Barneting etter felles barn

[AnonymBruker]

Samboeren min har barn fra før, og dermed en fantastisk flott barnevogn, barneseter og lignende.

Nå venter jeg og samboeren barn, og vi kunne gjerne tenke oss å bruke denne vogna og hvertfall babybilsete, babystol, en ubrukt bæresele og en vippestol.

Men, dette setter moren til mitt stebarn seg helt på bakbeina for. Hun mener at det som står igjen i huset er nå hennes, og det er ikke meningen at stesøsknene til hennes barn skal bruke dette, det er det kun hennes barn som skal bruke (nå blir vel dette også stesøsken, men det stenger hun ørene for.)

Hun har fått et par mnd til å venne seg til tanken på at vi skal ha barn før min samboer spurte om dette.

Hans "argument" var at det var barna hans og hennes sine, og det var helt irrelevant at det sto igjen der, da hun har et enormt uthus på 200 m2 som hun kan lagre ting på, mens han flyttet til en liten leilighet omtrent uten lagringsplass da han dro derfra. Grunnen til at de ikke delte dette da, var at han ikke hadde noe sted å ha det, men for henne spilte det ingen rolle om det sto der. (Etter hennes tillatelse pakket han flere av sine ting, som det ikke var plass til i leiligheten i esker merket med hans navn og satte der, som han ikke hentet før vi kjøpte hus et år etter.)

Da hun ikke ville at vi skulle få alt nå, og at hun kunne få det om hun eventuelt fikk flere barn (hun har ikke kjæreste nå, så det kommer jo ikke til å skje samtidig med at vi har spedbarn) ikke gikk gjennom, foreslo samboer at da kunne vi dele. Vi kunne f.eks. ta bilsetet og babystolen, så kunne hun ta de andre tingene. Økonomisk så vinner hun en del tusen på dette, for oss er det fint fordi jeg da kan velge en vogn jeg vil ha. (Hun er svært fornøyd med den vognen, og anbefalte meg å kjøpe samme, så det er jo ikke slik at hun også gjerne vil ha en ny...)

Jeg har FULL FORSTÅELSE for at dette kan være sårt for henne, og kanskje spesielt det med vogna, vet mange knytter veldig personlig forhold til vogn og vugge. Men, hun er ikke interessert i å på noen måte møte oss på halvveien.

Vi har vært veldig "gentle" med henne, ventet lenge til hun hadde vendt seg til tanken på at han skulle få et nytt barn før vi spurte. Hun har egentlig vist glede over at hennes barn skal få søsken, har ringt samboeren min etter UL og spurt om alt er bra osv.

Hva er deres mening om dette? Er det vi som er helt urimelige mot henne?

[Gjest Cecilie]

Ja jeg synes dere er urimelige....

Kjøp nytt til deres fellesbarn! Skjønner jo at det kan være sårt for hans eks at han får barn med en ny partner... Og det å be om å få tingene etter deres fellesbarn blir liksom bare å gni salt i såret...

Hvorfor skape en konflikt av noe sånt????

[Klematis]

Jeg synes IKKE dere er urimelige. Det er da like mye hans barn og hans ting? Og hva søren skal hun med disse tingene når hun hverken har mann eller barn?

Jeg skjønner at det kan være sårt for henne, men det kan vel like gjerne være sårt for samboeren din som ikke får bruke tingene igjen? Synes ideen om å dele er bra. Gi henne gjerne følelsen av at hun får bestemme hvem som skal ha hva, så går det kanskje bedre? Bli for eksempel enige om å velge en ting hver annenhver gang, hun begynner. Så får hun det hun helst vil ha.

Lykke til!

Endret 18. februar 2011 av Klematis

[Løvetanten]

Sånn helt praktisk sett er det nok felles eiendom, men følelsesmessig sett så synes hun nok det er vondt at hans nye barn (som ikke er hennes) skal dele de tingene. De betyr nok mye for henne.

Jeg hadde ikke giddet å gå inn på noe diskusjon med henne om dette. Det er ikke verdt det.

