Drømmer du også slik om de/den du har mistet?

[AnonymBruker]

Jeg har hørt at når man drømme om noen som er død, er det fordi de besøker oss i drømmene Tror det var en klarsynt som sa det. Om man vil tro på det eller ikke er så, men det er en fin tanke iallefall

Jeg drømmer ofte om hunden min, som var min beste venn i vanskelige ungdomsår, det er fantastiske drømmer, men før jeg våkner/slutter å drømme løper han avgårde og kommer ikke når jeg roper.

Jeg har aldri drømt om mennesker som er døde. Bare hunden.

Hei:-)

Til daglig har vi så mange begrensende skjold oppe, vi har blitt lært opp til hva vi ikke skal tro på, døden har til tider vært veldig tabu, og for mange er det mer vanlig å fornekte et liv etter døden.

Jeg er et medium og ser ånder eller avdøde mennesker til daglig, og i tidligere tider ville jeg vel være innesperret på sinnsjukehus. Takker for at det fins andre medium som Colin Fry og Lisa Williams, som har stått fram på tv, slik at det har blitt mer åpenhet om slike evner, for det er fortsatt nok av fordommer mot synske og medium i denne verden.

Men det jeg kan bekrefte, er at når vi sover så har vi ikke alle disse sperrene eller begrensede trossystemene våre oppe. I søvnen slapper vi mer av, og det blir lettere for våre kjære avdøde slektninger eller venner (eller også dyr) å prøve å få kontakt med oss. Så du har rett at det er kjære som besøker oss i drømmer.

klem

[KaDust]

Hver gang jeg drømmer om bestevenninna mi så er det ganske livlige drømmer hvor vi først har det jævla bra som vi alltid hadde det. Men så skjer det alltid et eller annet som fører til at hun dør i slutten av drømmen, mens jeg under hele drømmen prøver desperat å redde henne. Men jeg får det aldri til.

Forskjellige scenarioer hver eneste gang. Vi vokste opp sammen og var som tvillingsøstre.

[AnonymBruker]

Min far døde før jul og nå i månedene etter jul så har jeg hatt et lite "skred" av drømmer der han deltar. En uke klokket jeg inn 3 slike drømmer. Felles for mine drømmer er at han enten er tilbake fra sykehuset eller at han iherdig påstår han ikke er død. Men han er aldri spesielt passiv i drømmene. Stort sett er han tilbake i hverdagssysler og i flere av drømmene har han vært mer aktiv enn han var den siste tida han levde. Drømmer ham i flere forskjellige aldre, fra 40-års alder og oppover til slik han var da han døde.

Tror det er underbevisstheten min som jobber med saken og prøver å få hele meg til å godta at han er død. Rasjonelt sett har jeg ingen problemer med det, men muligens er det en liten flik under de bevisste lagene som "vil ha pappa tilbake".

Hvis du tenker deg, helt teoretisk, at det fins et liv etter døden. I en død forlater sjelen kroppen sin, omtrent som når en sommerfugl-puppe forlater "soveposen" og flyr av sted, uten å være larve lenger. En helt ny dimensjon.

I denne nye dimensjonen er du usynlig for de andre larvene. Du befinner deg svevende rundt. De andre larvene på bakken kan verken se, høre eller fornemme deg. Du ser dem, men de ser ikke deg.

Dette med døden er ting som er vanskelig for oss å forstå. Men de som dør fortsetter å eksistere videre, bare at det er i en parallell dimensjon til vår fysiske verden, og de døde besøker oss med jevne mellomrom, for å se at vi har det bra.

Som medium ser jeg de inn i denne dimensjonen, og jeg har også evnene til å kommunisere med de som har gått bort. De kommer av egen fri vilje til meg, jeg påkaller de ikke, de stikker innom fordi det ikke er så mange mennesker som kan se og prate med dem, og det synes de er stas.

Men jeg har ofte tenkt og lurt på, hvor hyggelig er det for dem egentlig å besøke de levende som overhodet ikke merker at de er på besøk? Og selvsagt vil de gjerne trøste de sørgende ved å si at de fortsatt lever, om enn i et parallellt univers.

