Drømmer du også slik om de/den du har mistet?

[AnonymBruker]

Jeg mistet min storebror for ti år siden, herregud det føles ut som bare et par år siden. Det kom som et stort sjokk hans død på meg..

Jeg har drømt om han selvsagt i løpet av disse årene, men nå i det siste året så har jeg drømt om han kanskje to ganger, og begge gangene har han bare sovet på en sofa og vært veldig lite engasjert. Det er vel ganske åpenlyst hvorfor drømmene blir sånn kanskje..

Men jeg vil bare høre om andre drømmer om sine avdøde, at den avdøde da sover eller er uengasjert og slik fra andre i drømmene deres?

Han var 21 på den tida, jeg var 17/18. Den natten han døde, så sov jeg på sofaen hos mora mi, og da drømte jeg at han lå i en seng og han var liten gutt igjen, men ansiktet fra et barnebilde der han er kanskje fem år kom inn i drømmen min og ble ansiktet hans om dere skjønner. Da drømte jeg at han reiste seg fra sengen i sittende stilling, smilte (som han gjør på det bildet) og vinket farvel til meg. Og deretter ble jeg vekket av tlf som ringte og moren løp ut fra soverommet sitt og tok den, det var sykehuset og de ba oss komme bort med en gang. når vi endelig kom dit, så var han død.. Jeg vet ikke om han var død når sykehuset ringte og om han døde når han vinket til meg i drømmene, det vet jeg ikke..

Og annen drøm etter det så drømte jeg et år senere eller mer at han satt i en stue og at han sa til meg (jeg var på en måte et overvåkningskamera i hjørnet i en stue, merkelig) og jeg kunen tydeligvis snakke til han og da sa jeg "jammen er ikke du dø??" og da lo han og smilte med det flårete gliset han alltid gjorde og sa "haha jeg bare kødda dah hahaha" så ble jeg naturligvis KJEMPE glad og så våknet jeg og så ble jeg bare jæææævlig skuffa Den der er kjip.. virkelig..

Så for et år siden så drømte jeg at jeg var i en hytte med en gjeng andre folk jeg ikke fikk med meg hvem var, men jeg var tydeligvis venner med dem, og min bror lå på hyttesofaen. Han var bare så stille og uengasjert der han lå. Alle de andre i hytta var glade og sprelske og var i "hyttehumør" og jeg litt også. Men jeg merket han bare lå der og så gikk jeg bort til han og sa "du, vil du at vi skal finne på noe eller?" og han bare svarte ikke og var bare så nedfor i blikket" og han bare snudde seg rundt litt og sov videre. Veldig distansert fra livet det livet i hytta som var.

Og igår natt drømte jeg at vi var i et kontorbygg der han også liksom bar lå og sov, han var litt oppe og jeg snakket med ham litt men så bare lå han og vred seg på sofaen igjen. Stille og distansert.

Drømmer dere om at deres avdøde er distansert som dette? Har dere noen tanker rundt det jeg har drømt? Vet ikke helt om jeg har en sånn kjempe hensikt med denne tråden, jeg bare vil prate litt kanskje.. jeg vet ikke..

[AnonymBruker]

Ja. jeg har også hatt drømmer hvor de er distansert, også hvor de er avvisende. Jeg har ingen videre forklaring på hvorfor det forekommer.. men det er absolutt ingen god følelse.

[AnonymBruker]

Jeg har bare hatt gode drømmer, dvs ingen som krever meg for noe mer. Men drømmer av og til at jeg blir advart, men da er det veldig konkrete drømmer. Som dessverre stemmer men som hjelper meg å holde hodet kaldt i de sakene det gjelder. Det er så konkret som at Vera, du blir utnyttet hvis du ikke blir mer kynisk nå og slutter å tenke på andre. Du vil vel bli utnyttet likevel, men pass litt bedre på deg selv...

Når jeg drømmer og møter de jeg har mistet, er de bare hjelpsomme. Rett etter et dødsfall drømte jeg at han enda var på sykehuset, men at de holdt det hemmelig osv. Jeg har også drømt at den nye kona hadde skjult han og at han enda var i livet. Det tyder jeg som ønskedrømmer, døden er så endelig. Og så ufattelig. Til orientering er jeg venninne med hans nye kone, de ble også skilt etterhvert.

Det hender jeg drømmer om broren min, det er tyve år siden. Men han gir meg aldri råd i drømmene. Jeg vet ikke om de som er død kan gi råd, eller om det bare er min egen underbevissthet som prater til meg, men noen ganger har det vært slående.

