Angst- frisk uten medisiner

[Gjest mille]

Jeg skriver her inne selv om jeg ser at det er gamle innlegg. Jeg fikk angst for ca 7 uker siden. startet med at jeg plutselig følte meg kvalt. Hadde flere episoder i ettertid der jeg plutselig følte at jeg ikke fikk puste. Nå har det kommet til det at jeg har fått en angstlidelse. Jeg føler konstant at det er tungt å puste og er mye urolig i kroppen. Jeg har valgt å ikke starte på medisiner pga dårlig erfaring med at min lege satt med på cipramil og jeg trappet ikke opp forsiktig. Begynte rett på 20 mg og kroppen fikk sjokk. Etter denne ubehagelige opplevelsen kuttet jeg medisinene. Jeg har nettopp startet opp hos psykolog og jeg skal nå begynne med teknikker som: Å kutte ut bekymringer og frykt og endre tanke gangen min til positive ting og stoppe frykten(for den har bygd seg på så jeg føler meg kvalt hele tiden og er redd). Psykologen fortalte meg at jeg har gravd meg selv ned med å tenke katastrofalt på at angst er farlig. Fått angst for angsten. Hun mener at jeg må endre tanke gang og ikke frykte. At da vil den "tungpusten" forsvinne. Noen som har erfaring med det? Jeg har i denne perioden tenkt at det er lungesykdom jeg har, men har blitt utredet grundig på sykehuset. De fant ikke noe feil med lungene mine og jeg skjønte at det var angst. Men jeg har slitet med å innse det, og det er noe jeg må jobbe med. Jeg har jo konstant uro i kroppen og er redd for angsten, så det er ikke rart at det knyter seg. Jeg selv føler ikke at pusten blir bedre når jeg slapper av, men jeg tror jeg har trent opp hjernen til å tro det, da jeg fikk første angstanfallet for 7 uker siden har jeg vært redd for å ikke fått puste og angsten har tatt kontroll på til å med hjerne og underbevissthen. Jeg sliter hver dag og føler meg kvalt og at det er tungt å puste. Jeg skal om en uke på en kognitiv gruppe terapi. Er det noen som har erfaring med at dette hjelper? De sier at du lærer veldig mye av dette og om hvordan hjerne og kropp fungerer sammen. At man lærer seg å ikke ha angst for angsten og komme nærmere til å lære seg om sine følelser og hvordan psyken kan spille inn på fysiske plager(tungpust i mitt tilfelle). men de snakker fortsatt om at antidepressiva vil kunne hjelpe meg, men jeg er så skeptisk da jeg vet man kan få sterke bivirkninger i startet og at de kanskje ikke vil ha noe effekt? Jeg er også redd for å ikke bli bedre av de og at det skal øke angsten min. tenker også på om det er lurt å gå på det, da jeg begynner å bli ganske deprimert av angsten og at jeg kanskje trenger noen"krykker" underveis. Er ikke lett å føle seg håpløs og jobbe med angsten da. Jeg er i utgangspunktet en sterk jente, men som nå har fått en knekk. Har aldri opplevd noe så hardt som angst og føler meg handlingslammet...Noen som har noen råd?

[Gjest gjest_X]

Nå ser jeg at dette forumet er veldig gammelt, men jeg vil likevel skrive litt her, slik at andre som søker på angst i en vanskelig situasjon kan lese.

Jeg har fått diagnosen generalisert angstlidelse. Jeg har hatt angst hele tiden (så og si) i åtte måneder. Jeg har gått til psykolog i tre måneder nå. Han trodde først det var panikkangst jeg hadde, og da han fant ut etter en stund at det ikke virket å eksponere meg for det jeg var redd for, som det gjør ved blant annet panikklidelse, skjønte han at det måtte være noe annet og utredet meg grundig. Det var da vi fant ut at jeg har generalisert angstlidelse. Jeg er ikke redd for noe konkret, like mye som jeg er redd for alt.

Jeg er egentlig i mot medisiner, jeg har rett og slett angst for å ta det også. og jeg leser over her at mange sier at hvis man først begynner på medisiner, så er man dømt til å gå på det i evig tid, fordi man da ikke erfarer at det man utsetter seg for ikke er farlig likevel. Men hvis man f.eks har angst hele tiden, så hjelper det lite å eksponere seg, for bekymringene fortsetter like mye når man er hjemme igjen. Da kan det være bra å begynne på medisiner, fordi man da får en annen tankegang. Medisinen kan hjelpe til å tenke på en ny måte, hvis man ikke har klart å gjøre det før. Jeg vet ikke hva som er riktig å gjøre, men det handler jo veldig om hvordan type angst man har og hvordan person man er.

Jeg har veldig angst akkurat nå f.eks og har ikke klart å spise på tre dager på grunn av så sterk kvalme. Og jeg vurderer å begynne på medisiner, men får mer angst når jeg tenker på det, så jeg vet ikke helt.

Har det ordnet seg for deg?

Jeg hadde sosial angst, veldig slitsomt.

Jeg liker ikke leger eller psykologer og er ganske sikker på at psykiske sykdommer også kan grunne i at en ikke fungerer optimalt fysisk, så jeg gjorde en del research.

Fant etter hvert ut at angst enten er forårsaket av en matallergi (f.eks. korn eller kumelk) eller en hypoglykemisk reaksjon ("crash and burn").

Finn ut om du er allergisk mot noe du spiser (dagbok+pulstest), og eliminer dette fra dietten. Unngå kaffein og sukker i alle former. Få i deg B-vitaminer (B1, B2, B3, B5, B6), kromium, L-tryptofan, kalsium og magnesium. Betaine HCL for å styrke magesyren. Urten Valerian officinalis kan være til hjelp.

[Gjest -a]

Jeg prøvde akupunktur! Fikk også hetta av at jeg konstant gikk med angst og en urolig følelse i kroppen, og et hjertet som slo fort. Fikk ikke puste ordentlig, og pustet veldig korte drag.

Jeg syns nå etter 3 behandlinger at det har funket. Selvsagt sammen med det å gå til psykolog og trening samtidig. Men akupunktur funket til å få kroppen min til å føle seg roligere. Jeg puster Veeeldig tungt etter behandling, føles ut som om kroppen har løpt en mil, men det er nok fordi jeg får puste som jeg ikke har pustet på lenge! Fikk også en rolig og behagelig følelse i kroppen, litt som å røyke en joint sikkert føles som (nå har jeg aldri prøvd det altså!!). Kroppen ble roligere og avslappet. Og nålene gjorde ikke vondt!

Jeg har troen på det, ikke at det skal fikse alt, men at det er et steg på veien!!