Edit: Om min eksmann hadde kommet og sagt at jeg skulle finne frem ungenes babytøy og utstyr fordi hans nye kjæreste skulle ha barn og han ville "ha det tilbake" så hadde jeg bedt han reise... Ny familie, nye barn, ny runde. Kan liksom ikke helt fatte at nydama vil han eksens barnevog heller?? Må jo føles bedre å starte på ny frisk?

Endret 18. februar 2011 av Løvetanten

[shnuska]

Det blir ikke stesøsken,men halvsøsken!

[Wildy]

Mulig at det er felleseie og alt det der, men hvorfor i all verden er dere villig til å lage styr og ståk over litt bebyutstyr?????Det er sårt og vanskelig for henne, la det ligge. Kjøpt nytt til deres og bygg " rede" samme.

[AnonymBruker]

Ja jeg synes dere er urimelige....

Kjøp nytt til deres fellesbarn! Skjønner jo at det kan være sårt for hans eks at han får barn med en ny partner... Og det å be om å få tingene etter deres fellesbarn blir liksom bare å gni salt i såret...

Hvorfor skape en konflikt av noe sånt????

Fordi det er like mye hans ting som hennes!

Fordi hans barn har like mye rett på disse tingene som hennes barn!

Er det ikke urimelig at når hun får ny type og skal ha barn med han (hun er under tredve og en flott dame, sjansen er temmelig stor for at det kommer til å skje) skal de bruke disse tingene? Det er vel like sårt for han som det nå er for henne?

Vi forsøker ikke å skape en konflikt (tvert om er vi de som stadig lukker kjeften, glemmer og ser forbi ting), men her er det snakk om ganske mange tusenlapper, og om at småsøken for arve etter storesøsken, slik som tross alt i dette forbrukersamfunnet er helt normalt...

[AnonymBruker]

Det blir ikke stesøsken,men halvsøsken!

Fullstendig klar over det, men det var det hun kalte det...

[Løvetanten]

Ser du virelig ikke at du skaper en konflikt?

Har du andre barn selv, eller er dette ditt første?

Babyutstyr er ikke *penger*; det er historie og følelser.

Hvis du fortsetter å opprettholde dine "krav og ønsker" så synes jeg du utviser manglende dømmekraft og en aldri så liten mangel på empati.

Tenk deg scenarioet at du og din mann får barn, men at etter en tid blir det slutt. Han finner seg en ny, hun blir gravid og eksen din kommer for å hente babyutstyret dere brukte for å gi det videre til den nye ungen sin. Utstyr som du har mye følelser rundt, som ditt barn brukte, som var fra dere var en familie.

Du er eksens nye dame. Selv om din unge blir hennes barns halvsøsken så bryr hun seg sannsynligvis null om den ungen, og har personlig ikke noe forhold til han eller henne. Relasjonsbyggingen mellom halvsøsken er det du og mannen din som skal stå for, ikke henne.

Endret 18. februar 2011 av Løvetanten

[AnonymBruker]

Sånn helt praktisk sett er det nok felles eiendom, men følelsesmessig sett så synes hun nok det er vondt at hans nye barn (som ikke er hennes) skal dele de tingene. De betyr nok mye for henne.

Jeg hadde ikke giddet å gå inn på noe diskusjon med henne om dette. Det er ikke verdt det.

Edit: Om min eksmann hadde kommet og sagt at jeg skulle finne frem ungenes babytøy og utstyr fordi hans nye kjæreste skulle ha barn og han ville "ha det tilbake" så hadde jeg bedt han reise... Ny familie, nye barn, ny runde. Kan liksom ikke helt fatte at nydama vil han eksens barnevog heller?? Må jo føles bedre å starte på ny frisk?

