prøve alternativt.

Jeg hørte på en måte ekko av hva hun hadde sagt til meg under hypnosen da agnsten begynnte bygge seg opp. Det fikk meg til å roe ned mer i gjen.

I tillegg lærte jeg EFT som ble mitt verktøy jeg brutke mye i starten. En banker lett på akkupungturpungter og "gir kroppen komandoer" på å slappe av på en måte.

Uten dette verktøyet hadde jeg neppe kommet meg igjennom på jobben.

En annen ting jeg hadde i tillegg var en olje/parfyme som jeg hadde på pulsåren. Det luktet godt og hadde en beroligende effekt.

Det siste var å fokusere på noe helt annet en hva en får angst for. Fek. ute i en butikk hvor en kjenner angsten kommer luskende. Fokuser på noe en kan lese på, en broskyre, lese på innholdsfortegnelsen på matvarene. Fokusere på ting som er nærme i stedenfor å konsentrere seg om det en får angst av. Bryte tankene til noe annet på en måte.

Tror det viktigste er å finne en teknikk som virker bra på seg selv, som en har tro på selv.

Hva det kan være er jo veldig individuelt.

[Gjest Consensio]

De psykologene dere har gått til - har de kommet med helt konkrete teknikker og ting man kan si til seg selv når angsten kommer? Jeg har gått til psykolog, og det var fint det, men jeg synes liksom ikke jeg fikk noen konkrete verktøy og rettledninger når det gjaldt hvordan jeg kan tenke mer riktig rundt angsten. Det kostet også mye, så derfor valgte jeg å slutte. Men tenker å forsøke en ny psykolog nå. har innsett at jeg må ha noen utenfra til å hjelpe.

Han jeg gikk hos som faktisk hjalp meg, kom med helt konkrete teknikker. Han forklarte på en veldig lettvint måte hva det er som egentlig skjer i hjernen når man har angst og ga meg oppgaver jeg skulle gjøre hver dag.

Jeg gikk til ham totalt 5 ganger for 4 år siden. Aldri vært hos han etter det.

han var også en psykolog som jeg følte tok meg på alvor, som jeg likte og hadde en god kjemi med.

Har gått hos psykologer av og på i 6 år før jeg kom til han uten at noe hjalp.

[AnonymBruker]

Jeg har blitt frisk uten medisiner, ja.

Ønsket ikke å bruke dem, men slet ikke på det tidspunktet med dype depresjoner(da må man nesten ha medisiner en periode for å få noe ut av terapi).

Det er helt vanlig å være sliten når man har angst - og en sykemelding vil helt garantert gjøre vondt verre, det kan jeg love deg.

Jeg var helt utslitt idet jeg ankom jobb fordi jeg slet med absolutt alt fra jeg stod opp om morgenen...var mye fysisk dårlig også. Men for meg var det utrolig viktig å være deltakelse i arbeidslivet.

Legen ville helst sykemelde meg noe, men jeg gikk ikke med på det - nettopp fordi jeg ville møte hverdagssituasjoner som vanlig.

Er veldig glad for det, selv om det var slitsomt.

I tillegg til angsten da har jeg en kronisk sykdom som har gjort meg konstant utslitt og sykelig trett i årevis(ikke nå lengre), hver eneste dag var et maraton - og det beste jeg gjorde for meg selv var å akseptere det.

Tilrettelegge, men ikke sy "puter" under armene på en selv.

Arbeidslivet er alfa og omega med mindre man er fullstendig inkapabel til å takle det.

[Gjest Gjest]

Er synd at legene ser på depresjon som en sykdom.

Skjekk hormonene dine ,vitamin og mineraler .og sjekk SELV om de er lave.

mangel på profesteron ,magnesium,D vitamin B12 gir depresjon og veldig trøtthet-

[Gjest Maria]

Nå ser jeg at dette forumet er veldig gammelt, men jeg vil likevel skrive litt her, slik at andre som søker på angst i en vanskelig situasjon kan lese.

Jeg har fått diagnosen generalisert angstlidelse. Jeg har hatt angst hele tiden (så og si) i åtte måneder. Jeg har gått til psykolog i tre måneder nå. Han trodde først det var panikkangst jeg hadde, og da han fant ut etter en stund at det ikke virket å eksponere meg for det jeg var redd for, som det gjør ved blant annet panikklidelse, skjønte han at det måtte være noe annet og utredet meg grundig. Det var da vi fant ut at jeg har generalisert angstlidelse. Jeg er ikke redd for noe konkret, like mye som jeg er redd for alt.

Jeg er egentlig i mot medisiner, jeg har rett og slett angst for å ta det også. og jeg leser over her at mange sier at hvis man først begynner på medisiner, så er man dømt til å gå på det i evig tid, fordi man da ikke erfarer at det man utsetter seg for ikke er farlig likevel. Men hvis man f.eks har angst hele tiden, så hjelper det lite å eksponere seg, for bekymringene fortsetter like mye når man er hjemme igjen. Da kan det være bra å begynne på medisiner, fordi man da får en annen tankegang. Medisinen kan hjelpe til å tenke på en ny måte, hvis man ikke har klart å gjøre det før. Jeg vet ikke hva som er riktig å gjøre, men det handler jo veldig om hvordan type angst man har og hvordan person man er.

Jeg har veldig angst akkurat nå f.eks og har ikke klart å spise på tre dager på grunn av så sterk kvalme. Og jeg vurderer å begynne på medisiner, men får mer angst når jeg tenker på det, så jeg vet ikke helt.

Har det ordnet seg for deg?