Å være i et åpent forhold

[Steinar40]

Eh, hva?

Så aller helst hadde du sett at det fantes hverken single, eller polyamorøse, du da?

Tja, tror dette gjelder generelt for det fleste i parforhold. Single blir vanligvis litt uglesett av de som er i parforhold. Ganske normalt dette egentlig. Svært få liker å bli utsatt for risker.

Seriøst, Steinar, jeg skjønner ikke helt hva du tenker. Siden man "ikke trenger hjelp til å gjøre feil, altså bli fristet",mener du da at om noen frister deg, og du faller for denne fristelsen, er det damens skyld at du var utro, fordi du ble fristet? Har du ikke selvkontroll nok til å si nei, altså?

Det eneste som er helt sikkert er at man ikke synder når man ikke har muligheten til det

[Raven Emerald]

Tja, tror dette gjelder generelt for det fleste i parforhold. Single blir vanligvis litt uglesett av de som er i parforhold. Ganske normalt dette egentlig. Svært få liker å bli utsatt for risker.

Det eneste som er helt sikkert er at man ikke synder når man ikke har muligheten til det

Ja, men om damen din er utro, er det fortsatt først og fremst hennes feil, dernest din feil, som slapp henne ut. Til sist kommer den som sjekket henne opp. Og den personens skyld i det hele, er ikke størrelses-bestemt ut fra hvilke samlivsformer denne personen utøver.

Skal du dra den like langt som du gjør, må man jo si at dersom damen din hadde vært utro med en single mann, hadde han vært en langt større drittsekk enn om han hadde vært polyamorøs. For den polyamorøse kan jo ikke hjelpe for det. Empati er ikke noe man velger selv. =P

[Raven Emerald]

Men for å summe det opp: Det burde ikke finnes polyamorøse eller single, fordi Steinar da ville få et problem med å holde på dama.

Jepp, makes sense...eh...HVA!?

Endret 27. februar 2011 av MissStiles

[Steinar40]

Ja, men om damen din er utro, er det fortsatt først og fremst hennes feil, dernest din feil, som slapp henne ut. Til sist kommer den som sjekket henne opp. Og den personens skyld i det hele, er ikke størrelses-bestemt ut fra hvilke samlivsformer denne personen utøver.

Skal du dra den like langt som du gjør, må man jo si at dersom damen din hadde vært utro med en single mann, hadde han vært en langt større drittsekk enn om han hadde vært polyamorøs. For den polyamorøse kan jo ikke hjelpe for det. Empati er ikke noe man velger selv. =P

Som jeg skrev her tidligere før det ble slettet igjen, så går damas dårlige oppførsel også utover meg.

Derfor gjør man det man kan for å minimere riskene for at det skal skje.

Hvis man er fornuftig og smart. Noe jeg er

[Raven Emerald]

Som jeg skrev her tidligere før det ble slettet igjen, så går damas dårlige oppførsel også utover meg.

Derfor gjør man det man kan for å minimere riskene for at det skal skje.

Hvis man er fornuftig og smart. Noe jeg er

Ja, det sekundet du var fornuftig og smart blunket jeg, så jeg skal ikke uttale meg om det.

Og selvsagt går din dames dårlige oppførsel ut over deg..! Men skal du eliminere risikoen for den typen oppførsel, må du isåfall ta et tak i den personen som har et med-ansvar i forhold til deg.

Hvem som helst kan prøve seg på damen, det være seg i butikken, eller på jobb. Men det er jo hennes ansvar å si nei. Vil du eliminere sjansen for at hun får tilbud om noe som helst, må du sette stempel med "opptatt" i panna på henne. Ingen kan uten videre se om noen er opptatte. Og da ser jeg heller ingen grunn til å hisse seg opp over det første utfallet.

Det jeg ikke helt skjønner, er hvorfor det skulle være så mye verre at det finnes polyamorøse menn der ute, som kanskje kunne finne på å sjekke opp din potensielle dame, enn om det finnes single monogame menn som gjør det samme. For det er jo det du har antydet; at polyamorøse er en større trussel for de monogame forholdene, enn det enslige monogame mennesker er.

