hårklipp uten lov

[Gjest imli]

Det er tross alt berre hår som veks ut igjen. Mora til TS gjorde det sikkert ikkje for å vere slem. Skjønner at TS blei sur, det hadde eg og blitt, men "klikka"? Nei, det hadde eg ikkje. Hadde berre fortalt mora mi at det var eg som bestemte når ungen skulle klippas og kor langt hår han skulle ha, og at ho fekk spørre meg fyrst neste gong ho fikk lyst til å gjere noko slikt.

[Janicko]

Du sparte noen kr da. Vær glad noen tar ansvar for at barnet ser skikkelig ut.

Små gutter med langt hår ser uflidd ut.

Sparte noen kroner?? Klippen kosta ca 200 , frisøren brukte klippemaskin, jeg kunne om så ha gjort samme jobben på badet hjemme GRATIS .Men jeg ville jo ikke at han skulle klippe seg , det er jo hele poenget! !

Endret 14. mars 2011 av Janicko

[Gjest Dina]

Så sinte mange her hadde blitt da, kan jo hende denne bestemoren trodde hun gjorde alle en tjeneste?

Jeg hadde ringt henne og sagt at hun måtte spørre om det er greit neste gang, og så hadde jeg lagt saken død - ferdig med det! Det er tross alt bare hår, og det vokser ut igjen. Det er selvsagt dumt hvis barnet ble lei seg, men det er enda dummere om barnet forstår at denne hårklippen har skapt en amper stemning mellom mor og bestemor.

Men det er da vel vanlig og spørre først. Er ikke så gøy med folk som gjør en masse rart, uten å spørre. Amper stemning. Barn tåler vel å høre at noen mener pappa eller mamma gjorde noe dumt?

Det er vel verre om en ikke har lov til å bli sur, ganske falskt spør du meg. Jeg jobber med barn som er vanskelig stilte noen har funksjonshemminger. Jeg fant likevel på å bli sur på moren til samboeren min her om dagen, foran barna! Fordi hun vasket en spesiell kjole som en venninne som nå er død hadde designet og sydd til meg. Hun hadde vasket min kjole uten å spørre, på feil temperatur. Til og med barn skjønner jo at hun har ødelagt noe som var mitt, og at det ikke ble satt særlig pris på. Å bli sint så lenge barna skjønner hvorfor en er sur og det er saklig, er vel det ok?

Moren til samboeren min hadde letet den frem i skapet mitt, og så skulle hun være snill. Hun sa og at jeg burde sette pris på det hun gjorde. Det fikk meg til å bli sint. Jeg sa vel noe slikt som ”Jeg setter verken pris på at folk roter i skapet mitt, ikke setter jeg pris på at folk vasker klærne mine for meg heller. Så hvorfor skal jeg da sette pris på t du har ødelagt designer kjolen som en venninne av meg har designet til meg?”

”Jeg har så mye fint og sette pris på hvorfor skal jeg sette pris på at du rotet i klesskapet mitt og fant klær der som du ødela..” Hun mente videre at hun var så snill da som vasket klærne mine. ”Mulig du ser på det slik selv men jeg setter overhode ikke pris på det. Dessuten var jo alle klærne rene, de hadde bare falt ned fra kleshengerne i skapet”

Du burde sette pris på at jeg prøver og hjelpe til og vaske og rydde.

”Jeg kan godt sette pris på det den kjolen du ødela kunne jeg solgt for godt over 50 000 kr.

Så fint at du som har ødelagt det dyreste vi har her i huset kan fortelle meg hvor takknemlig og glad jeg skal være for at du har ødelagt det. Beklager men det er rett og slett ikke slik jeg fungerer”

”Du er jo så flink til å lage mat og alt mulig hvorfor skal jeg sette pris på det her?”

Da sa hun beklager.

Nei hun var ikke så heldig med den nei. Vi er selvsagt ikke så barnslig at vi ikke er venner men det må nå lov og bli sint? Vi ble gode venner igjen etter et par minutter. Retter sagt vi var aldri uvenner. Hun er ei herlig dame som jeg setter kjempe stor pris på og jeg er kjempeglad for og ha henne i livet mitt uansett;)

[Gjest Dina]

Jeg er slik at jeg blir sur om folk er ekle med vilje eller de ikke sier beklager når de skjønner hva de har gjort.

Om du hadde vert på besøk hos meg danset / hoppet på glassbordet mitt slik at det hadde knust og etterpå ment at glassbordet var av dårlig kvalitet, da hadde jeg blitt sur ja. Kunne sikker t sagt noe slikt som ”Glassbordet var av mer enn god nok kvalitet for oss da vi har hatt det i 10 år uten at det har fått en eneste ripe. Kanskje du vil ta det med deg til butikken og klage på at det gikk i stykker da du mener et glassbord skal ha kvalitet nok til og tåle at finner på noe så tåpelig som og trampe på et GLASSBORD med STILETTHELER! Hva tror du de ville sagt på butikken da Ciara?”

