Erfaringer med å jobbe deltid under permisjonen

[Sushi]

Jeg vurderer å spørre jobben om jeg kan få jobbe én dag i uka også under permisjonen (ikke den første tiden etter fødsel, selvsagt), og slik forlenge permisjonen litt og holde kontakten med arbeidsplassen.

Derfor ønsker jeg å høre erfaringene til dere som har prøvd dette

1. Hvor lenge etter fødsel er det fornuftig å vente før man starter å jobbe litt? Jeg tenkte i utgangspunktet å vente i alle fall 2-3 måneder?

2. Hvordan gjorde/gjør dere det med amming? Jeg vet at man har krav på ammefri, men tenker at det kan bli litt vanskelig å kombinere med min jobb. Eventuelt kunne jeg jobba kortere dager og tatt ut ammefri på slutten av dagen, men jeg vet ikke om det lar seg gjøre. Bør man da pumpe seg i løpet av dagen for å holde produksjonen oppe?

3. Hvor slitsomt er det? Skjønner at det er veldig individuelt, men kan det være for mye å jobbe samtidig som man har nattevåk og ammetåke og alt sånt? Eller blir jobbdagene en deilig pause fra mammalivet?

Siden jeg er førstegangs så aner jeg jo ikke hvordan livet som nybakt mamma er... Har ikke lyst å ta på meg for mye, men siden jeg nesten ikke har fått jobba under svangerskapet, så har jeg inderlig lyst til å kunne jobbe litt under permisjonen.

Jeg ser også for meg at det kan være bra for pappaen å ha ansvaret alene innimellom? Samboeren min er nemlig student, så han skal ikke ha fedrekvote eller noe annen permisjon. Jeg synes det er lenge å være borte fra jobben i 46 uker, spesielt etter et svangerskap der jeg har vært sykmeldt nesten konstant.

Blir veldig glad for svar og råd!

[Ember]

Jeg vurderer å spørre jobben om jeg kan få jobbe én dag i uka også under permisjonen (ikke den første tiden etter fødsel, selvsagt), og slik forlenge permisjonen litt og holde kontakten med arbeidsplassen.

Derfor ønsker jeg å høre erfaringene til dere som har prøvd dette

1. Hvor lenge etter fødsel er det fornuftig å vente før man starter å jobbe litt? Jeg tenkte i utgangspunktet å vente i alle fall 2-3 måneder?

Jeg ventet i 5 måneder før jeg begynte å jobbe 2 dager i uken. I praksis jobbet jeg noen timer én dag i uken fra så tidlig som mulig, omtrent 1 måned etter, for å holde kontakten med arbeidsplassen og så var det en liten "fristund" hvor farmor passet barnet. Det funket kjempefint, men hadde ikke noe fast oppsett på dette for ting var litt for ustabilt og vanskelig å forutse sånn helt i starten. Etter fullt nattevåk er man ikke veldig giret på å konsentrere seg for eksempel

2. Hvordan gjorde/gjør dere det med amming? Jeg vet at man har krav på ammefri, men tenker at det kan bli litt vanskelig å kombinere med min jobb. Eventuelt kunne jeg jobba kortere dager og tatt ut ammefri på slutten av dagen, men jeg vet ikke om det lar seg gjøre. Bør man da pumpe seg i løpet av dagen for å holde produksjonen oppe?

Jeg pumpet, opptil 2 ganger i løpet av arbeidsdagen. Jeg ammet aldri, han fikk ikke tak så jeg fullpumpet.

3. Hvor slitsomt er det? Skjønner at det er veldig individuelt, men kan det være for mye å jobbe samtidig som man har nattevåk og ammetåke og alt sånt? Eller blir jobbdagene en deilig pause fra mammalivet?

Det er slitsomt, men det er slitsomt å være hjemme også. Jeg tror det kommer litt an på innstillingen din. For meg var det litt et friskt pust med litt annet å tenke på enn bare baby og bleieskift

Siden jeg er førstegangs så aner jeg jo ikke hvordan livet som nybakt mamma er... Har ikke lyst å ta på meg for mye, men siden jeg nesten ikke har fått jobba under svangerskapet, så har jeg inderlig lyst til å kunne jobbe litt under permisjonen.

