Venn med eksen?

[Gjest Anonymous]

hei

Jeg har fremdeles kontakt med min eks, selv om vi ikke har vært sammen på to-tre år, ingen av oss har nye kjærester, så jeg lurer på om det er normalt å holde på sånn som oss.

Vi er kun venner med en treff i ny og ne

Har du kontakt med eksen eller har du kuttet ut?

Male Volent

[Gjest Anonymous]

Det bli vel kanskje ikke helt det samme om jeg sier min gifte tidligere elsker er en eks. men jeg ser i alle fall slik på det. Han var et veldig stor forelskelse. Grunnet for sterke følelser, så er det desverre ikke mulig med et slikt vennskap. Jeg skulle gitt mye for å ha vært i dine sko, når det gjelder dette.

Ville gitt utrolig mye for å hatt et vennskap til denne mannen.

Sender en sms i ny og ne (4 måneder siden sist), får svar en ytterst sjelden gang.

Si meg, er det ingen som har noen råd til hvordan en kan bli venner med eksen?

Det har aldri vært sure miner mellom oss, vi skiltes vennskaplig - hvorfor kan en da ikke møtes igjen som det også - venner?

Angående andre ekser (ikke gifte elskere) så har jeg også et vennskap. Synes det er ganske naturlig jeg, etter å ha delt så mye så er det vanskelig å bare bryte kontakten fullt ut.

---

EF

[Gjest Anonymous]

jeg har til og med bodd sammen med ex'en i et par år, så å beholde vennskapet synes jeg ihvertfall er helt normalt.

[Kylie]

Jeg har ikke hatt så mange kjærester, men de jeg har hatt (3) er jeg veldig gode venner med. Har alltid blitt venner først og så kjærester og da har det blitt naturlig og fortsatt ha et fint vennskap når forholdet tar slutt.

Men når følelsene har vært sterke en gang er det fort gjort at de blusser opp igjen... det er jo ikke alltid like lett.12

[Gjest Anonymous]

Jeg snakker ikke med han! Heldigvis, bruddet var tungt, spesielt for han. Så jeg brøt all kontakt med han. Har ikke sett han på 2 år, ller hørt fra han!

Deilig det, koser meg med den nye kjæresten min!

Hold deg unna ekser, det betyr bare bråk, tro meg! Har erfaring med det!

[CEL.]

Jeg har vært sammen med flere, men det er kun én jeg vil kalle eks. De andre har bare vært korte, små forhold. Jeg har ikke kontakt med eksen min. Det er ikke noe jeg har valgt, han har flyttet til hjembyen vår, mens jeg bor i oslo. Men hvis jeg flytter hjem kommer jeg nok ikke til å ta kontakt med han. Det er fordi jeg har hørt av andre at han ofte snakker nedlatende om meg til folk jeg kjenner. Slik ting som 'bor hun fortsatt der... er hun grodd fast' og 'jeg hører at hun har lagt seg ut...'(lagt på seg). Det er ikke noe gøy å høre at han snakker slik om meg. Jeg har ikke noen følelser for han lengre, jeg skal gifte meg til sommeren med verdens beste mann! Eksen er ikke bedt i bryllupet!12

[Nelle]

Jeg var sammen med en gutt i ca. 3 år. Det er ca. 2 år siden det ble slutt, og han er min aller aller beste venn i hele verden. Som en bror nesten. Jeg har hatt nye kjærester/elskere etterpå, og han har hatt ny kjæreste. Det går helt fint. Nå har han en kjæreste som jeg har blitt veldig god venninne med -og hun har en sønn som jeg på en måte er litt "tante" til. Funker helt greit og bedre enn greit det

Nelle

[tessa]

Eksen min er min beste venn...

Vi kan snakke om alt

og har en veldig lik livs filosofi..

og vi har en felles fortid og kjenner til

hverandres tildligere livs situvasjoner..

Vi kan være oss selv sammen..

Da det ble slutt mellom oss fant vi ut at selv om vi ikke passet sammen som partnere,

så er vi hverandres favoritt personer..

Det var jo også derfor vi var

sammen i to år..

Det fine er at nå bygger vi videre på de sidene vi liker med hverandre,

og vi glemmer de andre..

Vi kan gå når det passer,

og vi har ikke store krav og forventninger til hverandre lenger..