Jeg kan å finne på og bli sint på barna jeg og jeg tror tvert imot at det skaper en slags trygghet så lenge det er saklig og en hele tiden venner. En kan å bli bedre venner etter en krangel. De jeg passer på føler seg like trygge på meg selv om jeg av og til blir sur. Jeg blir jo også så fort blid igjen;)

Jeg synes og det er bra barna lærer og si ifra og sier fra om hva som ikke er ok for de. Vi snakker også en del om hva som kan gjøre at folk blir sinte noen kan for eksempel bli sinte om de er veldig slitne. Når en er sint er det viktig og sette ord på følelsene sine. Sette grenser Osv osv.

Amper stemning tenker jeg mer om hvis man ikke sier fra men later som om ting er ok eller i de familier der de voksne sniker seg rundt og unngår hverandre før ”stormen” (dårlig ordvalg)

Jeg mener det er bedre og si skikkelig fra, før var jeg slik at jeg ringte. Mange folk forsto ikke da at jeg ikke så på det som noe akseptabelt. De lovte og ikke gjøre det men glemte seg på nytt og på nytt. Om noen gjør noe dumt tror jeg en må si skikkelig ifra. Prøver enda oftest først og ringe men da skjer det bare på nytt og på nytt til jeg blir sur. Før serlig som barn skjedde dette så mange ganger at jeg hadde hatt så mange ekle opplevelser i forhold til personen at jeg ikke orket og ha kontakt med de mer. For min del kunne derfor mange vennskap kanskje vert spart om ejg sa skikkelig ifra;) Det og si ifra og kjefte kan og være et tegn på at en er trygg på hverandre:)

[Ciara]

Men det er da vel vanlig og spørre først. Er ikke så gøy med folk som gjør en masse rart, uten å spørre. Amper stemning. Barn tåler vel å høre at noen mener pappa eller mamma gjorde noe dumt?

Det er vel verre om en ikke har lov til å bli sur, ganske falskt spør du meg. Jeg jobber med barn som er vanskelig stilte noen har funksjonshemminger. Jeg fant likevel på å bli sur på moren til samboeren min her om dagen, foran barna! Fordi hun vasket en spesiell kjole som en venninne som nå er død hadde designet og sydd til meg. Hun hadde vasket min kjole uten å spørre, på feil temperatur. Til og med barn skjønner jo at hun har ødelagt noe som var mitt, og at det ikke ble satt særlig pris på. Å bli sint så lenge barna skjønner hvorfor en er sur og det er saklig, er vel det ok?

Les hva jeg skriver

Ja, det er vanlig å spørre først, og det synes jeg da også at TS skal si til sin mor at hun bør gjøre i framtiden. Men gjort er gjort, håret kommer ikke tilbake noe raskere samme hvor sint man blir. Når andre her tar på vei og kaller det tillitsbrudd og sier at bestemoren ikke får passe barnet osv, synes jeg det blir å overdrive ganske kraftig. Lite konstruktivt er det også. Denslags sinne tror personlig ikke jeg at barn har noe godt av å merke. Da er det bedre å si til barnet noe à la: "Jeg vet du likte håret ditt som det var, og fra nå av kommer ikke bestemor til å gå til frisøren med deg uten å ha spurt hva du synes."

Jeg er tilhenger av å velge sine kamper, og en såpass bagatellmessig sak i den store sammenhengen ville jeg ikke brukt krefter på å lage bråk i familien av.

[Ciara]

Om du hadde vert på besøk hos meg danset / hoppet på glassbordet mitt slik at det hadde knust og etterpå ment at glassbordet var av dårlig kvalitet, da hadde jeg blitt sur ja. Kunne sikker t sagt noe slikt som ”Glassbordet var av mer enn god nok kvalitet for oss da vi har hatt det i 10 år uten at det har fått en eneste ripe. Kanskje du vil ta det med deg til butikken og klage på at det gikk i stykker da du mener et glassbord skal ha kvalitet nok til og tåle at finner på noe så tåpelig som og trampe på et GLASSBORD med STILETTHELER! Hva tror du de ville sagt på butikken da Ciara?”

Synes du virkelig det å hoppe på et glassbord med stiletthæler er sammenlignbart? Dette ble utrolig usaklig.

[Gjest :-) anna]

Jeg synes faktisk det er viktig å sette foten ned og si fra. Det handler om å respektere hvilken rolle man har. En bestemor som klipper en guttunge fordi hun ikke liker hvordan han ser ut på håret, mener tydeligvis at hva hun synes er fint er fasiten for hva som er fint. Og dessuten viktigere enn at barnet eller moren til barnet synes det er fint. Hvorfor i alle dager er det bestemors smak som er viktigest?

Jeg hadde ikke tatt det der og da, for jeg hadde ikke ønsket at ungen skulle føle at han ikke var fin. Men jeg hadde definitivt tatt det etterpå.

