Tanketankes dagbok

[tanketanke]

Hei!

Da tenkte jeg at jeg også ville prøve meg på en dagbok her på forumet. Skriver utenom en blogg, men liker å ha litt kvalitet på den, og føler for å ha en plass å bare rable ned alt som faller meg inn og som jeg ikke vil at alle jeg kjenner skal lese..

Hva skal man si om meg? Jeg er fortiden en løvinnekvinne på 20 år som fortiden studerer til å bli litteraturviter på universitetet. Dette er en ny og uvant tilværelse, men som jeg til nå - ser ut til å elske.

Det er nok mye å lese, men jeg liker å suge til meg mest mulig kunnskap i tillegg til at jeg alltid har vært en liten bokorm. Jeg trodde at det vitenskapelige med studiet er det som kom til å være utfordringa, men overraskende nok så synes jeg det er noe av det mest spennende. Nå er det faktisk akkurat bare en måned siden vi startet på fagene, men denne måneden har vært ufattelig spennende og begivenhetsrik.

Tror dette er studiet for meg, dog jeg med dette humanistiske studiet ikke går noen sikker jobbkarriere i møte. Jeg har imidlertid mange ideèr. En ny en som har slått meg er at jeg faktisk kunne tenkt meg å bli en av dem som forsker på litteraturen og skriver om det - hvilket jeg ikke har tenkt på i det hele tatt før. Enda har jeg to og et halvt år igjen før jeg har en bachelorgrad, og eventuelt etter det, 2 år til for å få en mastergrad!

Ellers liker jeg å være aktiv og prøve nye aktiviteter. Det nyeste for tiden er kickboxing og powerstrip - to aktiviteter som jeg synes er gøy, men samtidig utfordrende som får meg motivert til å komme på trening.

Når det gjelder kjærlighetslivet så har jeg hatt en ganske turbulent tilværelse siden jeg flyttet til byen fra bygda og for å bli student. Jeg rota meg borti en fyr med polygamiske tendenser, som ble et langt halvår der jeg kjempet mellom min egen moralske respekt, kranglet om det med ham og mellom begjæret. Nå har vi endelig begge kommet til en konfrontasjon; han er blitt helt singel, men virker plutselig ikke så interessert i meg som for noen uker siden. Hadde da en lang diskusjon med han da jeg fortalte hvordan han hadde behandlet meg og spurte han ut hva han mente med alle signalene han sendte og alt, og hvordan han så på det. Dårlig kommunikasjon er stikkord, for han mener da at han ikke har ment så veldig mye med det, eller lovet gull og grønne skoger, selv om han har virkelig virket interessert i meg. Menmen.

Så vi er vel egentlig blitt enige om at det dette eventyret er over. I alle fall mener jeg det.. Jeg bare lurer på om han plutselig kommer til å endre mening igjen. Da skal jeg nok være like hard og rettfram mot ham som jeg har vært i det siste. Uansett, ikke noe jeg går og tenker over lenger. Vi snakker fortsatt, kommer til å være venner av andre grunner.

Jeg har akkurat møtt en fantastisk spennende gutt . Han er snart 25 år og er kjempesnill og veldig søt. Men vi har ikke kjent hverandre i to uker en gang. Likevel så har vi møttes to ganger etter festen vi ble kjent. Forrige uke dro vi på kino og så 'The Tourist' og nå tirsdag var han på besøk her. Da bare lå vi i senga og så på serier og koste. Veldig koselig! Han har ringt meg noen kvelder og sender ellers melding. Bortsett fra i dag, har faktisk ikke hørt noe fra han, noe jeg synes nesten er litt rart.

Han reiser til Frankrike nå en uke, så jeg får ikke møtt han på en stund, da jeg reiser hjem på vinterferie når han kommer tilbake.. :gjeiper: Men det gjør egentlig ingenting. Å bli godt kjent er stikkordet for meg. Jeg liker han godt på en måte, samtidig som jeg er litt redd for at vi har for lite til felles, eller at han ikke er en utfordring nok for meg. Det høres veldig rart ut, men jeg er jo vant med gutter som skal være så vanskelige.. Uansett, så tar jeg det skikkelig med ro, men nyter da denne nye og spennende tilværelsen.

