Kan Ateister være fundamentalister ?

[hulaboer]

Eller er dette noe bare religiøse kan være ?

Det blir som å spørre "kan mennesker være fundamentalister".

Ateister kan ikke være ateistiske fundamentalister, da ateisme beskriver fravær av ideologi og er ikke en ideologi i seg selv.

Derimot kan ateister være fundamentalister på andre områder. En kommunist er sannsynligvis ateist, men han er da en fundamentalistisk kommunist. Ateismen er bare en tilfeldig del her.

[hulaboer]

Ja jøss. Jeg har da truffet en hel del ateister som er langt mer fundamentalistiske, dogmatiske misjonerende og "hellig overbeviste" enn den gjennomsnittskristne i Norge.

Hva er fundamentet i ateismen?

Hvilke dogmer har ateismen?

Hva er ateister hellig overbevist om?

"Dogmatisk ateisme" er en selvmotsigelse. Ateisme betyr at man ikke tror på Gud. Det er altså det motsatte av en ideologi. Og for at dogmer skal finnes, må man ha en ideologi disse dogmene gjelder for.

[Ekerilar]

Det eneste ateister ikke kan være er teister.

[mysan]

Fant en artig blogg om temaet: http://www.life-and-faith.org/2009/05/rise-of-fundamental-atheism.html

[mysan]

mulig at ateister ikke kan være fundamentalister per definisjon, men de kan jaggu oppføre seg som det.

[Gentle]

Nei.

Men ivrige ateister kan de selvsagt være.

[hulaboer]

mulig at ateister ikke kan være fundamentalister per definisjon, men de kan jaggu oppføre seg som det.

Hvordan oppfører man seg som en fundamentalist hvis man ikke har noe fundament å bygge det på?

Linken din ser forøvrig ut til å gi et feilaktig bilde av argumentasjonen til Dawkins og Harris. Det er trist at bloggen ikke klarer å kritisere Dawkins uten å ty til stråmannargumenter.

Endret 20. juni 2011 av hulaboer

[Skvaldersjura]

En ateist baserer sin tenkning utelukkende på naturlovene, og det som kan bevises vitenskapelig ut ifra dem. Om dette er så veldig fundamentalistisk, er umulig for meg å si, men slår bare fast at de ikke er villige til å endre sin oppfattning på akkurat dette punktet.

Fordelen er nok den, at om man en dag står med vitenskapelig ugjendrivelig bevis for at Gud eksisterer, vil ateisten godta det promte, uten protester...

[hulaboer]

En ateist baserer sin tenkning utelukkende på naturlovene, og det som kan bevises vitenskapelig ut ifra dem. Om dette er så veldig fundamentalistisk, er umulig for meg å si, men slår bare fast at de ikke er villige til å endre sin oppfattning på akkurat dette punktet.

Alt dette er direkte feil. En ateist baserer ikke sin tenkning på noe som helst. Ateisme er bare fravær av tro på Gud.

Fordelen er nok den, at om man en dag står med vitenskapelig ugjendrivelig bevis for at Gud eksisterer, vil ateisten godta det promte, uten protester...

Vel, det er i det minste det Dawkins sier. Han ser bare på bevisene. Hvis det skulle komme bevis for Guds eksistens, ville han endret standpunkt.

[Ekerilar]

En ateist baserer sin tenkning utelukkende på naturlovene, og det som kan bevises vitenskapelig ut ifra dem. Om dette er så veldig fundamentalistisk, er umulig for meg å si, men slår bare fast at de ikke er villige til å endre sin oppfattning på akkurat dette punktet.

Fordelen er nok den, at om man en dag står med vitenskapelig ugjendrivelig bevis for at Gud eksisterer, vil ateisten godta det promte, uten protester...

Som nevnt tidligere, fullstendig feil.

Å være ateist gir deg kun en egenskap, fravær av gudetro.

[AnonymBruker]

En ateist baserer sin tenkning utelukkende på naturlovene, og det som kan bevises vitenskapelig ut ifra dem. Om dette er så veldig fundamentalistisk, er umulig for meg å si, men slår bare fast at de ikke er villige til å endre sin oppfattning på akkurat dette punktet.

Fordelen er nok den, at om man en dag står med vitenskapelig ugjendrivelig bevis for at Gud eksisterer, vil ateisten godta det promte, uten protester...

