katt :/

[HvittHus]

En ny eier kunne kanskje gjort enda nøyere utredninger, atferdsterapi, hatt mer dyretekke, hvem vet. Så lenge katten ellers virker helt frisk, kunne det vært forrsøkt. Å bli satt bort på for, betyr at man skal komme hjem igjen.

Slike utredninger ville ha kostet mange mange tusen kroner. Det er nok ikke mange som ville ha tatt på seg det økonomiske ansvaret, i tillegg til urensligheten.

[Gjest BabyBlue]

Det er den tyngste avgjørelsen jeg har tatt som dyreeier, men ett år etter ser jeg at det var til det beste for alle, inklusive den katten som ble avlivet. Katter er egentlig veldig renslige dyr, og for at de skal bli urenslige må det være noe alvorlig galt med dem, enten mentalt eller fysisk, og dersom hverken eier eller dyrlege greier å finne grunnen er det mest humant å avlive.

Det trenger ikke være noe alvorlig galt engang. Noen katter takler forandring dårligere enn andre, noe som kan påvirke hvor de går på do. Det kan være alt fra ommøblering i stua til et nytt kjæledyr eller baby i huset. De kan ikke snakke, og det å urinere i sofaen eller i eierens seng er kattens måte å si "Jeg er faen ikke fornøyd for øyeblikket!". Da er det forventet at det blir funnet en... løsning. Noen løsninger er selvsagt bedre enn andre, men håper bare at TS er mer kritisk til kjøp av kjæledyr fremover.

[crazyforgum]

Det trenger ikke være noe alvorlig galt engang. Noen katter takler forandring dårligere enn andre, noe som kan påvirke hvor de går på do. Det kan være alt fra ommøblering i stua til et nytt kjæledyr eller baby i huset. De kan ikke snakke, og det å urinere i sofaen eller i eierens seng er kattens måte å si "Jeg er faen ikke fornøyd for øyeblikket!". Da er det forventet at det blir funnet en... løsning. Noen løsninger er selvsagt bedre enn andre, men håper bare at TS er mer kritisk til kjøp av kjæledyr fremover.

Dette var en katt avlet på gården, ikke noen vi kjøpte.

[Gjest BabyBlue]

Dette var en katt avlet på gården, ikke noen vi kjøpte.

Jeg tenker alltid på kjæledyr som noe man må kjøpe og betale for - det følger jo med en god del kostnader, uansett om man får gratis eller betaler tusenvis av kroner for en rasekatt.

[crazyforgum]

Jeg tenker alltid på kjæledyr som noe man må kjøpe og betale for - det følger jo med en god del kostnader, uansett om man får gratis eller betaler tusenvis av kroner for en rasekatt.

Men å være mer kritisk til hva en beholder av "egen avling" ??

Ærlig talt, dette begynner å bli vell mye "besserwisser". Jeg skulle gjerne sett deg i det virkelige liv.

[Jägermeister]

Ja, men det vet jo ikke katten. Og den var helt helt som hjemme; urenslig.

Nå var poenget at jeg spurte om dere hadde prøvd å gi den vekk, du sa at jeg burde lese tråden for det skal liksom komme frem i innleggene. Jeg sa at det som kom frem er at katten ble satt vekk på fòr, jeg tolket det som at du tok en friperiode fra den, men skulle ha den hjem igjen.

[Wombat]

Jeg å.

Ikke noe mer katter på deg TS, vær så snill. Jeg tror TS er en mann, og derfor virker så kald.

Hva i all verden er dette slags svar? Jeg vet jo at vi er på Kvinneguiden, men hallo?

Uansett, leste gjennom tråden din, TS og jeg syns du har tatt en vanskelig, men riktig avgjørelse for deg selv. Det virker som om noen her inne ikke helt hadde beina på bakken da de leste tråden for da ville de kanskje innsett at de verste her i verden er ikke de som etter 4 (!) år tar katten til veterinær for å gi den en sprøyte - det er de som drukner kattungene når de er så store at ungene ikke syns de er noe søte lenger.

Voks opp og innse at verden ikke er rosa og dekket av sukkerspinn.

[Rayanne]

Prøvde dere å gi den vekk, da?