I dag startet mammutsalget, og som den bokelskeren som jeg er, så kjøpte jeg meg noen bøker. Blant annet 'Stolthet og Fordom' som jeg enda har til gode å lese. Men begynte i sted og tenkte å lese videre så snart jeg har postet :D.

Jeg har hatt en virkelig bra dag i dag, da det er torsdag som betyr at en liten gjeng av oss som sitter sammen på forelesingene, har den obligatoriske to-timers torsdagslunsjen, som har blitt en slags tradisjon. Fordi det er to forelesinger og to timer mellom dem, så gidder vi ikke gå hjem. Så da setter vi oss på studentsenteret og spiser en lang lunsj i stedet, alltid med en liten sjokolade, som er høydepunktet.

Det var litt tanker for i dag. Jeg er som sagt veldig glad i å rable ned mye av det som faller meg inn. Kjekt om noen har lyst å lese om min hverdag. Her kommer nok litt av hvert etterhvert, håper jeg.

- tanketanke

Endret 17. februar 2011 av tanketanke

[tanketanke]

Da er jeg tilbake med litt tanker. Det er lørdag i dag, endelig helg, noe som er vanvittig deilig, selv om jeg i dag først og fremst har lest litt pensum og fått ryddet rom. Men nå har jeg akkurat satt meg ned for å slappe av. Snart klar for å først gå ut og spise med to venninner, for så og gå på kino senere og se Burlesque. Gleder meg :D Elsker musikaler, og har hørt mye bra. Dessuten er Christina Aguilera med, så jeg tror dette blir en bra kinoopplevelse.

Ellers så fikk jeg svar på meldingen fra den nye flammen min. Han hadde bare hatt det utrolig travelt med å pakke så han så ikke meldingen før sent. Han hadde da prøvd å ringe meg, men da var jeg ikke til stede, så vi ønsket bare hverandre godt natt.

I går derimot så ringte han på ettermiddagen, vi snakka litt om reisa han og sa at han kunne komme hit om kvelden dersom han hadde tid. Han var litt stresset men var veldig fristet, og kom til slutt rundt halv åtte, selv om han måtte opp klokka halv fire om natta for å reise. Så kosa vi oss litt og snakket. Så fant ut etterhvert at det egentlig hadde vært praktisk for han om han hadde overnattet her, siden det ville bli kortere til flyplassen og mindre stress, slik at han kunne sove litt lenger. Så sa han at vi kunne jo reise til han og pakke, så reise inn igjen og han overnatte hos meg.

Det ble jo egnetlig ganske spontant, men vi gjorde det da. Gikk der bilen stod og kjørte de 30 minutta til han, slik at jeg fikk se leiligheten hans og slikt, og han pakket. For en fin leilighet med gode sofaer og stor tv :D. Også har han det ryddig, en veldig god egenskap. Åh, bare så skjønn.. han hadde skrivd lister og bretta sammen klerne pent mens han pakket og snakket for seg sjølv for å ramse opp om han hadde husket alt. I mellomtiden satte han på musikk, gav meg god drikke og en bok jeg kunne lese i. For en skjønning! . Han hadde forresten telys og bilder av nevøene sine i leiligheten.. Koselig fyr!

Vi kom tilbake ganske sent, og jeg måtte på død og liv dusje før vi la oss, så det ble ikke mye søvn på han stakkars. Var vel i seng til ett og han måtte opp fire. Jeg var så dødtrøtt at jeg omtrent ikke klarte å vere våken, men fikk da kysset hade. Så nå er han reist, er i Frankrike, og jeg får ikke se han på to uker

Men det går nok fint, ting går jo fort og jeg har jo uansett mye jeg skulle ha gjort så. Blir sikkert ekstra kjekt å se han igjen! Ble liksom enda mer betatt av han grunnet gårsdagen.

Nei, nå er jeg startet å bli ganske så sulten. Er vel på tide å dra seg på butikken snart, få kjøpt noen nøtter til kinoen og kanskje en liten sjokolade. Kommer nok tilbake med litt flere tanker etterhvert. Hadde egentlig tenkt å oppdatere i går men jeg var så trøtt. Sovnet to ganger på ettermiddagen; herregud jeg er ikke helt frisk enda altså. Luftveisinfeksjonen tar på, er vel på tide at jeg blir frisk nå sånn at jeg får trent igjen.

God lørdagskveld!