Feil. Alt som definerer en ateist er at det ikke finnes tro på Guder. Om det er tro på naturlovene eller ei sies det ingenting om. Men selvsagt har de fleste ateister tillit til naturlovene.

[AnonymBruker]

Det eneste ateister ikke kan være er teister.

Ja og hva så? Spørsmålet er jo om man er nødt til å være teist for å vøre fundamentalist.

[Mann 42]

Hva er fundamentet i ateismen?

Hvilke dogmer har ateismen?

Hva er ateister hellig overbevist om?

"Dogmatisk ateisme" er en selvmotsigelse. Ateisme betyr at man ikke tror på Gud. Det er altså det motsatte av en ideologi. Og for at dogmer skal finnes, må man ha en ideologi disse dogmene gjelder for.

Bortsett fra at det ikke finnes noen gud, så er det meste åpent for debatt, mener nå jeg. Og de siste hundreåra har vist oss at det meste av det vi på et gitt tidspunkt har ment å vite, har vist seg å være galt, i varierende grad.

Dersom det man har i stedet for Gud, er vitenskap, så er det for det første ikke bare lov å stille spørsmål ved alt, det er det som er selve poenget! Det er selve kjernen i en slik tilnærming. Dernest er det jo mye man bare må innrømme at man ikke vet noe sikkert om.

Men dersom hele tankebygningen består av teorier og hypoteser som er åpne for tvil, testing og debatt, sammen med en masse "Vet ikke", så er det litt vanskelig for meg å se hvordan man kan kalle ateister av denne sorten for "fundamentalister".

[Mann 42]

En ateist baserer sin tenkning utelukkende på naturlovene, og det som kan bevises vitenskapelig ut ifra dem. Om dette er så veldig fundamentalistisk, er umulig for meg å si, men slår bare fast at de ikke er villige til å endre sin oppfattning på akkurat dette punktet.

Fordelen er nok den, at om man en dag står med vitenskapelig ugjendrivelig bevis for at Gud eksisterer, vil ateisten godta det promte, uten protester...

Du tar så feil.

For det første: Det er ikke mulig å bevise noe vitenskaplig.

Vitenskapen beskjeftiger seg ikke med å bevise ting, men med å motbevise dem. Det er en ganske viktig forskjell.

For det andre: Ateister er ikke nødvendigvis vitenskaplig orienterte. De tror bare ikke at det finnes en gud. Jeg har f.eks vært ateist siden tidlig i tenåra, men jeg var ikke da en person som baserte min tenking på naturvitenskap.

[hulaboer]

Bortsett fra at det ikke finnes noen gud, så er det meste åpent for debatt, mener nå jeg. Og de siste hundreåra har vist oss at det meste av det vi på et gitt tidspunkt har ment å vite, har vist seg å være galt, i varierende grad.

Det man har ment å vite uten vitenskapelig grunnlag har veldig ofte vist seg å være galt ja. Derimot tar man ingenting for gitt i vitenskapen. Det er derfor man f.eks. tester ting folk flest anser som banale. Man kan se i media at man dekker forskning rundt et emne folk flest tar for gitt, og når konklusjonen støtter det folk allerede "visste" (antok), ser du haugevis av oppgitte kommentarer om hvordan de kaster bort penger på ting vi vet allerede.

Men i vitenskapen vet man ikke noe allerede. I vitenskapen må alt testes, verifiseres, osv.

Dersom det man har i stedet for Gud, er vitenskap, så er det for det første ikke bare lov å stille spørsmål ved alt, det er det som er selve poenget! Det er selve kjernen i en slik tilnærming. Dernest er det jo mye man bare må innrømme at man ikke vet noe sikkert om.

For det første kan ikke vitenskapen erstatte gudstro, fordi vitenskapen ikke er en ideologi. Vitenskapen er en metode vi bruker til å lære noe om verden rundt oss, og sier ingenting om rett og galt (selv om det kan brukes som grunnlag for å avgjøre hva som er rett og galt).

For det andre er vitenskapen nettopp basert på at vi ikke vet. Dersom vi hadde visst alt, hadde ikke vitenskapen eksistert.

Vitenskapen beskjeftiger seg ikke med å bevise ting, men med å motbevise dem.

Nei, det stemmer ikke. Man må føre bevis for ting i vitenskapen. At noe ikke kan motbevises er ikke nok. Da kunne man sat at gudstro er vitenskap fordi det ikke kan motbevises.