For å beholde vennskapet sier vi til nye partnere at det er lengre siden vi har vært sammen, og at vi begge har hatt andre partnere siden det.

Og vi viser at vi kun er venner..

Vi gir også uttrykk for at dette er viktig for å kunne beholde..

(venner blir - mens kjærester kan forvinne)

Så om din x vil være en venn ta vare på ham.

Respekt har alltid vært det viktigste i forholdet vårt..

Det er det fortsatt..

Ved å respektere den andre,

skaper vi rom for vennskapet..

Dessuten er vi ærlige og spiller ikke spill..

(noe som er typisk i forhold med x`er)

De gangene vi føler oss nærmt hverandre,

bestemmer vi oss for at vi ikke skal øddelegge vennskapet med en kort "fling"

For vi passer jo ikke sammen som kjærester så..

[Gjest Lea]

<Har to lengre forhold bak meg og er ikke venner med noen av dem.

Den ene gangen var det jeg som såret. Vet at han hadde følelser for meg sist vi møttes og måtte bryte tvert for å holde ham unna.

Den andre såret meg. Først var det vondt, så ble jeg sint. Nå har vi ingen kontakt.

Under andre omstendigheter kunne vi nok vært venner, men det skjedde for mange vonde ting i disse tilfellene!

[Nelle]

Tessa:

Nydelig beskrivelse du har på ditt forhold til x'en! Er akkurat slikt forhold jeg har til min x også. Kan relatere meg 100% til ALT du skriver!

Klem, Nelle

[Gjest Anonymous]

jeg gifter meg med min første kjørlighet i sommer. vi har vært sammen flere ganger (med andre forhold imellom) og har aldri klart å bare være venner.. har alltid hatt spesielle følelser for han, selv om han og har vært en god venn. Tror nok at ofte er ligger det noe under når det gjelder ekser.. enten det er bevisst eller ikke.

[Gjest sexysadie]

Jeg har klart å holde fred m alle mine X; ser ingen grunn til å være uvenner selv om forholdet er over.

[@lfa]

Jeg har beholdt vennskapet med en av mine ekser. Det er også han jeg har opplevd mest med, og hatt det lengste forholdet med. Vi har også et barn sammen, så på en måte er vi nesten nødt til å være venner.

Selv om vi ikke passer sammen som livsledsagere, så er det ingen grunn for at vi skal være uvenner...

Fortsatt så går han meg på nervene og greier å irritere meg noe grenseløst, men nå som jeg kan forholde meg til det på en annen måte enn da vi var sammen, går det bare bra.

Vi har begge to funnet nye partnere etter bruddet, og jeg er faktisk glad for at han har det bra nå.

Jeg har det i alle fall kjempebra for tiden. 12

[Gjest Anonymous]

Jeg har ingen kontakt med noen av mine ekser, ikke fra min side ihvertfall. Får kanskje en mld i ny og ne fra enkelte, men svarer aldri.VEt ikke, har en slags Fobi for mine egne pg andres ekser. De vet på en måte for mye om meg og mine luner..

[ivanka]

jeg er glad i alle eksene mine. ting har alltid vært avsluttet i siviliserte former, og vi har fortsatt å være venner. men som regel har kontakten blitt mer sporadisk når det har kommet nye kjærester inn i bildet.

ser ikke noen grunn til å oppmuntre sjalusien til å blomstre, så jeg har vel prøvd å begrense meg i samme grad som jeg ville foretrukket at kjæresten min gjorde i tilsvarende situasjon. (nå har vel ikke kjærestene mine vært helt i samme situasjon, kan ikke huske at noen av dem har hatt noen utstrakt kontakt med ekser)

jeg hadde ihvertfall blitt supersjalu hvis kjæresten min tilbragte mye tid med noen av ex-damene sine, og du kan si det sånn at jeg har merket at nye kjærester ikke alltid har vært like komfortable med mine ekser. ikke alltid så greit for dem da jeg delte leilighet med eks-samboeren, nei.

(tror ikke jeg hadde orket å involvere meg noe dypere med en ny kjæreste som viste seg å bo sammen med eksdama selv. sjalusien ville tatt helt overhånd, og jeg tror jeg hadde puttet ham i kategorien 'tvilsom' med en gang jeg hadde fått vite det.)