Blir man sjekket opp, blir man sjekket opp. Sier man nei, er det ikke mer en polyamorøs person kan gjøre, enn det en single monogam kan gjøre. Eller en opptatt monogam utro-klump, for den del. Hva mener du de forskjellige vil gjøre, da? Ut fra de holdningene du har vist til nå, virker det som om disse ulike sjekkerne ville reagert slik:

1. Den opptatte monogame ville selvsagt ikke kommet i denne situasjonen, for han/hun har normale grenser i et forhold.

2. Den enslige monogame ville gått videre, fordi han/hun er monogam, og både skjønner og respekterer reglene i et monogamt forhold.

3. Den polyamorøse ville tvunget den stakkars oppsjekkede til å ha sex, fordi de jo ikke eier empati og normale grenser. Dessuten er de ikke i stand til å elske, så da kan de jo bare ha det så godt.

4. Den oppsjekkede vil kun være i stand til å si nei til de monogame, fordi den polyamorøse jo ikke skjønner dette med grenser og sånt. Og dette skal ikke den oppsjekkede klandres for i like stor grad som hvis vedkommende hadde falt for fristelsen med nr.1 og nr.2. Men det ville som sagt han/hun aldri gjort, siden alle disse tre er monogame.

Og slik blir alt de polyamorøses skyld.

Steinar, det finnes ikke logikk i det du sier!

[Steinar40]

Steinar, det finnes ikke logikk i det du sier!

Det finnes alltid logikk i det jeg sier

Og det spiller ingen rolle for meg hvem dama mi eventuelt hadde vært utro med. En som er singel, i ulike typer forhold, mannlig kompis ... samme hva så er det akkurat like galt. Det vil altså gå ut over MEG!

Og derfor er som sagt poenget (for meg) å minimere riskene for at det skal kunne skje.

Og da vil det å ha nær omgang med par i åpne forhold ikke være noe sjakktrekk etter min måte å se det på.

Helt ulike grenser når det gjelder parets oppførsel er ikke sunt.

Akkurat som det å ha såkalte kompiser av det annet kjønn ikke er sunt.

[Raven Emerald]

Men Steinar, har du så lite selvkontroll at du må ha damen med deg til enhver tid, for ikke å være utro?

Isåfall er vel de polyamorøse ditt minste problem...

[Raven Emerald]

Og dette er da selvsagt utelukkende p.g.a. de polyamorøse da, eller? Siden du ser på dem som en så mye større trussel enn alle andre?

Hvorfor slenger du ikke om deg med ukvemsord og negative karakteristikker om de single? De er; enten du liker å innrømme det eller ei, en langt større trussel for det gjengse monogame forhold, enn hva de polyamorøse er.

Endret 10. mars 2011 av MissStiles

[Steinar40]

Men Steinar, har du så lite selvkontroll at du må ha damen med deg til enhver tid, for ikke å være utro?

Isåfall er vel de polyamorøse ditt minste problem...

Det er isåfall ikke meg og min selvkontroll jeg er bekymret for.

[Raven Emerald]

Det er så, men det er fortsatt de polyamorøse du hetser. Hets forsøkt pakket inn i mer uskyldige former, men like forbannet hets.

Og det må jo være fordi du ser på dem som en langt større trussel.

Og rent personlig kan jeg bare si at jeg egentlig forstår hvorfor. Tror jeg hadde beinflydd inn i nærmeste åpne forhold hvis jeg hadde vært sammen med deg, i et så til de grader fengslende forhold.

Jeg godtar ikke at min mann nekter meg omgang med de vennene jeg har, single eller ei. Jeg forventer derimot at han stoler på min dømmekraft; at jeg kan si nei til hvilke tilbud som måtte dukke opp, uten at han skal stå bak meg og fortelle meg hva jeg skal si, so to speak.

Og slik tror jeg de fleste kvinner føler det... Så nei, Steinar. Dersom man skal dømme forhold ut fra normalen her, har ikke du heller leverett som partner, for du passer heller ikke inn i den gruppen der. Du tilhører det andre ytterpunktet, du.

Men nå er jeg heldigvis utstyrt med empati i så stor grad, at jeg likevel er i stand til å se at det nok finnes kvinner som vil trives i et slikt forhold, også. Slik som det finnes kvinner (og menn) som synes det er greit med venner av begge kjønn, uavhengig av sivil-status. Og så er det jo kvinner og menn som altså liker å ha flere enn én seksual-partner, til og med flere kjærester. Men som likevel har én som er over alle de andre, nemlig livs-partneren...

Heldig, jeg, som har empati...