[tanketanke]

Da falt dagboka helt ut. Det er nesten to måneder siden jeg startet på den, og skrev hele to innlegg. All cred til meg. Skjerpe seg

Skal vi se.. hva har skjedd siden sist?

Kan vel si at kjærlighetslivet har endret seg drastisk siden da.

Den 'nye flammen' som jeg skrev så varmt om, har slått helt feil. Det er ikke grunnet han, men meg selv. Jeg fikk panikk i vinterferien, da han ringte fra fylla i Frankrike, og fortalte at han var glad i meg og sånt. Det syntes jeg ble litt drøyt, ettersom vi ikke har kjent hverandre noe særlig lenge. Jeg fortalte han at jeg syntes det ble litt mye, og om vi kunne roe det ned litt. Han svarte da at han følte seg litt dum..

Så sa jeg at det egentlig ikke var hans feil, men at jeg ikke helt visste hva jeg følte.. for det var så mange følelser mtp på min forhistorie. Han lurte da på om jeg fortsatt hadde følelser for han andre og jeg svarte rett og slett at jeg ikke ante hva jeg følte. Han ble irritert, og han sa at det var best vi roa det ned.. Og siden da har kontakten blitt mindre og mindre, fra å snakke hver dag til å knapt utveksle ord på noen uker. Merker at jeg nesten har glemt han og at jeg ikke er så interessert lenger. Han blir for kjedelig og.. ja kanskje vi ikke passer sammen i det hele tatt.

I midlertid hang jeg litt med the old and bad guy, uten at det skjedde noe. Det var mye flørtende blikk, og etter en lang spillkveld som ble sen, skulle jeg egentlig ta bussen hjem med en kamerat, men han kameraten spøkte med at the old and bad guy sikkert ble glad om jeg ble igjen og overnatta. Jeg bestemte meg egentlig aldri for noe, men så gikk jeg på do og da jeg kom tilbake var kameraten klar for å gå og gikk uten å spørre flere ganger, slik at jeg ble igjen... og overnattet da.

Det er den særeste overnattinga jeg har opplevd. Det skjedde rett og slett ingenting egentlig, stemninga var litt rar. Han satte på fjernsynet etter vi plasserte oss i senga. Ikke så lenge etterpå ringte x-en (klokka ett om natta!) og lurte på hvem jenta som var på besøk var og noe styr. Han svarte at det ikke passa så bra å snakke, og hun ble dritsur og sa hun aldri ville snakke med han igjen. Ble skikkelig dårlig stemning. Han sendte meg et oppgitt blikk etter samtalen, og drev og sendte meldinger etterpå. Jeg prøvde så godt jeg klarte å følge med på fjernsynet, men var egentlig bare trøtt og forvirret. Slo av tven ikke så lenge etterpå og så la vi oss.. uten at noe skjedde, ikke noe direkte kroppskontakt der og da, men vi lå nær hverandre. Veldig veldig merkelig følelse.

Kan ikke si at jeg sov noe særlig den natta. Vet ikke helt hva det kom av, alkoholen og litt psykisk stress kanskje - men jeg lå med høy puls hele natten igjennom. Hver gang jeg snudde meg, som var ofte ble pulsen kjempegøy. Halvsov litt gjennom hele natten, og jeg holdt stakkarsen våken en del tror jeg, noe som var upraktisk siden han skulle på jobb om formiddagen. Han spurte en gang i løpet av natten om jeg ikke fikk sove. En annen gang på natta skjedde det aller merkeligeste. Han sa noe høyt - det virket som han sa navnet mitt eller noe (men jeg er ikke helt sikker) også strakk han ut armen, opp i luften liksom. Jeg ble helt satt ut og visste ikke helt om han snakket i søvne eller om han faktisk ville noe - at jeg skulle ta tak i hånden eller noe. Da jeg ikke responderte grunnet at jeg ikke forstod noe, snudde han seg. Dette er en hendelse jeg har tenkt en del på og hva det betydde. Om han faktisk var våken så kan det jo virke som jeg avslo kontakt, og at han har tatt det litt personelig, men det virker litt for enkelt også.

En annen gang i løpet av natten så la han seg tett inn til meg, så vi hadde nærkontakt i løpet av natten.. men ja.. bare veldig merkelig. Når klokka ringte så hadde ingen av oss sovet særlig, begge var slitne. Han var helt blank i øya, så forferdelig sliten ut. Følte at det alt var min feil, at jeg aldri skulle ha overnatta for å latt han få søvnen sin. Har hatt dårlig samvittighet for den natten.