Dette kan du velge litt etter hvert også, kan du ikke? Hva med å sette opp med litt jobbing i utgangspunktet, og om du angrer fryktelig så kan du vel ombestemme deg?

Jeg ser også for meg at det kan være bra for pappaen å ha ansvaret alene innimellom? Samboeren min er nemlig student, så han skal ikke ha fedrekvote eller noe annen permisjon. Jeg synes det er lenge å være borte fra jobben i 46 uker, spesielt etter et svangerskap der jeg har vært sykmeldt nesten konstant.

Synes det høres ut som en god ide jeg, så lenge du selv vil ut og jobbe igjen. Det ville jeg, og trivdes kjempegodt med det. Visste jo at babyen hadde det supert der han var.

Blir veldig glad for svar og råd!

Lykke til

[AnonymBruker]

Begynte å jobbe 2 dager i uka da han var 6 mnd. Fungerer helt greit, bortsett fra at både jeg og mannen blir stresset i forhold til jobb fordi vi gjerne skulle vært der mer. Enklere når jobben er "ute av synet". Ammer ikke, så det er ikke noen sak for oss. Krveer en samarbeidsvillig jobb. men det har jeg - så det går fint. Ser imidlertid frem til flere dagwer på jobb så jeg faktisk får gjort det jeg skal.

[FangeLiv]

Jeg begynte da babyen var fire måneder. Mannen "fikk" da en dag permisjon i uka av meg. Jeg jobbet ikke hele den dagen, heller noen timer et par kvelder i uka. Eller f. eks tre timer bare den dagen mannen var hjemme. Økte etter hvert. Min jobb er kanskje mer fleksibel enn din sånn sett.

I starten var jeg ikke borte så lenge at jeg trengte å ta med pumpe (men måtte ofte pumpe når jeg kom hjem for pappa og baby hadde kost seg med mm på flaske så da hadde hun ikke matlyst til mine sprengte pupper).

Når jeg jobbet dager/kvelder på fem timer eller mer måtte jeg alltid pumpe, helt til jeg slutta å amme (14 måneder). Hvis jeg droppet det sank produksjonen merkbart samme kveld og babyen måtte bruke et par dager på å øke. Dette varierer visst fra mor til mor, noen kommer kjappere opp på "riktig" nivå igjen.

Jeg syntes ikke det var slitsomt å jobbe. Mye mer slitsomt å være hjemme med baby. Å komme på jobb var "fri".

Hvis du kan holde det åpent så lenge som mulig er nok det det beste. Si på jobben at du gjerne vil prøve å jobbe etter så og så lenge og hør om du kan få en fleksibel ordning. Lykke til

[helenaa]

Jeg jobber litt innimellom nå, og har gjort det siden baby var ca 3 uker, men det blir max en time pr. dag. Men hvis jeg hadde hatt mulighet for at andre passet babyen, kunne jeg gjerne jobbet mye mer.

Med min første ville det imidlertid vært mye verre, for hun var fullstendig avhengig av puppen (gjerne hver time). Da ville det ikke opplevds som greit å være på jobb før etter ca 5-6 mnd.

Det beste vil være om du kan se an babyen og din egen form før du bestemmer deg!

[Gjest najki]

Jeg har kommet vesentlig kortere enn deg, men jeg tenker alikevel på hvordan jeg skal gjøre det med permisjonen min. Jeg ønsker også å ta ut gradert uttak slik som deg.

Vet ikke om det kommer til å være noe i det, men jeg synes det virker veldig lenge å gå hjemme i et års tid uten å jobbe innimellom.

Jeg er også av den oppfatning at permisjonen skal deles. Jeg blir irritert på de som mener at de fordelbare ukene er mors uker, så her skal far få den permisjonen han ønsker (innenfor rimelighetens grenser, vel og merke). Tenker derfor at vi godt kan ha gradert uttak, iallefall i en periode slik at overgangen ikke blir for stor for oss begge.

Artig å høre andres erfaringer rundt dette!

[Sushi]

Jeg er også av den oppfatning at permisjonen skal deles.