Endret 10. mars 2011 av MissStiles

[Steinar40]

Kvinnfolk er seg like!

Det spiller visst liten rolle om de er i åpent eller monogame forhold sånn sett

Endret 10. mars 2011 av MissStiles

[Steinar40]

Men nå er jeg heldigvis utstyrt med empati i så stor grad, at jeg likevel er i stand til å se at det nok finnes kvinner som vil trives i et slikt forhold, også. Slik som det finnes kvinner (og menn) som synes det er greit med venner av begge kjønn, uavhengig av sivil-status. Og så er det jo kvinner og menn som altså liker å ha flere enn én seksual-partner, til og med flere kjærester. Men som likevel har én som er over alle de andre, nemlig livs-partneren...

Heldig, jeg, som har empati...

Det finnes sikkert nok kvinner som tenker og føler at jeg virkelig bryr meg når jeg ser på andre menn i damas nærhet som mulige trusler, ja.

Og det er ikke feil heller. Det er å bry seg.

[Raven Emerald]

Det finnes sikkert nok kvinner som tenker og føler at jeg virkelig bryr meg når jeg ser på andre menn i damas nærhet som mulige trusler, ja.

Og det er ikke feil heller. Det er å bry seg.

Ja, jeg kan være enig i den biten. Det er ikke der jeg tror kvinner flest vil føle at du går over streken.

Det jeg reagerer på, er at du i tillegg ser på damen som en trussel; at du tviler på hennes evne til å sette grensene dere har blitt enige om, selv. At dersom hennes single kamerat prøver seg, så har ikke du tro nok på forholdet til at du våger å la henne være den som avviser. Istedet fjerner du henne fra relasjoner som hun kanskje vil savne.

Så du ender muligens opp med å såre den du påstår å elske, for dine egne egoistiske hensyn.

Og da er du egentlig verre enn disse polyamorøse (og visstnok også de single) mennene du føler deg så truet av. For du setter deg selv over din livspartner.

[Gjest Anuket]

At dere ikke har levd i sammen, ja. Og at man aldri helt kan kjenne et annet menneske på dypet. Folk kan alltid overraske deg. I den ene eller den andre retningen.

Synes det er helt utrolig at fordi man ikke bor sammen så kjenner man hverandre ikke på dypet - betroelser kommer ofte til personer utenfor hjemmet hvis man stoler nok på dem.

Samtidig viser det at du ikke har noe grunnlag til å si at du kjenner personen bedre pga. teoriene dine. Teorier som alt annet innenfor forskningens verden må bevises, når Airi sier hun kjenner en god venninne (som hun attpåtil har kjent siden barndommen) som lever slik hun gjør - angriper du det med at hun ikke kan kjenne henne godt nok?

Kom igjen, legg frem empiriske beviser, legg frem forskningsmaterialet ditt, så skal jeg heller begynne å tenke på det du sier/skriver. Teorier er vel og bra, og de er kanskje sanne for deg, men å kreve at noen andre tror på dem fordi DU sier det? Nei da blir det som å sitte å vente på et mirakel.

Forøvrig sitter jeg bare å venter på POFF-lyden...der sprakk boblen gitt!

[Steinar40]

Ja, jeg kan være enig i den biten. Det er ikke der jeg tror kvinner flest vil føle at du går over streken.

Det jeg reagerer på, er at du i tillegg ser på damen som en trussel; at du tviler på hennes evne til å sette grensene dere har blitt enige om, selv. At dersom hennes single kamerat prøver seg, så har ikke du tro nok på forholdet til at du våger å la henne være den som avviser. Istedet fjerner du henne fra relasjoner som hun kanskje vil savne.

Så du ender muligens opp med å såre den du påstår å elske, for dine egne egoistiske hensyn.

Og da er du egentlig verre enn disse polyamorøse (og visstnok også de single) mennene du føler deg så truet av. For du setter deg selv over din livspartner.

Da er det jo bare opp til min livspartner å vise meg at det er helt unødvendig. Altså med sin egen innstilling og oppførsel.

Gjør hun kloke og fornuftige valg, så blir det ingen problemer. Men hvis hun derimot ikke skulle gjøre det, så er det hele igang!

[Raven Emerald]

Da er det jo bare opp til min livspartner å vise meg at det er helt unødvendig. Altså med sin egen innstilling og oppførsel.