[AnonymBruker]

det var rart å lese, akkurat slik drømmer jeg om min avdøde mor; at alt er vanlig igjen, mens jeg er helt forvirret og spør; "men er ikke du død?" Det har vel med sjokket å gjøre

[AnonymBruker]

Jeg som er anonym over her. Ts, jeg tror at når du drømmer om at en du mistet bare er tilstede som en kulisse, vil det si at du har kommet til sorgfasen som ...som da man innser at man har mistet.

Sorg kan gå i mange faser. Det er helt jævlig. Planlegge begravelse, først sjokket, så alt det andre og møtet med at man har mistet en man er glad i.

Jeg har mistet faren min, og tenker ofte at jeg elsker han. Hvis det finnes flere liv vil jeg gjerne møte han, men jeg tror jo ikke på det. Døden er noe konkret man aldri vet noe om.

Savner pappa veldig. Prøver å tenke på gode minner. Men ofte klarer jeg ikke tenke på det, og får på en måte et nytt sjokk når jeg plutselig får på følelsen at han er borte, for alltid.

Han er ofte i drømmene mine, og vil alltid være i hjertet mitt. Jeg elsker han.

[AnonymBruker]

Tror kanskje er underbevisshten som prater fordi du kjente han eller hun så godt. Og nærmest vet hva han vil si...

Men det er rart når drømmer oppstår og man ikke har spurt om råd. Jeg vet ikke, og har ingen daglige dialoger med engler, men det hender i drømmene. Jeg lytter, men tror ikke jeg kan få vite hva som er gullrekka i lotto, bare råd om når jeg må ta mer vare på meg selv, og hindre at jeg blir skuffet.

Forstår ikke at underbevisstheten kan si noe konkret, men i mine drømmer skjer det. Drømmer av og til om Leia, hunden min, men hun følger bare etter meg som når hun levde. Har også hatt hest, så jeg blir vel et spøkelse hvis jeg skal reise rundt og se hvor de er... blir sliten bare av tanken. Men finnes det noe, etter livet vi kjenner så vet jeg ikke om det.

Har hørt at når man drømmer om de som er døde, må man be for dem fordi de ikke har fred. Det tar jeg med en klype salt.

Men det er vanskelig å høre det fra kristne fanatikere, men tror ikke noen som lever kan vite noe om døden.

[AnonymBruker]

Det er en stund siden jeg drømte om min bror nå, og jeg kan bare huske en av drømmene jeg har hatt. Den handlet om at vi drev å lette etter ham. Noe som vi gjorde før vi fant ham og han var død. Jeg har ikke lagt noe i drømmene jeg har hatt. Ser vel egentlig på det som en slags ønsketenking at han er i live igjen og jeg har kontakt med ham.

[frøken_øst]

Har hørt at når man drømmer om de som er døde, må man be for dem fordi de ikke har fred. Det tar jeg med en klype salt.

Men det er vanskelig å høre det fra kristne fanatikere, men tror ikke noen som lever kan vite noe om døden.

Nå ble jeg sjokkert her, finnes det folk som sier dette?? Det synes jeg er en grusom ting å si til en etterlatt. Hvem tror de at de er, at de vet hva som skjer etter døden og kan gå rundt og pålegge andre mennesker skyldfølelse? Fy skamme seg sier jeg. Det er vel ikke noe rart at man drømmer om en som er død og som man har vært glad i? Skulle denne personen liksom ved sin død plutselig blitt helt slettet fra hukommelsen og tankene dine? Absurd

[AnonymBruker]

Nå ble jeg sjokkert her, finnes det folk som sier dette?? Det synes jeg er en grusom ting å si til en etterlatt. Hvem tror de at de er, at de vet hva som skjer etter døden og kan gå rundt og pålegge andre mennesker skyldfølelse? Fy skamme seg sier jeg. Det er vel ikke noe rart at man drømmer om en som er død og som man har vært glad i? Skulle denne personen liksom ved sin død plutselig blitt helt slettet fra hukommelsen og tankene dine? Absurd

Ja, dessverre er det enkelte som påberoper seg å vite ting de egentlig ikke har forstand til å kunne fatte. At de enda tilfører andre dårlig samvittighet er vel bare en del av å frelse andre til den samme troa.

Heldigvis er ikke alle sånn, heller ikke de som er religiøse. De fleste har respekt for livet, og for døden og roper ikke ut alt hva de mener.