Etter denne natta har vi snakket mye mindre. Det er snakk om å kanskje ha en liten samtale på facebook en gang i uka. Sist uke snakka vi i flere timer. Uansett er ikke ting på langt nær det samme. Før snakket vi nesten hver eneste dag, og han tok ofte kontakt. Nå tar nesten ingen kontakt, bortsett fra at han sendte en melding natt til fredag om jeg ville sitte på hjem om jeg skulle hjem i helgen, siden han kjørte samme vei. De gangene vi snakket sist uke, var det jeg som startet samtale. Han fortalte da at fortiden så konsentrerte han seg om trening, skole og jobb - altså at han ikke priroterte slike ting som kjærlighet. Likevel har vi ofte hvert pålogget samtidig i det siste, og aldri snakket. Det irriterer meg litt. Men jeg nekter konsekvent å ta kontakt, orker ikke innlede samtale uten at han gjør det. Jeg har brukt nok energi og tenker til stunder at det er best at vi ikke snakker og lever hvert vår liv som vi jo gjør i grunn. Samtidig jeg synes det er rart at vi ikke kan snakke mer og vere mer venner som vi var før. Av og til tenker jeg på å slette han fra vennelista mi.. men er ikke sikker på hvor stor respekt det står av det. Det vil jo bli stilt mange spørsmål i en slik sammenheng.

Samtidig så har jeg blitt veldig god venn med en av hans kompiser, vi har snakket mye og vi har fått et kanskje litt for nært vennskapsforhold - funnet ut at vi godt kan vere lekekamerater og har vært det i to uker nå. Det er med blandende følelser jeg gjør det. Jeg har litt dårlig samvittighet grunnet at det er hans kamerat, samtidig som jeg veit at han av alle personer har ingen grunn til å bli sur, da jeg på en måte er hans tap. Likevel så er det noe i meg som sier at det er moralsk feil, mens en annen side påpeker at dette er helt uskyldig og at behov er behov.

Jeg og min lekekamerat er veldig enige i at vi begge vil vere singel og ikke mener noe mer, samtidig som vi snakker mye utenom, har sett film i armkroken på hverandre etter sex og koser så lenge vi er i senga. Jeg syntes slike ting peker mot at friends with benefints-forhold litt utenom det vanlige. Men som vi sier, det er jo godt med litt kosing.. Sexen fungerer dessuten veldig bra og det er litt befriende akkurat nå og kunne sleppe seg litt løs.

Min største frykt er at the old and bad guy skal finne ut av dette vennskapsforholdet og ikke like det. Uansett hvordan han har behandlet meg, frykter jeg at hans personelighet ikke vil takle det veldig bra - han har vist seg å ha en del barnslige tendenser, og om han finner det ut er jeg redd han vil ignorere meg og i verste fall bruke det mot meg. Jeg tenker at i så fall så er han ikke bra for meg, samtidig som jeg vil forsette med å ha det vennskapet vi har hatt før.. de dype filosofiske samtalene.

Nå tenker jeg at samtidig om jeg vil få meg kjæreste etterhvert eller ikke, så må jeg må gi opp alle slike useriøse lekeforhold skal jeg kunne klare å finne 'ekte kjærlighet'. Jeg har troa at jeg skal kunne finne noe slikt ettehvert, men innser at det betyr at jeg må fjerne meg fra slike andre frie og single tanker. Det er ikke alltid like lett.

Ellers trener jeg mye fortida, har fått en fremgang og studiene går som det suser, samtidig som eksamen er skummelt nært. Snart er det bare en måned, og det er skremmende! Men påskeferie først, og det skal bli aldri så deilig.

Deilig å få luftet hodet litt igjen, jeg tror jeg trenger å gjøre det oftere. På den måten klarer jeg kanskje å sortere tankene mine og bli litt klokere på hva jeg bør gjøre videre. Må bare få si at jeg i grunn ikke stresser med kjærligheten, men egentlig er ganske open på hva som skal skje. Har sett meg lei av dramatikk og prøver å finne ein vei der jeg kan komme vekk fra slikt.. men begjær er ikke alltid lett å overse.