Men, er det ikke følelsmessig like mye hans ting som hennes? ALT annet fikk hun etter bruddet, hus, møbler, gressklipper, snøfreser, bil, servise... Hun ville ha alt, og han orket ikke krangle med henne og ville ikke såre henne mer enn nødvendig i begynnelsen, så han gikk emd på det, og lot henne kjøpe han ut av hus- og billån, og hun fikk alt av inventar, mens han kjøpte nytt. Dette gjorde han også for at barnet skulle slippe at de tingene hun var vandt til å ha i huset skulle forsvinne.

Jeg blåser i om hun har trillet rundt på denne vognen, det er min babys storesøsken som har ligget i den, jeg synes det er fint at den går videre.

Som sagt så er ikke barnevogna så viktig for meg, og jeg kan se at hun kanskje har et spesielt emosjonelt forhold til denne. Men, at hun kan gi fra seg andre ting, f.eks. bæreselen hun aldri brukte fordi hun ikke likte den, eller stolen man spiser i ved bordet, nei det kan jeg ikke fatte... Tøy har vi heller ikke spurt etter, da hun gav bort absolutt alt til en hun jobbet med som fikk barn som 16-åring...

Og siden du sier at hadde din eks spurt om det samme, så hadde du bedt han reise, hadde du da kjøpt alt nytt dersom du skulle få flere barn med din nye kjæreste? Ikke brukt en eneste ting på nytt?

[AnonymBruker]

Ser du virelig ikke at du skaper en konflikt?

Har du andre barn selv, eller er dette ditt første?

Babyutstyr er ikke *penger*; det er historie og følelser.

Hvis du fortsetter å opprettholde dine "krav og ønsker" så synes jeg du utviser manglende dømmekraft og en aldri så liten mangel på empati.

Tenk deg scenarioet at du og din mann får barn, men at etter en tid blir det slutt. Han finner seg en ny, hun blir gravid og eksen din kommer for å hente babyutstyret dere brukte for å gi det videre til den nye ungen sin. Utstyr som du har mye følelser rundt, som ditt barn brukte, som var fra dere var en familie.

Du er eksens nye dame. Selv om din unge blir hennes barns halvsøsken så bryr hun seg sannsynligvis null om den ungen, og har personlig ikke noe forhold til han eller henne. Relasjonsbyggingen mellom halvsøsken er det du og mannen din som skal stå for, ikke henne.

Jeg har ingen barn fra før nei, og jeg forstår scenarioet... Men, det er vel ikke noe mer riktig at mine barn med en annen man skal bruke tingene, enn hans barn med en ny dame? Eller mener du det?

Hun har da vel ikke noe mer følelsmessig forhold til tingene enn det hun har? Eller er deres felles barn mer hennes enn hans? Har hun sterkere følelser for det barnet og tingene enn det hun har?

[Løvetanten]

Jeg har ingen barn fra før nei, og jeg forstår scenarioet... Men, det er vel ikke noe mer riktig at mine barn med en annen man skal bruke tingene, enn hans barn med en ny dame? Eller mener du det?

Hun har da vel ikke noe mer følelsmessig forhold til tingene enn det hun har? Eller er deres felles barn mer hennes enn hans? Har hun sterkere følelser for det barnet og tingene enn det hun har?

Tydeligvis har hun sterke bånd til tingene etter han siden hun reagerer såpass sterkt på dette. Det synes jeg faktisk at du skal akseptere og heller spørre dine egne venner og familie om å få ting til ungene.

Jeg har et godt forhold til min eks, men om han ville ha hatt babyutstyret til eventuelle nye barn så hadde jeg sagt nei. Uten tvil!

Det er ingen logisk grunn til det, for som du sier så er gjenstanden i seg selv kjøpt av begge to, men det føelsesmessige i dette gjør at svaret mitt blir som det blir.

Kanskje du vil skjønne det etterhvert?

[ViljaH]

Jeg synes du skal se an type utstyr. Jeg hadde aldri i verden gitt fra meg babyutstyret til noen annens unge (selv om ungen hadde samme far som mine) som klær, leker, ting som er kjøpt i kjærlighet til mitt barn, og som har mange minner om den søte babytiden for mitt barn. Andre mer upersonlige ting som bilstol (som uansett ikke kan brukes om den er over 5 år) er greit at faren overtar. Dette handler ikke om å spare penger, eller hvem har rett på hva.