Å drømme tror jeg bare er en måte man kommuniserer med seg selv på, en bearbeidelse, men er også åpen for at det kan være en dialog fra "oven". Man vet jo ikke, så det er helt umulig å påberope seg noen mening. Det trøstet meg å tro på Jesus, Gamle testementet har jeg ikke stort til overs for.

Jeg er åpen også for å kunne møte de jeg har mistet, at tid ikke finnes egentlig og at vi møtes når jeg dør, at tid bare er noe jeg opplever siden jeg lever...

Tanker. Tanker som jeg ikke vil tenke, for sorgen er for stor og skuffelsen vil bli for stor.

Men vet ikke.

[AnonymBruker]

Jeg har hatt et par drømmer om en avdød barndomsvenninne. I den ene drømmen (den jeg husker best) sto hun og sang for meg og familiene våre. Hun var voksen, men hadde på seg en kjole av den typen de voksne gikk med da vi var barn (80-tallet) og holdt en blomst i hendene foran seg. Det verste var vel da jeg våknet og det sakte men sikkert demret for meg at hun ikke lever lenger. Det var så vakkert i drømmen, og så vondt å våkne...

[La Guapa]

Jeg drømte om min bror den natten han døde.

Han sto foran meg med en grønn jakke på seg. Jeg spurte han om han skulle dra...."ja, nå drar jeg" sa han.

Jeg vet nå at han sa farveltil meg denne natten.Han smilte ikke, var alvorlig og trist.

Senere har jeg drømt at jeg har truffet ham. I drømmen har jeg grått av glede og omfavnet ham.

Han har vist meg at han venter på meg etter døden.

Det er godt.

Jeg tror vi møter dem senere, og at de besøker oss når vi drømmer om dem.

[AnonymBruker]

jeg drømmer også slik om min døde mor, at hun er tilbake igjen og at vi lever vanlig som før, men at jeg er veldig undrende til at hun er tilbake. I drømmen har jeg vært redd for å spørre henne om hun er tilbake igjen, så dette har vært nokså forvirrede drømmer. For meg er det en trøstende tanke La Guapa, at vi skal møte de vi har vært veldig glad i igjen.

[Gjest Bygdejenta]

Jeg mistet også storesøsteren min for endel år tilbake. Når jeg drømmer om henne, stiller jeg alltid spørsmålet "jammen, er ikke du død da?", hvorpå jeg stort sett får til svar at hun bare har vært på ferie eller vært borte en stund.

Jeg har også ved noen tilfeller vært livredd henne i drømmene. Flyktet fra henne osv.

Men noen drømmer er heldigvis av den typen at jeg føler jeg har møtt henne igjen og fått en klem. De lever jeg på lenge

[AnonymBruker]

Jeg har hørt at når man drømme om noen som er død, er det fordi de besøker oss i drømmene Tror det var en klarsynt som sa det. Om man vil tro på det eller ikke er så, men det er en fin tanke iallefall

Jeg drømmer ofte om hunden min, som var min beste venn i vanskelige ungdomsår, det er fantastiske drømmer, men før jeg våkner/slutter å drømme løper han avgårde og kommer ikke når jeg roper.

Jeg har aldri drømt om mennesker som er døde. Bare hunden.

[AnonymBruker]

Faren min døde for over 20 år siden, jeg var bare 10 år da. I begynnelsen drømte jeg ikke om ham, men hadde en sterk følelse av at han var med meg, passet på meg og ga meg trøst når jeg trengte det. Hvis jeg var i tvil om et viktig valg spurte jeg ham, og følte meg etter kort tid sikker i min sak.

Da jeg var i begynnelsen av 20 årene begynte jeg å drømme om ham. Jeg drømte at han forklarte sitt lange fravær med at han hadde vært på ferie osv. Han virket likevel ikke sikker på at han ville komme tilbake, han holdt fysisk avstand i alle drømmene, sto i skyggen og var på en måte uklar.

Den siste drømmen jeg hadde om ham følte jeg sterkt var en drøm der han tok farvel. Er ikke så veldig overtroisk av meg, men har i ettertid ofte tenkt at han kanskje "ble hengende igjen" i en slags mellomtilværelse etter at han døde, kanskje fordi han følte at han måtte passe på meg enda en stund?

Da jeg hadde den siste drømmen om ham hadde jeg akkurat etablert meg med egen familie og fått mitt første barn.

I drømmen fortalte han at han hadde vært i en slags ventetilværelse disse årene, men at han nå måtte dra videre. Han spurte etter barnebarnet sitt, og ville at vi begge skulle bli med. Jeg gråt og sa at det kunne vi ikke. Til slutt gikk jeg ut av den bygningen vi var inne i, og våknet av drømmen.