Veldig enig i det, og skulle virkelig ønske jeg kunne delt permisjonen med samboeren. (I teorien kan jeg jo det, men da taper vi veldig mye penger, og han blir forsinka i studiet sitt.)

Takk for mange svar. Skal snakke med jobben om dette med å ta sikte på graderte foreldrepenger, med mulighet for å ombestemme seg underveis.

Jeg er veldig spent på hvordan det blir med amming. Det kan jo være trøblete i seg selv, om man ikke i tillegg skal innføre delvis flaskemating og pumping. Sånn jeg har skjønt det er det ikke alltid ungen vil ta flaske heller, og da sitter man jo fint i det...

Gøy å høre erfaringene deres

[Gjest Bond]

Tråden ryddet for spam

Bond, mod

[Stinelin]

Denne tråden likte jeg! Er ikke en gang gravid, men har tenkt mye på dette med å jobbe litt i en evt. permisjon.

Godt å høre at det fungerer for mange!

Lykke til Sushi

[Chica]

Jeg startet på en dag i uka når snuppa var seks måneder. Ammet før jeg dro på jobb, og så fikk hun mat og flaske av pappa'n når jeg var på jobb. Kjempedeilig å komme seg ut og treffe kollegaer og få bidratt litt på jobb, dessuten kjekt med ammefri, så hadde korte dager Eneste ulempen er at en dag i uka er litt for lite til å få kontinuitet i arbeidsoppgavene, så det hadde vært bedre med to-tre dager syns jeg - men det lot seg ikke gjøre pga jobbene våre denne gangen.

[Sushi]

Lykke til Sushi

Takk!

Jeg startet på en dag i uka når snuppa var seks måneder. Ammet før jeg dro på jobb, og så fikk hun mat og flaske av pappa'n når jeg var på jobb. Kjempedeilig å komme seg ut og treffe kollegaer og få bidratt litt på jobb, dessuten kjekt med ammefri, så hadde korte dager Eneste ulempen er at en dag i uka er litt for lite til å få kontinuitet i arbeidsoppgavene, så det hadde vært bedre med to-tre dager syns jeg - men det lot seg ikke gjøre pga jobbene våre denne gangen.

Takk for svar! Følte du at det var tidlig nok når jenta di var seks måneder, at det ikke hadde vært mulig å begynne før det? Lurer på om jeg er vel ambisiøs når jeg tenker rundt tremånedersalder...

[Chica]

Både og, var utrolig deilig å begynne å jobbe 20% når hun var seks måneder, for da begynte jeg å bli lei av å "bare" gå hjemme. Før den tid hadde vi også en lang periode hvor hun ikke tok flaske, og ikke hadde begynt med så mye mat, så sånn sett ville det vært verre også. Vi hadde før hun ble født søkt om å ta permisjonen slik, og derfor "ble det bare sånn"

Så i en ideell verden for meg ville jeg nok ved et evt neste svangerskap valgt å være hjemme 100% i fem måneder, og videre dele 50/50 med mannen. Ulempen er jo at jeg ammet om natten en god stund etter jeg begynte å jobbe også, det var litt slitsot, men orket ikke noe hard kamp med nattavvenning, det kom av selv selv ikke lenge etterpå

[TheaH]

Jeg begynte å jobbe 50% da vår jente var 4,5 mnd. Grunnen til dette var ren taktikk, da vi i månedende fra mai til og med september hadde "sommertid" i den jobben jeg da var i, altså bare 7 timers arbeidsdag, og sammen med to timer ammefri hver gang jeg var på jobb, så var min arbeidsdag bare 5 timer. På denne måten fikk jeg full dagslønn for å bare være på arbeid i 5 timer, i tillegg ble permisjonstiden min tilsvarende lenger, slik at jeg nå er i permisjon i 8 uker lenger enn hva jeg hadde vært om jeg ikke hadde hatt gradert uttak.

Jeg var på jobb hele dager, altså annenhver uke 2 og 3 dager i uka. Slik holdt jeg på i ca 3,5 mnd. Jeg fikk også 2 timer betalt ammefri de dagene jeg var på jobb, og på grunn av lang reisevei til jobb tok jeg ut disse timene på slutten av dagen, slik at jeg var på jobb fra kl 8 til kl 13 de dagene jeg jobbet. De dagene jeg var på jobb var pappaen hjemme og koset seg sammen med jenta vår.

