Raserianfall hos 13 åring

[Gjest Gjest]

Jeg kan selvsagt ikke uttale meg om ditt barn siden jeg ikke kjenner henne, men jeg kan fortelle litt hvordan det var hos oss, med mine barn.

Mine 13-åringer utagerte også hjemme, mens de var "engler" borte hos andre, dette var den verste perioden i deres tenåringsliv.

De var usikre, strevde med å finne sin plass på skolen, i venneflokken, hjemme...

Vanligvis var ikke vi foreldrene årsaken til frustrasjonen i det hele tatt, men de avreagerte hjemme fordi de behøvde et trygt sted å få ut frustrasjonene sine... et sted der de visste at uansett hva de sa eller gjorde, var det noen som var glade i dem.Men dette ble jo uutholdelig for oss foreldre, og vi måtte lære dem forskjellen på å kjefte på noen, og å kjefte til noen. Vi lærte dem at de godt kunne kjefte til oss, men kjefte på oss fikk de ikke lov til.

Oftest var det snakk om frustrasjoner i forbindelse med skolen eller i venneflokken, og da var det nok at vi lyttet, trøstet, og viste forståelse for frustrasjonen.

Kjeftet de på oss, fikk de beskjed om å gå et annet sted og roe seg ned, til de kunne snakke med oss på en ordentlig måte, slik at vi sammen kunne finne løsninger.

De tok litt noen uker, men de lærte raskt at vi "tvang dem" til å gå inn i seg selv, plassere ansvaret der det hørte hjemme, og at det var greit å avreagere hjemme så lenge det ikke gikk ut over "uskyldige".

Viktig å huske på dette!

[AnonymBruker]

Idag igjen var vår spydig mot oss.... Skikkelig frekk og ufysen. Faren snakket til henne, og hun ble om mulig enda værre. Han tok tak i henne, og holdt henne fast. Hun ble helt rebelsk, hylte og skrek at han mishandlet henne... (jeg så det hele, og det var kun snakk om at han holdt henne fast. Men siden hun ålte og skrek, var det sikkert ikke behagelig.

Vi prøvde å snakke rolig til henne, og si at han slapp henne når hun tok seg sammen. Men hun hylte og skrek og slang dritt til oss helt til hun var helt hes.

Det ender jo selvsagt med at han slipper henne, og da er det kun et stygt glis og tydelig seier i hennes fjes...

Vi har straffet ved å fjerne pc, mobil, inndra ukepenger osv... INGENTING hjelper... Ser jo nå at det var tåpelig av "oss" å holde henne fast, men vi blir så desperate. Vi får ikke jenta til å vise oss respekt. Hun har alltid vært veldig stri, vi har kjempet med raserianfall fra hun var liten.

Å fjerne mobil,pc hindrer ikke raseri og stygg kjeftbruk.

Hormoner og trass,strekke grenser.Jeg selv fikk veldig trass i den alderen.

La henne rase, overse henne i raserianfallet.

Stygg munnbruk skal det være reaksjon på. Ikke svar henne på stygg ordbruk.

Ta det opp da hun er rolig igjen. Straffen er kutt i goder,kutt i ukepenger,kutti goder so søsken får osv.

Uansett hormoner osv.noe konsekvens bør det være.

Når jenta ikke er frekk, er hun utrolig grei og voksen. Hun gjør husarbeid, hun er flink på skolen og i idrett. Hun har mange venner.

Jeg har ikke tall på alle samtalene vi har hatt med henne ang. dårlig oppførsel. Hun forstår da meget godt hva vi mener...Men når vi kommer opp i slike hendelser som i dag, gir hun seg aldri.

(Ja, hun kan gå på rommet sitt.... Dit har vi sendt henne flere ganger...men det er jo ingen straff for å være frekk ...

Hjelp meg litt med noen gode innspill utenfra.....

[Gjest Akkurat ja ..]

Jeg tror først og fremst at dere, selv i desperasjon, må la være å holde henne fast. Jeg tror ikke jeg var spesielt vanskelig som tenåring, men dette hadde fått glasset til å renne over for meg også. Det er vanskelig å gi råd utover dette, siden jeg ikke kjenner noen av dere, men jeg kan tenke meg at det beste å gjøre er å snakke rolig til henne når hun bli frekk. Si "sånn vil vi ikke bli snakket til", "snakk til oss på en ordentlig måte" eller lignende i en rolig og rasjonell tone. Ikke kjeftete eller krass, bare helt rolig. Svarer hun frekt igjen, så si noe sånt som at "vi kommer ikke til å finne oss i slik tilsnakk, hvis du ikke endrer tonen din kommer vi til å be deg om å gå". Fortsetter hun å være frekk, så be henne gå på rommet sitt, enkelt og greit. Gjør hun ikke det uten å lage oppstyr, så ta fra henne data/mobil sånn at det å gå på rommet faktisk blir en straff. Hun er i en alder hvor det i utgangspunktet sikkert ikke er noe problem å bli sendt på rommet, for med mobil, internett og kanskje TV (?) er det i grunnen vel så mye å gjøre der som i resten av huset. Det gjør ikke så mye at det er greit for henne, poenget er at dere skal vinne frem med at frekkhet ikke blir tolerert. Derfor sier jeg at det er først hvis hun lager oppstyr rundt å bli sendt på rommet dere skal begynne å ta fra henne privilegier, slik at hun skjønner at jo vanskeligere hun er, desto verre gjør hun situasjonen for seg selv. Uansett hva dere velger å gjøre, så tror jeg det viktigste er at dere forholder dere rolige, for det kan godt hende jenta ser det som en seier i deg selv å få dere opphisset.

Som å pisse i motvind ..

[AnonymBruker]

Jeg var ganske lik fra en alder av 12-15 år. Ble sendt til Bup og fikk diagnosen ADHD. Trenger ikke å være det, men kanskje lurt å sjekke ut?

Anonym poster: 7ae7e80e53181dd04e8eda1d60ecf8bd