Siden har jeg aldri drømt om ham, og heller ikke hadd følelsen av at han er tilstede i livet mitt.

[AnonymBruker]

Kondolerer så mye, TS!

Da bestemor døde viste jeg det bare. Jeg sovnet gråtende i sengen min, drømte om hun heeele natten (sov urolig), og våknet på morgen av at jeg gråt. Så kom pappa å sa at bestemor døde i natt. Hoff, blir litt på gråten av å tenke på henne. Snilleste bestemor.. Men hun hadde et langt og friskt liv. Hun passet meg og søskenbarnet mitt hele oppveksten, så vi var kanskje litt ekstra knyttet til henne. Vi gråt mest i begravelsen å. Bedre bestemor enn henne er vanskelig å få.

Jeg har også tatt abort og angret veldig i ettertid. Barnet har jeg drømt mye om. Første året etter aborten var det bare triste drømmer.

Den jeg husker best er at det lå en baby med en helt hvit bakgrunn og hyyyylgråt. Den hadde en hvit mot kremfarget body på seg og mellomblondt hår. H*n var ganske stor, flere månedergammel. Men jeg fikk ikke til å trøste den, den gråt bare mer o-g mer. Det var helt grusomt.. Når jeg våknet viste det seg at det var en kvinne på tv'en som skreik av redsel. Jeg hadde altså sovnet av på sofaen.

En annen drøm om barnet jeg hadde for kort tid siden (det er nå noen år siden aborten) var at den sprang rundt i stua her hjemme (kanskje 2-3 år gammel) og flirte. H*n var helt i hundre. H*n hadde fått litt mer brunt hår da. Også hadde h*n dongeribukse og fleece genser på seg. Sko også faktisk, inne i stua. Jeg satt på kanten av sofaen og flirte av h*n. Det er den fineste drømmen jeg noen gang kan huske å ha hatt, men det var forferdelig tungt når jeg våknet.

[Gjest stillness]

Min bror døde for over 10 år siden og fortsatt drømmer jeg om han med jevne mellomrom.

Som regel drømmer jeg at han egentlig ikke døde,men at han har vært et annet sted,i koma eller noe annet.

I noen av drømmene er han utrolig passiv og nesten som han egentlig ikke er der.Nesten som han fortsatt er syk og ikke klarer å leve livet.

Andre ganger er han plutselig der og jeg blir kjempeglad for å se han.Spør "men jeg trodde du var død jeg?" også kommer han med en eller annen forklaring på det.

Når jeg våkner er jeg ofte glad og tror at det er på ordentlig,men så går det jo opp for meg at sånn er det ikke..

[AnonymBruker]

går tydeligvis igjen det der med at man drømmer at de er tilbake igjen og så at man er forundret og spør "men er ikke du død da?" det handler vel kanskje om sjokket og at man holder på å arbeide med det i underbevisstheten kanskje, vet ikke, hva tror dere? For meg er den type drømmer ganske ubehagelige, for det er en del av meg som vet at jeg drømmer, som vet at moren min er død, men og en liten del som håper. I de drømmene pleier jeg å være veldig redd for å si eller gjøre noe så hun forsvinner igjen

[Cata]

Min far døde før jul og nå i månedene etter jul så har jeg hatt et lite "skred" av drømmer der han deltar. En uke klokket jeg inn 3 slike drømmer. Felles for mine drømmer er at han enten er tilbake fra sykehuset eller at han iherdig påstår han ikke er død. Men han er aldri spesielt passiv i drømmene. Stort sett er han tilbake i hverdagssysler og i flere av drømmene har han vært mer aktiv enn han var den siste tida han levde. Drømmer ham i flere forskjellige aldre, fra 40-års alder og oppover til slik han var da han døde.

Tror det er underbevisstheten min som jobber med saken og prøver å få hele meg til å godta at han er død. Rasjonelt sett har jeg ingen problemer med det, men muligens er det en liten flik under de bevisste lagene som "vil ha pappa tilbake".

[AnonymBruker]

Tror det er underbevisstheten min som jobber med saken og prøver å få hele meg til å godta at han er død. Rasjonelt sett har jeg ingen problemer med det, men muligens er det en liten flik under de bevisste lagene som "vil ha pappa tilbake".

ja, slik tror jeg det er, at det er underbevisstheten som jobber med å godta det som har skjedd. Rart at selv så forskjellige vi er, så er disse drømmene like