Prøv å se det slik:

Det er mødre som lager reir for ungene sine. Skaffer utstyr, finner ut hva man skal ha og hvordan ting skal gjøres. Fedre bidrar og involverer seg etter beste evne og interesse.

Hvis du skal bli mor, så må du selv lage deg et reir for ditt barn. Tilfeldigvis har din hanne bodd i et annet reir før. Hvis den andre hunnen tilbyr at dere kan overta noe av hennes kjære babyutstyr, så er det flott. Hvis ikke, så skaff deg selv som andre mødre.

[AnonymBruker]

Tydeligvis har hun sterke bånd til tingene etter han siden hun reagerer såpass sterkt på dette. Det synes jeg faktisk at du skal akseptere og heller spørre dine egne venner og familie om å få ting til ungene.

Jeg har et godt forhold til min eks, men om han ville ha hatt babyutstyret til eventuelle nye barn så hadde jeg sagt nei. Uten tvil!

Det er ingen logisk grunn til det, for som du sier så er gjenstanden i seg selv kjøpt av begge to, men det føelsesmessige i dette gjør at svaret mitt blir som det blir.

Kanskje du vil skjønne det etterhvert?

Det er ikke JEG som har spurt om dette, det er samboeren... Jeg bare reagerer på at hun har mer eierskap over ting etter deres felles barn enn det han har, for det er på ingen måte riktig.

Men, tre ganger har jeg spurt deg, hva om situasjonen hadde vært motsatt hadde du da kjøpt alt nytt til ditt nye barn, for å unngå å såre eksen din?

[AnonymBruker]

Sånn rent juridisk:

De er skilt/flyttet fra hverandre og delt boet. Det som er hos henne er hennes ting, det som er hos ham er hans ting.

En annen sak er at meklere stort sett sier: Barnas ting følger barna.

[Løvetanten]

Det er ikke JEG som har spurt om dette, det er samboeren... Jeg bare reagerer på at hun har mer eierskap over ting etter deres felles barn enn det han har, for det er på ingen måte riktig.

Men, tre ganger har jeg spurt deg, hva om situasjonen hadde vært motsatt hadde du da kjøpt alt nytt til ditt nye barn, for å unngå å såre eksen din?

Nei, jeg hadde ikke det. Jeg hadde brukt det samme utstyret og de samme klærne som jeg brukte til mine andre barn. Grunnen er at det var jeg som stod for utvelgelsen og innkjøpet av ALT utstyret. Eksen var sikkert på sine måte med å betalte via deling av felles utgifter, men det var jeg som aktivt sørget for at ungene hadde klær og utstyr.

De er valgt ut fra min smak, min økonomi, min oppfatning av hva mine barn kom til å være fine i. Ungene hadde det på seg når de lå inntil min kropp og ble ammet fra mitt bryst. Jeg valgte fargen og modellen på bilstolen, barnevogna, bæresjalet. Jeg kjørte og hentet barnestolen jeg fant brukt på Finn. Jeg pakket bort for små klær etter at jeg vasket og brettet de pent sammen. Innimellom hender det faktisk at jeg tar frem noe og ser på det igjen og mimrer litt

Følelsesmessig er det mitt og tilhører mitt hjerte og mine barn.

Ditt barn er ditt barn og tilhører ikke i kretsen av denne morens nærmeste. Hadde du vært hennes søster eller venn så hadde det stilt seg annerledes- garantert.

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal se an type utstyr. Jeg hadde aldri i verden gitt fra meg babyutstyret til noen annens unge (selv om ungen hadde samme far som mine) som klær, leker, ting som er kjøpt i kjærlighet til mitt barn, og som har mange minner om den søte babytiden for mitt barn. Andre mer upersonlige ting som bilstol (som uansett ikke kan brukes om den er over 5 år) er greit at faren overtar. Dette handler ikke om å spare penger, eller hvem har rett på hva.