Dette blir for dumt, alle skjønner at ingen gidder å overta en voksen katt som pisser ned boligen deres, når man får søte små kattunger uten adferdsproblemer slengt etter seg uansett hvor man snur seg.

Selv hadde jeg også vært svært kritisk til å overlate et levende vesen til noen som mente at det ikke var noen sak å overta en katt med slike problemer, siden de umulig kan ha noe innsikt i problemstillingen. (Forutsatt at slike personer faktisk finnes.)

[Envy]

Å, jeg merker jeg koker av å lese denne tråden nå! Katter (og hunder, og alle andre levende vesner) er ikke bruk og kast objekter! Man kan ikke bare gå og avlive et dyr fordi man "ikke gidder styre med det lenger".

Vet at det blir en absurd sammenligning, men jeg tar den likevel. Rent hypotetisk, skal man begynne å avlive barn også, fordi de ikke er 100% som de skal?

TS har innrømmet tidligere i tråden å ikke ha prøvd "en og annen" spray, hvorfor ble ikke dette prøvd da?

[Envy]

Dette blir for dumt, alle skjønner at ingen gidder å overta en voksen katt som pisser ned boligen deres, når man får søte små kattunger uten adferdsproblemer slengt etter seg uansett hvor man snur seg.

Selv hadde jeg også vært svært kritisk til å overlate et levende vesen til noen som mente at det ikke var noen sak å overta en katt med slike problemer, siden de umulig kan ha noe innsikt i problemstillingen. (Forutsatt at slike personer faktisk finnes.)

Min katt er omplasseringskatt, og har hatt lignende problemer. Hun har fått masse masse kjærlighet og oppmerksomhet her, samt at hun ikke må dele hjemmet sitt med andre dyr (som stresser henne, og hun blir redd av).

I dag er hun verdens nydeligste katt, hengiven og god. Takknemlig som få, det finnes ingen som henne! Og ja, hun ble 100% stueren ikke veldig lenge etter at vi overtok henne. Katter trenger kjærlighet de også, og det høres ut som et middel TS ikke har prøvd ut.

[Jägermeister]

Dette blir for dumt, alle skjønner at ingen gidder å overta en voksen katt som pisser ned boligen deres, når man får søte små kattunger uten adferdsproblemer slengt etter seg uansett hvor man snur seg.

Selv hadde jeg også vært svært kritisk til å overlate et levende vesen til noen som mente at det ikke var noen sak å overta en katt med slike problemer, siden de umulig kan ha noe innsikt i problemstillingen. (Forutsatt at slike personer faktisk finnes.)

Hvorfor sier du at det blir for dumt, og at ingen hadde giddet å overta et dyr med slike problemer? Det kan vi vel egentlig si at du ikke vet noe om, med mindre TS hadde gitt folk muligheten til å prøve, og du kunne bedømt ut fra at alle sa nei til slutt. TS sier selv at det er en og anna greie hun ikke har prøvd. Jeg har tatt til meg dyr det har vært store og kostbare problemer med, men som det ikke har vært problemer med i senere tid bare man finner rett løsning. Derfor gikk jeg utfra at TS hadde prøvd å finne nettopp en slik person til sin katt.

Les innlegget til Envy også, flotte poeng.

Endret 23. mars 2011 av Jägermeister

[Nebel86]

Hva i all verden er dette slags svar? Jeg vet jo at vi er på Kvinneguiden, men hallo?

Uansett, leste gjennom tråden din, TS og jeg syns du har tatt en vanskelig, men riktig avgjørelse for deg selv. Det virker som om noen her inne ikke helt hadde beina på bakken da de leste tråden for da ville de kanskje innsett at de verste her i verden er ikke de som etter 4 (!) år tar katten til veterinær for å gi den en sprøyte - det er de som drukner kattungene når de er så store at ungene ikke syns de er noe søte lenger.

Voks opp og innse at verden ikke er rosa og dekket av sukkerspinn.