[Sander]

tessa og Nelle, hvordan er det for deres nye/potensielle partnere å forholde seg til at dere rangerer eksen som deres favoritt person eller aller beste venn? Jeg ville ha taklet det dårlig. Ikke fordi jeg har noe i mot vennskap med hverken ekser eller andre, men fordi jeg ville følt meg for lite verdsatt. Jeg ville følt at dere egentlig var mest glad i eksen, men at det av ulike grunner var umulig for dere å fortsette det forholdet. Nå har kanskje jeg et merkbart behov for bekreftelse, og jeg setter vennskap og hengivenhet høyt. Et rent "elsker-forhold" har jeg aldri ønsket meg. Jeg skulle ønske at jeg selv og flere med meg var kommet lengre og kunne være mer romslige, men det krever nok en helt spesiell selvtillit.

En tidligere nær venninne sluttet å være fortrolig med meg etter at hun giftet seg, fordi hun tok slike hensyn til sin mann. Og vi hadde ikke vært sammen en gang. Dette skjedde til tross for at han forsikret meg om at det var ok at jeg hadde kontakt med henne. Men hun sa at det ville bli for lite igjen til "bare Han" hvis hun skulle fortsette å dele like mye med meg som hun hadde gjort. Er slike tanker helt fremmede for dere? Dette ble kanskje litt på siden av temaet, men jeg bare kom til å huske på den gamle tråden "Nelle er så lei seg..." og så lurte jeg på hva dere tenker om det.

12

[Nelle]

Hei Sander!!

Tenkte du at det kanskje er en av grunnene til at ingen gutter har lyst til å være sammen med meg -det at jeg er veldig god venn med x'en? Kan jo selvsagt være en teori, men jeg tror kanskje det ligger litt dypere enn som så.

Som sagt har min x ny kjæreste nå, og jeg og henne har blitt veldig gode venninner. Hun og jeg bor ganske nær hverandre, mens han bor på en helt annen kant av landet. Og hun og jeg treffes ofte -helt uavhengig av ham. Vi forstår på en måte at "hverandre" ikke er noen trussel for hverken det ene eller det andre. Men -hennes venninner/familie har nok reagert litt -sagt til henne at "han er ikke noe å samle på siden han har så behov for å forholde seg til x'en sin" osv. Men etterhvert har de vel forstått at det hele stikker litt dypere enn som så, og godtatt det.

Når det gjelder min evt. nye kjæreste så... vel.... hehe.... nå er det jo ikke akkurat noen hemmelighet her inne at jeg ikke har noen kjæreste, da... derfor er altså ikke det et problem. Men -om det skulle skje at jeg treffer noen jeg blir kjæreste med, og dersom vedkommende da sier til meg at han ikke vil at jeg skal ha noe med x'en min å gjøre -ja, da kommer jeg faktisk ikke til å akseptere det. Etter min mening kan man jo ikke akkurat forvente at en person skal leve et slags "ikke-liv" før man møter sin livsledsager. Klart man bygger seg opp et nettverk av venner og relasjoner -ingenting er mer naturlig enn det. Og da mener jeg at en eventuell ny kjæreste ikke kan forvente at jeg enten a) ikke skal ha noen venner, eller B) skal droppe de vennene jeg har. Mitt liv ville selvsagt komme til å dreie seg svært mye om han jeg er glad i som en kjæreste (om jeg hadde noen), MEN: mitt liv dreier seg også i stor grad om meg selv, mine venner, mine interesser osv.

Men: Om jeg hadde fått meg en ny kjæreste ville min x etter all sannsynlighet ha veldig lyst til å bli kjent med min nye kjæreste -og det er jo også stor sannsynlighet for at de ville bli gode kamerater.

Var det dette du lurte på Sander?

Klem,

Nelle

[Sander]

Hei Nelle!

Jo det var litt av dette jeg lurte på, men du avfeier egentlig spørsmålet mitt med først å dra det mye lenger enn jeg mente, for så å si at det aksepterer du ikke.

Det handlet ikke om vennskap i alminnelighet eller vennskap med ekser eller eksers kjærester eller andre interesser for den saks skyld. Det ville være helt galt å fornekte det (trøste meg, du trodde vel ikke jeg mente det?) Jeg hadde vanskelig for å forstå det min venninne gjorde mot meg og jeg ble veldig såret av det. Hun forsto at jeg ble såret og har bedt om tilgivelse for det, og det har hun fått, så jeg bærer ikke nag til henne lenger.