[Mann 42]

Nei, det stemmer ikke. Man må føre bevis for ting i vitenskapen. At noe ikke kan motbevises er ikke nok. Da kunne man sat at gudstro er vitenskap fordi det ikke kan motbevises.

I det alt vesentlige er jeg enig med deg i det meste av innlegget, men dette tar jeg dissens på.

Hypotetisk deduktiv metode, som er kjernen i all vitenskap, tar utgangspkt i en hypotese om hvordan verden er, en forutsigelse om hva man burde kunne observere gitt at hypotesen er korrekt, og en test av hypotesen, enten gjennom observasjon eller gjennom eksperiment.

Dersom eksperimentet viser at prediksjonen ikke er korrekt, må hypotesen enten forkastes eller omformuleres, og evt testes på nytt.

Poenget mitt er dette: vitenskapen går fremover gjennom å finne feil i gamle hypoteser, og deretter reformulere eller forkaste dem. De fleste vitenskaplige "sannheter" er blitt til på denne måten.

Og en sjelden gang kommer det et geni som f.eks Einstein eller Hawking, som finner et helt nytt prinsipp og åpner opp en helt ny fornøyelsespark av forskning eller teori, uten at det blir nødvendig å totalt rasere den gamle.

Når jeg sier "sannheter" så betyr ikke det at jeg er kritisk til vitenskaplig metode. Jeg mener at det er det beste vi kan få til, og det har vist seg å være svært bra. Vitenskapen har bragt oss svært langt i løpet av den korte tiden vi har praktisert den. Og uendelig mye lenger enn religionen gjorde i årtusnene før.

Og en ting til sist:

Du tar et forbehold om at "ting vi har ment å vite uten vitenskaplig grunnlag, har vist seg å være galt." Med all mulig respekt: Det er ikke korrekt. Yay entusiasme for vitenskapen, men det blir for katolsk. Vitenskapens luft og vann er forkastelsen og omformuleringen av gammel kunnskap, og det ligger i dens natur at ting man trodde før, både kan og skal forkastes til fordel for noe som er mer korrekt. Og det innebærer at etter hvert som vitenskapen går fremover, vil ting man trodde før vise seg å være gale, uansett hvor godt begrunnet de var på det aktuelle tidspkt. Det er, prinsipielt sett, ingenting som ikke kan motbevises, selv om den del teorier, som evolusjonsteori, har hatt ekstremt god støtte gjennom 150 år, og bare har blitt stødigere og stødigere etter hvert som man finner nye data.

Endret 21. juni 2011 av Mann 42

[Skvaldersjura]

Mange påståelige kverrulanter på forumet for tiden ser jeg.

Ateister viser til at bevisbyrden ligger på de troende, ikke de som ikke tror, til å rettferdiggjøre sitt syn. På denne måten sier ateister at grunnen til at de ikke er teister er fordi de ikke har latt seg overbevise av teistiske argumenter og bevisføring. Herunder, de mest kjente metafysiske gudsbevisene blant andre det ontologiske gudsbevis det kartesiske gudsbevis og det kosmologiske gudsbevis, et av Thomas Aquinas' gudsbevis.

Andre ateister baserer sin posisjon på en mer aktiv logisk analyse, og påfølgende avvisning av teistiske påstander. Argumentene mot at Gud finnes forsøker å vise at den tradisjonelle jødisk-kristne oppfatningen av Gud enten er meningsløs, selvmotsigende, eller motsier kjente vitenskapelige eller historiske fakta, og at en denne guden derfor ikke finnes.

[Ekerilar]

Mange påståelige kverrulanter på forumet for tiden ser jeg.

Ateister viser til at bevisbyrden ligger på de troende, ikke de som ikke tror, til å rettferdiggjøre sitt syn. På denne måten sier ateister at grunnen til at de ikke er teister er fordi de ikke har latt seg overbevise av teistiske argumenter og bevisføring. Herunder, de mest kjente metafysiske gudsbevisene blant andre det ontologiske gudsbevis det kartesiske gudsbevis og det kosmologiske gudsbevis, et av Thomas Aquinas' gudsbevis.

Andre ateister baserer sin posisjon på en mer aktiv logisk analyse, og påfølgende avvisning av teistiske påstander. Argumentene mot at Gud finnes forsøker å vise at den tradisjonelle jødisk-kristne oppfatningen av Gud enten er meningsløs, selvmotsigende, eller motsier kjente vitenskapelige eller historiske fakta, og at en denne guden derfor ikke finnes.

