Gå til innhold

Berg- og dalbaneturen, sorg og glede hånd i hånd.


pusilus

Anbefalte innlegg

1 time siden, Nótt skrev:

:klem: selv med alt du har vært gjennom har du vært her for oss andre, og det beundrer jeg deg for. Jeg vet hvordan det er å mangle noen som skulle vært her.

Jeg har det nok lettere med å være der for andre enn å være der for meg selv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

8 minutter siden, pusilus skrev:

Jeg har det nok lettere med å være der for andre enn å være der for meg selv. 

Jeg føler at det ofte er lettere, for da slipper man å tenke og ta følelsene sine inn over seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok som du sier Nòtt, noen ganger er det lettere å la vær å tenke, la vær å sette ord på det. Det krever faktisk nok energi det å holde seg flytende.. 

 

Jeg eier ikke overskudd av energi, hvordan fyller man på av den sorten? Jeg er helt tappet for krefter etter Lita, som sedvanlig roter med leggingen, har sovnet. Da orker jeg stort sett ikke noe, og babyen hun har snudd døgnet og i natt tok hun ikke natta ordentlig før 1.30. Hun hadde nok problemer med magen, det braket skikkelig et par ganger. Nå er jeg så trøtt at jeg holder på å kollapse.

Etter jentedagen i går, hver onsdag er jentedag, så ville Lita ha fri fra bhg i dag også. Skulle så gjerne gitt henne det, men uansett hvor koselig de er fridagene hennes, så har jeg behov for å ta meg litt inn og roe ned. Så i dag er det ingen planer.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vennen, klart du er sliten! Du har to små barn, den ene er jo faktisk bare en bitteliten baby enda, det er vinter og du har tung bagasje. Man blir ekstremt sliten av å tenke hele tiden, det er i hvert fall min erfaring. Og ikke får man sove for enten sovner noen seint, eller så våkner noen tidlig, og alltid våkner det noen på natta, og og.

Ting tar tid, men alt blir litt bedre et sted der fremme. Kanskje ikke helt bra og i hvert fall ikke sånn som før, men... bedre. Greit nok på en måte. Jeg husker første gangen jeg lo skikkelig igjen. Lyden var helt kårni, for det var så lenge siden jeg hadde hørt den.

Hva liker du å gjøre? Hva gleder deg? Å gjøre sånne ting gir meg påfyll i hvert fall. Også ville jeg vurdert (om det var mulig og om dere syns sånt er gøy) en hopp-på-tur til syden. Sol og varme og familietid kan være veldig godt for en sliten skrott. Kanariholmene er sikkert akkurat passelig varmt nå.

Mange klemmer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer Synne-Marie. Tror det hadde vært mer unormalt om du IKKE var sliten, for å si det sånn. Det er først nå, når eldste er 4,5 og yngste er 3 at jeg føler jeg endelig begynner å få hodet over vannet. Det er en stund siden jeg har vært zombieutslitt heldigvis, men nå føler jeg til og med at jeg begynner å få litt ekstra overskudd. Så det kommer, men det tar tid. Enn så lenge synes jeg du gjør det lurt i å sende Lita i barnehagen selv om samvittigheten kan gnage litt innimellom. :klem: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå gleder jeg meg til besøk av en venninne neste mnd, har ikke sett henne siden Lita var året. Hun kommer med sine to på 7 og 5, det blir kjekt. Håper vi finner litt mer tilbake til hverandre, hun har ikke vært tilstede så mye siden lillesøster døde. 