Jeg ville derimot fått problemer med å høre fra en eventuell kjæreste at "eksen er min aller beste venn i hele verden" fordi den plassen ville jeg hatt selv, i hvert fall etter en viss tid. Er det for mye forlangt? Det handler slett ikke om å slutte å ha kontakt med noen, men at det ville være naturlig at det mistet litt betydning etter hvert, relativt sett. Hvis ikke ville jeg blitt usikker i forholdet (tror jeg, jeg har ikke erfaring). Klarer du å sette deg inn i en slik tankegang, om ikke for din egen del, så ut fra at andre kan være mer usikre enn deg?

Det var heller ikke min hensikt å prøve meg med noen enkel teori om hvorfor du har det som du har det, jeg bare forsøker å formidle til deg hvordan jeg og noen andre kan reagere på ting, så får du selv vurdere om det har noen betydning. Håper det ordner seg for deg i alle fall, selv om årsakene stikker dypt.

klem,

12

[Nelle]

Hei igjen Sander

Ja -jeg forstår at det kan være vanskelig å forholde seg til x'er.

Hehe... i mitt tilfelle er det forholdsvis lenge siden jeg "kom så langt med en gutt" at han rakk og bli informert om at min x er en veldig god venn, så det er nok ikke derfor.

Jeg tror også: Noen x'er blir man mer sjalu på enn andre. Simpelthen fordi -selvom jeg f.eks sier at "nei, da -det er ikke noe mer mellom meg og min x" så kan det godt henne det ligger noe mer der. Kanskje jeg selv ikke vet det engang? Slike ting kan man alltid "fornemme". Og dermed også blir man sjalu. Slik er det ikke i mitt tilfelle. Det er virkelig INGENTING mer enn vennskap. Overhodet ikke. Bare tanken på å ha sex med ham gjør meg kvalm. Det er som å tenke på å ha sex med broren sin. Uæhhh!!!

Selvsagt er det viktig at man er en slags "bestevenn" med en eventuell kjæreste. Men -ville du ha blitt sjalu om jeg hadde et veldig nært vennskapsforhold til min bror? Eller til en venninne? Klart det er viktig for meg at kjæresten min også er en svært god og nær venn -det er faktisk en forutsetning. Men -en kjæreste kan ikke "fylle" alle behov -det ville vel være nær sagt fysisk umulig eller?

Til eksempel har jeg en stor interesse for, la oss si, søm. Ville en gutt, som kjæreste, klare å dekke mitt behov for en venn jeg kan diskutere sømtekniske løsninger sammen med? Neppe. Min x og jeg har på en måte "vår greie". Det betyr ikke at andre mennesker blir mindre viktige, det betyr bare at det, eventuelt, kommer flere mennesker til som er like viktige -som på en måte "fullender" helheten. For på samme måte som min kjæreste ikke kan dekke mitt behov for å diskutere sømtekniske løsninger kan ikke min x dekke alle de tingene som jeg ønsker å oppleve sammen med en kjæreste. Og ja -det ville gå veldig inn på meg om en eventuell kjæreste skulle "nekte" meg å ha et nært forhold til min x. Nettopp fordi han er som en bror for meg -en "bror" som gir meg såpass mye at jeg ikke ønsker å oppgi vårt vennskap til fordel for en eventuell kjæreste.

Klem,

Nelle

[Sander]

Grei oppklaring det, Nelle. Du er ikke av dem som egentlig lengter tilbake til sin eks, det fikk du sagt med et høyt og tydelig "Uæhhh!!!".

Nei, jeg ville ikke blitt sjalu på søsken og venninner, og jeg kunne godt sagt det på samme måten selv det du skriver om å fylle forskjellige behov. Jeg ser det som helt nødvendig faktisk å ha andre vennskap som kjæresten ikke tar del i en gang. Og jeg er svært glad i en annen venninne som sier nå at hun vil at jeg alltid skal ha en plass i livet hennes selv om hun finner seg en mann, men jeg ville på en måte godtatt det om hun ikke klarte å følge det opp i praksis når den tid kom. For jeg er ikke så sikker som deg på at vennskap består, jeg har mistet flere av dem da de fant seg kjærester, så jeg er glad for det jeg har nå.

klem,

12