Men ren, uspesifisert ateisme sier ingenting av dette. Den sier kun følgende:

"Fravær av gudetro" og med dette implisert uavhengig av årsak eller mangel på årsak.

[Mann 42]

Mange påståelige kverrulanter på forumet for tiden ser jeg.

Ateister viser til at bevisbyrden ligger på de troende, ikke de som ikke tror, til å rettferdiggjøre sitt syn. På denne måten sier ateister at grunnen til at de ikke er teister er fordi de ikke har latt seg overbevise av teistiske argumenter og bevisføring. Herunder, de mest kjente metafysiske gudsbevisene blant andre det ontologiske gudsbevis det kartesiske gudsbevis og det kosmologiske gudsbevis, et av Thomas Aquinas' gudsbevis.

Andre ateister baserer sin posisjon på en mer aktiv logisk analyse, og påfølgende avvisning av teistiske påstander. Argumentene mot at Gud finnes forsøker å vise at den tradisjonelle jødisk-kristne oppfatningen av Gud enten er meningsløs, selvmotsigende, eller motsier kjente vitenskapelige eller historiske fakta, og at en denne guden derfor ikke finnes.

Hverken Descartes eller Thomas av Aquinas sk "gudsbeviser" er noe annet enn kunstgrep for å komme ut av en kausalitetsmessig uendelig regress. De beviser ikke Guds eksistens hverken sånn eller slik. De sier bare at "for at vi skal få en slutt på denne uendelige regressen, så må vi bare si at det finnes en Gud." Det er noe de innfører for å få ligningen til å balansere. Det er fordi de ikke kunne tolerere at det var et "før" som var uforklarlig, i Aquinas tilfelle, eller at det ikke fantes NOE ot over ens egen eksistens som tenkende vesen som ikke kunne tviles på, i Descartes tilfelle. Så da får vi tullete ideer som den første årsak som selv ikke har en årsak, den første beveger som selv ikke er beveget, og en allmektig, perfekt og god gud, ganske enkelt fordi det er mulig å forestille seg det, og forestillingen må komme et sted fra, og man kan ikke forestille seg ting som er større enn noe som faktisk finnes, så da må det jo være en Gud? Ikke sant? Mer øl, noen?

"Det MÅ være en Gud, ellers kommer jeg til å føle meg helt forferdelig!" er essensen av deres "gudsbevis".

Sånn sett minner det litt om Einsteins kosmologiske konstans, som han innførte fordi han ikke likte resultatet av ligningene sine UTEN konstanten. "Sånn kan ikke universet være." var hans ryggmargsrespons. Det har i ettertid vist seg at den første versjonen var korrekt, og Einstein levde lenge nok til å si at den kosmologiske konstanten antakelig var hans største tabbe.

Jeg for min del krever ikke av noen at de skal bevise for meg at det finnes en Gud. Det ville være urimelig, ettersom jeg selv anser det for å være komplett umulig.

Jeg sier bare at jeg ikke tror det finnes en Gud, og det er fordi det er ulogisk, totalt usannsynlig, det reiser LANGT flere spørsmål enn det besvarer, og er derfor en elendig forklaring etter Occams prinsipper, og endelig syns jeg det er en nærmest pervers hybris i å innbille seg at universets skapergud, ansvarlig for et sted som er 14,5 milliarder år gammelt, stuvende fullt av fantastiske og storslåtte ting, flere galakser, stjernesystem og planeter enn vi strengt tatt kan forestille oss, på ramme alvoret BRYR SEG OM om vi gifter oss før vi har sex, om vi begjærer vår nestes asen, eller går i klær av to forskjellige tekstiler.

Pluss at dette supermektige vesenet er påfallende mennesklig, humørsykt, intolerant og grusomt, og helt klart produktet av en forstyrret bronsealderhjerne som levde i en MEGET liten verden, og visste svært lite om den. En barbar, med andre ord.

Endret 22. juni 2011 av Mann 42

[AnonymBruker]

En ateist baserer sin tenkning utelukkende på naturlovene, og det som kan bevises vitenskapelig ut ifra dem.

Dette er jo direkte feil, og det har ingenting med kverrulering å gjøre å rette på det... Du har missforstått hva en ateist er.