Prøv å se det slik:

Det er mødre som lager reir for ungene sine. Skaffer utstyr, finner ut hva man skal ha og hvordan ting skal gjøres. Fedre bidrar og involverer seg etter beste evne og interesse.

Hvis du skal bli mor, så må du selv lage deg et reir for ditt barn. Tilfeldigvis har din hanne bodd i et annet reir før. Hvis den andre hunnen tilbyr at dere kan overta noe av hennes kjære babyutstyr, så er det flott. Hvis ikke, så skaff deg selv som andre mødre.

Jeg lager meg da reir, det er snakk om noen få ting. Forøvrig var det han som den gang kjøpte vugge, uten at hun hadde noen inflytelse på dette, som hun ga bort til søsteren til naboen.. Ingen personlig tilknytning til den nei... Bilstolen det er snakk om er en babystol, etter det så har de hatt to av alle stoler. Denne babybilstolen er det han som har kjøpt, uten at hun var med å valgte den.

Barnevognen var det hun som valgte ut, og som sagt så må hun gjerne ta den. Bæreselen som hun aldri har brukt var det også han som kjøpte til henne.

Det er ikke HENNES kjære babyutstyr, det er DERES kjære babyutstyr, og de ønsker begge at søsknene til deres felles barn skal bruke dette. Han er ikke noe mindre glad i deres felles barn, eller har mindre følelser og minner om ting...

Lurer på hva slags kalde menn som finnes der ute, om det vanlige er at dama ordner alt og det er kun hun som har følelser rundt dette, synes det er helt utrolig at damer lixom skal ha mer følelser rundt disse tingene enn menn.

[Løvetanten]

Men poenget her er at du må akseptere at folk føler forskjellig, ikke sant? Du kan ikke trumpe igjennom at hun skal dele sitt babyutsyr med eksens nye unge selv om DU ikke helt skjønner at det skulle være en sånn big deal.

Det er en big deal for henne. Du evner ikke å sette deg inn i hennes sted, men det betyr ikke at du har rett og at hun tar feil...

[AnonymBruker]

Nei, jeg hadde ikke det. Jeg hadde brukt det samme utstyret og de samme klærne som jeg brukte til mine andre barn. Grunnen er at det var jeg som stod for utvelgelsen og innkjøpet av ALT utstyret. Eksen var sikkert på sine måte med å betalte via deling av felles utgifter, men det var jeg som aktivt sørget for at ungene hadde klær og utstyr.

De er valgt ut fra min smak, min økonomi, min oppfatning av hva mine barn kom til å være fine i. Ungene hadde det på seg når de lå inntil min kropp og ble ammet fra mitt bryst. Jeg valgte fargen og modellen på bilstolen, barnevogna, bæresjalet. Jeg kjørte og hentet barnestolen jeg fant brukt på Finn. Jeg pakket bort for små klær etter at jeg vasket og brettet de pent sammen. Innimellom hender det faktisk at jeg tar frem noe og ser på det igjen og mimrer litt

Om dette er arguementet så holder jo ikke det vann her. Han avlgte ut og kjøpte mange av tingene.

Og klær ønsker jeg heller ikke å få, har ikke spurt etter dem og vet også at hun gav dem bort til en nærmest en tilfeldig fordi hun slet økonomisk, det var ikke en venninne.

[Løvetanten]

Om dette er arguementet så holder jo ikke det vann her. Han avlgte ut og kjøpte mange av tingene.

Og klær ønsker jeg heller ikke å få, har ikke spurt etter dem og vet også at hun gav dem bort til en nærmest en tilfeldig fordi hun slet økonomisk, det var ikke en venninne.

Nå trykket jeg + sånn at du fikk en like, men det var ikke meningen. Skulle gjerne ha gitt deg et minus, med det går ikke.

Anyway; I rest my case. Du vil bare krangle og er ikke interessert i å forsøke å se dette fra hennes side. Du kan ikke måle og veie følelser, og jeg er helt sikker på at du vil se dette annerledes når du blir mor selv.