Så det med underbevissthet, ja, jeg tror at den jobber for at du skal godta at det faktisk fins et liv etter døden. Min døde farfar liker å vise seg for meg slik han så ut i 50-årene. Han likte ikke hvordan han så ut på slutten av livet sitt, preget av sjukdom og alder, så han velger å vise seg i en yngre utgave. Og slik er det med noen av de som er på den andre siden. Jeg kan skjønne at du finner dette mystisk, så avslutningsvis får jeg vel bare si deg at det er mye mer mellom himmel og jord....

Ønsker deg alt vel videre i livet i ditt.

klem

[AnonymBruker]

går tydeligvis igjen det der med at man drømmer at de er tilbake igjen og så at man er forundret og spør "men er ikke du død da?" det handler vel kanskje om sjokket og at man holder på å arbeide med det i underbevisstheten kanskje, vet ikke, hva tror dere? For meg er den type drømmer ganske ubehagelige, for det er en del av meg som vet at jeg drømmer, som vet at moren min er død, men og en liten del som håper. I de drømmene pleier jeg å være veldig redd for å si eller gjøre noe så hun forsvinner igjen

Din mor vil gjerne at du skal ha forståelse for at livet ikke tar slutt. Dersom du klarer å forsone deg med at hun ikke er borte, men at hun nå er på "den andre siden" også kalt "himmelen" eller "åndeverden", så tror jeg du får mer ut av hennes nattlige besøk i drømme.

Din mor har ikke sluttet å være glad i deg fordi om hun nå er i "himmelen" eller også kalt "åndeverden". Hun prøver nå å etablere en slags kontakt med deg i drømme.

[AnonymBruker]

Din mor vil gjerne at du skal ha forståelse for at livet ikke tar slutt. Dersom du klarer å forsone deg med at hun ikke er borte, men at hun nå er på "den andre siden" også kalt "himmelen" eller "åndeverden", så tror jeg du får mer ut av hennes nattlige besøk i drømme.

Din mor har ikke sluttet å være glad i deg fordi om hun nå er i "himmelen" eller også kalt "åndeverden". Hun prøver nå å etablere en slags kontakt med deg i drømme.

ja, jeg tror på dette, men hvorfor er det slik at hun lar meg tvile så mye på om hun er borte eller ikke i drømmene? det er nesten verre for meg å ikke vite, er det fordi hun ikke kan eller vil si hvor hun er eller at jeg ikke vil forstå det?

[Gjest nupp]

jeg drømmer også om min far som døde for 1 1/2 måned siden. han døde fort og uventet av blodkreft. grunnen til at det er fort og uventet, er at ingen visste at han hadde blodkreft før 3 dager før han døde. ikke en gang legene. hadde de bare oppdaget det før han havnet i koma, så kanskje de kunne reddet han. har hatt 2 drømmer om han

den første drømmen er jeg tilbake i det landet han døde i sammen med brødrene mine. og så dukker han plutselig opp, men det føles naturlig i drømmen, så jeg spør han om hva vi skal si til myndighetene nå. for han står jo oppført som død. da svarer han "de finner nok ut av det" at han ikke er død altså. og så sier jeg "ok jeg går å bader" før jeg kaster meg i sjøen. men selv om det er 35 grader, så er det is 1/2 meter under vannet. jeg løper over til en øy. der ser jeg noen ungdommer som stjeler noe, så jeg skyter med pistol mot dem. etterhvert oppdager jeg at telefonen til pappa er på øya og at han ringer . han vil ha meg tilbake, så jeg løper tilbake.. og så våkner jeg.

den andre drømmen forteller han meg at han ikke liker den nye gutten jeg har fått kontakt med etter at han døde. han sier noe som er uklart, men jeg våknet opp med avsky mot den personen. merkelig. er nok underbevistheten

[Chiyo]

Jeg drømmer om lillebroren min, men når jeg drømmer om han gjør vi alltid noe i lag. Han er alltid et barn siden han var 8 da han døde, og jeg er noen ganger et barn (eller 12-13) og noen ganger voksen. Når jeg drømmer om han er han i live og det er nesten som om han aldri har vært død. Når jeg våkner er jeg nesten sikker på at han lever, og i noen sekunder blir jeg litt forvirret fordi jeg vil finne han og fortelle han om drømmen min, men så skjønner jeg at han ikke er der. :cry:

[Gjest nupp]

jeg drømte om min far i natt også. drømte at jeg satt på fortauet og snakket til han som sto oppreist. jeg var veldig lei meg, men husker ikke hva som ble sagt før på slutten av drømmen.. da sa han "reis deg opp nå" , men jeg klarte ikke. så spurte jeg om hjelp, da strakk han ut armene og dro meg opp.. var søtt :D

[pusilus]

Jeg drømmer også om de nære meg som er gått bort. Oftest om morfaren min smilende og blid, solbrun i en gul kortermet skjorte. Etter jeg har opplevd en senabort i uke 19 har jeg begynt å få hyppigere drømmer om han igjen, som om han passer på både meg og lille som er sammen med han og vil si at de begge har det bra der de er nå. For meg er det godt å vite at lille engelen min har en staut klippe av en oldefar som passer på.

[Bayla]

Jeg drømmer også om de som har gått bort, og får heller ikke kontakt.

Men de gangene jeg har vært i narkose, så har de snakket med meg. Den siste gangen jeg hadde narkose var jeg på en blomster eng, det var sommer og fuglene sang. (Høres ut som et eventyr, men det virket så virkelig)

Flere av avdøde familie medlem og venner kom bort å snakket med meg. De sa at jeg gjorde det bra og at de var stolte av meg.

En tidligere kompis kom bort å ba meg hilse hans mor å si at hun ikke må klandre seg selv for hans dødsfall.

En bestemor til ei veninne av meg sa at hun var kjempe glad for at veninna mi skulle kalle opp barnet etter henne. (Noe som hun også nå skal, kjente frysninger nedover ryggen da hun fortalte det.)

Så tok min mamma meg i handa å sa at vi møtes igjen, men ikke før om noen år. Så ga hun og min bror meg en god klem, før jeg våknet på oppvåkningen.

Da jeg innsåg at det hele var en drøm, gråt jeg slik at sykesøstrene trodde jeg hadde store smerter.

[mumle]

Har også hatt drømmer om avdøde. Når det gjelder dyr er de "bare" med meg, men i tiden etter min mor døde ville jeg tilslutt ikke sove. Drømmene hun dukket opp i ble til vonde mareritt fordi jeg ikke ville ha henne der og det ble store krangler, og stadig vekk endte jeg opp med hysterisk bråvåkning fordi hun var der "uønsket" og vi bare skrek til hverandre. Det var en reaksjon jeg aldri klarte å forstå, og det var voldsomt tungt. Skjønner det enda ikke den dag i dag 3 år etter. Nå drømmer jeg sjeldent om henne, og når det hender er det i en mye mer avslappet drøm, heldigvis.

[AnonymBruker]

Jeg mistet pappa for 3 år siden. Har ofte drømmer der han lever.. Jeg pleier å spørre ham om han ikke hadde dødd, og da sier han nei og smiler. Jeg blir SÅ glad. Pleier å klemme på ham og fortelle ham hvor glad jeg er i ham. Og når jeg da våkner er jeg er det tre steg tilbake i sorgprosessen.

Savner deg, pappa

[Gjest gjest- silje]

Nei

Har hatt en drøm, men det var en advarsel om noe annet enn personen som hadde dødd.

Men det var en helt real advarsel.

Husker den drømmen som om det var inatt. Ekte og ærlig.

Huff. Alle som skal forlate oss.

(((Jada overfølsom idag ja)))

[AnonymBruker]

På 10.6.2011 den 12.40, AnonymBruker skrev:

 

 

Hei:-)

Til daglig har vi så mange begrensende skjold oppe, vi har blitt lært opp til hva vi ikke skal tro på, døden har til tider vært veldig tabu, og for mange er det mer vanlig å fornekte et liv etter døden.

 

Jeg er et medium og ser ånder eller avdøde mennesker til daglig, og i tidligere tider ville jeg vel være innesperret på sinnsjukehus. Takker for at det fins andre medium som Colin Fry og Lisa Williams, som har stått fram på tv, slik at det har blitt mer åpenhet om slike evner, for det er fortsatt nok av fordommer mot synske og medium i denne verden.