Så du mener at man lever i en rosa verden dekket av sukkerspinn om man velger å ta ansvar for det dyret man har overtatt? Da lever jeg virkelig i en drømmeverden, for kunne aldri tenkt meg å avlive ett friskt kjæledyr for en bagatell. Florerer av meninger som at døde dyr lider ikke, hvorfor skal det være så kynisk egentlig? Man skaffer seg for faen ikke ett dyr når man sitter med slike meninger og holdninger! Kjenner nok av dem som omplasserer/avliver dyr i hytt og pine fordi det ikke "passer" seg å ha dyr akkurat der og da, for så å gå til anskaffelse av en ny kasteball så fort personen får orden på livet sitt igjen. Er man glad og bryr seg om kjæledyret sitt så finner man andre løsninger enn avlivning, enkelt og greit, kanskje det bare er jeg som lever i en verden dekket av sukkerspinn... Lukter gårds-mentalitet lang vei.

Endret 24. mars 2011 av Nebel86

[FoxyFish]

Jeg kan ikke annet enn å riste på hodet her jeg sitter med mine to, voksne omplasseringskatter med trøblete bakgrunn.

At ingen vil ha og at døde katter lider ikke gir meg gåsehud nedover ryggen...!

[Gjest Lille-pus]

Jeg fikk inntrykk av at tråden var mer for å lufte noen tanker rundt en vanskelig avgjørelse. For det er fryktelig vanskelig å ta en slik avgjørelse, både fordi man føler at det burde være en bedre løsning, og fordi man blir så massivt fordømt av folk som aldri har vært i situasjonen.

Sorry folkens, men noen ganger, når dyr er urenslige, så finnes det ingen enkel løsning. TS sier hun har prøvd alt, og konferert med veterinær, og fire år er lenge å leve med slike "gavepakker" med avføring i hjørnene. Jeg synes det vitner om stor tålmodighet, og en person som bryr seg om dyrene sine, og forsøker i det lengste, når man holder ut så lenge.

Jeg måtte avlive min katt, av samme grunn, og vi hadde også prøvd det meste som blir foreslått, og litt til. Det eneste vi ikke hadde prøvd var å gi vekk de andre dyrene våre, og det er vel ingen som for ramme alvor omplasserer tre-fire unge, friske dyr, fordi det kanskje kan hjelpe på et alvorlig adferdsproblem hos sistemann?

Det er den tyngste avgjørelsen jeg har tatt som dyreeier, men ett år etter ser jeg at det var til det beste for alle, inklusive den katten som ble avlivet. Katter er egentlig veldig renslige dyr, og for at de skal bli urenslige må det være noe alvorlig galt med dem, enten mentalt eller fysisk, og dersom hverken eier eller dyrlege greier å finne grunnen er det mest humant å avlive.

De som påsåtr seg å ha løsningen på det meste bør lese Rayanne's innlegg nøye.

Det hender desverre at verden en sjelden gang produserer dyr, vakre, vennlige og overmåte elskbare dyr, som har være så uhendige å bli født med en "feil" som ikke lar seg korrigere eller fikse på.

Min mening her, om den skulle spille noen rolle, er faktisk at Crazyforgum har fokusert på katten og prøvd det som stod i hennes makt, i 4 år. Det er lenge med et slikt problem og det å ha prøvd så lenge forteller i allefall meg at det virkelig er tålmodig prøvd.

Så får den som mener seg å inneha eureka-løsningen tenke en gang til, og ta en smule hensyn til trådstarter Crazyforgum, for beslutningen har garantert ikke vært hverken enkel eller lett å gripe til.

Lille-pus med tre omplasserte, hvorav en sterkt funksjonshemmet.

[crazyforgum]

De som påsåtr seg å ha løsningen på det meste bør lese Rayanne's innlegg nøye.

Det hender desverre at verden en sjelden gang produserer dyr, vakre, vennlige og overmåte elskbare dyr, som har være så uhendige å bli født med en "feil" som ikke lar seg korrigere eller fikse på.

Min mening her, om den skulle spille noen rolle, er faktisk at Crazyforgum har fokusert på katten og prøvd det som stod i hennes makt, i 4 år. Det er lenge med et slikt problem og det å ha prøvd så lenge forteller i allefall meg at det virkelig er tålmodig prøvd.

Så får den som mener seg å inneha eureka-løsningen tenke en gang til, og ta en smule hensyn til trådstarter Crazyforgum, for beslutningen har garantert ikke vært hverken enkel eller lett å gripe til.

Lille-pus med tre omplasserte, hvorav en sterkt funksjonshemmet.

Tusen takk