Det gikk helt fint for oss å gjøre det på den måten. Eneste problemet var at vi måtte innføre fast føde da jenta vår ikke ville drikke av flaske. Vi var hele tiden veldig påpasselig på ho skulle drikke av flaske noen ganger i uka, siden det var planlagt før fødsel at jeg skulle ta gradert uttak, men noen uker før jeg gikk ut i jobb bestemte ho seg for å ikke ta flaske lenger. Det var også litt problematisk i begynnelsen om natta, siden vi ikke hadde fått innført skikkelige leggerutiner, men dette gikk seg til etterhvert. Pappaen var flink å tok ho de nettene før jeg skulle på jobb, mens jeg sov på gjesterommet de nettene det var "trøblete". Ho ble ammet rett før jeg la meg i 11-tiden, en gang i løpet av natten og rett før jeg dro på jobb i 7-tiden.

Nå når neste barn kommer i april skal jeg begynne å jobbe 100% fra og med 1. august. Pappaen blir da hjemme fulltid mens jeg er i jobb.

Husk etter arbeidsmiljølovens § 12-8 har alle ammende krav på fri på grunn av amming. Men etter loven har man ikke krav på lønnet ammefri, man har bare krav på å få fri. Men siden jeg da jobbet i staten og hadde tariffavtale, så hadde jeg krav på betalt ammefri i inntil 2 timer hver dag. Men jeg synes å huske at dette hadde jeg bare krav på når jeg jobbet hele dager; altså ikke dersom jeg jobbet hver dag, men bare halve dager. Kranglet litt med den tidligere sjefen om forståelsen av denne delen av tariffavtalen, men det viste seg at jeg hadde rett

Er også så heldig at jeg har juridiske bekjentskaper ved Universitetet i Oslo, og en professor i arbeidsrett kunne fortelle meg at arbeidsmiljøloven ikke setter begrensninger i antallet timer du har krav på fri i forbindelse med amming; det står rett ut i arbeidsmiljølovens § 12-8 at kvinnen kan kreve "den fri" ho trenger i forbindelse med amming; men da blir altså avkortning i lønnen også dersom ikke arbeidsgiver dekker ammefri.

Endret 23. mars 2011 av TheaH

[Ninen]

Mitt barn var 5-6 mnd da jeg begynte å jobbe 1 dag i uken. Det fungerte helt fint og jeg følte meg klar for å begynne å jobbe. Jeg kunne nok ha begynt noe før, men det var en jobbmessig grunn til at jeg i det hele tatt jobbet 1 dag i uken en periode, og det var behov fra en viss dato.

Jeg ammet før og etter jobb, hadde 2 timer ammefri og pumpet ikke på jobb, men hjemme andre dager. Ved 6 mnd alder begynner man jo også å innføre annen mat. Vi innførte grøt, og etter ikke lenge fikk han grøtmåltid (med melk til) mens jeg var borte.

Ved ca 7 mnd var jeg tilbake i full jobb (med ammefri), og mannen hjemme fulltid. Det fungerte fint det også.

[Sunshine]

Jeg har tenkt å begynne å jobbe 1 dag i uken når barnet er ca 6 mnd. Etterhvert vil jeg øke til 2 dager i uka før jeg går over på 100%.

[Steget]

Interessant tråd dette! Jeg er hjemme i permisjon nå og jobber ikke, men om det kommer en liten en til, har jeg nok lyst til å ta ut gradert permisjon - dersom jobbene våre da "passer" til det. Nå er snuppa her straks 8 måneder og jeg ville nok ikke begynt å jobbe før rundt 5-6 måneder. De første 8 ukene var jeg helt i min egen verden og de neste 4 var ikke stort bedre (ammetrøbbel og diverse annet). Men når babyen rundet 5 måneder synes jeg alt ble så mye lettere! Da har man stort sett rutiner på plass, soving og mat begyner å bli greiere. Så da hadde jeg nok taklet et par korte jobbedager. Før dette tror jeg ikke jeg hadde bidratt spesielt posivivt på jobb.