Sånn ellers vet jeg ikke hva som gir meg påfyll lenger, eller dansing er jo det opplagte, men uten noen å dra meg i gang er det vanskelig og ikke er det noe organisert i mils omkrets heller. Jeg får vel ta med meg minsten ut på en tur  i kulden, litt frisk luft bør hjelpe ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

:klem: åh Pusilus, jeg skulle ønske jeg kunne gi deg det lille jeg kar av overskudd, jeg vil du skal ha det BRA! Hele tiden, bort med alt det vonde og tunge, du fortjener ikke det..! :dagens-rose:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Redbird skrev:

:klem: åh Pusilus, jeg skulle ønske jeg kunne gi deg det lille jeg kar av overskudd, jeg vil du skal ha det BRA! Hele tiden, bort med alt det vonde og tunge, du fortjener ikke det..! :dagens-rose:

:hug:

I dag har jeg vært på trening, kondisjon og styrke, det var godt :) Skulle vært flere tilbud på dagtid, for å trene alene på stuen er ikke like inspirerende :sprettoy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, pusilus skrev:

:hug:

I dag har jeg vært på trening, kondisjon og styrke, det var godt :) Skulle vært flere tilbud på dagtid, for å trene alene på stuen er ikke like inspirerende :sprettoy:

Så bra! :hoppendeglad: Du er flink!! skulle ønske jeg hadde lappen og egen bil, så hadde jeg kanskje orket å bruke tid på å dra til treningssenteret jeg også :skratte:Men hjemmetrening funker for meg, for da slipper jeg følelsen av at folk ser på meg! *angst * :ninja:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flink du er! Her er det egentlig litt for mange tilbud, så det blir berre til at eg held meg heime... *støttemedlem sidan tidlig i haust* :sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Redbird skrev:

Så bra! :hoppendeglad: Du er flink!! skulle ønske jeg hadde lappen og egen bil, så hadde jeg kanskje orket å bruke tid på å dra til treningssenteret jeg også :skratte:Men hjemmetrening funker for meg, for da slipper jeg følelsen av at folk ser på meg! *angst * :ninja:

Jeg skal trene en dag i uken hjemme også, men må komme meg litt mer i gang. 

7 timer siden, dreia skrev:

Så flink du er! Her er det egentlig litt for mange tilbud, så det blir berre til at eg held meg heime... *støttemedlem sidan tidlig i haust* :sjenert:

Jeg meldte meg ut i april jeg :ler: 

Dette er trening gjennom helsestasjonen, bare mødre som er hjemme i permisjon :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Babyen og jeg er tufs, litt forkjølet og vondt i halsen. Heldigvis ikke feber, da hadde jeg hatt panikk. Vi hadde oss begge en lang og god dupp midt på dagen. 

Kjære sløvet fremfor TV med vinteridrett, hadde fest i går, og Lita var hos svigers. Jeg skulle gjerne tatt denne duppen sammen med babyen også, jeg er helt utkjørt. Jeg må lære meg å legge meg tidlig de kveldene babyen sovner før 23.

Det kjennes at jeg trente styrke i går. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Annonse

Halvdan Sivertsen - Aleina

Så e du borte så e det sant
Sundslitt e bandan æ vet vi bandt
Æ trudd du sku' gro og bli fri her
Æ trudd du sku' leve og bli her
Sakte sekunda daga og netter
Livet går videre og æ følge etter

Så kan æ takke førr det det du ga
Leite frem lykka i det som va'
Men minna e dårlige våpen
Når sorga ligg naken og åpen

Sakte sekunda, daga og netter
Livet går videre og æ følge etter

Vis mæ en vei og ei åpen dør
Hjelp mæ nu den som kan bær ei bør
Kom ta mæ med, få mæ på beina
Æ kan ikke klar det aleina

Så e du borte så e det sant
Sund slitt e bandan æ vet vi bandt
Æ trudd du sku gro og bli fri her
Æ trudd du sku leve og bli her
Sakte sekunda, daga og netter
Livet går videre og æ følge etter

 

 

spot on, det er slik det er/har vært. 