Gjør hun kloke og fornuftige valg, så blir det ingen problemer. Men hvis hun derimot ikke skulle gjøre det, så er det hele igang!

Eh, hvordan kan hun vise deg det, når du vil nekte henne å ha kontakt med sine single venner, uten at du er der for å overvåke det hele?

[Gjest Airi]

Da er det jo bare opp til min livspartner å vise meg at det er helt unødvendig. Altså med sin egen innstilling og oppførsel.

Gjør hun kloke og fornuftige valg, så blir det ingen problemer. Men hvis hun derimot ikke skulle gjøre det, så er det hele igang!

Ved å være så urimelig som dette kommer du til å miste henne, Steinar. Ingen kvinne vil ha en mann som ikke stoler på henne og som frarøver henne et sosialt liv. Ikke en eneste en.

Endret 27. februar 2011 av Airi

[Steinar40]

Synes det er helt utrolig at fordi man ikke bor sammen så kjenner man hverandre ikke på dypet - betroelser kommer ofte til personer utenfor hjemmet hvis man stoler nok på dem.

Samtidig viser det at du ikke har noe grunnlag til å si at du kjenner personen bedre pga. teoriene dine. Teorier som alt annet innenfor forskningens verden må bevises, når Airi sier hun kjenner en god venninne (som hun attpåtil har kjent siden barndommen) som lever slik hun gjør - angriper du det med at hun ikke kan kjenne henne godt nok?

Kom igjen, legg frem empiriske beviser, legg frem forskningsmaterialet ditt, så skal jeg heller begynne å tenke på det du sier/skriver. Teorier er vel og bra, og de er kanskje sanne for deg, men å kreve at noen andre tror på dem fordi DU sier det? Nei da blir det som å sitte å vente på et mirakel.

Forøvrig sitter jeg bare å venter på POFF-lyden...der sprakk boblen gitt!

Det er ikke mulig å bevise dette uten en stor vitenskaplig undersøkelse.

Men uansett er det ikke ulovlig å ha egen teorier. Om andre tror noe på dem er mindre interessant for meg.

Det er i mine øyne ingen tvil om at det er en indre kamp imellom egoet og samvittigheten i alle normale mennesker.

Jeg er også rimelig sikker på at det må være en klar sammenheng imellom samvittigheten og evnen til sette seg inn i andres situasjon.

Mangler denne evnen (empati) helt, så føler man heller ingen dårlig samvittighet, og da kan man gjøre akkurat hva man vil uten begrensninger. Populært kalt psykopati.

[Steinar40]

Ved å være så urimelig som dette kommer du til å miste henne, Steinar. Ingen kvinne vil ha en mann som ikke stoler på henne og som frarøver henne et sosialt liv. Ikke en eneste en.

Det er det heller ikke snakk om. Begge parter må bruke sunn fornuft.

[Gjest Anuket]

Det er ikke mulig å bevise dette uten en stor vitenskaplig undersøkelse.

Men uansett er det ikke ulovlig å ha egen teorier. Om andre tror noe på dem er mindre interessant for meg.

Det er i mine øyne ingen tvil om at det er en indre kamp imellom egoet og samvittigheten i alle normale mennesker.

Jeg er også rimelig sikker på at det må være en klar sammenheng imellom samvittigheten og evnen til sette seg inn i andres situasjon.

Mangler denne evnen (empati) helt, så føler man heller ingen dårlig samvittighet, og da kan man gjøre akkurat hva man vil uten begrensninger. Populært kalt psykopati.

Så hvorfor ikke ta på deg denne rollen som forsker? Du har jo tross alt allerede begynt her med teorier, ta det neste steget og bli forsker. For min del ville jeg faktisk ha satt pris på å forskningsmateriale som kan motbevise eller bevise dine teorier. Jeg mener og tror at mennesker som velger å leve i åpne forhold har empati så det holder, kanskje til og med mer enn mennesker som lever monogame forhold. Jeg har selv to tre venner, ikke gode venner, som lever i åpne forhold til tider. Ut i fra det venneskapet vil jeg si de er åpne og herlige mennesker som har samvittighet.

Jeg kjenner ikke deres dype hemmeligheter, men likevel evner jeg å se at de kan bry seg mye om en person, få dårlig samvittighet hvis de har gjort og oppført seg dårlig osv. Så nei psykopater er de ikke.