 

Men det jeg kan bekrefte, er at når vi sover så har vi ikke alle disse sperrene eller begrensede trossystemene våre oppe. I søvnen slapper vi mer av, og det blir lettere for våre kjære avdøde slektninger eller venner (eller også dyr) å prøve å få kontakt med oss. Så du har rett at det er kjære som besøker oss i drømmer.

 

klem

Dette er en gammel tråd . Om du som skrev dette fortsatt er tilgjengelig ta kontakt  

Anonymkode: b00d9...c2e

[AnonymBruker]

På 10.6.2011 den 12.40, AnonymBruker skrev:

 

 

Hei:-)

Til daglig har vi så mange begrensende skjold oppe, vi har blitt lært opp til hva vi ikke skal tro på, døden har til tider vært veldig tabu, og for mange er det mer vanlig å fornekte et liv etter døden.

 

Jeg er et medium og ser ånder eller avdøde mennesker til daglig, og i tidligere tider ville jeg vel være innesperret på sinnsjukehus. Takker for at det fins andre medium som Colin Fry og Lisa Williams, som har stått fram på tv, slik at det har blitt mer åpenhet om slike evner, for det er fortsatt nok av fordommer mot synske og medium i denne verden.

 

Men det jeg kan bekrefte, er at når vi sover så har vi ikke alle disse sperrene eller begrensede trossystemene våre oppe. I søvnen slapper vi mer av, og det blir lettere for våre kjære avdøde slektninger eller venner (eller også dyr) å prøve å få kontakt med oss. Så du har rett at det er kjære som besøker oss i drømmer.

 

klem

Dette er en gammel tråd . Om du som skrev dette fortsatt er tilgjengelig ta kontakt  

 

denne tråden vekkes herved til live igjen  

håper flere har innspill ! 

Jeg drømmer alltid at avdøde virker høyst levende selv om jeg også i drømmen vet h*n er død. 

Det er merkelig. Håper det er som skrevet over her at de kjære avdøde tar kontakt gjennom drømmene. 

Anonymkode: b00d9...c2e

[AnonymBruker]

Mamma døde for 3 år siden. Har drømt en håndfull ganger om at hun sitter i sofaen der resten av familien prater og koser seg. Jeg prøver febrilsk å snakke med henne men hun svarer ikke. Rører ikke en mine. Det er helt forferdelig. Jeg rister og drar i henne men hun sitter helt i ro og jeg klarer ikke få øyekontakt med henne. Våkner svett og hylgriner hver gang. Virkelig mareritt.

Det tok dessverre over en uke før hun tilslutt slapp, og døde. Hun ventet til alle nærmeste var samlet så tok det 30min før hun tok sitt siste åndedrag. Virkelig traumatisk for en 20åring som jeg var.

 

Har nå gått på en skikkelig smell etter 3 år og har det ikke bra for tiden. Har slitt mer og mer de siste årene etter at hun gikk bort. Den siste drømmen  (og eneste vi har hatt kontakt i) var at huset mitt ble oversvømt, og jeg løp febrilsk rundt og visste ikke hva jeg skullegjøre. Plutselig stod mamma ved siden av meg og holder i hånden min. Så leder hun an og fører oss til fotoalbumene - plukker ut bryllupsalbumet til henne og pappa. Ser på meg og smiler: nå må vi få oss ut herfra. Så løper vi- hånd i hånd.

 

Er overbevist om at hun er med meg. Og ba meg endre livssituasjonen før jeg drukner. Har nå tatt kontakt med psykolog. Blitt mer og mer deprimert etter at hun døde. Men godt å fortsatt få en hjelpende hånd og råd fra den gode mammaen min ❤

Anonymkode: a7369...284

[AnonymBruker]

Søstern døde i bilulykke i 2004. Jeg har drømt om henne noen ganger. Mest absurde drømmer.  En gang handlet det om at hun ikke var død likevel, og hadde levd i skjul i en kirke. Fellesnevneren for alle drømmene er at jeg har blitt så glad, men hun har vært så ignorant/distansert/ikke virket interresert eller glad for å se meg. Og når jeg våkner fra disse drømmene gråter jeg. Så går det over, fram til neste drøm er en realitet.

Anonymkode: 8d188...471