 

 

I dag har jeg endelig brutt en barriere, med god hjelp av en venninne (hun som aldri gav meg/oss opp for 1,5 år siden), jeg har vært i kommunesenteret i nabo kommunen. Fy som jeg har gruet meg for å dra dit, jeg har utsatt noen ærend i tre måneder nå. Kvidd meg for å treffe "kjentfolk", har ikke vært der på 11 mnd. 

Traff en, fikk støkk i meg da spm jeg ikke ville ha kom- "kommer du innom kontoret en dag eller?" (Jeg har vært vikar der)  Jeg ble satt ut iom jeg ikke hadde forberedt et svar, stotret og stammet ut et "emm, hils de andre da" når jeg viste frem babyen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Blondie65

Venninner som aldri gir opp, uansett hvor "teit" man er, hvor sporadisk kontakten blir, som fortsatt håper på "ja, klart jeg blir med" selv etter 45.000 nei, som uten ord forstår. Fantastiske! <3.

"Livet går videre og æ følge etter" var utrolig godt sagt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, forkjølelsen har satt lenge, og tidligere i uken fikk baby feber, ikke mye, men panikken min kom for fult.

snakket med hs på fredag, godt for frynsete nerver, hun kjenner meg så pass at hun ser nervene og panikken min -  eller så er jeg ikke så flink å skjule ting lenger etter lillesøster døde.  Same, same, klumpen i magen lettet litt og hun halshogget meg ikke selv om jeg hadde gitt paracet... I dag har det ikke vært feber, men litt varmere enn normalen er hun. 

 

Dagens glade.

Fin lekestund med eldste i duppen til minste. 

Søskenkjærlighet :hjerte: 

sjalkos med eldste som slapper så godt av når hun er på ryggen i nysjalet :hjerter_rundt: 3,5 år og neimen ikke for stor for kos. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Overskudd eller ikke, i går og i dag har jeg både vært ute på trilletur i rask gange og trent styrke. Fornøyd med meg selv og håper det kommer litt overskudd ut av det. 

Nå er det sofaen som gjelder en liten stund, for i morgen er det nemlig jentedag med Lita og minstesøster. Håper snøen blir liggende slik at vi får kost oss ute. 

På søndag ved middagsbordet klarte lita, kjære og jeg å planlegge ukens middager, det skal vi fortsette med hver søndag. Jeg er nemlig lei av å måtte ta avgjørelsen på det bestandig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Så bra at du fikk trent litt! Det gjør veldig godt for både kropp og sjel, har jeg oppdaget! ;) Det med middagsplanlegging har vært min greie hjemme hos oss, men til slutt gikk jeg tom for ideer. Så da fikk alle ungene bestemme hver sin dag i uka (i alle fall de som er store nok til å uttrykke seg), så da ble det litt greiere.. Også kan de jo ikke klage på menyen heller! :fnise:

 

Håper du har det bra! :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trening og litt endring i kosthold vises på vekten, nå er jeg 2 kg fra vekten før minstesøster kom i magen, og når jeg har kommet dit så skal jeg ned til vekten jeg hadde før mellomsøster vår. Jeg har også fått på meg de gamle buksene mine, de jeg brukte før minsten kom :) Det gir litt ekstra motivasjon til å trene og gå tur, for det er flere bukser jeg skal inn i :) 

 

I dag er det 1,5 år siden vi fikk vite at mellomsøster ikke levde lenger, minsten og jeg har vært å tent lys på graven i dag også - har vært der flere dagen denne uken. Jeg har trengt det, trengt tid med en av mine dyrebare. Jeg har også klemmer og kost ekstra med de vi har her hjemme, setter pris på hver cm av dem. 

 

Lita er 3,5, det er rart, for 5 år siden var jeg i en av mine dypeste avgrunner og hadde mistet troen på at vi kom til å få en levende unge, det var da en drøy måned siden isrosen dro og ble født. Alt vi har vært gjennom de siste 5 årene, hvem hadde trodd noe slikt- ikke jeg i alle fall. Det var ikke det jeg trodde på vei til min første OUL. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...