Jeg hadde spurt hva som var poenget med det der. Og spurt om det var slik at jeg ikke kunne stole på at hun respekterte min rolle som mor. Påpekt at det er vi som foreldre som avgjør om barn skal klippes og alle andre ting som har med barnet vårt å gjøre. I dette tilfellet hadde barnet selv fått bestemme hvordan han skulle se ut på håret, fordi VI mente det er riktig at han fikk bestemme det. Hva hun måtte synes om håret hans er faktisk irrelevant. Og hun hadde ingenting med å overprøve den beslutningen dere åpenbart har tatt om hvordan han skulle se ut på håret.

Denne gangen var det håret hun mente hun visste bedre enn dere hvordan skulle være. Neste gang kan det være noe større og viktigere.

[Gjest Lollo Lolsen]

Da jeg var seks-syv år sparte jeg til lang pannelugg som de aller fleste jenter gjør på den tiden. En dag jeg ble plassert hos en venninne av mamma for barnepass, klippet hun rett og slett luggen min kort igjen "så jeg slapp å ha den i øynene"... Jeg turte rett og slett ikke å si at jeg ikke ville, for hun var en sånn en som pleide å eksplodere i sinne for den minste lille ting. Fint? Nei, dritstygt. Mamma gikk i taket for å si det mildt. Jeg blir fremdeles gansk provosert når jeg tenker på det..

[CaspertheGh0st]

På 14.3.2011 den 16.35, Janicko skrev:

slettet

Endret 3. oktober 2016 av soffapute

[katt1]

Jeg mener at hun ikke hadde noen rett til og gjøre dette,gutten må jo ha spart lenge.

Frekkere en flatlusa spør du meg

[katt1]

Om han ble med til frisør så var han vel enig i at han trengte en hårklipp da? Er ikke han gammel nok til å kunne bestemme hårfrisyre selv? Med mindre du antyder at bestemoren tvang han med dit?

Ikke alle barn vil si sine meninger til besteforeldre og det må de og vi respektere.

Går jo an og ringe og høre først i alle fall .

[Ego]

Hadde min bestemor gjort noe sånt mot meg når jeg var liten, så ville jeg nok aldri følt meg vel rundt henne igjen.

Grusomt frekt, og du bør absolutt ta en alvorsprat med henne. Og la henne få vite at det vil ta litt tid før hun får passe barnebarnet sitt igjen.

[Janicko]

Om han ble med til frisør så var han vel enig i at han trengte en hårklipp da? Er ikke han gammel nok til å kunne bestemme hårfrisyre selv? Med mindre du antyder at bestemoren tvang han med dit?

Han er bare 7 år , kom ikke på ifarten å si noe , bestemor hadde hele regien

Endret 15. mars 2011 av Janicko

[Kosemose]

Så sinte mange her hadde blitt da, kan jo hende denne bestemoren trodde hun gjorde alle en tjeneste?

Jeg hadde ringt henne og sagt at hun måtte spørre om det er greit neste gang, og så hadde jeg lagt saken død - ferdig med det! Det er tross alt bare hår, og det vokser ut igjen. Det er selvsagt dumt hvis barnet ble lei seg, men det er enda dummere om barnet forstår at denne hårklippen har skapt en amper stemning mellom mor og bestemor.

Enig. Jeg hadde sikkert blitt snurt og følt at hun tråkket over mine mammagrenser, og hadde sikkert ringt og sagt fra at hun ikke kan ta seg til rette sånn. Men så hadde jeg virkelig lagt det bak meg og gått videre. Videre tenker jeg at 7-åringer ikke trenger bestemme hvor langt hår de skal ha eller hvilke klær de skal gå i. Men det er tydeligvis bakstreversk og gammeldagse holdninger...

[LukaFrost]

Er ikke dette egentlig det samme som i en annen tråd, bare annen vinkling? Far bytta ut med bestemor?

[Janicko]

Er ikke dette egentlig det samme som i en annen tråd, bare annen vinkling? Far bytta ut med bestemor?

har ikke lest om dette i en annen tråd, hva var tittelen? Kunne vært interessant å lese

[AnonymBruker]

Jeg hadde nevnt det for bestemoren sånn at gutten hørte det. Hvis han først har følt seg overkjørt av bestemor så har han ikke vondt av å høre at mor forsvarer ham. (Den som tier samtykker, og han kan fort føle seg overkjørt av begge to.)

[LukaFrost]

har ikke lest om dette i en annen tråd, hva var tittelen? Kunne vært interessant å lese

Hårklipp

[Chiyo]

Nå har ikke jeg barn da. Men jeg hadde klikket vinkel om mamma hadde tatt ungen min til frisøren uten å spørre om lov. Jeg syns det er søtt meg litt hår, jeg ville ikke at ungen min skulle vært snauklipt.

[Signe83]

Jeg hadde klikket, rett og slett. Makan til respektløs oppførsel!